HELSEUTSKRIFT - BUSKAP
|
|
- Jonathan Øverland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HELSEUTSKRIFT - BUSKAP
2 HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap forbundet med mastitt og en oversikt over enkeltkyr rangert etter celletall. I sistnevnte oversikt finner du nå også helsekortopplysninger og resultat av eventuelle speneprøver. Det er viktig å være klar over at reglene for Kukontrollen må følges for at Helseutskriften skal ha noen mening. Viktige forhold er riktig prøveuttak (morgen og kveld) og regelmessig innrapportering av helsekortdata. I denne brosjyren vil vi ta for oss boksen Helsestatus i buskapen. Det kan være nyttig å ha siste Helseutskrift framme når du leser dette. Infeksjonsnivå (jur) -er prosent av alle kukontrollprøver (kucelletall) de siste 12 måneder som har en verdi over per ml. Tall for landet viser at rundt 20% av alle norske kyr står med celletall over på en gitt dato. I en stabil besetning vil infeksjonsnivået stort sett være det samme over lengre tid. Antall kyr med en eller annen infeksjon i juret vil samsvare godt med det oppgitte infeksjonsnivået, men kyr med infeksjon er ikke nødvendigvis de kyrne som har kucelletall over per ml. 2 Helseutskrift - buskap
3 Nyinfeksjonsnivå -er et mål på hastigheten nye mastitter opptrer i buskapen. Den er beregnet ut fra utviklingen av kucelletallene og registrerte jurbetennelser de siste 12 måneder. Tallet angir andelen av tilfeller der kucelletallet er over og/eller det er registrert en mastittbehandling når foregående (eller for mastitt siste) kucelletall var under per ml. Er dette tallet over 100 betyr det at i løpet av året vil i gjennomsnitt hver eneste ku i buskapen enten få et celletall over og/eller bli behandlet for mastitt. Gitt at forrige celletall var under pr. ml. Varigheten av mastittene -er et tall for gjennomsnittlig lengde på perioden kua har et celletall over Denne faktoren er beregnet ut fra infeksjonsnivå og nyinfeksjonsnivå. Infeksjonsnivå Nyinfeksjonsnivå = Varigheten (i prosent av observasjonstiden) Helseutskrift - buskap 3
4 Observasjonstida er det samme som beregningsperiode øverst til høyre på utskriften, oppgitt i måneder. Er varigheten 6,2 betyr det at kyr med forhøyet celletall i gjennomsnitt har et celletall over i 6,2 måneder. Jo lengre varigheten er, jo mer langvarig er celletallene og de skjulte mastittene. Kort varighet indikerer infeksjoner med kort varighet, dvs. infeksjoner som kommer og går. Antall tilfeller av mastitt per årsku -beregnes som antall helsekortregistreringer siste 12 måneder med kode 303, 304 og 305 med minst fire dagers avstand fra første registrering til neste, delt på antall årskyr i buskapen. Dette tallet kan si noe om forventningen om å få nye tilfeller av mastitt, dersom miljøet er det samme. Er det for eksempel 0,40 betyr det at man forventer at 40% av kyrne vil få mastitt i løpet av året, eller 8 av 20 årskyr. u Antall behandlinger av ketose per årsku -er antall behandlinger med helsekortkode 385 som er registrert siste 12 måneder, dividert på antall årskyr. Er dette tallet 0,10 vil man kunne forvente at 10% av kyrne i buskapen blir behandlet for ketose i løpet av året, eller 2 av 20 årskyr. u 4 Helseutskrift - buskap
5 Mjølkefeber, antall behandlinger per kalving etter 1. laktasjon -beregnes som summen av antall behandlinger med helsekortkode 386 og 387 siste 12 måneder, dividert på antall kalvinger av kyr fra og med andre laktasjon. Førstekalvere er ikke tatt med fordi disse sjelden får melkefeber. Dersom dette tallet er 0,20 for din buskap betyr det at 20 % av kyrne fra 2. laktasjon og eldre trolig vil bli behandlet for melkefeber i løpet av året. Har du 15 kalvinger i denne aldersgruppen vil du kunne forvente at 3 av disse kalvingene blir fulgt av en melkefeberbehandling. Behandlinger av kalv under 6 måneder -er summen av alle helsekortregistreringer siste 12 måneder på kalv under 6 måneder, dividert på summen av en 365 dagers periode buskapens kalver har vært under 6 måneder. Forebyggende behandling og avhorning er ikke inkludert i beregningen. Helseutskrift - buskap 5
6 Hva gjør jeg hvis? varigheten av mastittene er høy, men infeksjonsnivået er lavt? Eksempel på utskrift: 1 Utskriften peker på at det er realativt få kyr med høye celletall (15%). Disse kyrne kan identifiseres ved å bruke utskrift enkeltkyr. De aktuelle kyrne som i følge utskrifta har vedvarende høyt celletall er plassert øverst på denne lista. Utskriften viser tre kyr som har høye verdier og alle står i gjennomsnitt for ca. 25% av celletallet i buskapen. Nyinfeksjonen i denne buskapen er lav (32%). Dette tyder på at eventuelt celletallsproblem og smittepress i buskapen kan løses ved å kontrollere disse tre kyrne. De bør melkes til slutt fordi de sannsynligvis har en infeksjon. Videre råd vil være å ta bakteriologisk prøve av dem. Resultatet av denne prøven hjelper oss i vurderingen om kua bør utrangeres eller eventuelt behandles ved avsining. varigheten av mastittene er kort, men nyinfeksjonsnivået er høyt? Eksempel på utskrift 2 Jo høyere nyinfeksjonsnivået er, jo høyere er smittepresset i buskapen. I denne buskapen er nyinfeksjonen ekstremt høy (153%). Samtidig er varigheten meget kort, 1,7 måneder i snitt. Dette tyder på at det kommer og går mastitter eller høge celletall hele tida. Behandlingsfrekvensen er ikke ekstremt høy, noe som tyder på at mange av disse celletallene går over av seg selv. 6 Helseutskrift - buskap
7 Buskapen er utsatt for et stort smittepress, men de korte varighetene gjør ikke dette til et stort problem. Dersom det kommer alvorlige smittsomme bakterier i dette fjøset vil det bli store problemer. På grunn av nyinfeksjonsfrekvensen vil det være viktig å sette inn miljøtiltak for å redusere smittepresset (påvirke reservoar, invasjonshyppighet eller etablering). En bevisst behandling i denne buskapen vil ikke ha noen effekt. varigheten av mastittene er lang og nyinfeksjonsnivået er høyt? Eksempel på utskrift 3 Celletallene i denne buskapen er relativt langvarige (6,4 måneder). Nyinfeksjonen er også noe forhøyet (61%). Dette gjør at infeksjonsnivået blir høyt (29%) og buskapen vil kunne ha høyt celletall i tankmelk. Jo høyere nyinfeksjonsnivået er, jo høyere er smittepresset i buskapen. Jo viktigere er det å sette inn miljøtiltak for å redusere smittepresset. Denne buskapen vil være en kombinasjon av problematikken i første og andre eksempel. Det vil være viktig både med miljøtiltak og aksjon mot de kronisk infiserte dyra. Men, miljøtiltaka bør komme først. varigheten av mastittene er lang, men nyinfeksjonsnivået er lavt og infeksjonsnivået er høyt? Eksempel utskrift 4 Denne buskapen ligner litt på forrige eksempel, men nyinfeksjonen er noe lavere (40%). Dette fører til at infeksjonsnivået er noe lavere (23%). Jo høyere nyinfeksjonsnivået er, jo høyere er smittepresset i buskapen. Jo viktigere er det å sette inn miljøtiltak for å redusere smittepresset (påvirke reservoar, invasjonshyppighet eller etablering). I denne buskapen vil det være viktigere å finne de kronisk infiserte enn i den forrige. De vil finnes øverst på utskriften for enkeltdyr. lave verdier på alle tallene for jurhelse Eksempel utskrift 5 Dette er et eksempel på en buskap der tallene er meget gode. Dette tyder på ekstremt god jurhelse. Tallene i buskapen kan følges og dersom nyinfeksjonsfrekvensen begynner å stige uforholdsmessig mye vil eier straks kunne se at noe er i ferd med å skje. En kan da prøve å finne ut hvilke forandringer i miljøet som er forandret, på samme tid som forandringen i tallene skjedde. Dette kan gi en pekepinn på årsaken til disse forandringene. Helseutskrift - buskap 7
8 Et koordineringsorgan for helserådgivning Hva gjør vi? Helsetjenesten for storfe er et et koordineringsorgan for helserådgivning til storfeprodusenter. Vi arrangerer kurs og møter hvor tema forbundet med helse blir tatt opp, og utfører samordnet rådgivning for buskaper som ønsker bedre helse for storfe. Hvor får du tak i oss? Ønsker du å komme i kontakt med Helsetjenesten for storfe, ta kontakt med produksjonsrådgiver/fagkonsulent på meieriet eller praktiserende veterinær/distriktsveterinær i ditt distrikt. Du finner navn og adresser på helsetjenesteansvarlig i ditt meieriselskap på Helsetjenesten sin hjemmeside. Her finner du også mer informasjon omkring helse samt litteratur for den som vil søke videre. Tekst: Olav Østerås og Marit Lindtvedt Lystad Forside ill.: Ida Skaar Layout: Ås Trykk Trykk: Ås Trykk Utgitt av: Helsetjenesten for storfe, TINE Norske Meierier Postboks 58, 1431 ÅS Trykt i mars Opplag: Tinetrykk: 05/2001 ISSN:
HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI
HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer
DetaljerHELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR
HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR Den nye Helseutskriften fra år 2000 inneholder det meste av informasjon som trengs for å ta beslutninger innen produksjonsstyring med hensyn på jurhelse.
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerJurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i
J U R H E L S E Jurbetennelse Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i mange år har hatt størst økonomisk betydning for norsk melkeproduksjon, med et beregnet tap på 384 millioner kroner i 1991.
DetaljerDyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?
Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på
DetaljerNøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014
Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med
DetaljerOk, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kokkekuppet kuppet kokkene! Av Anne Cathrine Whist, veterinær, TINE BA Resultatene fra Kokkekuppet viser
DetaljerStorfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen
DetaljerStorfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal
DetaljerHvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.
Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole
Detaljer(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2011 Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten
DetaljerBakgrunn (2) Bakgrunn (3)
Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om
DetaljerKvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås
Kvalitet på geitmelk relatert til helse Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås olav.osteras@tine.no Historisk utvikling av celletall Nesbakken publisert i 1975 Geitmelk
DetaljerCelletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen?
NSG - Norsk Sau og Geit Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? Forfatter Frøydis Hardeng, TINE BA Liv Sølverød, TINE Rådgiving Egil Simensen, Helsetjenesten for geit
DetaljerREGLER FOR KUKONTROLLEN
REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.7.2018 1. INNLEDNING... 3 2. MEDLEMMETS RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 2.1 Medlemskap... 3 2.2 Mjølkemåling... 3 2.3 Mjølkeprøver og -analyser... 4 2.4 Identifikasjon...
DetaljerPRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)
Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray
DetaljerJurhelse Geitedagane Fefor august 2013
Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen
DetaljerInnspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn
Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger
DetaljerJurhelse og celletall
Jurhelse og celletall Geitehelg i Jølster Cupfinalesøndagen 24.11.2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Vinnerlag!
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerDødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form
DetaljerMuligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer
Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske
DetaljerHoldbarhet starter med
Utformingen av liggebåsen er et viktig trinn en i jakten på holdbare kyr. Lars Erik Ruud Førsteamanuensis, Høgskolen i Hedmark lars.erik.ruud@hihm.no Holdbarhet starter med Storfe er sosiale flokkdyr og
DetaljerÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE
ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17
DetaljerMASTITT OG FOREBYGGING
MASTITT OG FOREBYGGING Når man skal inn med forebyggende tiltak mot mastitt i en buskap, må man begynne søket etter hva som er årsak til at kua får mastitt. Det er ikke bare en faktor som er årsaken, men
DetaljerÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE
ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2011 0 FORORD Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995 og har vært i drift i 18 år (2012). Helsetjenesten bygger videre
DetaljerPenger. i helse ØKONOMI
God dyrehelse er viktig for dyrevelferd og vårt omdømme. Friske dyr er også en trivselsfaktor for den som steller dyra. I tillegg til plunder og ekstraarbeid innebærer det kostnader når dyr blir sjuke.
Detaljerfellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske
DetaljerUtfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like
DetaljerÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE
ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2014 INNLEDNING Helsetjenesten for storfe (HTS) ble etablert som et landsomfattende samarbeid fra 11. september 1994. HTS driftes i dag av Tine Rådgiving og er et samarbeid
DetaljerStorfehelsenytt. Jurhelsekontroll. - ta kontroll over celletallet! TINE funksjonstest
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2010 Jurhelsekontroll - ta kontroll over celletallet! God jurhelse er et mål i melkeproduksjonen. Informasjon fra
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerTRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl
TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid
DetaljerJurvurdering geit. Veileder og instruks
Jurvurdering geit Veileder og instruks Innhold 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitkontrollen...4
DetaljerÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE
ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2010 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerHvordan skal økokua fôres
Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk
DetaljerREGLER FOR KUKONTROLLEN
REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2007 INNHOLD 1.0 MÅL MED KUKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking
DetaljerFruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge
Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger
DetaljerStatistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2017
Foto: Helga Kvamsås Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2017 TINE Rådgiving Innhold side Innledning 3-5 Tabell 1 og 2 Historisk oversikt Kukontrollen 6-7 Tabell
DetaljerFeedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst
Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Levetiden til ei ku er ved fødselen Perioden rundt kalving er full av farer, for både ku og kalv. Det er derfor vi tilbyr et komplett spekter
DetaljerÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE
ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2009 Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,81 0,780,700,660,610,56 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,00 1,08 1,17
DetaljerLandbrukshelga Oppland
Dyrevelferd - mjølk Landbrukshelga Oppland 2.2.2019 Disposisjon for dagen Hva er dyrevelferd forskjellige definisjoner Etiske roller ansvar og roller Hvordan kan dyrevelferd måles/vurderes? Faktorer som
DetaljerKukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på!
Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! 10 gode grunner til å være med i Kukontrollen 1. Du får god oversikt over status for buskapen din. Innrapporterte data gir deg fortløpende oversikt
DetaljerBRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.
DetaljerStatistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2016
Foto: Helga Kvamsås/TINE Foto: Charlotte Van/TINE Arkivfoto Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2016 TINE Rådgiving Innhold side Innledning 3-4 Tabell 1 og 2 Historisk oversikt Kukontrollen 5-6
DetaljerHelmelk eller melkeerstatning?
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.
DetaljerStreptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie?
Emnekode: BAC350 Navn: Kjersti Bogstad & Kristine S. Jenssen Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie? Streptococcus agalactiae more than an obligate intramammary pathogen? Dato: 24.05.16
DetaljerReturn on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving
Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving olav.osteras@tine.no Definisjoner Sjukdomsbekjempelse flere steg Gjøre ingenting
DetaljerFôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri
Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften
DetaljerStorfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2004 oktober KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE Av Stine Margrethe Gulliksen, Helsetjenesten for storfe I februar
DetaljerMineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling
Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse
DetaljerBeskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018)
Beskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018) Om bakterier og mastitt Det viktigaste er å hindra nyinfeksjon av ANDRE kyr. Her er en oversikt over diagnoser stilt på grunnlag av bakteriologisk
DetaljerFoto: TINE Mediabank. Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen TINE Rådgiving
Foto: TINE Mediabank Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2018 TINE Rådgiving Innhold side Innledning 3-5 Tabell 1 og 2 Historisk oversikt Kukontrollen 6-7 Tabell K1. Tilslutning til kontrollen
DetaljerDagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
Detaljerskrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt
DetaljerKalvings- og separasjonsbinger hvor kritiske er de?
Kalvings- og separasjonsbinger hvor kritiske er de? Olav Østerås Norges veterinærhøgskole Introduksjon Med kalvingsbinger menes et bingeareal som er tilpasset slik at kua skal ha fred og ro når den kalver,
Detaljer3.1 Eksteriør Kodebruk ved rapportering til Geitekontrollen Prioritering ved eksteriørvurdering av jur Ekstraspener...
Jurvurdering geit 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitekontrollen...3 3.1.2 Prioritering ved
DetaljerVinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012
Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 11/12 SONRE STOE NAALAN 1, GURO SVEBERG 2, MARIA STOSTA 3 1 Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap/ Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2 Helsetjenesten
DetaljerSTRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015
STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.
DetaljerJurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs
Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Adam D, Martin 1 Sindre T. Nelson og Olav Østerås 1 1 Norges Veterinærhøgskole Introduksjon De tre sykdommene som forårsaker de største økonomiske
Detaljerjobber hos TINE Rådgiving på Ås. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se storfehelse.no Helsedata
ÅRSMELDING 2013 Innledning Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995. Helsetjenesten koordinerer rådgiving for alle helseaspekter innenfor hele storfeholdet.
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er
Detaljer- Stell godt med bukken!
NSG - Norsk Sau og Geit - Stell godt med bukken! Forfatter Hege Gonsholt, Topp Team Fôring Geit, TINE Sammendrag Det er helt avgjørende at vi tar vare på bukker fram til de får døtre i produksjon og får
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerHELSEKORTORDNINGEN, STORFE Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS
HELSEKORTORDNINGEN, STORFE 2012 Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS SAMMENDRAG Helsetjenesten for storfe (HTS) arbeider med kvalitetssikring, bruk, rapportering og
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker
DetaljerStorfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse
DetaljerVirkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr
Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får
DetaljerHoldvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk.
Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk. Erlend Winje, TINE Meieriet Nord Tor Lunder, TINE Norske Meierier Innledning. Helt fra lansering av Snøfrisk-osten i 1994 har en vært klar over at smaken i
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerHELSEKORTORDNINGEN, STORFE STATISTIKKSAMLING. Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS SAMMENDRAG
HELSEKORTORDNINGEN, STORFE 2015 - STATISTIKKSAMLING Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS SAMMENDRAG Dette er en samling av alle de tabeller som tidligere var samlet
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
DetaljerStorfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2007 Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr Av Evert Jor, Inger Sofie Hamnes og Kai-Inge Lie,
DetaljerMøtereferat. : Hotel Alexandra, Loen
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte
DetaljerLuftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
Detaljersom igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak
DetaljerØko-nytt. 2018: Salget av økologiske meieriprodukter går ned. Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE
MARS 2018 Øko-nytt Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Dette nyhetsbrevet sendes til alle som produserer økologisk melk, og inneholder informasjon om hva som rører seg på økofronten i TINE. -God
DetaljerProduksjon og kvalitet på melk og kjøtt i løsdrift
Produksjon og kvalitet på melk og kjøtt i løsdrift Olav Østerås 1, Egil Simensen 1, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 2,3, Knut Bøe 2, Ingrid Haug 4. 1 Norges veterinærhøgskole, Avdeling
DetaljerØKO-Nytt fra TINE - April
ØKO-Nytt fra TINE - April 2017 - Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Her kommer en ny utgave av ØKO-Nytt, som er et nyhetsbrev til økomjølkprodusentene i TINE. God lesing samtidig som vi ønsker
DetaljerGod klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016
God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 6 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade, trafikkskade
DetaljerØkologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 144 2014 Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Turid Strøm og Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Kyr med utsikt fra lufteplattingen ved fjøset
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerHELSEKORTORDNINGEN, STORFE Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS
HELSEKORTORDNINGEN, STORFE 2011 Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS SAMMENDRAG Helsetjenesten for storfe (HTS) arbeider med kvalitetssikring, bruk, rapportering og
DetaljerREGLER FOR GEITKONTROLLEN
REGLER FOR GEITKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2009 INNHOLD 1.0 MÅL MED GEITKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking
DetaljerPraktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe
www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger
DetaljerALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug
ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade og
DetaljerREGLER FOR GEITEKONTROLLEN
REGLER FOR GEITEKONTROLLEN Gjeldende fra 1.7.2018 1. INNLEDNING... 3 2. MEDLEMMETS RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 2.1 Medlemskap... 3 2.2 Mjølkemåling... 3 2.3 Mjølkeprøver og -analyser... 4 2.4 Identifikasjon...
DetaljerHva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?
Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Utfør papirarbeidet så tidlig som mulig! Organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene: Ny bruker registrerer sitt melkeproduksjonsforetak
DetaljerKyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!
tema storfe Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til
DetaljerDet kan ta litt tid å få fram videoen. Ellers fotos fra løsdrift og luftegård som taler for seg. Mvh Magnar Østerås Veterinær i Rissa
Fra: Magnar Østerås Sendt: 31. mai 2016 19:44 Til: Postmottak LMD; Birkelid Marit Rye Emne: Forskrift om hold av storfe, endringsforslag - Høringssvar Vedlegg: Løsdriftskravet-høring2.docx
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerINNHOLD. Leder. Avl. Helse Fruktbarhet Miljø. Kjøtt. Fôr og fôring. Innredning Teknikk. Intervjuer Reportasjer. Organisasjon.
MEDLEMSBLAD FOR GENO 1 2003 INNHOLD B di dai i ti Redaksjon Tlf. 62 52 06 00 Ansvarlig redaktør: Jan Erik Kjær e-post: jan.erik.kjaer@geno.no Journalist: Hans A. Hals e-post: hans.andre.hals@geno.no Journalist:
DetaljerOlav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving
Hva koster luftveisinfeksjonene oss? Muligheter for systematisk kontrollarbeid av Bovine Respiratory Synsitial virus (BRSV) og Bovine Corona Virus (BCoV) Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerStatistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2014
Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2014 TINE Rådgiving Tabell 1.0 Historisk oversikt Kukontrollen Table 1.0 Historical summary År Year Ant kyr No of cow eq. Ant. buskaper * No.of herds Årskyr
Detaljer