Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >"

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe Kokkekuppet kuppet kokkene! Av Anne Cathrine Whist, veterinær, TINE BA Resultatene fra Kokkekuppet viser at sintidsbehandling og utrangering av kyr med høyt celletall bidrar til å redusere forekomsten av Staphylococcus aureus. Opplysninger fra 178 besetninger har blitt brukt til å evaluere effekten av sintidsbehandling og spenedypping med jod og DryFlexTM. ble brukt kun på infiserte kjertler. Det ble ikke påvist noen økning av resistente bakterier ved bruk av sintidsterapi. I prosjektet ble kyr valgt ut til sinbehandling etter følgende kriterier: Geometrisk middel siste tre kucelletall < > Bakt. prøve 1-2 mnd før avsining Forsøket viser at selektiv sintidsbehandling og utrangering av høycelletallskyr reduserer forekomsten av S.aureus. Dette vil igjen redusere smittepresset i besetningen, gi mindre klinisk mastitt og lavere celletall. Forsøket viser at individuell rådgivning i hver enkelt besetning er viktig, og ikke minst at det er viktig å ta jevnlige speneprøver. Slik har du til enhver tid oversikt over hvilke bakterier som finnes i besetningen din. Ok, ingen behandling Negativ Minor patogener (KNS, St.uberis) Major patogener (S. aureus/st.dys) Ok, ingen behandling Ny sjanse Ok, oppfølging? Kucelletall < Sintidsterapi Kucelletall > Utrangering På kunivå målte vi ingen sikker forskjell i nedgangen av S. aureus mellom de ulike sintid- og spenedyppegruppene. Men det var klart færre St. dysgalactiae-positive kyr i joddyppegruppen. Forekomsten av klinisk mastitt i båsfjøs er redusert i løpet av forsøksperioden. Denne nedgangen fant vi ikke i løsdriftfjøs. I utgangspunktet var det mye mindre klinisk mastitt i løsdriftfjøsene enn i båsfjøsene, slik at en ytterligere reduksjon i løsdriftfjøsene var vanskelig å få til. Spenedypping: Nedgangen i antall St. dysgalactiae positive kyr var størst hos kyr som ble dyppet med jod. I forsøket så vi en reduksjon av jurbetennelse på båsfjøs ved bruk av jod. Kucelletallet ble lavere hos besetninger som benyttet joddypping. Det var ikke høycelletallskyrne som ble lavere, men kyr som allerede lå lavt som ble ennå lavere. Ringorm snart historie! Av Nina Svendsby, veterinær, Helsetjenesten for storfe Nå er det cirka 15 besetninger igjen i Norge som har ringorm. Ringorm var svært utbredt på syttitallet, men målrettet arbeid har nesten fjernet sjukdommen. Resultater: Av de 178 besetningene som fullførte forsøket, var 14 % løsdrift og 86 % båsfjøs. Forekomsten av S. aureus har sunket i løpet av forsøksperioden. 15 % av besetningene hadde ingen S. aureus positive prøver etter to år, sammenlignet med 5 % ved oppstart. Forekomsten av S. dysgalactiae har ikke endret seg i løpet av forsøksperioden, slik at andel besetninger med St. dysgalactiae har forblitt den samme igjennom hele studiet. Sintidsterapi: Det var ingen forskjell mellom de ulike preparatene mht effekt av sintidsbehandling. 80 % av behandlede S.aureus kjertler ble kurert, mens 100 % av behandlede St.dysgalactiae kjertler ble kurert. Langtidsvirkende antibiotika (Siccalactin ) hadde bedre effekt på nyinfeksjonsnivået og celletallet ved kalving. Årsaken kan være at langtidsvirkende antibiotika ble benyttet i alle 4 kjertler uavhengig av hvor mange som var infiserte, mens korttidsvirkende antibiotika Ringorm er en soppinfeksjon i huden hos dyr, og kan gi sjukdom hos mennesker. Symptomer er ringformete, hårløse partier med skorper. Vaksinasjon og grundig renhold kan fjerne symptomer på ringorm fra en besetning. Det er viktig å vite at sjukdommen kan dukke opp igjen hvis du bruker gamle trematerialer til innredning for kalver. Disse kan inneholde soppsporer, og bør destrueres.

2 dokumentasjon. kan også gi GENO, står bak. De har blitt dyr i Norge. jobber for at den melk. Å følge S tilleggskrav ved : for husdyrnæringens anbefalinger Nytt fra Nord Ungdyr er utsatt for parasittangrep, hvis de går på beiter der det har gått storfe året før. De mest plagsomme snylterne er rundormer som overvintrer ute i beitet. Vintre med barfrost og lite snø gir større parasittproblemer. Beitedyra tar opp parasitter når larvene kryper opp på graset på forsommeren. Parasitter gir nedsatt tilvekst og forsinka kjønnsmodning hos kviger. For å følge med på tilveksten kan det være lurt å brystmåle dyra før beiteslepp og etter innsett. Da får du en god tilbakemelding på kvaliteten på beitet. Forebyggende tiltak er beiteskifte, beiterotasjon med andre dyrearter, eller medikamentell behandling. Snakk med din lokale veterinær! Nå er det på høy tid å få skjært klauvene. Det er gunstig å få gjort dette i god tid før dyra skal slippes på beite. Klauvskader gir fruktbarhetsproblemer, og dårligere produksjon, velferd og tilvekst. Dette er kostnader det er vanskelig å se. Hanne Strand, tlf:

3 dokumentasjon. kan også gi GENO, står bak. De har blitt dyr i Norge. jobber for at den melk. Å følge S tilleggskrav ved : for husdyrnæringens anbefalinger Nytt fra Sør Helsetenesta for storfe er nå ferdige med å arrangere modulkurset Go kalven. Om lag 110 deltakara har deltatt på kursa, som blei halde på forskjellige stader i TINE Meieriet Sør sitt område. Nå vil vi evaluere erfaringane frå Go kalven-kursa, og det vil bli oppdatert. Det er stor mulighet for at vi vil tilby Go kalven-kurs til hausten også. Klauver og utfordringar kring klauvlidingar og klauvsjukdommar blir stadig meir aktuelt. Helsetenesta for storfe i TINE Sør vil arrangera klauvkurs litt seint på hausten i år. Eit råd nå rett før beiteslepp; hugs å førebyggje mot parasittangrep på dyr som for fyrste gong skal på beite. Diskutér opplegg med din rådgjevande veterinær. Tal medlemer i AHTS har framleis den same fine utviklinga i TINE Sør sitt område. Vi nærmar oss 20% av kukontrollen sine medlemer som AHTS medlemer! Hugs å besøke heimesia vår, den inneheld mykje informasjon om kva som rører seg i Helsetenesta for storfe. Adressa er : Ivar Salte, tlf:

4 dokumentasjon. kan også gi GENO, står bak. De har blitt dyr i Norge. jobber for at den melk. Å følge S tilleggskrav ved : for husdyrnæringens anbefalinger Nytt fra Øst Ungdyr er utsatt for parasittangrep, hvis de går på beiter der det har gått storfe året før. De mest plagsomme snylterne er rundormer som overvintrer ute i beitet. Vintre med barfrost og lite snø gir større parasittproblemer. Hvis snøen faller før frosten kommer, blir antall levende larver redusert. Da har larvene høyere forbrenning og bruker opp opplagsnæringa si, fordi temperaturen er lavere nede ved bakken. Beitedyra tar opp parasitter når larvene kryper opp på graset. I vår del av landet skjer dette i månedsskiftet juni/juli. Ofte kommer en ny snyltertopp i siste halvdel av august. Parasitter gir nedsatt tilvekst og forsinka kjønnsmodning hos kviger. For å følge med på tilveksten kan det være smart å brystmåle dyra før beiteslepp og etter innsett. Da får du en god tilbakemelding på kvaliteten på beitet. Forebyggende behandling er beiteskifte, beiterotasjon med andre dyrearter, eller medikamentell behandling. Snakk med din lokale veterinær! Knut Ove Hennum, tlf:

5 dokumentasjon. kan også gi GENO, står bak. De har blitt dyr i Norge. jobber for at den melk. Å følge S tilleggskrav ved : for husdyrnæringens anbefalinger Nytt fra Midt Jurhelse: Vi har i høst og vinter fokusert på mastittplakaten og nytten av å bare behandle kyr som har mulighet til å bli bra. Dette kan spare oss for unødvendige utgifter til behandling av kronisk og subklinisk mastitt. Hvis du tar ut speneprøve og har svaret klart når dyrlegen kommer, vil mulighetene for riktig behandling være mye større. Dette er produsentens ansvar! Mastittbakteriene skal behandles forskjellig. For å gi kua best sjanse til å bli bra, må vi velge det gunstigste behandlingsregime for den enkelte bakterie. Klauvhelse: Jeg håper at alle har beskjært klauvene, eller har avtale med klauvskjærer om å få det gjort snarest! Klauvskader gir fruktbarhetsproblemer og dårligere produksjon og tilvekst. Dette er kostnader det er vanskelig å se. Det er med klauvhelsa som med annen helse: Jo bedre velferden er, desto mer yter kyrne! Vi har godt betalt for å gjøre vårt ytterste for at dyra skal ha det best mulig. Jo Gjestvang, tlf:

6 dokumentasjon. kan også gi GENO, står bak. De har blitt dyr i Norge. jobber for at den melk. Å følge S tilleggskrav ved : for husdyrnæringens anbefalinger Nytt frå Vest Her i vest har me mykje haustkalving, og no når våren er her, nærmar det seg avgjelling av jur. For å avgjera kva dyr som bør behandlast ved avgjelling, må ein ta ut enkeltspeneprøvar om lag to veker før avgjellinga startar. Dette for å vera sikker på svar frå laboratoriet før ein startar med avgjellinga. Helseutskrifta gir god informasjon om kva dyr som det bør takast speneprøvar av, og Helsetenesta for storfe anbefalar at det vert tatt ut prøvar av alle som står med meir enn i geometrisk middel 3 siste prøvar. Er geometrisk middel tre siste prøvar over , er prognosen ved behandling avventande til dårleg, og eit brukbart alternativ er utrangering på optimalt tidspunkt. Behandling av kyr med høgt celletal der speneprøve viser at juret er infisert med smittsomme mastittbakteriar, er gunstig ved avgjelling. Då får ein betre effekt av behandlinga, samstundes som kostnadane er lågare enn behandling elles i laktasjonen. Oddfrid Vange Bergfjord, tlf:

7 dokumentasjon. kan også gi GENO, står bak. De har blitt dyr i Norge. jobber for at den melk. Å følge S tilleggskrav ved : for husdyrnæringens anbefalinger

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene! http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen

Detaljer

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2007 Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr Av Evert Jor, Inger Sofie Hamnes og Kai-Inge Lie,

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus. http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske

Detaljer

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap

Detaljer

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2007 Bedre oversikt, styring og kontroll med fruktbarheten Av Arne-Ola Refsdal, Geno God fruktbarhet er et

Detaljer

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst. www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2011 Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

Jurhelse og celletall

Jurhelse og celletall Jurhelse og celletall Geitehelg i Jølster Cupfinalesøndagen 24.11.2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Vinnerlag!

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR Den nye Helseutskriften fra år 2000 inneholder det meste av informasjon som trengs for å ta beslutninger innen produksjonsstyring med hensyn på jurhelse.

Detaljer

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene, www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak

Detaljer

Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen?

Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? NSG - Norsk Sau og Geit Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? Forfatter Frøydis Hardeng, TINE BA Liv Sølverød, TINE Rådgiving Egil Simensen, Helsetjenesten for geit

Detaljer

Kvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås

Kvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås Kvalitet på geitmelk relatert til helse Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås olav.osteras@tine.no Historisk utvikling av celletall Nesbakken publisert i 1975 Geitmelk

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den? http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2004 oktober KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE Av Stine Margrethe Gulliksen, Helsetjenesten for storfe I februar

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Parasitter hos kjøttfe. Per Kristian Groseth Dyrehelsetjenesten i Ringsaker

Parasitter hos kjøttfe. Per Kristian Groseth Dyrehelsetjenesten i Ringsaker Parasitter hos kjøttfe Per Kristian Groseth Dyrehelsetjenesten i Ringsaker Mål: En kalv per ku per år, så god tilvekst som mulig Grunnlag for kalvingssesongen Utrangering Luftveissjukdom Kalving En god

Detaljer

Storfehelsenytt. Jurhelsekontroll. - ta kontroll over celletallet! TINE funksjonstest

Storfehelsenytt. Jurhelsekontroll. - ta kontroll over celletallet! TINE funksjonstest www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2010 Jurhelsekontroll - ta kontroll over celletallet! God jurhelse er et mål i melkeproduksjonen. Informasjon fra

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2008 Blue Tongue og Q-feber - to alvorlige drøvtyggersjukdommer i Europa Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten

Detaljer

Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i

Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i J U R H E L S E Jurbetennelse Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i mange år har hatt størst økonomisk betydning for norsk melkeproduksjon, med et beregnet tap på 384 millioner kroner i 1991.

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.

Detaljer

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2014 INNLEDNING Helsetjenesten for storfe (HTS) ble etablert som et landsomfattende samarbeid fra 11. september 1994. HTS driftes i dag av Tine Rådgiving og er et samarbeid

Detaljer

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt STÅLE SVILAND¹, JOHAN AURSJع, TORMOD MØRK¹, GRETE STEIHAUG 2, ARVE P. VIKEN 3 OG HARALD HOLM

Detaljer

Holdbarhet starter med

Holdbarhet starter med Utformingen av liggebåsen er et viktig trinn en i jakten på holdbare kyr. Lars Erik Ruud Førsteamanuensis, Høgskolen i Hedmark lars.erik.ruud@hihm.no Holdbarhet starter med Storfe er sosiale flokkdyr og

Detaljer

Sunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur?

Sunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Sunne Jur Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Hvorfor spenevask? Skitne jur øker risikoen for jurinfeksjoner Forskningsresultater fra University of Wisconsin viser at kyr øker risikoen

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon) Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

MASTITT OG FOREBYGGING

MASTITT OG FOREBYGGING MASTITT OG FOREBYGGING Når man skal inn med forebyggende tiltak mot mastitt i en buskap, må man begynne søket etter hva som er årsak til at kua får mastitt. Det er ikke bare en faktor som er årsaken, men

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2011 0 FORORD Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995 og har vært i drift i 18 år (2012). Helsetjenesten bygger videre

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2010 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

Status prøvetaking resultat

Status prøvetaking resultat Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet

Detaljer

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Adam D, Martin 1 Sindre T. Nelson og Olav Østerås 1 1 Norges Veterinærhøgskole Introduksjon De tre sykdommene som forårsaker de største økonomiske

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

Jurbetennelse hos søye

Jurbetennelse hos søye NSG - Norsk Sau og Geit Jurbetennelse hos søye Forfatter Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau - Animalia Sammendrag I følge en spørreundersøkelse blant medlemmene i Sauekontrollen i 2012, får minst

Detaljer

jobber hos TINE Rådgiving på Ås. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se storfehelse.no Helsedata

jobber hos TINE Rådgiving på Ås. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se storfehelse.no Helsedata ÅRSMELDING 2013 Innledning Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995. Helsetjenesten koordinerer rådgiving for alle helseaspekter innenfor hele storfeholdet.

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Penger. i helse ØKONOMI

Penger. i helse ØKONOMI God dyrehelse er viktig for dyrevelferd og vårt omdømme. Friske dyr er også en trivselsfaktor for den som steller dyra. I tillegg til plunder og ekstraarbeid innebærer det kostnader når dyr blir sjuke.

Detaljer

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Åshild Øritsland Våge, Helsetjenesten for sau, Animalia Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia Atle Domke, Norges veterinærhøgskole, Seksjon

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2009 Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,81 0,780,700,660,610,56 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,00 1,08 1,17

Detaljer

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Velferdsvurderingar i LiA

Velferdsvurderingar i LiA Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 49 2008 Velferdsvurderingar i LiA Velferdsvurderingar av dyr i uisolerte fjøs knyta til prosjektet Landbruksbygg i Arktis Britt I. F. Henriksen 1, Inger Hansen 2, Jo Gjestvang

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie?

Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie? Emnekode: BAC350 Navn: Kjersti Bogstad & Kristine S. Jenssen Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie? Streptococcus agalactiae more than an obligate intramammary pathogen? Dato: 24.05.16

Detaljer

1. Hold besetningen fri for virus og klauvsjukdommer!

1. Hold besetningen fri for virus og klauvsjukdommer! 1. Hold besetningen fri for virus og klauvsjukdommer! Dette er artikkel nummer 1 i serien «Stopp spredningen av smittsomme storfesykdommer i Rogaland». Serien er utarbeidet som en del av «Rogalandsprosjektet-Stopp

Detaljer

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Det kan ta litt tid å få fram videoen. Ellers fotos fra løsdrift og luftegård som taler for seg. Mvh Magnar Østerås Veterinær i Rissa

Det kan ta litt tid å få fram videoen. Ellers fotos fra løsdrift og luftegård som taler for seg. Mvh Magnar Østerås Veterinær i Rissa Fra: Magnar Østerås Sendt: 31. mai 2016 19:44 Til: Postmottak LMD; Birkelid Marit Rye Emne: Forskrift om hold av storfe, endringsforslag - Høringssvar Vedlegg: Løsdriftskravet-høring2.docx

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Tynsetdyrlegene SA Veterinær Grete Steihaug 5.Desember 2017 Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Feltforsøk i Nord-Østerdal 2016-2017 Bakgrunn svakfødte

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Detaljer

- Stell godt med bukken!

- Stell godt med bukken! NSG - Norsk Sau og Geit - Stell godt med bukken! Forfatter Hege Gonsholt, Topp Team Fôring Geit, TINE Sammendrag Det er helt avgjørende at vi tar vare på bukker fram til de får døtre i produksjon og får

Detaljer

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Jeg skal snakke om: Utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose mars 2017 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd

Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2011 Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer