Smittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

Transkript

1 Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland

2 Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program ) Storfe

3 TINE og helsetjenesten for storfe jobber for å begrense utbredelse av to C-sjukdommer som gir luftveisinfeksjon og diare. BRSV og Coronavirus Beregnet tap i Norge 150. mill pr år Antistofftesting i tankmelk, melkeprøver fra førstekalvskyr og blodprøver fra ungdyr tas for å klassifisere helsestatus i besetninger Grønn = fri Gul = usikker Rød= fersk smitte påvist God smittebesyttelse er en viktig del av prosjektet Helsestorfe fra friske besetninger gir høyere pris for livdyr

4 OK-program småfe

5 OK program Lama og alpakka

6 OK program svin

7 OK program fjørfe

8 OK program vilt

9 Antibiotikaresistente bakterier MRSA (methicillinresistent stafylokokkus aureus) Alvorlig for folkehelsa ved at antibiotika ikke virker ved operasjoner og sykehusinnleggelser. Store samfunnskostnader. Relativt lite utbredt i Norge. Bakterien kan smitte fra dyr, særlig griser, til mennesker og omvendt, infeksjon med MRSA er definert som allmennfarlig smittsom sykdom hos folk. Mattilsynet har stort overvåkingsprogram for gris, og overvåker også mink, storfe og småfe. Inntil nå har alle positive MRSA positive purkebesetninger fått pålegg om nedslakting. Slaktegrisbesetninger har fått pålegg om grundig vask og desinfeksjon og tre ukers tomtid før ny gris settes inn.

10 Hvordan få smitte inn i besetningen? Livdyrhandel Beitekontakt Persontrafikk - Veterinær. Inseminør. - Avløser. Utenlandske gårdarbeidere. - Dyrebilsjåfør. - Rådgivere. Tankbilsjåfør. Servicepersonell. Turister. Naboen. Folk fra Mattilsynet og landbrukskontor. Utenlandsreiser (48 t)

11 Hva sier regelverket? Storfe og Svin Inngangspartiet til dyrerom skal være utstyrt med smittesluse for å motvirke smitteoverføring og sikre god hygiene. Det skal være egnet plass som sikrer at inn- og utlasting av dyr kan foregå på en dyrevernsmessig og smittemessig sikker måte. I tilknytning til dyrerom skal det være innlagt kaldt og varmt vann. Inngang til/utgang fra dyrerom skal ha egnet sted hvor personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr.

12 Hva sier regelverket? Hest Det skal være tilgang til kaldt og varmt vann og tilfredsstillende forhold der personell kan skifte klær, vaske seg og reingjøre utstyr. Småfe Det skal arbeides for å forebygge skade og sykdom hos småfe. Det skal etableres hensiktsmessig smittebeskyttelse. Fjørfe Det skal være god hygiene i fjørfeanleggene. Det skal foretas rengjøring og desinfeksjon mellom hvert innsett. Der driftsformen gjør det mulig skal det etableres skille mellom ren og uren sone.

13 Prinsipper for smittesluse

14 Organisering av smittesluse Tydelig merket ved inngangspartiet I smitteslusen skal det alltid skiftes til besetningens (eller medbrakt) overtrekkstøy og fottøy Skal være mulighet for vask med varmt og kaldt vann i husdyrsonen. Når gårdens personell bruker smitteslusen som inngang, må de følge rutinene for smitteslusen.

15 Melkerommet er et næringsmiddelrom På melkerommet skal det kun foregå aktivitet som har med melkebehandlingen å gjøre. Det vil si at utstyr og skitne støvler ikke skal vaskes på melkerommet.

16 Smittesluse og smittebeskyttelse. Hvem bestemmer? Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket følges og at smittebeskyttelse er etablert. Praktisk utforming og detaljer i smitteslusa bør diskuteres med de som ofte besøker fjøset. Bonden er gårdens smittevernsjef og stiller krav til bruk av sluse og smittebeskyttelse.

17 Smittesluse i fjørfehold

18 Eksempler på smittesluser og smittebeskyttelse

19

20

21

22

23 Smittebeskyttelse i sauefjøs

24 Hva gjør vi i Mattilsynet? Vi bør ikke mistenkes for å spre smitte og bør gå foran som gode eksempler. Spør bonden om smittebeskyttelse Spør bonden om sjukdomsstatus Har med engangs fotovertrekk og -klær. Engangshansker og enkelt munnbind i grisefjøs MRSA testing 2 x årlig Særlige tiltak ved påvist MRSA

25 Medbrakt engangs smittebeskyttelse Tas på i sluse eller ved inngangen

26 Hva bør andre «fjøsvandrere» gjøre, inkludert folk fra landbrukskontor? Dere bør ikke mistenkes for å spre smitte og bør gå foran som gode eksempler. Spør bonden om smittebeskyttelse Spør bonden om sjukdomsstatus Ha med engangs fotovertrekk og klær. Engangshansker og enkelt munnbind i grisefjøs

27 Dyretragedier og alvorlig vanskjøtsel

28 Alle som ser verdien i norsk landbruk har felles ansvar for å bedre dyrevelferd og unngå dyretragedier Friske dyr og god dyrevelferd gir god kvalitet og god økonomi. Dårlig dyrevelferd ødelegger for «goodwill» blant politikere og forbrukere som norsk landbruk er avhengig av. Enkeltbønder bør ikke få ødelegge for fellesskapet Bønder og andre aktører i landbruket bør passe på hverandre og hjelpe hverandre til å sikre dyrevelferden. Dyretragedier er tragisk for bonden. Du gjør en tjeneste ved å bry deg og tilby hjelp og råd på tidlig stadium. Økt risiko: Mangelfull kompetanse, dårlig økonomi, samlivsbrudd, depresjoner..

29 Varsling Alle har varslingsplikt til Mattilsynet ved mistanke om mishandling og alvorlig vanskjøtsel av dyr. DVL 5 Avtale mellom Mattilsynet og landbruksforvaltningen om gjensidig varsling og informasjonsutveksling