Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?"

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2004 oktober KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE Av Stine Margrethe Gulliksen, Helsetjenesten for storfe I februar 2004 ble prosjektet Kalve- og ungdyrhelse i Norge startet opp. Dette er et 4-årig brukerstyrt prosjekt med midler fra Norges forskningsråd. Bakgrunn Kalvesjukdommer er det viktigste sjukdomskomplekset etter jursjukdommer i melkeproduksjon, og det største problemet etter reproduksjonsproblemer innen kjøttproduksjon. Magetarmbetennelse, luftveisproblemer og leddbetennelser er av de viktigste sjukdomsproblemene i kalveoppdrettet. Forekomst av bakterier, virus og parasitter, miljøpåvirkning og kalvens immunitet er med på å avgjøre hvor mye sjukdom som forekommer. Ved innsamling av prøvemateriale fra i norske besetninger >15 årskyr i ønsker vi å øke kunnskapen om kalvehelsen med spesiell vekt på forekomst av smittestoff (virus, bakterier og parasitter), immunstatus, forebyggende tiltak, dyrevelferd og effekter på produsentenes økonomi. Oppbygning av prosjektet Prosjektet består av to hovedkomponenter: en oversiktsundersøkelse og en kasusundersøkelse. Oversiktsundersøkelsen vil omfatte 130 tilfeldig utplukkede melkekubesetninger og ca.90 ammekubesetninger. Kasusundersøkelsen vil omfatte ca. 60 besetninger (hvorav 15 ammekubesetninger) med helseproblemer hos eller ungdyr. Disse besetningene vil bli plukket ut etter kriteriene: mye sykdom hos kalv, lave tilveksttall eller høy kalvedødelighet, basert på data fra Kukontrollen. Arbeid i besetningene Feltarbeidet utføres av veterinærer med avtale med prosjektet. Hver besetning deltar i prosjektet i ett helt år. Det skal gjennomføres to besøk i de utvalgte besetningene i løpet av et år. Fortrinnsvis ett besøk om våren(janjuni), og ett besøk om høsten(septnov). I besetningene skal det tas relevante prøver (blodprøver + fecesprøver) av 12 og ungdyr i gitte aldersgrupper. Klinisk undersøkelse av de samme 12 dyrene skal gjennomføres etter standardisert skjema utarbeidet for prosjektet. Kalver som dør i prosjektperioden skal, obduseres av veterinær. Det skal i forbindelse med dette tas ut prøver i henhold til egen instruks. Kartlegging av råmelkskvalitet skal gjennomføres ved at produsentene tar ut råmelksprøver fra 12 kyr som i løpet av perioden besetningen deltar i prosjektet. Disse skal analyseres for innhold av antistoffer. Analysene skal utføres ved mastittlaboratoriet i Molde. Miljø-, oppstallings- og fôringsforhold i besetningene skal kartlegges ved hjelp av eget skjema som skal utfylles av produsentene. Veterinæren er ansvarlig for kvalitetssikring og innsending av dette skjemaet. Hver produsent får også tilsendt et Kalvingsskjema. Her skal alle rutiner og hendelser rundt kalvinger registreres. All forekomst av sykdom, behandling og dødsfall hos og ungdyr registreres i helsekortordningen. Høsten 2004 startet vi opp med 105 (av de totalt 280 besetningene). Ønsker du mer informasjon om dette prosjektet, se no Go kalven Har du hørt om den? Dette er et nytt, modulbasert rådgivningsopplegg for grupperådgiv- ning på kalv som settes i gang i løpet av denne høsten i regi av Helsetjenesten for storfe. Formålet med opplegget er å gi enhelhetlig rådgivning på kalv til melke- og kjøttfeprodusenter som ønsker å bli enda dyktigere på kalveoppdrett. Kursserien er opplagt med 6 kurs- dager á 5 timer over 1 år med temaene: Fôring, økonomi, oppstalling og miljø, helese, kvigeoppdrett og kjøttproduksjon ung okse og mellomkalv. Dette er beskrivelsen i grunnopplegget- innhold og gjennomføring tilpasses forholdene i forskjellige regioner i landet. Ta kontakt med regionalt Helsetjenesteansvarlig for å få mer informasjon om kurset.

2 Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt fra Nord Velkommen som aktivt medlem i helsetjenesten! Dere er foreløpig en relativt liten, men eksklusiv klubb av brukere med aktivt medlemskap i helsetjenesten. Vi jobber for å rekruttere nye medlemmer i hele Nord-Norge, og regner med en kraftig økning av medlemstallet i løpet av Det har vært og vil bli flere tilbud om kurs med helsetema som er aktuelle. I løpet av 2004 er det kjørt en rekkeke kurs i klauvskjæring for melkeprodusenter, som har vært ett av satsningsområde- ne for Helsetjenesten for storfe. Ellers vil vi kunne tilby er variert kurstilbud, som spenner fra tema- ene brunst til jurhelse. I november og desember vil det i enkelte av distriktenee bli arrangert fagseminar for AHTS-med- lemmer. For de dette gjelder vil dere få nærmere informasjon om hos deres helserådgiver. r. Husk å besøke hjemmesiden til Helsetjenesten for storfe! Denne siden inneholder mye god infor- masjon om hva som rører seg i Helsetjenesten for storfe. Adressen er : tine.no Ta kontakt med Hanne Strand tlf / , hanne. strand@tine.no, dine helserådgi- ver eller helsetjenesteveterinær (se

3 Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt fra Sør Vi blir stadig fleire Ahts medlemmer i TINE Sør, vi er nå 447 medlemmer. Nokre blir Aktiv medlem i Helsetenesta for storfe for å løyse nokre utfordringar kring storfe- helsa i sin buskap. Andre brukar sitt medlemskap som ei bedriftshelseteneste for ku og ser nytten i å sette av eit par timar i året for ein gjennomgang av storfehelsa i sin buskap. Helsetenesta for storfe i TINE Sør vil tilby alle leverandører i TINE, Norges beste kalvekurs Go`kalven. Kurset vil starte i løpet av vinteren Kurset tar for seg det meste kring kalven : Foring, Helse, e, Oppstalling, Økonomi, Kvigeoppdrett, Kjøttproduksjon. Vi vil også tilby fleire klauvskjæ- ringskurs før jul, eit i Evje område og eit i Rogaland. Det blir fagmøte for ahts medlemmer i jan/feb, de som er Ahts medlemer vil får invitasjon i brevs form. Hugs å besøke heimesia til Helsetjenesten for storfe, denne sia inneheld mykje god informa- sjon om kva som rører seg i Helsetjenesten for storfe. Adressa er : tine.no

4 Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt fra Øst Velkommen som fast medlem i helsetjenesten! Dere er foreløpig en eksklusiv klubb av brukere med aktivt medlemskap i helsetjenesten, men det rekrutteres nå nye medlemmer i hele Øst. Det har vært og vil bli mange tilbud om kurs med helsetema som er aktuelle. I fjor høst og vinter var ca. 300 gårdbrukere på brunstkurs. I desember vil vi ha en samling for utvalgte veterinærer og rådgivere i TINE og GILDE, med tema kalv. Dette fører til at det vil tilbys kurs med kalv som tema i hele Øst er preget av et tett regionalt samarbeid mellomm TINE og GENO og fruktbarhet vil fortsatt være et aktuelt tema for kurs og møter. Det arbeides også med å gi deltagerne dokumentasjon på at de med disse kursenee dekker timekrav på Vk2 på videregå- ende eller teknisk fagsko kolenivå. Ta kontakt med Guro Sveberg tlf , rådgiver eller helsetjenesteveterinær (se www. storfehelse.tine.no)

5 Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt fra Midt I TINE Midt-Norge er nå godt og vel 150 Aktive medlemmer i Helsetjenesten for Storfe og medlemstallet er stadig økende. I tillegg skreddersys rådginingstilbud til den enkelte produsent ut ifra helsesituasjonen i besetningen. Formålet er bedre helse og trivsel for dyra samt bedre økonomi og trivsel for bonden! n!!! Positive tilbakemeldinger fra produsentene gir oss signal at vi er på rett vei! Har du spørsmål, ta kontakt med din TINE-rådgiver eller helsetjenesteveterinær!! Tilrår dessuten et besøk på internettsida for Helsetjenseten for Storfe, denne inneholder masse nyttig fagstoff og infor- masjon: tine.no Husk ellers å informeree forsikringselskapet om at Dere er AHTS-medlemmer; dette gir dere en rabatt på10% på husdyrforsikringa ( Gjensidige Nor) Liv Sølverød tlf liv.solverod@tine.no

6 Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt frå Vest Kvalitetssikring av råmjølk ved bruk av kolostrometer Råmjølk til den nyfødde kalven har avgjerande betydning for helsa til spekalven. Då tenker vi både på tilstrekkeleg mengde og god kvalitet. Det kan som de ser av informasjonen vere stor skilnad på råmjølkskvaliteten mellom kyr. For å ha ei rett strategi for foring med råmjølk, bør ein ta omsyn også til kvaliteten av råmjølka. For å teste råmjølkskvaliteten, kan ein i tillegg til å vurdere farge og tjukkelse, nytte eit enkelt målein- strument. Dette måler mengda av immunstoff i råmjølka. Det kan vere eit godt hjelpemiddel for å bestemme råmjølkskvaliteten hos dei enkelte kyr, og ein kan fryse ned råmjølka av best kvalitet og sikre at kalvane får denne. Ved å vende dykk til rådgjevar eller helsetjenesteveterinær, kan de få meir informasjon og hjelp til å anskaffe kolostrometer. Prisen ligg på ca kr 80,- + m.v.a. og frakt.

7 Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene! http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen

Detaljer

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus. http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2007 Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr Av Evert Jor, Inger Sofie Hamnes og Kai-Inge Lie,

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap

Detaljer

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall > http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kokkekuppet kuppet kokkene! Av Anne Cathrine Whist, veterinær, TINE BA Resultatene fra Kokkekuppet viser

Detaljer

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene, www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på

Detaljer

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012 Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 11/12 SONRE STOE NAALAN 1, GURO SVEBERG 2, MARIA STOSTA 3 1 Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap/ Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2 Helsetjenesten

Detaljer

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Tynsetdyrlegene SA Veterinær Grete Steihaug 5.Desember 2017 Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Feltforsøk i Nord-Østerdal 2016-2017 Bakgrunn svakfødte

Detaljer

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2008 Blue Tongue og Q-feber - to alvorlige drøvtyggersjukdommer i Europa Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten

Detaljer

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2007 Bedre oversikt, styring og kontroll med fruktbarheten Av Arne-Ola Refsdal, Geno God fruktbarhet er et

Detaljer

Kalven vår viktigste ressurs

Kalven vår viktigste ressurs Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke

Detaljer

Status prøvetaking resultat

Status prøvetaking resultat Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Mailinformasjon oktober 2017

Mailinformasjon oktober 2017 Mailinformasjon oktober 2017 VERVEKAMPANJE For tiden pågår det en vervekampanje i fylkeslagene, men du som enkeltmedlem i TYR kan også delta for at vi skal nå målet om 2000 medlemmer innen årsskiftet!

Detaljer

Påvirker genetikk og sintid råmelkskvaliteten?

Påvirker genetikk og sintid råmelkskvaliteten? SPISS Naturfaglige artikler av elever i videregående opplæring Forfatter:, Vestby vgs Sammendrag I denne studien ble det undersøkt om faktorene genetikk og sintid hadde en påvirkning på kvaliteten til

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Jeg skal snakke om: Utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon

Detaljer

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

«Digitial dermatitt hos norske melkekyr en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden»

«Digitial dermatitt hos norske melkekyr en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden» «Digitial dermatitt hos norske melkekyr en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden» «Rogalandsprosjektet» Stipendiat Lina Ahlén Prosjektleder Terje Fjeldaas Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

REGLER FOR KUKONTROLLEN

REGLER FOR KUKONTROLLEN REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2007 INNHOLD 1.0 MÅL MED KUKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu. Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN

KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN FREMGANGSMÅTE FOR ADMINISTRASJONEN Forebyggende: Sende skjemaet: «Hvis uhellet skulle være ute, og en fremmed skal i fjøset» til alle melkeprodusenter. Sende ut informasjonsplakaten

Detaljer

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst. www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2011 Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten

Detaljer

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving Hva koster luftveisinfeksjonene oss? Muligheter for systematisk kontrollarbeid av Bovine Respiratory Synsitial virus (BRSV) og Bovine Corona Virus (BCoV) Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og

Detaljer

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLeR for storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Storfekjøttkontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter

Detaljer

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019 Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019 Anbefalingen bygger på utkastet til «Den norske kjøttbransjens retningslinjer for omsetning av livdyr i storfeproduksjonen som er utarbeidet

Detaljer

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET!

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! NYHET! Pluss ALMA - den som gir næring! Pluss Alma er vårt siste tilskudd

Detaljer

SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER

SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER Kolbjørn Nybø, TINE Midt Norge og Eiliv Kummen, Geno Under HT Storfe sitt luftvegsseminar i februar hadde kursledelsen lagt opp til gruppearbeid for å

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

REGLER FOR KUKONTROLLEN

REGLER FOR KUKONTROLLEN REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.7.2018 1. INNLEDNING... 3 2. MEDLEMMETS RETTIGHETER OG PLIKTER... 3 2.1 Medlemskap... 3 2.2 Mjølkemåling... 3 2.3 Mjølkeprøver og -analyser... 4 2.4 Identifikasjon...

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser luftveislide Laboratoriediagnostikk ved luftveislide Dato: 23.04.2013 Side 1 av 5 Storfe Forekomsten av luftveisinfeksjoner hos storfe ser ut til å øke ved overgang til større besetninger. Luftveisinfeksjoner

Detaljer

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning NØK-Nordisk Økonomisk Kvægavl Brønderslev, Danmark, 21.-24. juli 2002 Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning Innledning Kukontrollen som redskap for management for

Detaljer

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Fôring og stell av økologisk kalv Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010 Kva er ein kalv? 0 6 månader Ikkje ferdig utvikla drøvtyggar Stor overflate i fohold til vekt stort varmetap

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL-kraftfôr til kalv NY og FORBEDRET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv NYHET! Pluss Alma - den som gir næring! Pluss Alma

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Smittefritt oppdrett

Smittefritt oppdrett Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som

Detaljer

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon) Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray

Detaljer

Bacheloroppgave. Kalvehelse i norske melkebesetninger

Bacheloroppgave. Kalvehelse i norske melkebesetninger Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag, Blæstad Maren Løken Bacheloroppgave Kalvehelse i norske melkebesetninger Calf health in norwegian dairy farms Bachelor agronomi 2017 Samtykker til utlån hos

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. november 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

Eksamen LGA2006 Landbruk. Programområde: Landbruk og gartnernæring. Forsøk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen LGA2006 Landbruk. Programområde: Landbruk og gartnernæring. Forsøk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.06.2017 LGA2006 Landbruk Programområde: Landbruk og gartnernæring. Forsøk. Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemidler Eksamen varer i 4 timer. Alle hjelpemidler er tillatt,

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på!

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! 10 gode grunner til å være med i Kukontrollen 1. Du får god oversikt over status for buskapen din. Innrapporterte data gir deg fortløpende oversikt

Detaljer

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN

KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN FOREBYGGENDE: Sende ut hvis uhellet skulle være ute, og en fremmed skal i fjøset skjemaet til alle melkeprodusenter. Sende ut informasjonsplakaten Hvis landbrukstjenester sør

Detaljer

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17

Detaljer

Penger. i helse ØKONOMI

Penger. i helse ØKONOMI God dyrehelse er viktig for dyrevelferd og vårt omdømme. Friske dyr er også en trivselsfaktor for den som steller dyra. I tillegg til plunder og ekstraarbeid innebærer det kostnader når dyr blir sjuke.

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Utfør papirarbeidet så tidlig som mulig! Organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene: Ny bruker registrerer sitt melkeproduksjonsforetak

Detaljer

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med

Detaljer

Presentasjon i Kirkenes

Presentasjon i Kirkenes Presentasjon i Kirkenes 18.11.2015 Antall bruk Bakgrunn for prosjektet En betydelig nedgang i landbruket i Karasjok, Kautokeino og Porsanger mellom 2000 og 2010 70 Antall gårdsbruk i Ávjovárri 2000-2014

Detaljer

Landbruksnæringas kompetansekonferanse

Landbruksnæringas kompetansekonferanse Landbruksnæringas kompetansekonferanse Hvordan jobber vi i TINE aktivt for at våre rådgivere har spisskompetanse og er attraktive diskusjonspartnere for bonden Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt

Detaljer

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit. Saker: Tidspunkt: Onsdag 20. august kl. 10:00 12:00, 2010

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit. Saker: Tidspunkt: Onsdag 20. august kl. 10:00 12:00, 2010 REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 20. august kl. 10:00 12:00, 2010 Deltakere: Forfall: Magnhild Nymo (leder), Ola Søgnesand, Tone Edland, Hege Gonsholt (vara), Thor Blichfeldt, Ingrid

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2014 INNLEDNING Helsetjenesten for storfe (HTS) ble etablert som et landsomfattende samarbeid fra 11. september 1994. HTS driftes i dag av Tine Rådgiving og er et samarbeid

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 REGLaR for sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra 01.01.2008 FORORD Reglene for Sauekontrollen er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter for medlemmene. Reglene

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 14. november 2016 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga

Detaljer

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk Kartlegging av praksis i økologisk landbruk 8. juni 2017 224 Totalt antall svar Dato opprettet: 4. november 2016 Fullstendige svar: 224 Q1: Hvilken driftsform gjelder for deg? Velg det området som utgjør

Detaljer