STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015"

Transkript

1 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD. VIRKSOMHETSIDÉ Forebygging av sjukdom hos storfe er mer lønnsomt enn problemløsning i etterkant Systematiske opplegg for forebygging er nødvendig for å hindre sjukdomsproblemer hos storfe Tverrfaglig samspill og tilstrekkelig kompetanse vektlegges for å oppnå god dyrehelse God kommunikasjon mellom ulike aktører i næringen er en forutsetning for å lykkes med i forebyggende helsearbeid Helsetjenesten for storfe Tilbyr systematisk forebyggende helsearbeid i norske storfebesetninger og er bindeledd mellom forskere og produsentmiljøer. Samarbeider med andre fagområder for å skape best mulig forutsetninger for forebygging av storfesjukdom. Bidrar til kompetanseutvikling i alle ledd til beste for norske storfeprodusenter. Har ansvar for oppfølgingen av helsekortordningen, med innrapportering til Kukontrollen og andre produksjonsstyringssystemer, samt sørger for god systematisk tilbakemelding til produsent og næringsaktører (rådgiving, veterinærvirksomhet og avl), slik at data blir nyttet på en god måte. Har ansvar for at diagnostiske hjelpemidler blir brukt på en effektiv og økonomisk bærekraftig måte. 1

2 UTFORDRINGER Endringer i rammebetingelsene for landbruket påvirker den fremtidige utviklingen av norsk melke- og kjøttproduksjon. Det er grunn til å tro at utviklingen av den norske storfeproduksjonen går i samme retning som i andre land; mot færre og større besetninger. Det antas at størrelsen på melkebesetningene i de fleste framtidige løsdrifter vil være mellom 20 og litt over 100 kyr. Produksjonen øker jevnt og forventes å nå 9000 til liter pr årsku i flere besetninger. Dette øker sterkt behovet for mer presis driftsstyring i besetningene, samt spesialisering i melkeproduksjonen. Dermed øker også behovet for en mer spesialisert kjøttproduksjon. Forutsetningene for økt spesialisering, med flere kjøttproduserende besetninger, er avhengig av politiske beslutninger. Hovedtyngden av kjøttproduksjonen vil allikevel fortsatt foregå i kombinasjon med melkeproduksjon i Norge. Det er en utfordring å sørge for at vi har rådgivere og veterinærer med god nok kompetanse i hele landet. Norske rådgivere skal være konkurransedyktige i forhold til utenlandske.. Behovet for systematisk forebyggende helsearbeid øker med økt besetningsstørrelse. Helsetjenesten skal være den foretrukne aktøren for gjennomføring av forebyggende helsearbeid. Helsetjenestens organisering og virksomhet må kontinuerlig tilpasses endrede forutsetninger og behov i norsk storfeproduksjon. Samarbeidspartene bak Helsetjenesten må bidra til at storfeprodusentene benytter muligheten til systematisk oppfølging og styring av helsestatus i besetningene. I. ORGANISERING OG FINANSIERING AV HELSETJENESTEN Organisering: Helsetjenesten for storfe har sin base i TINE Rådgiving og skal 2

3 samarbeide med Geno, Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), TYR, Q-meieriene og Den Norske Veterinærforening (DNV) der dette er naturlig. Hver enkelt organisasjon tar ansvar for driftsstyring og produsentretta tiltak blant sine medlemmer. Helsetjenesten skal imidlertid ha hovedansvar for koordinering i saker som har felles betydning for flere organisasjoner, f.eks. utbredelse av smittsomme sjukdommer og holdninger i forhold til legemiddelbruk, altså saker som påvirker produsentene uansett tilhørighet. Organisering, fordeling av ansvar og oppgaver reguleres i Fagstyret. Arbeidet skal være organisert i tre ledd: lokalt, regionalt og sentralt. Lokal organisering De enkelte aktører har ansvaret for det forebyggende helsearbeidet lokalt. Næringas rådgivere skal samarbeide tett med utvalgte veterinærer i det forebyggende helsearbeidet. En egen mappe på hjemmesiden gir veterinærene tilgang til presentasjoner, verktøy, skjemaer osv. Tilsvarende fagstoff, tilpasset rådgiverkorpset for melkeprodusenter, legges inn i aktørenes egne fagdatabaser. Produsentene selv velger besetningens rådgivende veterinær og gir tilgang til besetningsdata på til denne og eventuelt andre veterinærer som ønskes å ha en funksjon i besetningen. HTS-veterinærene tegner avtale regionalt om å drive forebyggende helsearbeid i storfebesetningene. Avtalen revideres årlig. Regional organisering 1. Regionansvarlig: I hver TINE region skal det finnes én regionansvarlig for fagområdet helse som står for oppfølging av arbeidet regionalt. 2. Regionale veterinærressurser: En veterinærfaglig ressursgruppe opprettes med veterinærer fra det regionale leddet (geografisk spredt i 5 regioner Øst, Sør, Vest, Midt og Nord). I samarbeid med sekretariatet utvikles gruppa til et fagkompetent team som gjøres tilgjengelig for rådgivere og veterinærer i mer kompliserte helsefaglige spørsmål. 3

4 Helsetjenestens sentralt ansatte fagspesialister fungerer som faglig støtte til det regionale leddet lokale veterinærer, klauvskjærere og rådgivere i organisasjonene ved behov. De aktuelle organisasjoner forutsettes å stille tilstrekkelig og tilgjengelig ressurser til rådighet 3. HTS-veterinærer har avtaler om å arbeide med forebyggende helsearbeid både i melke- og kjøttproduksjonen. De markedsføres som foredragsholdere i regionale produsentlag og står oppført på praktiserende veterinærer bør inkludere forebyggende helsearbeid i sin hverdag. Det legges til rette for dette på samt med opplærings- og informasjonsvirksomhet. Sentral organisasjon 1. Fagstyret: Fagstyret legger opp rammene for samarbeidet mellom organisasjonene og følger opp resultater i forhold til strategien. Fagstyret består av representanter fra samarbeidspartene TINE SA, Geno, Nortura, KLF (/Q) og TYR og en observatør fra DNV. 2. Sekretariatet for HT storfe: Har ansvar for organisering, målsetting og oppfølging av helsetjenestearbeidet i samspill med regionale ledd Har ansvar for kontakt mellom myndighetene, forskningsmiljøene og næringen Har ansvar for kunnskapsformidling og kursvirksomhet Har sammen med regionalledd ansvar for faglig oppdatering og kontinuerlig kompetanseheving av alle målgrupper Innehar sekretariatfunksjonen i Norsk klauvskjærerlag og bidrar til å gi nødvendig støtte for å drifte Norsk klauvskjærerlag, samt bidrar til faglig oppdatering av klauvskjærere over hele landet. Driftes av TINE Rådgiving på Ås Økonomiske midler må stilles til rådighet for å drifte samspillet mellom det regionale og sentrale leddet, med regelmessige telefonmøter og minimum ett faglig fysisk møte per år. 4

5 5. Finansiering: Hver aktør bidrar etter størrelsen på virksomheten, alle må bidra med noe av den årlige finansieringen/aktivitetene. Samarbeidet, engasjementet og nytteverdien innen hver sektor og organisasjon må avspeiles i det økonomiske bidraget og i innsatsen fra organisasjonene bak Helsetjenesten for storfe. 6. Samarbeid med andre helsetjenester: Samarbeidet med de andre helsetjenestene for produksjonsdyr må styrkes for å utnytte felles ressurser bedre. Eventuelle fordeler med en samlokalisering må diskuteres videre, spesielt i forbindelse med etablering av det nye Universitet på Ås i God kontakt med eierorganisasjonene må til enhver tid opprettholdes. II. KOMMUNIKASJON OG RAPPORTERING God kommunikasjon med alle samarbeidspartnere er nødvendig for hensiktsmessig drift. Profesjonell markedsføring av virksomheten både internt og eksternt øker kunnskapen omfordelene med forebyggende helsearbeid. Regelmessig rapportering av resultater er en forutsetning for at kontinuerlig evaluering av virksomheten skal kunne gjennomføres. Det bør settes fokus på økt kommunikasjon og samarbeid mellom alle partene i HTS for bedre synliggjøring av aktiviteten i alle organisasjonene. Markedsføringen av virksomheten bør hvert år utformes i samspill mellom samarbeidspartene slik at rådgivningstilbudet blir vel kjent og attraktivt for storfeprodusentene. Moderne rådgivningsmetodikk bør benyttes. Virksomhetsresultatet presenteres i en elektronisk årsrapport på og i en forenklet, opptrykket oppgave (Storfehelseåret, 20XX). I beskrivelsen av Helsetjenestens organisering skal det tydelig 5

6 fremgå hvilke samarbeidspartnere som ligger bak virksomheten. Hver organisasjon skal bruke Helsetjenesten sin logo i kombinasjon med organisasjonens egen logo i alle storfehelsespørsmål og på powerpoint-presentasjoner. Virksomhetsresultat, aktuelle tilbud og fagstoff bør regelmessig presenteres i aktuelle mediersom fagtidskrifter, landbrukspressen og internett. III. SATSINGSOMRÅDER Gjennom Helsetjenesten for storfe tilbys aktørenes medlemmer landsdekkende helserådgivning. Satsingsområde 1: Sjukdomsregistrering, rapportering og legemiddelbruk Innrapportering av sjukdomsbehandlinger i Helsekortordningen er sammen med produksjonsdata fra Kukontrollen og Storfekjøttkontrollen fundamentet i norsk storfeavlsarbeid og produksjonsrådgivning. Drift av Helsekortordningen er Helsetjenesten for storfe sitt ansvar sammen med TINE Rådgiving. Videreutvikling og modernisering av Helsekortordningen med tilpassing til elektronisk innrapportering av sjukdomsregistreringer er en kontinuerlig prosess og bør samordnes med andre dyrearter og eventuelt andre Nordiske land. Sjukdomsbehandlinger skal rapporteres fortløpende av veterinær, bonde eller rådgiver. Dataene skal brukes primært i rådgivningsarbeidet, men er også tilgjengelige for forskning regulert i egne utleveringsavtaler. Produsentenes helsedata på er også tilgjengelige for rådgivere og rådgivende veterinærer. Videreutviklingen av opplegget bør stimulere til økt bruk av dataene i vurdering av individ- og besetnings helsestatus. Helsetjenesten er en pådriver for å øke kunnskapen om korrekt 6

7 medisinbruk i storfeproduksjonen og fremmer sunne holdninger til medisinbruk hos bønder, veterinærer og rådgivere. Satsingsområde 2: Rådgiving i forhold til fruktbarhet og fruktbarhetsproblemer God fruktbarhet er en av de viktigste forutsetningene for effektiv produksjon. Helsetjenesten utvikler rådgivningsoppleggene for fruktbarhet sammen med Geno og Tyr Fokus i neste femårsperiode bør legges på fruktbarhet i store mjølke- og kjøttfebesetninger. Helsetjenesten skal i samarbeid med Geno stimulere til bruk av semin Helsetjenesten skal i samarbeid med Geno stimulere til drektighetskontroll innen rimelig tid Satsingsområde 3: Rådgiving i forhold til produksjonssjukdommer Produksjonssjukdommene er fortsatt de viktigste helseproblemene i effektiv storfeproduksjon Det må settes mer fokus på kalve- og klauvhelse, spesielt i store besetninger. Det bør settes mer fokus på jurhelse i store mjølkebesetninger. I løpet av perioden bør det utvikles et opplegg for å fange opp og gi gode råd til besetninger med mye melkefeber Feite kyr gir redusert motstandskraft mot sjukdom, ineffektiv fôrutnytting og trekk på slakt. Stoffskiftesjukdommer skal forebygges Hyppig utrangering pga sjukdom gir store skjulte kostnader og vanskeligheter med å opprettholde produksjonspotensialet i store besetninger. Å forebygge slik utrangering er derfor viktig for god økonomi Helserådgivingen skal være en naturlig del av tverrfaglig rådgiving for å oppnå best mulig resultater for bonden totalt Det skal legges vekt på grupperådgivingskonsept som Erfaringsgrupper og Fjøsskoler. 7

8 Satsingsområde 4: Frihet fra smittsomme sjukdommer Livdyrhandel, økt besetningsstørrelse og endrede oppstallingsforhold med løsdrift øker risikoen for smittsom sjukdom. Gjennom KOORIMP, Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, arbeider en samlet norsk husdyrnæring for å hindre innførsel av smittestoff som kan gi sjukdom hos dyr og / eller mennesker. Det bør opprettes planer og rutiner for smittevern i alle storfebesetninger. Dette er spesielt viktig i de store besetningene ved livdyrhandel. Opplegget for regionalisert livdyrhandel må følges slik at risiko for smittespredning mellom besetninger/regioner minimaliseres. Utvikling av smittevernopplegg bør skje i samarbeid med andre Helsetjenester og Mattilsynet for at det skal bli mest mulig enhetlig. Et opplegg for besetninger eller regioner som defineres fri for spesifikke sjukdommer (SPF) bør vurderes. Det skal i løpet av perioden utvikles en elektronisk helseattest. Satsingsområde 5: Dyrevelferd Helsetjenesten for storfe jobber for god velferd hos norske storfe Det må settes mer fokus på dyrevelferd i alle norske storfebesetninger. Alle rådgivingsbesøk bør innledes med en vurdering av besetningens dyrevelferd og muligheten til naturlig atferd. Fjøsbygningenes utforming/funksjon har avgjørende betydning for velferd og helse og må kontinuerlig vurderes i rådgivingsarbeidet. Rådgiving i forhold til helse tidlig i utbyggings- eller byggefasen er avgjørende for å forebygge problemer. En kombinert helse- og dyrevelferdsplan lages, særlig med fokus på store løsdriftsbesetninger.det skal arbeides for å fremme bruk av avgrensede arealer for dyr med spesifikke behov (kalving, halthet, annen sjukdom etc). 8

9 Satsingsområde 6: Kompetanse i HTS og omsetning av kompetanse Helsetjenesten for storfe skal arbeide for å heve kompetansenivået i alle ledd, i både mjølke- og kjøttproduksjonen. Helsetjenesten skal tilby systematisk forebyggende helsearbeid i norske storfebesetninger og være bindeledd mellom forskere og produsentmiljøer. Helsetjenesten skal initiere forskning innen sentrale områder overfor egne organisasjoner og vitenskapelige institusjoner. Helsetjenesten har ansvar for videreutdanning av rådgivere og veterinærer i forebyggende helsearbeid sammen med andre aktører (for eksempel DNV/NVH) Det bør opprettes regelmessige møtefora mellom rådgivere og veterinærer for kompetansedeling og styrking av samarbeid. De som jobber med forebyggende helsearbeidskal være faglig oppdatert og bør gis mulighet til å videreutvikle egen kompetanse ved deltakelse på nasjonale og internasjonale seminarer/konferanser. HT storfe skal delta på, arrangere og bidra til kursvirksomhet, seminarer og konferanser. HT storfe skal drive aktiv relasjonsbygging i inn- og utland. IV. EVALUERING Regelmessig evaluering av virksomheten er nødvendig for videreutvikling og tilpasning til aktuelle forhold og ønsker fra produsentene. En årlig evaluering av virksomheten gjennomføres når årsrapporten er ferdigstilt, i møte med Fagstyret. I årlige handlingsplaner fastlegges neste års virksomhet i samspill med bransjene. Regelmessige brukerundersøkelser gir grunnlag til videreutvikling av helsetjenestetilbudet, tilpasset produsentenes egne ønsker og behov. VI. OPPFØLGING Evalueringen skal brukes til å: Korrigere strategi og handlingsplaner for å bedre kvaliteten på tjenestene. Markedsføre HT storfe sitt tilbud, til beste for produsenter og norsk husdyrhold. 9

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2007 Bedre oversikt, styring og kontroll med fruktbarheten Av Arne-Ola Refsdal, Geno God fruktbarhet er et

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

Landbruksnæringas kompetansekonferanse

Landbruksnæringas kompetansekonferanse Landbruksnæringas kompetansekonferanse Hvordan jobber vi i TINE aktivt for at våre rådgivere har spisskompetanse og er attraktive diskusjonspartnere for bonden Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt

Detaljer

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra Regler for Storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2016 1 Forord Reglene for Storfekjøttkontrollen styrer rettigheter og plikter for medlemmene og

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på!

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! 10 gode grunner til å være med i Kukontrollen 1. Du får god oversikt over status for buskapen din. Innrapporterte data gir deg fortløpende oversikt

Detaljer

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé

Visjon. Tenner for livet. Virksomhetsidé Visjon Tenner for livet Virksomhetsidé Norsk Tannvern skal bidra til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter dem i stand til å opprettholde god

Detaljer

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning NØK-Nordisk Økonomisk Kvægavl Brønderslev, Danmark, 21.-24. juli 2002 Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning Innledning Kukontrollen som redskap for management for

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

REGLER FOR KUKONTROLLEN

REGLER FOR KUKONTROLLEN REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2007 INNHOLD 1.0 MÅL MED KUKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking

Detaljer

STRATEGIPLAN HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

STRATEGIPLAN HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER STRATEGIPLAN HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 2017 2019 STRATEGIPLAN FOR HELGELAN LANDBRUKSTJENESTER, PERIODEN 2017-2019 FORORD Helgeland Landbrukstjenester SA (HLT) er et andelslag etter samvirkeprinsippet

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2014

Handlingsplan for SNP 2014 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP Os kommune SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010

Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Anbefalt av bransjestyret 30.08.2016 Anerkjent av Mattilsynet 17.11.2016 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard

Detaljer

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu. Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,

Detaljer

Team Sau

Team Sau Rådgiving i Nortura 08.11.2010 Team Sau Team Sau Team sau i Nortura består av 17 rådgivere (ca 12 årsverk) med allsidig praktisk og teoretisk kunnskap om sau. Jobben vår er å være kontaktpunkt mellom småfebonden

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Jeg skal snakke om: Utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus

RETNINGSLINJER for prioritering av. midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Mars 2017 RETNINGSLINJER for prioritering av midler til utredning og tilrettelegging i landbruket i Oslo og Akershus - 2017 Foto: Lars Martin Julseth Foto: Ellen Marie Forsberg Langsiktig,

Detaljer

Koorimp - The very beginning

Koorimp - The very beginning Koorimp - The very beginning Trygve Grøndalen Fra generelt forebyggende arbeid til samordnet innsats mot smittespredning ved import Henry Ford: Å komme sammen er begynnelsen Å holde sammen er framgang

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Næringskomiteen Karl Jo hans gate 22 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 1411722-5.11.2014 Dokument 8:5 S (2014-2015) Representantforslag

Detaljer

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Utfør papirarbeidet så tidlig som mulig! Organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene: Ny bruker registrerer sitt melkeproduksjonsforetak

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006 Nr. 67/77 KOMMISJONSVEDTAK 2010/EØS/67/13 av 14. november 2006 om minstekrav til innsamling av opplysninger ved inspeksjoner av produksjonssteder der visse dyr holdes for landbruksformål (produksjonsdyr)(*)

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet 2006 2008 Innhold Innledning side 3 Mandat og målsetting side 4 A. Kompetanse side 5 B. Oppstalling og stell side 6 1. Oppstalling side 6 2. Brannforebygging

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17

Detaljer

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X

DKNVS Meddelelser No. 9. DKNVS mot 2020. Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X DKNVS Meddelelser No. 9 DKNVS mot 2020 Strategidokument ISBN 978-82-93175-00-1 ISSN 1890-081X Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) Administrasjon pr. juni 2011: Generalsekretær: Kristian Overskaug

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene, www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN

Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN Regionalt Kontor for Kompetanseutvikling i Vefsn, Grane og Hattfjelldal STRATEGISK PLAN FOR RKK VEFSN 2010-2014 Visjon: Kompetanse i tiden Verdier: RKK Vefsn skal være: Nyskapende og i utvikling Framtidsrettet

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Smittefritt oppdrett

Smittefritt oppdrett Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som

Detaljer

Handlingsplan 2012 2013

Handlingsplan 2012 2013 Handlingsplan 2012 2013 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?

Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert? Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert? Hvorfor? Mål Resultater Organisering Veien framover Fjellandbruket i Nord-Trøndelag Mål for Fjellandbruket - Hovedmål for hovedprosjektet: Øke verdiskapingen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

TINE si satsing på rådgiving for geit. Geitehelg i Jølster Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem

TINE si satsing på rådgiving for geit. Geitehelg i Jølster Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem TINE si satsing på rådgiving for geit Geitehelg i Jølster 23.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Hva blir markedet? Statistisk sentralbyrå anslår at det vil bli 20 pst. flere innbyggere i Norge

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

HANDLINGSPLAN SAMISK NASJONAL KOMPETANSETJENESTE PSYKISK HELSEVERN OG RUS

HANDLINGSPLAN SAMISK NASJONAL KOMPETANSETJENESTE PSYKISK HELSEVERN OG RUS HANDLINGSPLAN SAMISK NASJONAL KOMPETANSETJENESTE PSYKISK HELSEVERN OG RUS 2017 Postadresse Besøksadresse Tlf, sentralbord: 78 46 95 50 Organisasjonsnummer SANKS SANKS Karasjok 983 974 880 Postboks 4 Stuorraluohkká

Detaljer

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6

Detaljer

Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar

Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar Forprosjekt Ønsker å kartlegge hvordan læring og kompetanseheving foregår i praksis Intervjuer

Detaljer

Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland

Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland Utvikling av melk og kjøttproduksjon på melkebruket i Hedmark og Vestoppland Økt storfekjøttproduksjon i Hedmark FMLA Hedmark Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark 2014-2017 Delprosjekt/Tiltak:

Detaljer

1. Hold besetningen fri for virus og klauvsjukdommer!

1. Hold besetningen fri for virus og klauvsjukdommer! 1. Hold besetningen fri for virus og klauvsjukdommer! Dette er artikkel nummer 1 i serien «Stopp spredningen av smittsomme storfesykdommer i Rogaland». Serien er utarbeidet som en del av «Rogalandsprosjektet-Stopp

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den? http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2004 oktober KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE Av Stine Margrethe Gulliksen, Helsetjenesten for storfe I februar

Detaljer

Handlingsplan 2011 2012

Handlingsplan 2011 2012 OM MENTAL HELSE Handlingsplan 2011 2012 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon.

Detaljer

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE STRATEGI FOR HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE 2016 2019 STRATEGI INNHOLD INNLEDNING 3 Intensjon 3 Prosess 3 Føringer 3 Planens viktigste punkter 3 Forskningsstrategi 4 Gjennomføring av planen 4 VISJON,

Detaljer

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR:

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: Viktige saker i NLR 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: NHO Mat og Landbruk Spekter Utredning av samarbeid mellom

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold

Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Innledning Lov om folkebibliotek definerer folke- og fylkesbibliotekenes ansvar og oppgaver. For fylkesbibliotekene

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling

Strategi for kompetanseutvikling Strategi for kompetanseutvikling I folkebibliotek og videregående skolebibliotek i Vestfold Vedtatt i Hovedutvalg for kultur og helse 03.12.12. Strategi for kompetanseutvikling i folkebibliotek og videregående

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 6 - Drøvtyggere. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 6 - Drøvtyggere Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning

Detaljer