Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar"

Ine Lindberg
7 år siden
Visninger:

1 Hvordan lærer bønder i Oppland? Professor Bjørnar Sæther Østlandsforskning/Universitetet I Oslo Vågå 4. februar

2 Forprosjekt Ønsker å kartlegge hvordan læring og kompetanseheving foregår i praksis Intervjuer hjemme hos omkring 30 bønder Tre typer næringer/geografier: Melkeprodusenter Gudbransdal-Gausdal Sau-geit i Valdres Planteprodusenter på Toten - Hadeland Vil i dag hovedsakelig snakke med utgangspunkt i intervjuer med melkeprodusenter.

3 Struktur Faglig tilnærming Personlige egenskaper Familie og nærstående Naboer og bygda Læring i prosjekt

4 Faglig tilnærming En kvalitativ tilnærming der målet er å få tykke beskrivelser av læringspraksiser Utgangspunkt i den enkelte produsent og konkrete erfaringer Læring skjer i en lokal kontekst basert på relasjoner med nærtstående, naboer, rådgivere, kolleger og på andre arenaer Læring som en praksisnær og sosialt forankret prosess som ofte foregår i interaksjon med andre

5 Praksisbasert læring Konkret erfaring Aktiv eksperimentering Refleksiv observasjon Abstrakt konseptualisering

6 Personlige egenskaper Bondens holdninger, motivasjon, og kompetanse er nødvendige betingelser for læring Hansen (2013) har tidligere vist at formell kompetanse i form av utdanning har betydning for lønnsomhet i melkeproduksjon

7 Utdanning og lønnsomhet Type utdanning Gjennomsnittlig bruttofortjeneste pr. liter melk, 2007 (NOK) Annen ikke landbruksfaglig utdanning, ikke høgere utdanning Agronomutdanning 2,023 Høgere landbruksutdanning 2,364 N=70. Kilde: Hansen (2013) 1,543

8 Mine informanter Noen nyanser basert på mine intervjuer: Motivasjon og holdninger er ikke statiske hos den enkelte, de kan endre seg over tid og med livssituasjon Yngre bønder med småbarn og utearbeidende partner står i en krevende tidsklemme kan gå ut over motivasjon Eldre bønders motivasjon kan være avhengig av om egne barn vil overta driften eller ikke

9 Kompenserende strategier Enkelte melkeprodusenter kan nå gode resultater uten grunnleggende landbruksutdanning De har en annen utdanningsbakgrunn som f.eks tømrer, ingeniør, høgskolekandidat, rørlegger De har kompensert for manglende formell kompetanse ved å: Være meget aktive kursdeltakere Holde god kontakt med kunnskapsrike naboer Bruke rådgivere fra Tine, Nortura, NLR, banker, regnskapsfirma etc. meget aktivt

10 Familie og nærtstående Emosjonell aksept og praktisk støtte fra partner er avgjørende for motivasjon Må ikke undervurdere betydningen av foreldre på 70+ som i en rekke tilfelle gjør en stor innsats For noen er det de lærte av faren ansett som den viktigste kilden til kunnskap Barnas holdning til gårdsdrift og eventuelt å overta er vesentlig for videreutvikling av gårdsbruket

11 Betydningen av bygda Mange av intervjuene er gjort i hva som regnes som sterke melkeproduskjonsbygder (Lesja, Gausdal) Det er imidlertid ikke uten videre lett å peke på hva det betyr å være del av et sterkt miljø

12 Betydningen av bygda II Mange produsenter gir grunnlag for et aktivt produsentlag både faglig og sosialt (i regi av Tine) God tilgang på veterinærer, f.eks 5 stk i Lesja Mange dyktige naboer å diskutere fag med Uformelle møteplasser f.eks når en er på Felleskjøpet og handler, kan gi en verdifull fagprat

13 Problemer i nærmiljøet Det finnes eksempler på at miljøet i bygda ikke tillegges noen, eller til og med en negativ betydning Flere informanter peker på at de jobber i ei samdrift som fungerer godt, de forholder seg ikke til naboer eller andre produsenter i bygda utover det. I enkelte bygder er det så få melkeprodusenter igjen at en ikke lenger kan snakke om et miljø

14 Janteloven? En informant pekte på at miljøet i bygda for hans del var negativt. Janteloven ble brukt mot ham bygdefolket mente han var blitt for stor Jeg spurte en stor produsent i en annen bygd om det var akseptert å være stor i bygda hans? Svar: Ja det er greit å være stor bonde. Folk i bygda veit at en ikke tjener mye penger på å være stor bonde så derfor er det greit.

15 Splittelse i bygda Mangel på tillit gir dårlig grunnlag for læring Det finnes flere beretninger om at melkeproduksjonsmiljøet i Gausdal er splittet i to leire Tine vs. Q-meieriene Felles utviklingstiltak som inkluderer begge er vanskelig når det er mangel på tillit

16 Rådgivere Tines rådgiverkorps og kvalitetssystemer er av avgjørende betydning for kompetansenivået hos melkeprodusentene NLRs rådgivere er likeledes viktige for grovforproduksjon men de tillegges ikke like stor vekt av bøndene Melkeprodusentene har klare oppfatninger av Tine rådgiverne mer nøytrale oppfatninger av NLRs rådgivere

17 Ujamn bruk av rådgivere Melkeprodusentene bruker Tines rådgivere ulikt: Enkelte definerer utviklingsprosjekter og leier inn rådgivere for å løse problemer - kostnadene til rådgivning sees på som utgifter til inntekts ervervelse Mange har Tines rådgivere på besøk en gang i året dette er gratis og blir et pliktløp Andre bruker rådgiverne svært lite, synes de får lite ut av de og ser på bruken av rådgivere som en utgift

18 Læring i prosjekt Prosjektbasert læring er viktig i mange deler av arbeidslivet slik er det også for produsenter innen melk og sau Prosjektene det vises til her er større ombygginger med løsdrift og robot (for melk) I planleggingsfasen er det en intens søken etter hvilke erfaringer som har vært gjort med ulike løsninger og ulike typer utstyr; studieturer, besøk på messer, bruk av rådgivere, diskusjon med kollegaer i bygda

19 Radikal innovasjon En ombygging til løsdrift og robot er en radikal prosessinnovasjon Slike innovasjoner er forbundet med bratte læringskurver og krever rask kunnskapsoverføring Kunnskapen er til en viss grad innbygd i teknologien men krever opplæring og tilpasning til det enkelte bruk

20 Tolkning, spørsmål, tiltak

21 Betydningen av nettverk Hansen (2013) peker på viktigheten av at bønder inngår i nettverk. Melkeprodusenter som diskuterer drifta med minst 10 andre produsenter har veterinærkostander som er ca ,- kroner lavere enn for en gjennomsnittlig besetning. Melkeprodusenter uten agronomutdanning klarer ikke å utnytte kunnskap de får gjennom nettverk like godt som de som har agronomutdanning. Dette tyder på at det er en positiv sammenheng mellom human og sosial kapital. Melkeprodusenter med god utdanning (human kapital) er bedre i stand til å utnytte det de lærer i sine nettverk (sosial kapital) direkte i produksjonen.

22 Svake nettverk? Få synes å være aktivt del av nettverk med 10 eller flere Hos mine informanter diskuteres drifta typisk med 3-4 andre; partner, en Tine rådgiver nå og da og et par naboer. Dette samsvarer med gjennomsnittet i Hansens (2013) studie Unntak finnes, enkelte diskuterer ikke med noen andre, mens en informant var med i et nasjonalt nettverk bestående av forskere, veterinærer og svært dyktige bønder

23 Bedre kompetansetilbud -hva kan gjøres? Er problemet å bedre tilbudet av kompetanse i Oppland eller å bruke den kompetansen som allerede finnes bedre? Følgende punkter kan diskuteres: Underinvestering i rådgivning Kurs og kompetansetilbudet Holdninger

24 Underinvestering i rådgivning For mange ser rådgivning som en kostnad i stedet for en mulighet Tine mener selv av det økonomiske resultaten innen melkeproduksjon ville ha vært bedre med større bruk av rådgivere Hansen (2013) peker på en sammenheng mellom aktiv bruk av rådgivere og evne til å forebygge problemer hos melkeprodusenter Hansen (2013) peker på at bønder med landbruksutdanning er flinkere til å bruke rådgivere aktivt

25 Rådgivning Manglende kobling mellom hva bonden forventer og hva rådgiver kan levere? Noen rådgivere får svært godt skussmål mens andre levnes liten ære Kan det være forskjeller i hvor gode rådgivere er til å kommunisere? Forskjellig mottakskapasitet hos bønder avhengig av utdanning og vilje til å lære Timepris hos rådgivere tynger mer for små enn store produsenter

26 Tiltak for økt bruk av rådgivere I mange næringer er det en underinvestering i innovasjon og kompetanseoppbygging Det lages politikk for å styrke innovasjon gjennom økt bruk av forskning I jordbruket er det støtteordninger for nybygging men hva med drift? Kan en vurdere ordninger der bønder som etablerer utviklingsprosjekter med eksterne rådgivere får skattefordeler - et «mini skattefunn» for jordbruket?

27 Kurs Knapt noen av mine informanter savnet kurs, de finner kompetansetilbudet i Oppland godt Etablerte bønder er kresne med hvilke kurs de går på, skyldes at de har blandede erfaringer med foredragsholdere; «Det neste som var godt med kurset var kaffen» Nye bønder har en lavere terskel for å delta på kurs

28 Underinvestering i innovasjon og rådgivning? Et landbruk over hele landet krever også et godt utbygd kompetansetilbud over hele landet Det må drives kunnskapsutvikling basert på produksjonforholdene i Østlandets fjell- og dalbygder Er dette forenlig med dagens situasjon der vi har en storstilt investering i landbruksforskning på Ås kombinert med en nedbygging i fjellbygdene?

Like dokumenter

Studier av. rådgivningstjenester. - noen resultater. Gunn-Turid Kvam, Ruralis Oslo 6. juni Foto: Ruralis

Studier av. rådgivningstjenester. - noen resultater. Gunn-Turid Kvam, Ruralis Oslo 6. juni Foto: Ruralis Studier av rådgivningstjenester - noen resultater Gunn-Turid Kvam, Ruralis Oslo 6. juni 2018 Foto: Ruralis Målet med studien Hva er de kritiske faktorene for innovasjon og endring av praksis blant bønder?