Storfehelsenytt. Jurhelsekontroll. - ta kontroll over celletallet! TINE funksjonstest

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe Jurhelsekontroll - ta kontroll over celletallet! God jurhelse er et mål i melkeproduksjonen. Informasjon fra kukontroll- og speneprøver samt registreringer fra helsekortordningen samles på helseutskriften og på http//:medlem.tine. no. Sammenstilling av denne informasjonen gjør det enkelt å kartlegge jurhelsestatus og dermed gi en riktig vurdering for å iverksette målretta tiltak. Anne Cathrine Whist, Helsetjenesten for storfe, TINE Rådgiving Liv Sølverød, TINE Mastittlaboratoriet i Molde, TINE Rådgiving Hva er celletall? Melk inneholder alltid et visst antall celler; hvite blodceller og avslitte jurceller. Celletallet angis i celler per ml melk. Normalt celletall i melk hos norske kyr er til celler/ ml. Risikoen for å få mastitt er redusert hvis kucelletallet er under celler/ml. Kua mobiliserer hvite blodlegemer fra blod til melk ved infeksjon eller ved fysisk belastning for å forsvare seg (betennelsesreaksjon, reparasjon) Det er disse cellene som bidrar til økt celletall. Det finnes ingen klar celletallsgrense for når vi kan si at kua har mastitt. En synlig mastitt vil som oftest være forbundet med celletall godt over en million celler per ml, men en skjult mastitt kan ha celletall fra celler/ml til over en million. Celletallet varierer Celletallet er dynamisk. Celletallet for ei ku varierer igjennom laktasjonen ved at det er høyere ved kalving og i de første 1-3 ukene, lavere i midtlaktasjon og noe høyere mot avsining. I tillegg kan brunst, sykdom, stress, kronisk infiserte kyr og fysiske påkjenninger på juret føre til forhøyet celletall i perioder. Under utmelking varierer også celletallet. En formelkingsprøve har høyere celletall enn en prøve tatt ut midt under melkingen og celletallet stiger igjen mot slutten av melkingen. På grunn av denne celletallsdynamikken er informasjonen fra en enkelt celletallsmåling begrenset fordi det kun er et øyeblikksbilde. Beslutninger tatt på grunnlag av en enkel celletallsmåling blir ofte en usikker avgjørelse. Vurdering av kuas fremtid bør alltid basere seg på gjentatte celletallsmålinger. TINE funksjonstest TINE funksjonstest- kontroll av melkingsteknikken og melkemaskinen under melking TINE Funksjonstest (VADIM =VAkuumDropp I Melkeledningen) observerer melkingsteknikken og måler melkemaskinens innvirkning på spenene under melking. En rådgiver noterer tidsbruken til stimulering, ventetid osv. og spesielle hendelser, f.eks. avspark eller propping. Melkeanlegget blir kontrollert ved å sjekke utmelkingsvakuumet som måles vha en vakuumlogger på melkeorganet. Målingene benyttes til å identifisere feil eller mangler ved melking eller ved melkeanlegget. Testen bestilles hos TINE Rådgiving og Medlem.

2 Sammenheng mellom celletall, produksjon og økonomi Høyt celletall fører til redusert melkeproduksjon ved at man ikke får utnyttet jurets kapasitet. Dette skyldes stengte melkeganger, ødelagte produksjonsceller og forstyrrelse i blodsirkulasjonen. Produksjonstapet er ikke synlig fordi det er melk som ikke kua produserer og er dermed en skjult kostnad. Undersøkelser viser at produksjonstapet starter ved celletall på celler/ml. Med et tankcelletall på celler/ml beregnes produksjonstap til omtrent 170 liter/ årsku. Produksjonstapet øker jo lengre kua kommer fra kalvingstidspunktet. Jurhelsekontroll Oversikt over jurhelsesituasjonen i en besetning er oversiktlig presentert på Helseutskriften og på helseoversikten på internett ( Hva er infeksjons- og nyinfeksjonsfrekvensen på Helseutskriften? Hvor mye mastitt behandles? Hvilke bakterier er vanlig ved kliniskog subklinisk mastitt? Hvordan behandles klinisk og subklinisk mastitt? Forekommer antibiotikaresistens hyppig hos mastittbakteriene? Har det vært celletallsproblemer lenge? Kontakt gjerne rådgiver eller veterinær for å vurdere situasjonen. Suksessku - fiaskoku En suksessku er en ku vi forventer svarer bra på behandling slik at symptomene fra kua, juret og kjertelen opphører og celletallet blir lavt 1-3 uker etter behandling. En fiaskoku er en ku vi ikke forventer svarer bra på behandling og hun vil fortsatt ha symptomer og celletallet vil forbli høyt. Sannsynligheten for suksess eller fiasko avhenger av alder, laktasjonsstadium, celletallsnivå og kliniske mastitter i forrige laktasjon. Når det skal avgjøres hvilke tiltak som bør iverksettes for ei melkeku med forhøyet celletall, trengs informasjon om forekomst av mastittbakterier i besetningen samt mastittbehandling- og celletallshistorikk. Ved subklinisk mastitt ved avsining er utsiktene for suksess større hos kyr med et geometrisk celletall mellom celler/ml, ingen tidligere kliniske mastittbehandlinger og infeksjon med penicillinfølsomme bakterier. Utsiktene for helbredelse er dårlig for kyr som har et geometrisk celletall > celler/ ml og som i tillegg har hatt en eller flere kliniske mastitter i laktasjon. Fiaskokyr bør fordi de står med kroniske infeksjoner som kan smitte andre kyr i besetningen. Målrettet celletall- og mastittbekjempelse krever uttak av speneprøver! Det er viktig å vite om det er smittsomme bakterier (Staph.aureus, Str.dysgalactiae og/eller Str.agalactiae) eller miljøbakterier (KNS, E.coli, Str.uberis, Corynebacterium bovis mfl) som er årsak til celletall og/eller kliniske mastitter. Hvis det er smittsomme bakterier som er hovedårsak er følgende tiltak aktuelle: Seksjonering, flytt dyret fra hvis mulig Etabler melkerekkefølge, vask/skyll organer/robot etter melking av høycelletallskyr TINE Funksjonstest (VADIM) av melkeanlegg og melkingsteknikk God hygiene og ventilasjon i fjøs og liggebåser, unngå melkesøl, bruk mye strø Stell og vask av sår på haser, lår, forog bakbein. Fjern etterbyrdsrester. Månedlige kukontrollprøver Uttak av speneprøver før avsining av alle kyr med geometrisk middel celletall over celller/ml og/eller av kyr med klinisk mastitt tidligere i laktasjonen Selektiv sinbehandling av kyr med Staph.aureus, Str.dysgalactiae og/eller Str.agalactiae Utrangering av fiaskokyr med dårlig prognose Evaluering av sinbehandling etter kalving Hvis det er miljøbakterier som er hovedårsak er følgende tiltak aktuelle: Forbedre melkingshygiene Sjekk rengjøringsrutiner av melkeutstyret TINE Funksjonstest (VADIM) av melkeanlegg og melkingsteknikk God hygiene og ventilasjon i fjøs og liggebåser Unngå fôr og vann av dårlig kvalitet Sørg for gode stell- og foringsrutiner i oppdrett, laktasjon og sinperiode for å gjøre kua robust. Utrangering av fiaskokyr med dårlig prognose Speneprodukter Anbefalt bruk av speneprodukter; spenedypping og spenepleiende midler Speneprodukter kan ha en forebyggende effekt mot mastitt, men i besetninger med god jurhelsekontroll og lavt celletall forsvarer det seg ikke økonomisk å benytte speneprodukter. Regelmessig kontroll av melkeanlegget, systematisk speneprøvetaking, sinbehandling og utrangering av høycelletallskyr vil bevare en god jurhelse og beholde et lavt celletall. Jodbaserte spenedyppemidler kan anbefales i følgende besetninger: Høy forekomst av Str.dysgalactiae og Str.agalactiae ved mastitt Staph.aureus mastitter i råmelksperioden. Dypp kun i råmelksperioden (dag 0-5) Klinisk mastitt (> 0.40). Spenedypping kan brukes for å få ned smittepresset til de bakenforliggende årsakene er identifisert, dvs mastittbakteriene er kartlagt og systematisk jurhelsekontroll er innført Spenepleieprodukter (basert på organiske syrer) har vist effekt på milde og subkliniske mastitter, men det foreligger ingen dokumentasjon på effekt på celletall, nyinfeksjonsfrekvens eller akutt kliniske mastitt. Det finnes dokumentasjon på at Staph.aureus hemmes av organiske syrer.

3 Saneringsprogram i besetninger med Streptococcus agalactiae Streptococcus agalactiae forårsaker "smittsom mastitt" hos storfe. Str. agalactiae er funnet ved klinisk og subklinisk mastitt. Smittereservoaret er infiserte jurkjertler. Infeksjon med Str.agalactiae opptrer ulikt i besetninger; som kortvarig infeksjon som forsvinner uten større innsats, eller som raskt spredt infeksjon til mange kyr som pågår i årevis. Det siste året har vi sett flere besetninger med store og alvorlige problemer. Ca % av humanpopulasjonen er bærere av bakterien i hals, tarm, urin og kjønnsveier. Bakterien kan smitte mellom mennesker og dyr. Anne Cathrine Whist, Helsetjenesten for storfe, TINE Rådgiving Liv Sølverød, TINE Mastittlaboratoriet i Molde, TINE Rådgiving Historikk På tallet var jurinfeksjonene i Norge dominert av Streptococcus agalactiae (Str.agalactiae). Infiserte kjertler viste svært høye celletall og stor reduksjon i melkeytelse. Bakterien var antatt å være jurspesifikk. Kampen mot smittsom mastitt var organisert og ledet fra Veterinæravdelingen i Landbruksdepartementet fra Saneringsprogrammet besto i uttak av tankmelkprøver som årlig ble analysert ved mastittlaboratoriene. Ved funn av Str. agalactiae ble det tatt speneprøver av alle melkekyr og infiserte kyr ble behandlet med penicillin. Smittebeskyttelse ble gjennomført ved at infiserte dyr ble melket til slutt. Besetninger med Str.agalactiae ble båndlagt av distriktsveterinæren og kyr som ikke ble friske ble slaktet. Takket være dette mangeårige systematiske met har det vært lite Str.agalactiae mastitt i Norge de siste tiårene. Veterinærinstituttet, TINE og Helsetjenesten for storfe avsluttet i 1996 den årlige analysen av tankmelkprøver, men data fra kukontrollen har i den senere tid vist en økende forekomst av Str.agalactiae infiserte kyr i Norge, særlig i store besetninger og samdrifter. På bakgrunn av den økende forekomsten av Str.agalactiae har TINE Rådgiving og Helsetjenesten for Storfe kartlagt forekomsten av Str.agalactiae i store besetninger (> 35 årskyr) i løpet av våren Tankmelkprøver ble benyttet og forekomsten var ca 3 %. Saneringsprogram må utarbeides for hver besetning! Norske erfaringer viser at konsekvensene ved jurinfeksjoner forårsaket av Str.agalactiae kan bli store for jurhelse, ytelse, celletall og økonomi. Større besetninger har flere interne smittekontakter og stor mulighet for rask og effektiv smittespredning i. I automatiske melkingssystemer blir alle kyr melka med samme organ og det kan det være begrenset muligheter for seksjonering mellom infiserte og friske dyr som gir utfordringer i arbeidet med smittebeskyttelse. Str. agalactiae vil lett introduseres til nye besetninger ved livdyrhandel, dersom en ikke er påpasselig med å få godt dokumenterte helseattester fra selger. Før met starter: 1) Lag en plan for å redusere risikoen for nyinfeksjoner i besetningen. Kontroll og smittesikring av melkingshygiene, melkingsrutiner og melkeutstyr er viktig. Ved hjelp av TINE funksjonstest (VADIM) kan melkemaskinens påvirkning på jur og spener måles direkte. Etabler effektive smittesperrer internt og eksternt Internt: Seksjoner! Etabler rutiner for å hindre at friske kyr kommer i kontakt med infiserte kyr. Vær nøye med håndhygiene under melking Eksternt: Livdyrhandel og fellesbeiter. Være ytterst forsiktig med innkjøp av livdyr uten grundig besetningsdokumentasjon på jurhelsestatus. Dersom fellesbeite er påkrevet må det lages en plan med minimal risiko for smittespredning I båsfjøs med lav og moderat smitte brukes sintidsbehandling på infiserte kyr ved avsining. I gjennominfiserte båsfjøs og i infiserte løsdriftsbesetninger brukes sintidsbehandling med et sintidspreparat på alle kyr i alle kjertler i saneringsperioden Spenedypping med 1 % jod eller tilsvarende produkt med dokumentert effekt bør benyttes i saneringsperioden Korreksjon Ref Storfehelsenytt nr 1, Presisering angående sondefôring av kalv: I Danmark er det vedtatt at systematisk sondefôring av kalv ikke er tillatt. Nyfødte kalver som er for svake til å drikke selv kan få råmelk med sonde, ellers skal kalver kun sondefôres dersom det er nødvendig for å behandle mot sykdom. Melk skal ikke gis med sonde etter at drøvtyggerfunksjonen har begynt å utvikles.

4 Hvor raskt kan met Nytt fra Øst Godt kvigeoppdrett En må tidlig bestemme seg for ønsket vekt og alder ved kalving, og fôre dyra deretter. Bruk Tine OptiFôr Ungdyr til å lage en fôringsstrategi ut fra ønsket målsetting. Viktige faktorer for den langsiktige planleggingen er ønsket avdrått, konsentrert/spredt kalving, fjøsplass og tilgang på beite/grovfôr. Tine mener at NRF-kviger bør være 560 kg ved kalving på 24 måneders alder, der ønsket avdrått er minst 8000 kg. Kvigas vekst kan naturlig deles inn i tre perioder. Kalveperioden (0-100 dager): Kalvene bør ha en tilvekst på g/dag, og de bør være 105 cm i brystmål ved tre måneders alder. Fra 100 dager til 15 måneder: Anbefalt tilvekst er g/dag i denne perioden. På unge dyr vil god energitilgang gi stor muskeltilvekst og lite fettavleiring, forutsatt at det er proteindekning. Følg med på holdet underveis! Fra 15 måneder til kalving: I denne perioden er det viktig med en fôringsstrategi som hindrer at kviga blir for feit. Bruk struktur-rikt grovfôr med lite energi. Kviger som har mye fettavleiring og tråte i juret ved kalving har økt risiko for mastitt. Oppfølging underveis Kvigene bør brystmåles med jevne mellomrom for å kontrollere om tilveksten er som planlagt. Dette er særlig viktig i forbindelse med beiteperioden, da kvigene lett får en knekk i tilveksten. Bruk Tine Produksjonskontroll for å sjekke hvordan de enkelte dyra utvikler seg i forhold til målsettingen. Gayle C. Enger Produksjonsrådgiver TINE Øst Tlf

5 Hvor raskt kan met Nytt fra Sør Når skal du ta ut speneprøver?: Ta speneprøver før avsining. Kontroll ved avsining er viktig for å kontrollere de smittsomme mastittbakteriene. Ta speneprøve når kua har geometrisk middel celletall over celler/ml eller hvis kua har hatt klinisk mastitt. Ved funn av Staph.aureus, Str.dysgalactiae og/ eller Str.agalactiae behandles kua ved avsining. Ved geometrisk celletall > celler/ml bør utrangering på optimalt tidspunkt vurderes fremfor behandling da respons på behandling i sintiden er dårlig for disse høycelletallskyrne Ta speneprøver ved behandling av alle mastitter. Ta speneprøve for å samle opplysninger til helseutskriften om hvilke bakterier som er årsak til mastitt i fjøset og om antibiotikaresistente bakterier finnes. Dette er grunnleggende opplysninger for all mastittbehandling og mastittveiledning Be alltid om informasjon om jurhelsen fra besetningen du kjøper livdyr fra. Mastittbakterier og antibiotikaresistens følger med på kjøpet. Krev utfylt livdyrattest ved kjøp av dyr Kontroller kyr som skal i samdrift eller på fellesbeite. Kartlegging av mastittbakterier og antibiotikaresistensegenskaper bør gjøres kontinuerlig i besetninger som skal i samdrift eller som skal samles på fellesbeiter, slik at smittespredning kan unngås. Følg anbefalingene i punktene overnfor for å få oversikt til beiteslipp

6 Hvor raskt kan met Nytt fra Midt Fagmøter for AHTS medlemmer i TINE Midt- Norge høsten 2010 Molde: 24.11, kveld. Forbedring av produksjon, helse og velferd i fjøset. v/ Lars E Ruud HTS Orkdal: 25.11, dag. Forbedring av produksjon, helse og velferd i fjøset. v/ Lars E Ruud HTS Levanger: 25.11, kveld. Forbedring av produksjon, helse og velferd. v/ Lars E Ruud HTS Bjugn: 29.11, dag. Hva kan atferd, helse og produksjon fortelle oss om dyras ve og vel? v/ Kolbjørn Nybø, Regionansvarlig HTS TMiN. Invitasjon med nærmere opplysninger vil bli utsendt. Kyrnes produksjon og helse har nær sammenheng med velferd og stressnivå. Kamp om ressurser som grovfôr, vann, liggearealer kan utløse stress som kan ha negativ innvirkning både på celletall i melk og risiko for sjukdom. På samme måte vil innredningsmessige detaljer ha betydning. Dyrenes velferd kan tolkes ut fra oppførsel og tegn både hos den enkelte ku og som helhet. Gode produksjonsresultater krever at en har styring på disse forholdene. Møt derfor opp på AHTS-fagmøte og få noen praktiske tips til din drift!

7 Hvor raskt kan met Nytt fra Nord Når skal du ta ut speneprøver?: Ta speneprøver før avsining. Kontroll ved avsining er viktig for å kontrollere de smittsomme mastittbakteriene. Ta speneprøve når kua har geometrisk middel celletall over celler/ml eller hvis kua har hatt klinisk mastitt. Ved funn av Staph.aureus, Str.dysgalactiae og/ eller Str.agalactiae behandles kua ved avsining. Ved geometrisk celletall > celler/ml bør utrangering på optimalt tidspunkt vurderes fremfor behandling da respons på behandling i sintiden er dårlig for disse høycelletallskyrne Ta speneprøver ved behandling av alle mastitter. Ta speneprøve for å samle opplysninger til helseutskriften om hvilke bakterier som er årsak til mastitt i fjøset og om antibiotikaresistente bakterier finnes. Dette er grunnleggende opplysninger for all mastittbehandling og mastittveiledning Be alltid om informasjon om jurhelsen fra besetningen du kjøper livdyr fra. Mastittbakterier og antibiotikaresistens følger med på kjøpet. Krev utfylt livdyrattest ved kjøp av dyr Kontroller kyr som skal i samdrift eller på fellesbeite. Kartlegging av mastittbakterier og antibiotikaresistensegenskaper bør gjøres kontinuerlig i besetninger som skal i samdrift eller som skal samles på fellesbeiter, slik at smittespredning kan unngås. Følg anbefalingene i punktene overnfor for å få oversikt til beiteslipp

8 Hvor raskt kan met Nytt fra Vest Når skal du ta ut speneprøver?: Ta speneprøver før avsining. Kontroll ved avsining er viktig for å kontrollere de smittsomme mastittbakteriene. Ta speneprøve når kua har geometrisk middel celletall over celler/ml eller hvis kua har hatt klinisk mastitt. Ved funn av Staph.aureus, Str.dysgalactiae og/ eller Str.agalactiae behandles kua ved avsining. Ved geometrisk celletall > celler/ml bør utrangering på optimalt tidspunkt vurderes fremfor behandling da respons på behandling i sintiden er dårlig for disse høycelletallskyrne Ta speneprøver ved behandling av alle mastitter. Ta speneprøve for å samle opplysninger til helseutskriften om hvilke bakterier som er årsak til mastitt i fjøset og om antibiotikaresistente bakterier finnes. Dette er grunnleggende opplysninger for all mastittbehandling og mastittveiledning Be alltid om informasjon om jurhelsen fra besetningen du kjøper livdyr fra. Mastittbakterier og antibiotikaresistens følger med på kjøpet. Krev utfylt livdyrattest ved kjøp av dyr Kontroller kyr som skal i samdrift eller på fellesbeite. Kartlegging av mastittbakterier og antibiotikaresistensegenskaper bør gjøres kontinuerlig i besetninger som skal i samdrift eller som skal samles på fellesbeiter, slik at smittespredning kan unngås. Følg anbefalingene i punktene overnfor for å få oversikt til beiteslipp

9 Hvor raskt kan met