HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSEUTSKRIFT - BUSKAP"

Transkript

1 HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

2 HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap forbundet med mastitt og en oversikt over enkeltkyr rangert etter celletall. I sistnevnte oversikt finner du nå også helsekortopplysninger og resultat av eventuelle speneprøver. Det er viktig å være klar over at reglene for Kukontrollen må følges for at Helseutskriften skal ha noen mening. Viktige forhold er riktig prøveuttak (morgen og kveld) og regelmessig innrapportering av helsekortdata. I denne brosjyren vil vi ta for oss boksen Helsestatus i buskapen. Det kan være nyttig å ha siste Helseutskrift framme når du leser dette. Infeksjonsnivå (jur) -er prosent av alle kukontrollprøver (kucelletall) de siste 12 måneder som har en verdi over per ml. Tall for landet viser at rundt 20% av alle norske kyr står med celletall over på en gitt dato. I en stabil besetning vil infeksjonsnivået stort sett være det samme over lengre tid. Antall kyr med en eller annen infeksjon i juret vil samsvare godt med det oppgitte infeksjonsnivået, men kyr med infeksjon er ikke nødvendigvis de kyrne som har kucelletall over per ml. 2 Helseutskrift - buskap

3 Nyinfeksjonsnivå -er et mål på hastigheten nye mastitter opptrer i buskapen. Den er beregnet ut fra utviklingen av kucelletallene og registrerte jurbetennelser de siste 12 måneder. Tallet angir andelen av tilfeller der kucelletallet er over og/eller det er registrert en mastittbehandling når foregående (eller for mastitt siste) kucelletall var under per ml. Er dette tallet over 100 betyr det at i løpet av året vil i gjennomsnitt hver eneste ku i buskapen enten få et celletall over og/eller bli behandlet for mastitt. Gitt at forrige celletall var under pr. ml. Varigheten av mastittene -er et tall for gjennomsnittlig lengde på perioden kua har et celletall over Denne faktoren er beregnet ut fra infeksjonsnivå og nyinfeksjonsnivå. Infeksjonsnivå Nyinfeksjonsnivå = Varigheten (i prosent av observasjonstiden) Helseutskrift - buskap 3

4 Observasjonstida er det samme som beregningsperiode øverst til høyre på utskriften, oppgitt i måneder. Er varigheten 6,2 betyr det at kyr med forhøyet celletall i gjennomsnitt har et celletall over i 6,2 måneder. Jo lengre varigheten er, jo mer langvarig er celletallene og de skjulte mastittene. Kort varighet indikerer infeksjoner med kort varighet, dvs. infeksjoner som kommer og går. Antall tilfeller av mastitt per årsku -beregnes som antall helsekortregistreringer siste 12 måneder med kode 303, 304 og 305 med minst fire dagers avstand fra første registrering til neste, delt på antall årskyr i buskapen. Dette tallet kan si noe om forventningen om å få nye tilfeller av mastitt, dersom miljøet er det samme. Er det for eksempel 0,40 betyr det at man forventer at 40% av kyrne vil få mastitt i løpet av året, eller 8 av 20 årskyr. u Antall behandlinger av ketose per årsku -er antall behandlinger med helsekortkode 385 som er registrert siste 12 måneder, dividert på antall årskyr. Er dette tallet 0,10 vil man kunne forvente at 10% av kyrne i buskapen blir behandlet for ketose i løpet av året, eller 2 av 20 årskyr. u 4 Helseutskrift - buskap

5 Mjølkefeber, antall behandlinger per kalving etter 1. laktasjon -beregnes som summen av antall behandlinger med helsekortkode 386 og 387 siste 12 måneder, dividert på antall kalvinger av kyr fra og med andre laktasjon. Førstekalvere er ikke tatt med fordi disse sjelden får melkefeber. Dersom dette tallet er 0,20 for din buskap betyr det at 20 % av kyrne fra 2. laktasjon og eldre trolig vil bli behandlet for melkefeber i løpet av året. Har du 15 kalvinger i denne aldersgruppen vil du kunne forvente at 3 av disse kalvingene blir fulgt av en melkefeberbehandling. Behandlinger av kalv under 6 måneder -er summen av alle helsekortregistreringer siste 12 måneder på kalv under 6 måneder, dividert på summen av en 365 dagers periode buskapens kalver har vært under 6 måneder. Forebyggende behandling og avhorning er ikke inkludert i beregningen. Helseutskrift - buskap 5

6 Hva gjør jeg hvis? varigheten av mastittene er høy, men infeksjonsnivået er lavt? Eksempel på utskrift: 1 Utskriften peker på at det er realativt få kyr med høye celletall (15%). Disse kyrne kan identifiseres ved å bruke utskrift enkeltkyr. De aktuelle kyrne som i følge utskrifta har vedvarende høyt celletall er plassert øverst på denne lista. Utskriften viser tre kyr som har høye verdier og alle står i gjennomsnitt for ca. 25% av celletallet i buskapen. Nyinfeksjonen i denne buskapen er lav (32%). Dette tyder på at eventuelt celletallsproblem og smittepress i buskapen kan løses ved å kontrollere disse tre kyrne. De bør melkes til slutt fordi de sannsynligvis har en infeksjon. Videre råd vil være å ta bakteriologisk prøve av dem. Resultatet av denne prøven hjelper oss i vurderingen om kua bør utrangeres eller eventuelt behandles ved avsining. varigheten av mastittene er kort, men nyinfeksjonsnivået er høyt? Eksempel på utskrift 2 Jo høyere nyinfeksjonsnivået er, jo høyere er smittepresset i buskapen. I denne buskapen er nyinfeksjonen ekstremt høy (153%). Samtidig er varigheten meget kort, 1,7 måneder i snitt. Dette tyder på at det kommer og går mastitter eller høge celletall hele tida. Behandlingsfrekvensen er ikke ekstremt høy, noe som tyder på at mange av disse celletallene går over av seg selv. 6 Helseutskrift - buskap

7 Buskapen er utsatt for et stort smittepress, men de korte varighetene gjør ikke dette til et stort problem. Dersom det kommer alvorlige smittsomme bakterier i dette fjøset vil det bli store problemer. På grunn av nyinfeksjonsfrekvensen vil det være viktig å sette inn miljøtiltak for å redusere smittepresset (påvirke reservoar, invasjonshyppighet eller etablering). En bevisst behandling i denne buskapen vil ikke ha noen effekt. varigheten av mastittene er lang og nyinfeksjonsnivået er høyt? Eksempel på utskrift 3 Celletallene i denne buskapen er relativt langvarige (6,4 måneder). Nyinfeksjonen er også noe forhøyet (61%). Dette gjør at infeksjonsnivået blir høyt (29%) og buskapen vil kunne ha høyt celletall i tankmelk. Jo høyere nyinfeksjonsnivået er, jo høyere er smittepresset i buskapen. Jo viktigere er det å sette inn miljøtiltak for å redusere smittepresset. Denne buskapen vil være en kombinasjon av problematikken i første og andre eksempel. Det vil være viktig både med miljøtiltak og aksjon mot de kronisk infiserte dyra. Men, miljøtiltaka bør komme først. varigheten av mastittene er lang, men nyinfeksjonsnivået er lavt og infeksjonsnivået er høyt? Eksempel utskrift 4 Denne buskapen ligner litt på forrige eksempel, men nyinfeksjonen er noe lavere (40%). Dette fører til at infeksjonsnivået er noe lavere (23%). Jo høyere nyinfeksjonsnivået er, jo høyere er smittepresset i buskapen. Jo viktigere er det å sette inn miljøtiltak for å redusere smittepresset (påvirke reservoar, invasjonshyppighet eller etablering). I denne buskapen vil det være viktigere å finne de kronisk infiserte enn i den forrige. De vil finnes øverst på utskriften for enkeltdyr. lave verdier på alle tallene for jurhelse Eksempel utskrift 5 Dette er et eksempel på en buskap der tallene er meget gode. Dette tyder på ekstremt god jurhelse. Tallene i buskapen kan følges og dersom nyinfeksjonsfrekvensen begynner å stige uforholdsmessig mye vil eier straks kunne se at noe er i ferd med å skje. En kan da prøve å finne ut hvilke forandringer i miljøet som er forandret, på samme tid som forandringen i tallene skjedde. Dette kan gi en pekepinn på årsaken til disse forandringene. Helseutskrift - buskap 7

8 Et koordineringsorgan for helserådgivning Hva gjør vi? Helsetjenesten for storfe er et et koordineringsorgan for helserådgivning til storfeprodusenter. Vi arrangerer kurs og møter hvor tema forbundet med helse blir tatt opp, og utfører samordnet rådgivning for buskaper som ønsker bedre helse for storfe. Hvor får du tak i oss? Ønsker du å komme i kontakt med Helsetjenesten for storfe, ta kontakt med produksjonsrådgiver/fagkonsulent på meieriet eller praktiserende veterinær/distriktsveterinær i ditt distrikt. Du finner navn og adresser på helsetjenesteansvarlig i ditt meieriselskap på Helsetjenesten sin hjemmeside. Her finner du også mer informasjon omkring helse samt litteratur for den som vil søke videre. Tekst: Olav Østerås og Marit Lindtvedt Lystad Forside ill.: Ida Skaar Layout: Ås Trykk Trykk: Ås Trykk Utgitt av: Helsetjenesten for storfe, TINE Norske Meierier Postboks 58, 1431 ÅS Trykt i mars Opplag: Tinetrykk: 05/2001 ISSN:

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR Den nye Helseutskriften fra år 2000 inneholder det meste av informasjon som trengs for å ta beslutninger innen produksjonsstyring med hensyn på jurhelse.

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i

Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i J U R H E L S E Jurbetennelse Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i mange år har hatt størst økonomisk betydning for norsk melkeproduksjon, med et beregnet tap på 384 millioner kroner i 1991.

Detaljer

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på

Detaljer

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med

Detaljer

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall > http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kokkekuppet kuppet kokkene! Av Anne Cathrine Whist, veterinær, TINE BA Resultatene fra Kokkekuppet viser

Detaljer

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene! http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst. www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2011 Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Kvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås

Kvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås Kvalitet på geitmelk relatert til helse Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås olav.osteras@tine.no Historisk utvikling av celletall Nesbakken publisert i 1975 Geitmelk

Detaljer

Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen?

Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? NSG - Norsk Sau og Geit Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? Forfatter Frøydis Hardeng, TINE BA Liv Sølverød, TINE Rådgiving Egil Simensen, Helsetjenesten for geit

Detaljer

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon) Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Jurhelse og celletall

Jurhelse og celletall Jurhelse og celletall Geitehelg i Jølster Cupfinalesøndagen 24.11.2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Vinnerlag!

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske

Detaljer

Holdbarhet starter med

Holdbarhet starter med Utformingen av liggebåsen er et viktig trinn en i jakten på holdbare kyr. Lars Erik Ruud Førsteamanuensis, Høgskolen i Hedmark lars.erik.ruud@hihm.no Holdbarhet starter med Storfe er sosiale flokkdyr og

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17

Detaljer

MASTITT OG FOREBYGGING

MASTITT OG FOREBYGGING MASTITT OG FOREBYGGING Når man skal inn med forebyggende tiltak mot mastitt i en buskap, må man begynne søket etter hva som er årsak til at kua får mastitt. Det er ikke bare en faktor som er årsaken, men

Detaljer

Penger. i helse ØKONOMI

Penger. i helse ØKONOMI God dyrehelse er viktig for dyrevelferd og vårt omdømme. Friske dyr er også en trivselsfaktor for den som steller dyra. I tillegg til plunder og ekstraarbeid innebærer det kostnader når dyr blir sjuke.

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2011 0 FORORD Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995 og har vært i drift i 18 år (2012). Helsetjenesten bygger videre

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2014 INNLEDNING Helsetjenesten for storfe (HTS) ble etablert som et landsomfattende samarbeid fra 11. september 1994. HTS driftes i dag av Tine Rådgiving og er et samarbeid

Detaljer

Storfehelsenytt. Jurhelsekontroll. - ta kontroll over celletallet! TINE funksjonstest

Storfehelsenytt. Jurhelsekontroll. - ta kontroll over celletallet! TINE funksjonstest www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2010 Jurhelsekontroll - ta kontroll over celletallet! God jurhelse er et mål i melkeproduksjonen. Informasjon fra

Detaljer

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus. http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Jurvurdering geit. Veileder og instruks

Jurvurdering geit. Veileder og instruks Jurvurdering geit Veileder og instruks Innhold 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitkontrollen...4

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

REGLER FOR KUKONTROLLEN

REGLER FOR KUKONTROLLEN REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2007 INNHOLD 1.0 MÅL MED KUKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Levetiden til ei ku er ved fødselen Perioden rundt kalving er full av farer, for både ku og kalv. Det er derfor vi tilbyr et komplett spekter

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2010 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17

Detaljer

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på!

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! 10 gode grunner til å være med i Kukontrollen 1. Du får god oversikt over status for buskapen din. Innrapporterte data gir deg fortløpende oversikt

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2016

Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2016 Foto: Helga Kvamsås/TINE Foto: Charlotte Van/TINE Arkivfoto Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2016 TINE Rådgiving Innhold side Innledning 3-4 Tabell 1 og 2 Historisk oversikt Kukontrollen 5-6

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2009 Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,81 0,780,700,660,610,56 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,00 1,08 1,17

Detaljer

Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie?

Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie? Emnekode: BAC350 Navn: Kjersti Bogstad & Kristine S. Jenssen Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie? Streptococcus agalactiae more than an obligate intramammary pathogen? Dato: 24.05.16

Detaljer

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den? http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2004 oktober KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE Av Stine Margrethe Gulliksen, Helsetjenesten for storfe I februar

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Kalvings- og separasjonsbinger hvor kritiske er de?

Kalvings- og separasjonsbinger hvor kritiske er de? Kalvings- og separasjonsbinger hvor kritiske er de? Olav Østerås Norges veterinærhøgskole Introduksjon Med kalvingsbinger menes et bingeareal som er tilpasset slik at kua skal ha fred og ro når den kalver,

Detaljer

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse

Detaljer

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt

Detaljer

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012 Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 11/12 SONRE STOE NAALAN 1, GURO SVEBERG 2, MARIA STOSTA 3 1 Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap/ Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2 Helsetjenesten

Detaljer

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Adam D, Martin 1 Sindre T. Nelson og Olav Østerås 1 1 Norges Veterinærhøgskole Introduksjon De tre sykdommene som forårsaker de største økonomiske

Detaljer

jobber hos TINE Rådgiving på Ås. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se storfehelse.no Helsedata

jobber hos TINE Rådgiving på Ås. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se storfehelse.no Helsedata ÅRSMELDING 2013 Innledning Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995. Helsetjenesten koordinerer rådgiving for alle helseaspekter innenfor hele storfeholdet.

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

- Stell godt med bukken!

- Stell godt med bukken! NSG - Norsk Sau og Geit - Stell godt med bukken! Forfatter Hege Gonsholt, Topp Team Fôring Geit, TINE Sammendrag Det er helt avgjørende at vi tar vare på bukker fram til de får døtre i produksjon og får

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

HELSEKORTORDNINGEN, STORFE Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS

HELSEKORTORDNINGEN, STORFE Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS HELSEKORTORDNINGEN, STORFE 2012 Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS SAMMENDRAG Helsetjenesten for storfe (HTS) arbeider med kvalitetssikring, bruk, rapportering og

Detaljer

Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk.

Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk. Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk. Erlend Winje, TINE Meieriet Nord Tor Lunder, TINE Norske Meierier Innledning. Helt fra lansering av Snøfrisk-osten i 1994 har en vært klar over at smaken i

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse

Detaljer

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2007 Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr Av Evert Jor, Inger Sofie Hamnes og Kai-Inge Lie,

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene, www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak

Detaljer

Produksjon og kvalitet på melk og kjøtt i løsdrift

Produksjon og kvalitet på melk og kjøtt i løsdrift Produksjon og kvalitet på melk og kjøtt i løsdrift Olav Østerås 1, Egil Simensen 1, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 2,3, Knut Bøe 2, Ingrid Haug 4. 1 Norges veterinærhøgskole, Avdeling

Detaljer

ØKO-Nytt fra TINE - April

ØKO-Nytt fra TINE - April ØKO-Nytt fra TINE - April 2017 - Til alle økologiske melkeprodusenter i TINE Her kommer en ny utgave av ØKO-Nytt, som er et nyhetsbrev til økomjølkprodusentene i TINE. God lesing samtidig som vi ønsker

Detaljer

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 144 2014 Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Turid Strøm og Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Kyr med utsikt fra lufteplattingen ved fjøset

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning NØK-Nordisk Økonomisk Kvægavl Brønderslev, Danmark, 21.-24. juli 2002 Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning Innledning Kukontrollen som redskap for management for

Detaljer

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 2006. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I SNÅSA 6 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade, trafikkskade

Detaljer

HELSEKORTORDNINGEN, STORFE Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS

HELSEKORTORDNINGEN, STORFE Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS HELSEKORTORDNINGEN, STORFE 2011 Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS SAMMENDRAG Helsetjenesten for storfe (HTS) arbeider med kvalitetssikring, bruk, rapportering og

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

REGLER FOR GEITKONTROLLEN

REGLER FOR GEITKONTROLLEN REGLER FOR GEITKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2009 INNHOLD 1.0 MÅL MED GEITKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking

Detaljer

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger

Detaljer

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Utfør papirarbeidet så tidlig som mulig! Organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene: Ny bruker registrerer sitt melkeproduksjonsforetak

Detaljer

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving Hva koster luftveisinfeksjonene oss? Muligheter for systematisk kontrollarbeid av Bovine Respiratory Synsitial virus (BRSV) og Bovine Corona Virus (BCoV) Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug

ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003. Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug ALDERS- OG REPRODUKSJONSANALYSE AV ELG SKUTT I NÆRØY 2003 Tor Kvam, Stig Tronstad, Paul Andersson og Håvard Okkenhaug BÆREKRAFTIG FORVALTNING = Størst mulig uttak balansert mot minst mulig skogskade og

Detaljer

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! tema storfe Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Årsmelding og regnskap 2006 Tilrettelegging for inseminering og sjukdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger bør derfor vurderes

Detaljer

Forord. Ås, Ingunn Helene Skauen Ruud

Forord. Ås, Ingunn Helene Skauen Ruud I Forord Denne oppgaven avslutter mastergraden min ved institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap på NMBU, etter 10 fine semestre her. Jeg vil ta med meg mange gode minner fra tiden her, og ikke minst

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2015

Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2015 Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2015 TINE Rådgiving Tabell 1.0 Historisk oversikt Kukontrollen Table 1.0 Historical summary År Year Ant kyr No of cow eq. Ant. buskaper * No.of herds Årskyr

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra Regler for Storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2016 1 Forord Reglene for Storfekjøttkontrollen styrer rettigheter og plikter for medlemmene og

Detaljer

Todelt vannmadrass og liggebåser

Todelt vannmadrass og liggebåser Vannmadrassen Nyvinning på ditt melkebruk Melkebruket ditt er stadig i endring og utvikling og det finnes mange faktorer som Ulikt dype strøbåser, tradisjonelle madrasser og gummimatter, konstant påvirker

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Jurbetennelse hos søye

Jurbetennelse hos søye NSG - Norsk Sau og Geit Jurbetennelse hos søye Forfatter Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau - Animalia Sammendrag I følge en spørreundersøkelse blant medlemmene i Sauekontrollen i 2012, får minst

Detaljer

Sunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur?

Sunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Sunne Jur Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Hvorfor spenevask? Skitne jur øker risikoen for jurinfeksjoner Forskningsresultater fra University of Wisconsin viser at kyr øker risikoen

Detaljer

Todelt vannmadrass og liggebåser

Todelt vannmadrass og liggebåser Fordelen med Glad Q AS sin total-løsning : Arbeidsbesparende Om B.U.C og Glad Q AS Renere båser En lidenskap for kvegdrift har ført til stiftelsen av B.U.C som er et hollandsk selskap. Siden 1999 har B.U.C

Detaljer