Langtidsplan for Helsetjenesten for svin

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010"

Transkript

1 Langtidsplan for Helsetjenesten for svin

2 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid inkludert organisert sjukdomsbekjempelse Virksomhetsområde 2: Dyrevelferd Virksomhetsområde 3: Kompetanseheving, forskning og informasjon Virksomhetsområde 4 Organisering og administrasjon Adresseliste

3 Forord Helsetjenesten for svin har siden 1990 hatt tre langtidsplaner, hver for 5 år. Disse har vist seg å være svært nyttige styringsredskaper for arbeidet i Helsetjenesten. Evaluering av den siste planen viser at de aller fleste av de målene som var satt, har blitt nådd i perioden. Der blir derfor nå lagt fram en ny langtidsplan, for perioden 2006 til De viktigste oppgavene for Helsetjenesten for svin har vært forebyggende helsearbeid, organisert sjukdomsbekjempelse og kompetanseoppbygging. I den siste perioden har dessuten dyrevelferd vært et hovedsatsingsområde. Disse fagfeltene vil også være de viktigste arbeidsområdene i den kommende fem-års perioden. Til å utarbeide denne planen har det vært etablert en arbeidsgruppe bestående av Nils Terkelsen, Gilde Vest, Tore Framstad, HedOpp, Rolf Gunnar Husveg, Fatland, Peer Ola Hofmo, Norsvin, i tillegg til Bjørn Lium og Børge Baustad, Helsetjenesten for svin. I tillegg har en hatt en styringsgruppe bestående av Harald Gjein, Norsvin, Terje Iversen, Gilde Norsk Kjøtt, Mona Gjestvang, Kjøttbransjens Landsforbund og Ola Nafstad, Fagsenteret for kjøtt. Planen har vært diskutert på flere HT-seminarer og har vært diskutert med avtalepartene. Det er vårt håp at den foreliggende langtidsplanen skal være et nyttig bidrag til ytterligere heving av helse og dyrevelferd i norsk svineproduksjon og til å øke tilliten til norsk svinekjøtt hos forbrukerne. Ledelsen i Helsetjenesten for svin vil takke alle som har deltatt i arbeidet med denne planen. Oslo januar 2006 Børge Baustad leder i Helsetjenesten for svin

4 Organisering av Helsetjenesten for svin Helsetjenesten for svin er en del av Fagsenteret for kjøtt, og er næringens nøytrale kompetansesenter på områdene helse og velferd hos gris. Helsetjenesten ble etablert i 1987 i et samarbeid mellom Norsvin, Gilde Norsk Kjøtt, Kjøttbransjens Landsforbund, Landbruksdepartementet og Den norske veterinærforening. Arbeidet i Helsetjenesten bygger på "Avtale om samordnet helsetjeneste for svinekjøttproduksjonen", undertegnet 2. juli 1987 og senest revidert i Mattilsynet trakk seg i 2004 ut av avtalen. I tillegg bygger Helsetjenestens arbeid på avtaler mellom Norsvin og Statens Dyrehelsetilsyn og avtale mellom Fagsenteret for kjøtt og Veterinærinstituttet. Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet er styringsorgan for Helsetjenesten for svin og vedtar handlingsplaner og budsjett. I Samarbeidsrådet sitter én representant fra hver av organisasjonene bak Helsetjenesten, og i tillegg én representant fra Veterinærinstituttet og én fra de regionale konsulentene i Helsetjenesten. Mattilsynet deltar som observatør. Ledelsen i Helsetjenesten Ledelsen i Helsetjenesten for svin består av to veterinærer og en forskningstekniker med arbeidsplass ved Veterinærinstituttet. Ledelsen i Helsetjenesten er sekretær for Samarbeidsrådet, og skal samordne den faglige virksomheten innenfor Helsetjenesten for svin. Ledelsen skal ha nær kontakt med de regionale konsulentene, aktuelle fagmiljøer innen svinenæringen og med øvrige helsetjenester for produksjonsdyr. Utgifter forbundet med den sentrale ledelsen i Helsetjenesten for svin dekkes av midler fra Omsetningsrådet over budsjettet til Fagsenteret for kjøtt. Regional og lokal helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for den regionale delen av Helsetjenesten for svin. De større slakteriene har ansatt veterinærer som helsetjenestekonsulenter som ivaretar disse oppgavene, ved mindre slakterier har annet veiledningspersonell dette arbeidet. Konsulentene arbeider i et nært faglig samarbeid med den sentrale ledelsen i Helsetjenesten for svin. De skal lede og koordinere slakterienes engasjement i forebyggende helsearbeid og være bindeledd mellom svineprodusenter, praktiserende veterinærer og slakteriet. I den enkelte besetning drives helsetjenestearbeidet av besetningens praktiserende veterinær, i nært samarbeid med annet rådgivningspersonale, først og fremst de regionale konsulentene i Helsetjenesten for svin. I årene fra Helsetjenesten for svin ble etablert og fram til 2005 har det skjedd en stor utvikling på området helse og dyrevelferd hos gris. 4

5 Oppnådde resultater Helsekontroll i avlsbesetninger Det omsettes årlig ca avlsdyr fra foredlingsog formeringsbesetningene. Det er brukt store ressurser på å sikre helsestatus i disse besetningene. Mattilsynet har kvartalsvise besøk i alle avlsbesetninger. Etter revisjon av helse- og hygienereglementet i 2004 har veterinærkonsulentene ved slakteriene også blitt tillagt viktige oppgaver i dette arbeidet. Helsetjenesten godkjenner i samarbeid med Norsvin helsestatus for avlsbesetningene. Det har vært minimal spredning av smittsom sjukdom fra avlsbesetningene de siste 15 årene. Smittsomme sjukdommer i bruksbesetninger Norge er fri for alle alvorlige, smittsomme sjukdommer hos gris. Det er satset mye på å bli fri sjukdommene skabb, svinedysenteri og smittsom grisehoste. I løpet av 2006 regner en med å være fri for smittsom grisehoste, det er fortsatt noen få besetninger som ikke er dokumentert fri for skabb, og det forekommer sporadiske tilfeller av svinedysenteri. I to besetninger ble det i 2003 diagnostisert PMWS. Alle dyr i disse besetningene ble slaktet ned og rommene desinfisert før det ble satt inn nye dyr. Produksjonssjukdommer Takket være omfattende, systematiske forebyggende tiltak er forekomsten av sjukdommer i norske svinebesetninger lavt. Det er imidlertid fortsatt store forbedringsmuligheter på områder som tap av smågriser, leddbetennelse og avvenningsdiaré hos smågriser, klauvlidelser hos purker og reproduksjonsresultater. Legemiddelbruk i norsk svineproduksjon På grunn av lite sjukdom og en restriktiv holdning til bruk av legemidler blir det brukt lite legemidler i norsk svineproduksjon. I 2004 ble det beregnet et forbruk tilsvarende 6 mg antibiotika per kilo produsert svinekjøtt. Dette er svært lavt sammenlignet med alle andre land i verden. Vi mangler imidlertid ennå gode verktøy for sikker registrering av legemiddelbruk i den enkelte besetning. Dyrevelferd Dyrevelferd har i alle år vært et viktig felt for Helsetjenesten, i den siste langtidsplanen ble dyrevelferd skilt ut som et eget hovedsatsingsområde. Det har særlig vært arbeidet med kompetanseheving og holdninger på området dyrevelferd både hos svineprodusenter, rådgivere og veterinærer. Det har også vært påtrykk på offentlige myndigheter for å få et regelverk med større vekt på dyrevelferd. Kompetanseheving Kompetanseheving innenfor helse og dyrevelferd i norsk svineproduksjon har i alle år vært et hovedsatsingsområde for Helsetjenesten. Helsetjenesten har vært arrangør eller medarrangør av en rekke seminarer og etterutdanningskurs. Hovedmålgrupper har vært helsetjenestekonsulenter og praktiserende veterinærer. Lokalt har det blitt holdt mange kurs for svineprodusenter. Både ledelsen og regionale konsulenter har bidratt med faglige innlegg i fagtidsskrifter, og som forelesere ved kurs og på Norsvinskolen. Helsetjenesten for svin har egne sider på internett og fagpermen er i ferd med å bli nettbasert. Helsetjenesten hadde en sentral rolle i utgivelsen av temanummeret av Norsk veterinærtidsskrift om helse og sjukdom hos gris. Brukernes oppfatninger av Helsetjenesten for svin I forbindelse med arbeidet med denne langtidsplanen ble Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) engasjert for å gjennomføre en brukerundersøkelse for Helsetjenesten. Rapporten fra undersøkelsen bygger å innkomne svar fra svineprodusenter og veterinærer. De aller fleste av veterinærene som svarte, hadde benyttet seg av tjenestene fra Helsetjenesten, og av de som svarte på spørsmålet, mente 95 % at kvaliteten på det faglige tilbudet fra Helsetjenesten var godt eller svært godt. Tilsvarende prosent fra svineprodusentene var 90. På spørsmål om hva som blir vurdert som de viktigste oppgavene for Helsetjenesten framover, ble helseovervåking i avlsbesetningene, organisert sjukdomsbekjempelse og som samarbeidspartner ved problemløsing i svinebesetninger framholdt som særlig viktige oppgaver. 5

6 Rammebetingelser Norsk svineproduksjon Det forventes betydelige strukturendringer i norsk svineproduksjon i den kommende 5-års perioden. Besetningsstørrelsen i In-Gris har øket fra 22 purker i 1991 til 55 purker i 2004, denne utviklingen vil trolig fortsette. Imidlertid forventes konsesjonsregelverket i den kommende perioden å være som i dag. Det er i dag svært stor usikkerhet omkring WTO-forhandlingene. Her har en lagt til grunn at den totale produksjonen av svin og rammebetingelsene for jordbruket vil bli på samme nivå som i dag. Strukturrasjonaliseringen i jordbruket kan føre til nedlegging av slakterier, noe som medfører dyrevelferdsmessige utfordringer. Hvis rammebetingelsene for svineproduksjonen blir strammere, kan en vente øket press på dyrevelferd i produksjonen. På den andre siden vil økte økonomiske utfordringer bety at god dyrehelse vil bli et ennå større fortrinn enn i dag. Smittsomme sjukdommer Norsk svineproduksjon har en enestående god status for smittsomme sjukdommer. Denne må bevares. Det betyr at det fortsatt må satses sterkt på smittebeskyttelse og næringen må opprettholde en svært restriktiv praksis for import av levende griser eller rånesæd og ved besøk fra utlandet. Helsetjenesten for svin Helsetjenesten for svin har gjennom de snart 20 årene den har fungert, bidratt til store framskritt for helse og velferd hos norsk gris. Helsetjenesten har i dag en solid status i svineproduksjonen. Det vil på grunn av stadig strammere økonomiske rammer bli satt sterkt søkelys på ressursbruken i svineproduksjonen. Dette vil kreve en synlig kost/nytte vurdering av arbeidet til Helsetjenesten. Det vil også bli stilt store faglige krav til alle ledd i Helsetjenesten. Dette vil trolig kreve større grad av spesialisering enn det har vært hittil. En konkret utfordring for Helsetjenesten for svin er at ulike aktører i norsk svineproduksjon synes å ha større behov for egen markering, noe som kan medføre dårligere synlighet og vanskeligere arbeidsvilkår for Helsetjenesten. Ny langtidsplan Ved utarbeidelse av ny langtidsplan for Helsetjenesten for svin er følgende forutsetninger lagt til grunn: Planen skal være en samlet fremstilling av svinenæringens faglige satsing på helse og velferd hos gris i kommende 5-årsperiode Med "Helsetjenesten for svin" forstås både ledelsen i Helsetjenesten og personer som ved slakteriene er tillagt spesielt ansvar for gjennomføring av langtidsplanen Regionalleddet i Helsetjenesten skal være en integrert del av slakterienes rådgivningstjeneste og bygge videre på et tett samarbeid med Norsvin, praktiserende veterinærer og andre rådgivere. Helsetjenesten for svin vil i neste 5-årsperiode være organisert og finansiert som nå Den nye langtidsplanen har strategier for: Generell reduksjon i forekomst av sjukdom Systematisk sjukdomsbekjempelse Smitteforebyggende tiltak Rask problemløsning i enkeltbesetninger Trygg livdyrhandel Bedre velferd for norsk gris Dokumentasjon av helse, velferd og legemiddelbruk Kompetanseheving hos veterinærer og produsenter Forskning for bedre helse og velferd hos gris

7 Langtidsplan for Helsetjenesten for svin Visjon Sunn gris i godt miljø Virksomhetsidé Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse og skal styrke svinenæringens konkurransekraft ved å bidra til: Friske griser og korrekt bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Virksomhetsområder Helsetjenesten for svin vil i perioden ha tre virksomhetsområder: Forebyggende helsearbeid inkludert organisert sjukdomsbekjempelse Dyrevelferd Kompetanseheving, forskning og informasjon 7

8 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid inkludert organisert sjukdomsbekjempelse Hovedmål 1: Forekomsten av sjukdommer i norsk svineproduksjon skal være blant de laveste i verden og reduseres ytterligere i planperioden Lite sjukdom er viktig for dyrevelferd, produksjonsøkonomi og produktkvalitet og derved også for norsk svinekjøtts konkurranseevne. Målet skal nås gjennom fortsatt satsing på effektiv problemløsning, sjukdomsforebyggende tiltak og optimalisering av oppstalling og drift i enkeltbesetninger, forbedret smittebeskyttelse i alle ledd, organisert sjukdomsbekjempelse og etablering av sikre systemer for dokumentasjon av sjukdomsforekomst og legemiddelbruk. 8

9 Delmål 1.1 Alle norske svineprodusenter skal kunne få effektive råd om sjukdomsforebyggende tiltak og hjelp til problemløsning For å sikre god helse og dyrevelferd og hindre økonomiske tap er det viktig at alle svineprodusenter har tilgang på og benytter seg av høyt kvalifisert faglig rådgivning. Være koordinator og inspirator i et effektivt faglig nettverk for svineprodusenter Gjennom egen spisskompetanse bidra til kostnadseffektive sjukdomsforebyggende tiltak og rask problemløsning i svinebesetninger Bidra til at alle svineprodusenter får et kompetent rådgivningstilbud Styrke kompetansen hos og samarbeide nært med praktiserende veterinærer og andre rådgivere Samarbeide tett med rådgivere som har utfyllende spisskompetanse (fôring, ventilasjon, bygningsteknikk osv) Stimulere til at alle svinebesetninger inngår skriftlig avtale om forebyggende helsearbeid Gjennom Helsetjenestens faggruppe for helserådgivning i purkeringer sørge for å ha spisskompetanse på helsefaglige spørsmål ved etablering og drift av purkeringer Delmål 1.2 Norsk svineproduksjon skal til enhver tid være fri for alvorlige, smittsomme, sjukdommer (A- og B-sjukdommer) Bidra til at eventuelle importører av produksjonsdyr gjøres kjent med og følger KOORIMPS råd for import Bistå Mattilsynet og KOORIMP med faglige råd ved eventuelle importer av livdyr, sæd og embryo Delmål 1.3 Alle svinebesetninger skal ha smittebeskyttelse som hindrer innførsel av nye smittestoffer og spredning av eksisterende smittestoffer til andre besetninger Effektiv smittebeskyttelse både mellom besetninger og innen besetninger er viktig for å redusere utbredelsen og betydningen av de infeksjonssjukdommene som forekommer hos gris Gjennom kurs og praktisk rådgivning informere om hvordan svinebesetninger skal sikre god smittebeskyttelse for besøkende og ved kjøp og salg av dyr Bidra til at næringen utarbeider spesifikke retningslinjer for smittebeskyttelse i alle svinebesetninger og utarbeide nytt informasjonsmateriell om smittebeskyttelse Bidra til at all omsetning av gris foregår i lukkede pyramider fra besetninger med dokumentert helsestatus og at "Næringens retningslinjer for handel med avlsdyr og smågriser" overholdes At slakteriene og privatpersoner skal ha sikre rutiner for vask og desinfeksjon som hindrer spredning av smitte via dyretransporter For svinenæringen er det et overordnet mål å holde norsk svineproduksjon fri for alvorlige, smittsomme sjukdommer og hindre innførsel av smittestoffer som ikke forekommer hos gris her i landet i dag. Helsetjenesten skal være næringens bindeledd til Mattilsynet i saker som vedrører beredskap overfor smittsomme svinesjukdommer. Samarbeide med Mattilsynet, blant annet gjennom "Kontaktforum", for å: Sikre fortsatt utvikling og drift av de norske overvåkings- og kontrollprogrammene for svin Stimulere til utvikling av offentlige regelverk, og forvaltningsrutiner som kan bidra til å hindre innførsel av nye smittestoffer og innenlands spredning av smitte 9

10 Delmål 1.4 Alle avlsbesetninger skal i hele planperioden være fri for skabb, svinedysenteri, smittsom grisehoste og klinisk nysesjuke. Alle avlsbesetninger skal få kjent status for forekomst av toksinproduserende Pasteurella multocida (smittsom nysesjuke), aktuelle serotyper av Actinobacillus pleuropneumoniae og Yersinia enterocolitica Norsk svineavl er basert på stor omsetning av avlsdyr fra foredlings- til formeringsbesetninger og fra formerings- til bruksbesetninger. For å hindre spredning av smittestoffer mellom norske besetninger og legge grunnlaget for stabilt god helse i bruksbesetninger, er det derfor en høyt prioritert oppgave å sikre frihet for flest mulig smittestoffer i avlsbesetningene. Avlsbesetningene skal generelt ha høy standard når det gjelder helse, hygiene og dyrevelferd. I samarbeid med Mattilsynet og Norsvin bidra til at bestemmelsene i "Helse- og hygienereglement for foredlings- og formeringsbesetninger" overholdes Årlig vurdere om det er behov for å endre rutinene for helsekontroll i avlsbesetningene, og sørge for at vedtatte tester og kontrolltiltak blir gjennomført Gjennomføre grundig testing for å dokumentere at alle avlsbesetninger er fri for Brachyspira hyodysenteriae Kartlegge forekomst av toksinproduserende stammer av Pasteurella multocida, aktuelle serotyper av Actinobacillus pleuropneumoniae og Yersinia enterocolitica i alle avlsbesetninger Bidra til å etablere system for å legge helseopplysninger direkte på hver enkelt avlsbesetnings nettside Delmål 1.5 Alle svinebesetninger skal være fri for smittsom grisehoste, skabb og svinedysenteri Frihet for smittsom grisehoste, skabb og svinedysenteri er god dyrevelferd og god økonomi for svineprodusentene. Besetninger med slike smittestoffer representerer smitterisiko overfor andre besetninger og de påfører fellesskapet økte utgifter i form av særbehandling ved transport. Det er sikre metoder for å utrydde disse smittestoffene fra en svinebesetning. Ved inngangen til langtidsperioden er over 95 % av besetningene fri for skabb. Det er kun noen få besetninger med kjent dysenterismitte, og alle besetninger forventes å være fri for smittsom grisehoste innen sommeren Helsestatus på omsatte smågriser og rutinene for innkjøp og transport av smågriser har avgjørende betydning for helsesituasjonen i slaktegrisproduksjonen. Kvalitetssikring av smågrisomsetningen er derfor et viktig tiltak for å sikre stabilt god helse i slaktegrisproduksjonen. Etablere rutiner for fortløpende dokumentasjon på at hele populasjonen er fri for smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae) Bidra til rask oppklaring av årsaksfaktorer i besetninger med diaré og om nødvendig gjennomføre lokal kartlegging av forekomsten av Brachyspira hyodysenteriae i bruksbesetninger Bidra til at besetninger som får påvist smittsom grisehoste eller svinedysenteri gjennomfører sanering innen 12 måneder etter påvist smitte Motivere både produsenter og veterinærer for sanering i besetninger som ennå ikke har status som fri for skabb, eller hvor det i perioden påvises skabb Fortløpende vurdere om det er behov for å revidere retningslinjene for helsekontroll i smågrisselgende besetninger og bidra til at bestemmelsene etterleves, og til etablering av systemer som dokumenterer at så skjer 10

11 Delmål 1.6 Innen utgangen av 2010 skal minst 5 % av slaktegrisen komme fra SPF-besetninger Ved inngang til planperioden kommer ca 1,5 % av slaktegrisen fra SPF-besetninger. SPF-griser skal være fri for smittestoffer som kan forårsake skabb, svinedysenteri, smittsom grisehoste, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse og nysesjuke. Det er god dokumentasjon på at besetninger med SPFgriser har lite sjukdom, svært god tilvekst og lavt fôrforbruk. Produksjon av SPF-griser vil derved kunne gi bedre økonomiske resultater enn konvensjonell svineproduksjon. Helsetjenesten har et spesielt ansvar i overvåkingen av helsestatus i SPFkjernebesetninger. Med "SPF-kjernebesetning" forstås en nøytral avlsbesetning som er underlagt spesiell streng helsekontroll og som har et spesielt ansvar for å skaffe SPF avlsdyr ved oppstart av nye SPF-besetninger. Samarbeide med Norsvin om: Etablering minst én ny SPF-kjernebesetning Utarbeidelse av retningslinjer for smittebeskyttelse og helseovervåking i ulike kategorier SPF-besetninger Etablering av kompetansegruppe for helsefaglig og økonomisk rådgivning ved etablering og drift av SPF-besetninger Bidra til at det regionalt etableres lukkede SPFhelsepyramider med formerings-, bruks- og slaktegrisbesetninger Stimulere bruksbesetninger til å etablere SPFbesetninger ved nyetableringer, reetablering etter brann og lignende og i forbindelse med omfattende ombygginger eller saneringer Bidra til å fremskaffe mer dokumentasjon på produksjonsøkonomi og helsestatus i SPF-besetninger Delmål 1.7 Forekomsten av "produksjonssjukdommer" skal reduseres gjennom optimalisering av miljø, drift og fôring "Produksjonssjukdommer" hvor ugunstige forhold ved drift, miljø eller fôring er viktige årsaksfaktorer, påfører norsk svineproduksjon store årlige tap og representerer redusert velferd for grisene. Delmål Gjennomsnittlig grisingsprosent registrert i In-Gris skal i løpet av 5-årsperioden økes til minimum 83 I følge siste In-Gris årsstatistikk var gjennomsnittlig grisingsprosent i norske besetninger 78 %. Det er nesten 10 prosentenheter lavere enn i våre naboland (Danmark og Sverige). Én prosentenhet økning i grisingsprosent representerer en mergevinst for norsk svineproduksjon på om lag 3,5 millioner kroner per år. Det bør gjennomføres en omfattende og langsiktig kampanje for å øke grisingsprosenten. Styrke egen kompetanse på rådgivning i besetninger med reproduksjonsproblemer Sammen med NVH og Norsvin delta i forskning om forhold som påvirker grisingsprosenten (se delmål 3.2) Samarbeide med Norsvin om en landsomfattende handlingsplan for å øke grisingsprosenten Etablere en ressurs/styringsgruppe Utarbeide veiledningsmateriell Tilby kurs og praktisk veiledning til alle eierinseminører Kurse utvalgte veterinærer som kan fungere som lokale rådgivere for eierinseminører Kurse veterinærer i problemløsning i besetninger med lav grisingsprosent/dårlige reproduksjonsresultater Delmål Forekomsten av diaré i perioden etter avvenning skal reduseres I følge årsrapporter fra konsulentkorpset i Helsetjenesten, har det de siste årene vært tydelig økning i forekomsten av diaré hos griser etter avvenning. Det gjelder både for tradisjonell "avvenningsdiaré" forårsaket av E. coli (særlig O 149) og diaré forårsaket av Lawsonia intracellularis (tarmadenomatose) og Brachyspira pilosicoli (spirokjetal diaré). Gi råd om optimalisering av drift og miljø og riktig bruk av legemidler i besetninger med diaré hos griser etter avvenning Gjennom informasjonsmateriell og kurstilbud sette økt fokus på riktig miljø, fôr og fôringsrutiner for griser før og etter avvenning Bidra til raskere og sikrere diagnostikk ved utbrudd av diaré hos griser etter avvenning 11

12 Delmål Forekomsten av leddbetennelse hos spedgriser og smågriser skal reduseres Statistikken med helsedata fra In-Gris viser at leddbetennelse er den vanligste årsaken til sjukdomsbehandling hos gris her i landet. Kartlegge miljøforhold (golv, strø, bingeutforming mm) i besetninger med høy og lav forekomst av leddbetennelse Lage informasjonsmateriell om hvordan forekomsten av leddbetennelse kan reduseres Samarbeide med Norsvin for å avklare om forekomsten av leddbetennelse kan reduseres gjennom avlsmessige tiltak Delmål Gjennomsnittlig dødelighet fram til avvenning registrert i In-Gris, skal reduseres med minst 2 prosentenheter i langtidsperioden Dødeligheten fram til avvenning har, registrert i In- Gris, ligget stabilt rundt 15 % de siste årene. Den beste 1/3 av besetningene har en dødelighet på 12 % fram til avvenning. Én prosentenhet reduksjon i dødelighet frem til avvenning representerer om lag 5 millioner kroner i redusert tap for svinenæringen. Samarbeide med Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, om ytterligere kartlegging av miljø og driftsrutiner i besetninger med henholdsvis høy og lav dødelighet frem til avvenning Lage informasjonsmateriell og kurstilbud om hvordan dødeligheten fram til avvenning kan reduseres. Delmål 1.8 Produkter av norsk gris skal være fri for smittestoffer som kan gi sjukdom hos menneske Delmål Produkter av norsk gris skal være fri for Salmonella Gjennom det offentlige overvåkings- og kontrollprogrammet for Salmonella er det gjennom mange år dokumentert at risikoen for smitte med Salmonella fra norsk svinekjøtt til menneske er minimal. Bidra med generelle råd om smittebeskytelse og hygienetiltak som reduserer faren for at salmonellabakterier kommer inn i besetningene Ved påvist Salmonella hos gris bistå med råd om praktiske tiltak for å eliminere smitten fra besetningen og for å hindre spredning av smitte til andre besetninger Delmål Produkter av norsk gris skal være fri for Yersinia enterocolitica Yersinia enterocolitica er vanlig forekommende hos gris også her i landet, og faren for smitte til menneske via produkter av svin er reell. Det er behov for mer kunnskap om muligheten til å etablere og eventuelt holde besetninger fri for bakterien. Samarbeide med Fagseksjon for næringsmiddelhygiene, NVH, om å Kartlegge forekomsten av Yersinia i norske svinebesetninger Gjennomføre undersøkelser for å se om det er mulig å holde enkeltbesetninger, eventuelt pyramider av besetninger, fri for Yersinia over lengre tid Skaffe kunnskap om hvordan forekomsten av Yersinia kan reduseres eller helst elimineres på besetningsnivå 12 For å sikre tillit og preferanse for norsk svinekjøtt hos forbrukerne er det viktig at produkter av norsk gris er fri for smittestoffer som kan overføres til og forårsake sjukdom hos mennesker. De tre mest aktuelle smittestoffene er Salmonella, Yersinia og trikiner. Helsetjenestens rolle i denne sammenheng er å bidra til at forekomsten av de aktuelle smittestoffene er så lav som mulig ute i svinebesetningene og eventuelt bidra til å dokumentere forekomsten.

13 Delmål Norske svinebesetninger skal ha status som fri for trikiner Årlig brukes 8-9 millioner for å kontrollere at norske svineslakt er fri for trikiner. Det forventes at det vil komme offentlig regelverk som åpner for at enkeltbesetninger eller kategorier av besetninger kan få status som "trikinfrie besetninger" hvor det ikke kreves trikinkontroll av alle dyr ved slakting. Helsetjenesten for svin vil kunne få en viktig oppgave i å bidra til at norske svinebesetninger tilfredsstiller offentlige krav til "fristatus" for trikiner. Bidra med faglige råd om hvordan enkeltbesetninger eller grupper av besetninger kan tilfredsstille offentlige krav til status som fri for trikiner Delmål 1.9 Legemidler skal brukes faglig korrekt Legemiddelbruken i norsk svineproduksjon er lavt, og det har vært markert overgang til fra bredspektrede antibiotika til mer smalspektrede. Næringen har et selvpålagt forbud mot bruk av antibiotika i fôr, og antibiotika brukes i svært begrenset grad til forebyggende behandling. Det skal i framtida være restriktiv holdning til bruk av legemidler i norsk svineproduksjon, men legemidler skal brukes faglig korrekt. Samarbeide med sentrale norske fagmiljøer og følge med i utenlandsk litteratur for å sikre riktig bruk av legemidler til gris Bidra til at "Terapianbefalingene" revideres og at disse legges til grunn ved behandling av sjukdommer hos gris Arbeide for at både veterinærer og produsenter forstår og respekterer at norsk svineproduksjon i det lange løp er tjent med en restriktiv bruk av antibiotika (jfr "KSLs retningslinjer for bruk og forvaltning av medisiner til produksjonsdyr" Stimulere offentlige myndigheter til å lage klarere offentlige regler for bruk av legemidler til produksjonsdyr Informere om korrekt bruk av vaksiner Delmål 1.10 Det skal være gode systemer for å dokumentere produksjonsresultater, helsestatus og legemiddelbruk i norske svinebesetninger Pålitelige produksjons- og helsedata er viktige forutsetninger for å kunne drive forebyggende helsearbeid på en meningsfylt måte i enkeltbesetninger og som grunnlag for prioriteringer når det gjelder generell rådgivning og forskning. Dokumentasjonen på generell helsestatus og forbruket av legemidler i norske svinebesetninger er for dårlig både på besetningsnivå og samlet for hele landet. Sammenlignet med Danmark og Sverige ligger Norge dårlig an på dette området. Være pådriver overfor offentlige myndigheter for å etablere et veterinært legemiddelregister som sikrer rapportering og registrering av legemiddelbruk i norske svinebesetninger ned på besetningsnivå Stimulere til at det ved slakteriene etableres internettbaserte databaser som viser helsestatus i alle besetninger Arbeide for bedre føring av helsekort og innrapportering av helsedata fra besetningene Bidra til at det utarbeides hensiktsmessige rapporter fra sentrale datalagre Bidra til at alle kjøttkontroller/slakterier gjennomfører mest mulig lik registrering og rapportering av sjukdomsforandringer på slaktegriser Stimulere til at alle svinebesetninger, også slaktegrisbesetninger, deltar i en produksjonskontroll 13

14 Virksomhetsområde 2: Dyrevelferd Hovedmål 2: Velferden hos norsk gris skal alltid være blant de beste i verden Dette kapitlet i langtidsplanen bygger på og viderefører mål og tiltak beskrevet i "Handlingsplan for dyrevelferd hos gris" fra , og er i samsvar med revisjonen av handlingsplanen som foregår i Helsetjenesten for svin har et spesielt ansvar for at flertallet av tiltakene i handlingsplan for dyrevelferd blir gjennomført, og at planen oppdateres regelmessig. Helsetjenesten for svin skal være næringens kompetansesenter i arbeidet med å sikre og dokumentere god dyrevelferd gjennom hele produksjonen fra grisen blir født og til den er avlivet. Helsetjenesten har en oppgave i å utvikle kompetanse i alle ledd og å bidra til at kunnskapen blir omsatt i praktisk handling i besetningene. Lavere forekomst av sjukdommer, som beskrevet under hovedmål 1, er et viktig mål også for bedre dyrevelferd. 14

15 15

16 Delmål 2.1 Alle som arbeider innen norsk svineproduksjon skal ha god kompetanse på stell og håndtering av gris og en bevisst holdning til grisens atferd og naturlige behov, for derved å sikre grisene god velferd Det er viktig at alle som arbeider i svinenæringen har kunnskap om og en bevisst holdning til dyrevelferd. Det er et offentlig krav at alle svineprodusenter skal ha dokumentert kunnskap om atferd og velferd hos svin. Helsetjenesten for svin vil bidra til at opplæring i dyrevelferd blir formalisert i pensum for videregående skoler i husdyrbruk, og for spesialutdanning i svineproduksjon f eks Norsvinskolen. Styrke egen kompetanse innen området etologi og velferd hos svin blant annet gjennom deltakelse i forskningsprosjekter og på internasjonale kongresser hvor velferd hos gris er tema Sikre at alle som arbeider i norsk svineproduksjon er seg bevisst betydningen av god dyrevelferd Motivere til at ledelsen i alle ledd i verdikjeden prioriterer dyrevelferd og avsetter ressurser til arbeid for å sikre god dyrevelferd Arbeide for å styrke kompetansen og engasjementet for dyrevelferd hos norske praktiserende veterinærer Delta i videreføring av kurset for å oppnå dokumentert kompetanse i svineproduksjon Samarbeide med institusjoner som underviser om atferd og velferd hos gris Bidra til at opplæring i dyrevelferd blir innarbeidet i pensum i opplæring i husdyrfag på alle nivå innen 2010 Delmål 2.2 Det skal være god velferd for alle griser i norske svinebesetninger Både innen drift, fôring og avlsarbeid skal god dyrevelferd være et spesifikt mål. Alle rom for gris skal tilfredsstille de offentlige krav som til enhver tid gjelder. I tillegg kan varemottakere stille ekstra krav til miljøet i grisehus. Ved arbeid i besetninger skal rådgivningspersonalet spesifikt fokusere på forhold som angår dyrevelferd. Bidra med praktiske råd om hvordan svinebesetninger kan oppfylle holdforskriftens bestemmelser Lage informasjonsmateriell om: Vann til gris Bruk av rotemateriale og strø Bruk av redebyggingsmateriale Luftkvalitet i grisehus Bruk av sjukebinger og håndtering av sjuke dyr Forebygging av brann i grisehus Anbefale at alle aldersgrupper av gris (purker, smågris og slaktegris) blandes så lite som mulig for å redusere stresset som blanding medfører At det skal finnes rutiner som bidrar til å hindre at dyr lider som følge av at de ikke blir tatt hånd om som forutsatt At antall tilfeller av brann og ventilasjonssvikt skal reduseres til et minimum Arbeide for at for den enkelte gris gis et så godt miljø som praktisk og økonomisk mulig At det i avlsmålet tas i bruk egenskaper som bidrar til sunne og friske dyr, som bedre beinkvalitet, bedre morsevne, lavere smågristap, færre misdannelser og økt motstandskraft mot sjukdom Forbedre og videreutvikle programmet "Dyrevelferd gris" At programmet "Dyrevelferd gris" skal brukes aktivt for å evaluere velferden i norske svinebesetninger, og være et hjelpemiddel til at negative forhold i besetningene rettes opp Alle avlsbesetninger bør evalueres hvert annet år Bruksbesetninger bør evalueres hvert fjerde år At all driving, opplasting og transport av dyr skal skje på en skånsom og dyrevennlig måte Samarbeide med andre fagmiljø om alternativer til kastrering av gris Delmål Spedgris/smågris Arbeide for at alle smågriser har trekkfrie liggeplasser med riktig temperatur Motivere for bruk av rikelig med strø i fødebingene for å unngå nedslitte klauver, hudsår og leddbetennelser (jfr punkt 1.7.3) Stimulere til at det blir satt i gang nye forskningsprosjekter som kan bidra med kunnskap om hvordan spedgristapet kan reduseres Arbeide for å redusere helseproblemene ved avvenning av smågris 16

17 Delmål Purker og råner Bidra til at det utvikles gode metoder for tildeling og bruk av grovfôr til purker og råner At fødebingene skal ha utforming og størrelse som sikrer lavt spedgristap uten at purkene fikseres i fødebingen At forekomsten av bogsår hos purker i løpet av 2 år skal reduseres med minst 50 % ( ) Gi informasjon og praktiske råd for å redusere bogsår Registrere forekomst av bogsår hos slakta purker Gi informasjon om hvordan klauvhelsa hos purker kan forbedres Delmål Slaktegris At varemottaker innfører obligatorisk rådgivning i besetninger som over flere kvartaler får spesielt høy anmerkning ved sjukdomsregistreringen på slakteriet Arbeide for at det innføres betalingsordninger som premierer dyrevelferd og god helse i slaktegrisproduksjonen At all slaktegris skal tilbys et godt miljø ved innsett i slaktegrisavdeling. Sette i verk konkrete prosjekter for å halvere forekomsten av halebiting i løpet av perioden 17

18 Virksomhetsområde 3: Kompetanseheving, forskning og informasjon Hovedmål 3: Helsetjenesten for svin skal være næringens kompetansesenter på helse og velferd hos gris, initiere forskning innen området, og bidra til at forskningsresultater fra inn- og utland raskt blir gjort kjent og tas i bruk i praktisk rådgivning her i landet 18

19 Delmål 3.1 Kompetanseoppbygging Delmål Helsetjenesten for svin skal ha spisskompetanse i forebyggende helsearbeid, velferd og sjukdomsbekjempelse i svinebesetninger At ansatte i Helsetjenesten, både sentralt og regionalt, skal gis arbeidsbetingelser og økonomiske rammer som gjør det mulig å holde seg oppdatert på ny kunnskap om helse og velferd hos gris Delta på studiereiser, nasjonale og internasjonale seminarer, kurser og kongresser for å videreutvikle kompetansen innen fagområdet Etablere interne faggrupper med ansvar for å skaffe seg spisskompetanse i forebyggende helsearbeid innen definerte områder (f eks reproduksjon, dyrevelferd, purkeringer osv) Hvert år arrangere 3-4 fagseminarer for konsulentene i Helsetjenesten for svin Styrke det faglige samarbeidet mellom alle ansatte i Helsetjenesten Bidra til nordisk samarbeid om utveksling av kompetanse i forebyggende helsearbeid i svinebesetninger Følge aktivt med i internasjonale tidsskrifter og lærebøker og opprettholde intern litteraturtjeneste Arbeide for at det til enhver tid er en minst én veterinær som videreutdanner/spesialiserer seg innen forebyggende helsearbeid i svineproduksjonen Delmål Minst praktiserende veterinærer, spredt over hele landet, skal ha særlig god kompetanse og aktivt markedsføre at de ønsker å ta rollen som lokal ressursperson i forebyggende helsearbeid i svinebesetninger Helsetjenesten for svin har i alle år vært basert på en grunntanke om at ledelsen og de regionale konsulentene skal være en del av et faglig nettverk hvor de praktiserende veterinærene er svineprodusentenes nærmeste samarbeidspartner i forebyggende helsearbeid. Dessverre har det vært vanskelig å skape engasjement hos en del av de praktiserende veterinærene. I denne langtidsperioden vil Helsetjenesten konsentrere seg om å sikre at minst praktiserende veterinærer spredt over hele landet engasjerer seg i og utvikler egen kompetanse i forebyggende helsearbeid i svinebesetninger. Gi tilbud om minst 1 sentralt og 2-4 regionale etter- og videreutdanningskurs med relevans for forebyggende helsearbeid i svinebesetninger Bruke de beste fagfolkene i Norge og andre nordiske land som foredragsholdere ved disse kursene Delta i undervisningen ved NVH i produksjonsdyrmedisin på svin, herunder arbeide aktivt for at studenter velger svin som emne for for- dypningsoppgaver Ha sider på internett med oppdatert fagstoff for praktiserende veterinærer, og regelmessig oppdatere Helsetjenestens Fagperm Bidra med fagstoff i form av foredrag, fakta-ark og artikler i Praksisnytt og Norsk Veterinærtidsskrift Samarbeide med andre helsetjenester om å gi tilbud om innføringskurs i forebyggende helsearbeid for veterinærer utdannet i utlandet 19

20 Delmål Helsetjenesten for svin skal samarbeide med andre rådgivere og bidra til at disse videreutvikler kompetanse og forståelse for helsefaglige spørsmål Gjennom kurs og informasjonsmateriell bidra til å øke kompetansen på helsefaglige spørsmål hos alle rådgivere innenfor svineproduksjonen Bidra til best mulig samarbeid mellom rådgivere med ulik kompetanse Informere utenlandske rådgivere i Norge om næringens holdning til sjukdomsbekjempelse og legemiddelbruk Delmål Norske svineprodusenter skal ha grunnleggende kunnskap om dyrevelferd og forebyggende helsearbeid og anvende kunnskapen i egen besetning Svineprodusentene er i dag i fremste rekke blant norske husdyrbrukere når det gjelder kunnskap om egen produksjon. Det er viktig at kompetansen i forebyggende helsearbeid og dyrevelferd videreutvikles, og at svineprodusentene har et faglig tilbud i sitt nærmiljø. Gjennom regelmessige innlegg i Svin, slakterienes egne fagblad, regionale fagtidsskrifter, utarbeidelse av spesielt informasjonsmateriale (fakta-ark, HT-info) og egne sider på internett, bidra til å øke kunnskapsnivået hos norske svineprodusenter på områder som angår velferd, helse og sjukdom hos gris Delta som forelesere ved Norsvinskolen og på regionale og lokale fagmøter og kurs Bidra til at det hvert år, i samarbeid med Norsvin, kjøttbransjen og eventuelt andre, gis faglige tilbud (studieringer, seminarer osv) innen et fagområde av betydning for forebyggende helsearbeid Delmål 3.2 Forskning Delmål Det skal til enhver tid pågå forskningsprosjekter med relasjon til helse og velferd hos gris Helsetjenesten for svin skal initiere, delta i, og om det er hensiktsmessig, lede forskningsprosjekter innenfor velferd og helsefaglige spørsmål hos gris. Samarbeide med Norsvin og forskningsmiljøene (Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole og UMB) om å identifisere viktige forskningsområder og bidra til rasjonelt samarbeid mellom forskningsmiljøene Bistå med utforming av prosjekter og søknader overfor Norges Forskningsråd og andre mulige finansieringskilder I den grad det finnes budsjettmessig grunnlag for det, delta med egne ressurser i forskningsprosjekter Lede forskningsprosjekter dersom dette faglig og økonomisk gir best resultat Bidra til at minst to av konsulentene i Helsetjenesten deltar i større eller mindre forskningsprosjekter til enhver tid I langtidsperioden stimulere til forskning og annen kompetanseoppbygging innen følgende områder: Hanngrisproduksjon Reproduksjon hos purker Avl for bedre helse Lidelser i klauver og ledd Utforming av fødebinger for løsgående purker Spedgristap Diaré hos griser i perioden etter avvenning Metoder for sanering i besetninger med aktinobacillus-infeksjon og/eller nysesjuke Mulighet for svineproduksjon fri for Yersinia enterocolitica Trikiner (Trichinella sp) 20

21 Delmål 3.3 Informasjon om status for helse og velferd i norsk svineproduksjon Delmål Svineprodusenter, veterinærer, andre rådgivere, og sentraleforskningsinstitusjoner skal regelmessig motta informasjon om status for helse og velferd i norsk svineproduksjon Svineprodusenter, veterinærer og andre rådgivere er de viktigste målgruppene for Helsetjenestens informasjonsvirksomhet. Ha en tydelig og selvstendig profil på fagområdene helse og dyrevelferd hos svin i nasjonale fagmedier Distribuere populærversjon av årsmeldingen Delta i møter med informasjon om arbeidet i Helsetjenesten for svin Skrive selv samt sikre redaksjonelle oppslag om aktiviteter og resultater i relevante tidsskrifter og andre medier Delmål Informasjonsansvarlige i Norsvin, Gilde Norsk Kjøtt (sentralt og regionalt), KLF og Fagsenteret for kjøtt skal ha god kunnskap om norsk svineproduksjons status når det gjelder helse- og dyrevelferd Helsetjenesten for svin skal også arbeide gjennom næringens profesjonelle informasjonsmedarbeidere, i tillegg til selv å være aktiv i allmennmedia. Det er viktig at næringens informasjon om helse og dyrevelferd i norsk svineproduksjon blir presentert forbrukerne på en faglig korrekt måte. Være aktive og ta selvstendige initiativ i forhold til allmennmedia når Helsetjenesten for svin sine fagområder er aktuelle Stå til disposisjon for næringens informasjonsmedarbeidere ved å fremskaffe objektiv dokumentasjon på status for helse, legemiddelbruk og dyrevelferd i norsk svineproduksjon Informere om prioriterte oppgaver og oppnådde resultater Delmål Ledelsen i Norsvin og slakteriene skal ha kunnskap om verdien av god helse og dyrevelferd i svineproduksjonen og vektlegge forebyggende helsearbeid Hver høst legge fram detaljerte handlingsplaner for neste års arbeid sentralt og regionalt til informasjon og godkjenning hos overordnede (Samarbeidsrådet, Fagsenteret for Kjøtt og ledelsen ved slakteriene) Minst en gang årlig rapportere til overordnede om gjennomførte tiltak og oppnådde resultater Utarbeide og distribuere en samlet årsrapport for arbeidet i Helsetjenesten for svin At ledelsen i Helsetjenesten minst en gang årlig, sammen med fagansvarlig gris i organisasjonen, gjennomgår oppgaver og resultater med representanter for administrasjonen i henholdsvis Norsvin, Gilde Norsk Kjøtt og KLF 21

22 Virksomhetsområde 4 Organisering og administrasjon Helsetjenesten for svin skal ha en organisering og administrasjon som sikrer at den til enhver tid fungerer effektivt i samsvar med langtidsplanens målsettinger Ledelsen skal i perioden Prioritere arbeidet med å sikre Helsetjenesten for svin en fortsatt solid plattform i organisasjonene Initiere en grundig gjennomgang av Helsetjenestens fremtidige organisering og finansiering, inkludert mulig samlokalisering med andre helsetjenester Aktivt delta i samarbeid med andre helsetjenester for produksjonsdyr om felles oppgaver og prosjekter 22

23 Sunn gris i godt miljø! Helsetjenesten for svin skal være en samlet nærings redskap i forebyggende helsearbeid og organisert sjukdomsbekjempelse i svineproduksjonen og derved bidra til: Sentral ledelse Den sentrale ledelsen for Helsetjenesten for svin er en del av Fagsenteret for kjøtt og er lønnet av omsetningsrådsmidler. Helsetjenesten har arbeidsplass ved Veterinærinstituttet og består i 2006 av: Mona Gjestvang, leder t m e Regional helsetjeneste Slakteriene har ansvaret for Helsetjenesten for svin regionalt. I 2006 har følgende ansvar for Helsetjenesten for svin ved slakteriene: Gilde Øst (Hedmark/Oppland): Tore Framstad t m e Bjørn Lium t m e Veterinære rådgivere Gilde Nord: Marit G. Skjærvik t m e God helse og riktig bruk av legemidler God dyrevelferd Effektiv produksjon Trygg mat Cathrine Hexeberg Marka t m e Gilde Øst (Østfold/Akershus): Anne Jørgensen t m e Gilde Øst (V/B/T/Aust-Agder): Ingeborg Anni Haukvik m e Gilde Øst (V/B/T/Aust-Agder): Audun Skomsøy t m e Gilde Vest: Tone Runhild O. Skadsem t m e Kjøttbransjens Landsforbund (KLF): (tilsettes våren 2006) t Andre rådgivere Gilde Nord (Møre og Romsdal): Asbjørn Ramselien t m e Furuseth Slakteri AS: Steinar Aas t e Fatland Gruppen AS: Rolf Gunnar Husveg t m e Nordfjord Kjøtt AS: Anna Egedal t e Eidsmo Slakteri AS: Klaus Arild Sandmo t e Midt Norge Slakteri AS: Ragnar Hogstad t m e Prima Slakt AS: Odd Jan Håland m e Ta kontakt med din lokale veterinær eller slakteriets helsetjenestekonsulent 23 Adresse: Veterinærinstituttet, Pb 8156 Dep, 0033 Oslo, Tel , Faks , E-post Hjemmeside:

24

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015

Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Strategi for norsk svinehelse 2011-2015 Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6

Detaljer

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2011. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014

Detaljer

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

2007-2009. Helsetjenesten for svin

2007-2009. Helsetjenesten for svin 2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet

Detaljer

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet

Detaljer

Årsrapport Helsetjenesten for svin

Årsrapport Helsetjenesten for svin Årsrapport 2010 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2010 ble to besetninger erklært positive for Salmonella og to besetninger ble erklært positive for

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu. Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,

Detaljer

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE

HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE STRATEGI FOR HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE 2016 2019 STRATEGI INNHOLD INNLEDNING 3 Intensjon 3 Prosess 3 Føringer 3 Planens viktigste punkter 3 Forskningsstrategi 4 Gjennomføring av planen 4 VISJON,

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT HELSETJENESTEN FOR SVIN 2014 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Utover tilfellene av Salmonella ble det i 2014 ikke registrert alvorlige smittsomme

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge

Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr, Mattilsynet DVM, PhD Carl Andreas Grøntvedt, svinehelseansvarlig/forsker, Veterinærinstituttet DVM, Dipl.ECPHM

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

MRSA hvor står vi i dag?

MRSA hvor står vi i dag? MRSA hvor står vi i dag? Peer Ola Hofmo Overveterinær Norsvin SA Gris i 16 MRSA hvor står vi i dag? Kort historisk tilbakeblikk Oppklaring av MRSA-funn Sporing av smittekilde Kort om arbeid for å redusere

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT

HELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT HELSETJENESTEN FOR SVIN 2015 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er meget god. Det ble ikke påvist tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer (A- eller B- sykdom) hos

Detaljer

Risikohåndtering strategier og utfordringer

Risikohåndtering strategier og utfordringer Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.

3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin. HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 15.12.2010

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

ÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

Æ vil bli stor i Tjeldsund

Æ vil bli stor i Tjeldsund Prosjektbeskrivelse Barne- og ungdomsprosjekt i Tjeldsund kommune Æ vil bli stor i Tjeldsund August 2007 1 INNHOLD Innhold 2 MÅL OG RAMMER. 3 Bakgrunn.. 3 Prosjektmål.. 3 Rammer 3 OMFANG OG AVGRENSING

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk

Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk Notat Til: Kontaktmøte MT/Dept Fra: Mattilsynet Dato: 04.11.04 Telefon: Vår ref: Espen Engh Orientering om plattform for alternativer til dyreforsøk Bakgrunn Norge var det første landet til å ratifisere

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Kravstandard for FarmSert

Kravstandard for FarmSert Kravstandard for FarmSert Sjekkliste med kravelementer Versjon V 26. mars 2014 Oppdretter: Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 26.3.2014 Kravstandard

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Anbefalt av bransjestyret 30.08.2016 Anerkjent av Mattilsynet 17.11.2016 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for

Detaljer

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til

Detaljer

Statusrapport nr. 3 Friske føtter

Statusrapport nr. 3 Friske føtter www.fotrate.no Statusrapport nr. 3 Friske føtter Oslo - februar 2011 Innhold 1. SAMMENDRAG... 2 2. PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKT FRISKE FØTTER... 3 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKT FRISKE FØTTER... 4 3.1. Formalia

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019

Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.

Detaljer

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises

Detaljer

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis

Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Ragnar Øygard 27.02.13 Prinsipper for endringer i instituttenes Basis Utvalget som foreslo ny budsjettmodell for NMBU, foreslo at instituttenes basisbevilgning bør være langsiktig, men kriteriebasert.

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014

Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune (TLM) v/ enhetsleder Magne Jøran Belsvik. Tiltaket mottok tilskudd første gang i 2014 1.1. Samarbeidspartnere i tiltaket Angi informasjon om alle andre virksomheter eller organisasjoner dere samarbeider med om tiltaket med kontaktinformasjon. Teknisk, landbruk og miljøenheten i Hemne kommune

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)

OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS) OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS) VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Kravstandard for pelsdyroppdrett

Kravstandard for pelsdyroppdrett standard for pelsdyroppdrett Sjekkliste med kravelementer Versjon IV 1. april 2013 Oppdretter : Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 12.02.13

Detaljer

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale

Detaljer

Til Rektor. Fra SU. Inseminasjonskurs

Til Rektor. Fra SU. Inseminasjonskurs Til Rektor Fra SU Inseminasjonskurs I forbindelse med endring av differensieringsåret vedtatt i Styret juni 2010, har SU ved flere anledninger diskutert prinsipielle spørsmål rundt inseminasjonskurset.

Detaljer

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Smittefritt husdyrhold hva er mulig?

Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt Nr. 3 Desember 2003 Informasjonsorgan for Prima Slakt AS på Nærbø Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer