skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende"

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt vært lite plaget av smittsomme klauvsjukdommer. Dette kan i stor grad ses i sammenheng med at de fleste kyr i Norge har stått og står oppstallet i båsfjøs der miljøet ofte er tørrere og renere enn i lausdriftfjøs. Det har dessuten vært relativt lite dyreflyt mellom besetninger og lite import. Hudbetennelse i klauvspalten og hornforråtnelse er lidelser som ofte oppstår i fuktige og møkkete miljøer. Det er vanskelig å unngå disse lidelsene helt i lausdriftfjøs. I Norge ser vi mest av en form for hudbetennelse som ikke er spesielt smittsom og vanligvis ikke skaper halthet. I utlandet, inkludert hos våre nordiske naboer, finner vi en smittsom og smertefull form for hudbetennelse som benevnes digital dermatitt. I Danmark er 85 % av besetningene plaget. Denne formen for hudbetennelse vil vi for all del ikke at skal etablere seg i landet vårt da den er kilde til redusert dyrevelferd, redusert mjølke- og kjøttproduksjon, økte veterinærutgifter, økt bruk av forurensende fotbad og økt antibiotikabruk. Økt tidsbruk i fjøset kommer i tillegg. Den typiske lesjonen er et jordbæraktig, rundt sår som oftest ses i midtplanet i huden litt over hælen, men kan også forekomme foran på beinet. I enkelte tilfeller ses en vorteaktig utvekst. Det typiske bildet i fjøset er at flere dyr blir halte, men allmenntilstanden er vanligvis ikke påvirket i stor grad. Lesjonen er øm ved trykk. For å unngå lidelsen kan følgende punkter følges: Unngå i størst mulig grad innkjøp/ import av dyr Dyr som kjøpes fra andre besetninger bør ha en nøye utfylt helseattest skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende dyregruppe Dyr med tegn til smittsom sjukdom må isoleres for å unngå spredning til andre dyr Helsekort klauv skal fylles ut ved alle beskjæringer i besetningen og rapporteres til Husdyrkontrollen på lik linje med det andre helsekortet Hold fjøset så rent som mulig. Sørg for at skrapene fungerer og utfør manuell skraping hver dag og etter behov Ha en godt fungerende smittesluse Unngå i størst mulig grad å innføre eksternt utstyr til besetningen Ha varmt vann, hånddesinfeksjonsmiddel og annen desinfeksjon tilgjengelig for besøkende Rent overtrekkstøy, støvler og utstyr bør være tilgjengelig for besøkende, evt engangsutstyr Det planlegges et prosjekt om smittsomme klauvlidelser hos storfe og småfe. Der vil vi få økt kunnskap om utbredelsen av disse og hvordan vi best mulig kan beskytte oss mot dem. Åse Margrethe Sogstad, Helsetjenesten for storfe, Status Blåtunge Blåtungesmitte er påvist i 18 besetninger i Sverige, men kun ett storfe har hatt kliniske symptomer. Nesten dyr er nå vaksinert mot blåtunge serotype 8. Målet er å vaksinere mer enn 80 % av alle mottakelige husdyr i restriksjonsbelagte områder før , for å forhindre en epidemi av blåtunge til neste år. I Danmark er 12 storfebesetninger smittet med blåtungevirus. I en del besetninger har det vært klinisk syke dyr, mens i andre tilfelle har sykdommen blitt oppdaget ved laboratorietester. I Danmark er en stor andel av mottakelig dyr nå vaksinert. Målet i Danmark er å vaksinere alle storfe og småfe innen ny sviknottsesong. I Norge har Veterinærinstituttet i samarbeid med Mattilsynet undersøkt tankmelkprøver fra 450 kubesetninger i Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud og Telemark for antistoffer mot blåtungevirus. Alle prøvene var negative. Risikoen for at blåtunge skal spre seg til Norge vurderes som liten pga sesongen. Mer informasjon på

2 Om kalven virker slapp, suger Seinere avvenning vurderes med flytting til annet født innenfor samme 2-4 Kalver skal avhornes før de er 6 Nytt fra Nord For kviger som skal insemineres i høst er det viktig å tenke på lysstyrke og -mengde. Vi anbefaler lys timer i døgnet, med en lysstyrke på lux. Bruk gjerne et svakt nattlys, <25 lux, som ikke er plassert over fôrbrettet. Staph. aureus er en vanlig årsak til mastitt. Bakterien har evne til å gjemme seg i jurvevet, slik at behandling i laktasjonen ofte er lite effektivt. Forsøk har vist at behandling i sinperioden har god effekt mot bakterien. For kyr som har <600 i celletall ved avsining og får påvist bakterien Staph. aureus, er det 80% som blir kvitt bakterien etter én sintidsbehandling. På den måten reduseres sjansen for mastitt med Staph. aureus i neste laktasjon. Ta speneprøver av kyr som har >100 i celletall 3-4 uker før avsining Sintidsterapi vurderes ved påvisning av Staph. aureus eller Strept. dysgalactiae Snakk med helsetjenesteveterinæren/helserådgiveren om sintidsbehandling. Hanne Strand, tlf

3 Om kalven virker slapp, suger Seinere avvenning vurderes med flytting til annet født innenfor samme 2-4 Kalver skal avhornes før de er 6 Nytt fra Sør Luftveisinfeksjoner har mange årsaker og er vanligst på kalv og ungdyr, men kan av og til slå til hos voksne dyr. Flere ulike virus kan aleine eller i blanding gi infeksjon. Avhengig av dyras immunitet og robusthet, miljø, dyretetthet og smittepress, vil dyra kunne unngå sjukdom eller bli temmelige sjuke med bakterie-infeksjoner i tillegg. BRS-virus er vanlig. Kalv og ungdyr er mest utsatt, men symptomer kan oppstå i alle aldersgrupper. Av og til blir bare mjølkekyr rammet, men det vanligste tidspunktet er da lenger ut på vinteren. Virussjukdom gir ofte høy feber, men i de fleste tilfellene går den over uten behandling. En vurderer blant annet omfang av sjuke dyr, grad av nedsatt allmenntilstand og symptomer for å avgjøre om en skal gi antibiotika, betennelsesdempende midler og eventuelt ta prøver mht lungeorm. For dyr som trenger behandling er det viktig at en kommer tidlig i gang. Virus-sjuke dyr bør om mulig flyttes vekk fra de andre dyra, da disse utskiller svært store mengder smittestoff. På høsten må en også tenke på lungeorm. Denne parasitten er vanligvis ikke noe problem og holdes i sjakk med vanlige parasittmidler i forbindelse med behandling av førsteårsbeitere. Torunn Rogdo,

4 Om kalven virker slapp, suger Seinere avvenning vurderes med flytting til annet født innenfor samme 2-4 Kalver skal avhornes før de er 6 Nytt fra Øst Helsetjenesten for storfe har fruktbarhet som hovedsatsningsområde i GENO har i den forbindelse utarbeidet rådgivningsverktøy som brukes av veterinærer og rådgivere. I region ØST satser Helsetjenesten og Tine Meieriet Øst på å tilby grupperådgivning fruktbarhet. Gruppene vil bestå av fra 4 8 deltakere. Det blir teorigjennomgang, samt tid til spørsmål og diskusjon. Vi vil oppfordre dere til å benytte dere av dette tilbudet. Informasjon om dette vil bli sendt ut lokalt. Ta kontakt med din lokale rådgiver, veterinær eller per e post for informasjon. Det er et arbeid i gang med å revidere helsekortordningen. Dette unike norske systemet er det mange utlendinger som misunner oss! Men gode ordninger må fornyes for å tilpasses en ny virkelighet. En forandring blir at det åpnes for å benytte kun blå samlekort til registrering av helsehendelser også på mjølkeku. Dette vil være enn fordel spesielt i store besetninger. Noen av de ferdigtrykte kolonnene puttes i fellesbetegnelsen andre sjukdommer, mens andre aktuelle diagnoser får egen kolonne. Dette gjelder bl.a. Kode 310 sintidsbehandling. Dette regner vi med at blir en viktig kode i framtida. Knut Ove Hennum,

5 Om kalven virker slapp, suger Seinere avvenning vurderes med flytting til annet født innenfor samme 2-4 Kalver skal avhornes før de er 6 Nytt fra Midt Det er viktig å ha et godt opplegg for klauvhelsa og det er særlig viktig å tenke klauvhelse når en skal flytte inn i ny lausdrift. Dårlige klauver kan skape store problemer og stort produksjonstap. Følgende faktorer bør det fokuseres på ved planlegging av nytt fjøs: Golvtype. Kyr foretrekker mjukt underlag. Golvkvalitet. Grov betong bør slipes og syrebehandles før innsett. Drenering Legg til rette for framtidig klauvskjæring utført av profesjonell klauvskjærer. Større besetninger bør også ha anordninger for å kunne løfte bein. Det skal legges til rette for etablering av fotbad. Dette kan evt støpes fast i betongen. Følgende faktorer fokuseres før innflytting: Alle dyr undersøkes/klauvskjæres 2-4 mnd før innflytting. Overflytting i løpet av beitesesongen anbefales og helst etter en tid på beite. Sammenslåing av besetninger gir økt risiko for oppblomstring av smittsomme klauvlidelser. Følgende faktorer fokuseres etter innflytting: Alle dyr skal få undersøkt klauvene 1-2 ganger årlig og første gangen ca 3 mnd etter innflytt. Dyr med lange eller unormale klauver beskjæres. Prinsippet er rett klauvform uten at sålen blir for tynn. Unormale eller hurtigvoksende klauver må beskjæres etter behov. HTS holder gjerne lokale klauvskjæringskurs for interesserte bønder. Harald Holm tlf: Kolbjørn Nybø: tlf:

6 Om kalven virker slapp, suger Seinere avvenning vurderes med flytting til annet født innenfor samme 2-4 Kalver skal avhornes før de er 6 Nytt fra Vest Innefôringssesongen er nå i gang. For de kvigene som skal insemineres i høst er det viktig å tenke både på lysstyrke og lysmengde. Vi anbefaler lys timer i døgnet, med en lysstyrke på lux. Bruk gjerne et svakt nattlys (< 25 lux). Nattlyset må ikke være over fôrbrettet. Bakterien Staphylococcus aureus er den vanligste årsaken til mastitt. Denne bakterien har evne til å gjemme seg i jurvevet, slik at behandling i laktasjonen vanligvis er lite effektivt. Gjennom prosjektet Kokkekuppet er det bevist at behandling i sinperioden har god effekt mot Staph. aureus. For kyr som har < i celletall ved avsining og får påvist bakterien Staph. aureus, er det 80% som blir kvitt bakterien etter én sintidsbehandling. På den måten reduseres sjansen for at kua får mastitt med Staph. aureus i neste laktasjon. Ta enkeltspeneprøve av alle kyr som har > i celltall 3-4 uker før avsining. Ved påvisning av Staph. aureus eller Strepotcoccus dysgalactiae bør sintidsterapi vurderes. Snakk gjerne med helsetjenesteveterinæren eller helserådgiveren din om sintidsbehandling.

7 Om kalven virker slapp, suger Seinere avvenning vurderes med flytting til annet født innenfor samme 2-4 Kalver skal avhornes før de er 6

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene! http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall > http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kokkekuppet kuppet kokkene! Av Anne Cathrine Whist, veterinær, TINE BA Resultatene fra Kokkekuppet viser

Detaljer

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2008 Blue Tongue og Q-feber - to alvorlige drøvtyggersjukdommer i Europa Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten

Detaljer

1. Hold besetningen fri for virus og klauvsjukdommer!

1. Hold besetningen fri for virus og klauvsjukdommer! 1. Hold besetningen fri for virus og klauvsjukdommer! Dette er artikkel nummer 1 i serien «Stopp spredningen av smittsomme storfesykdommer i Rogaland». Serien er utarbeidet som en del av «Rogalandsprosjektet-Stopp

Detaljer

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene, www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak

Detaljer

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst. www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2011 Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus. http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2007 Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr Av Evert Jor, Inger Sofie Hamnes og Kai-Inge Lie,

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau

Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau NSG - Norsk Sau og Geit Smittsom klauvsjuke - fotråte hos sau Forfatter Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Fotråte hos sau er en smittsom infeksjonssjukdom i klauv og klauvspalte. Sjukdommen skyldes bakterien

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90

Detaljer

jobber hos TINE Rådgiving på Ås. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se storfehelse.no Helsedata

jobber hos TINE Rådgiving på Ås. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se storfehelse.no Helsedata ÅRSMELDING 2013 Innledning Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995. Helsetjenesten koordinerer rådgiving for alle helseaspekter innenfor hele storfeholdet.

Detaljer

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig

Detaljer

Smittefritt oppdrett

Smittefritt oppdrett Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Parasitter hos kjøttfe. Per Kristian Groseth Dyrehelsetjenesten i Ringsaker

Parasitter hos kjøttfe. Per Kristian Groseth Dyrehelsetjenesten i Ringsaker Parasitter hos kjøttfe Per Kristian Groseth Dyrehelsetjenesten i Ringsaker Mål: En kalv per ku per år, så god tilvekst som mulig Grunnlag for kalvingssesongen Utrangering Luftveissjukdom Kalving En god

Detaljer

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2007 Bedre oversikt, styring og kontroll med fruktbarheten Av Arne-Ola Refsdal, Geno God fruktbarhet er et

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Jurhelse og celletall

Jurhelse og celletall Jurhelse og celletall Geitehelg i Jølster Cupfinalesøndagen 24.11.2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Vinnerlag!

Detaljer

Golv i gangarealer klauvhelse og bevegelse

Golv i gangarealer klauvhelse og bevegelse Golv i gangarealer klauvhelse og bevegelse Terje Fjeldaas¹ og Åse Margrethe Sogstad ² Norges veterinærhøgskole¹ Helsetjenesten for storfe/tine Rådgiving ² Bakgrunn Halthet, avvikende klauvformer og klauvlidelser,

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Mattilsynet innvilger søknad

Mattilsynet innvilger søknad AUST-AGDER SAU OG GEIT c/o Sven Reiersen, Tveitvegen 2 4737 HORNNES Deres ref: Vår ref: 2017/166480 Dato: 20. september 2017 Org.nr: 985399077 Mattilsynet innvilger søknad Mattilsynet viser til mottatt

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving Hva koster luftveisinfeksjonene oss? Muligheter for systematisk kontrollarbeid av Bovine Respiratory Synsitial virus (BRSV) og Bovine Corona Virus (BCoV) Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.

Detaljer

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER

SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER Kolbjørn Nybø, TINE Midt Norge og Eiliv Kummen, Geno Under HT Storfe sitt luftvegsseminar i februar hadde kursledelsen lagt opp til gruppearbeid for å

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer

Detaljer

Jurbetennelse hos søye

Jurbetennelse hos søye NSG - Norsk Sau og Geit Jurbetennelse hos søye Forfatter Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau - Animalia Sammendrag I følge en spørreundersøkelse blant medlemmene i Sauekontrollen i 2012, får minst

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2014 INNLEDNING Helsetjenesten for storfe (HTS) ble etablert som et landsomfattende samarbeid fra 11. september 1994. HTS driftes i dag av Tine Rådgiving og er et samarbeid

Detaljer

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den? http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2004 oktober KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE Av Stine Margrethe Gulliksen, Helsetjenesten for storfe I februar

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd

Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2011 Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE

Detaljer

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE

PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE SERTIFIKAT av 22.03.2013 TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE Del 1. Opplysninger om eksportbesetning (Skal sendes importør/koorimp før dyrene kan flyttes til Norge) A. Opplysninger om besetning

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012 Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 11/12 SONRE STOE NAALAN 1, GURO SVEBERG 2, MARIA STOSTA 3 1 Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap/ Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2 Helsetjenesten

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Handlingsplan for smittevern i saueholdet

Handlingsplan for smittevern i saueholdet Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming:

Detaljer

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no God hygiene trygge produkter Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse www.matanalyse.no Dagens tekst Biologisk i fare mikroorganismer i Personlig hygiene Renhold og desinfeksjon Regelverk

Detaljer

Smittesikring i besetningen

Smittesikring i besetningen Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og melkekvalitet TINE Rådgiving/TINE SA Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen

Detaljer

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon) Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke

Detaljer

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

2007-2009. Helsetjenesten for svin

2007-2009. Helsetjenesten for svin 2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet

Detaljer

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT Sau/ Animalia Tore Tollersrud, HT Sau/ Animalia Silvia Salzano, Animalia Are Koren Krohg, privatpraktiserende

Detaljer

med mistanke om klassisk svinepest Side 1

med mistanke om klassisk svinepest Side 1 Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Informasjon til foresatte med barn i barnehage. INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

Meslinger status og utfordringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017

Meslinger status og utfordringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Meslinger status og utfordringer Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Hvorfor vil vi utrydde meslinger? Meslinger var den mest alvorlige av barnesykdommene, før vi begynte å vaksinere

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer