fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.
|
|
- Ruth Bjørnstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske få uker er det tid for beiteslipp, i hvert fall i de sørlige delene av landet. Dette er en veldig gunstig periode for melkekyrnes velferd og helse ettersom de i en relativt lang tidsperiode får velfortjent mosjon og sosial kontakt med flokken. bake fra fellesbeite i ca tre uker før de settes tilbake i besetningen sin. Her følger noen tips om hvordan sjukdomsproblemer i beitesesongen kan unngås: Sjekk gjerdene før utslipp. Dobbel eltråd kan med fordel brukes for å unngå direkte kontakt og evt smittespredning over gjerdet mellom dyr fra to eller flere besetninger. Sørg for at dyrene har tilstrekkelig med vann av god kvalitet og at de har et sted å søke skygge ved sterkt solskinn. Klauvhelse Skjær klauver minimum 2 måneder før beiteslipp. Sørg for at dyra har mykt underlag på vei til og fra beite. Skarp stein kan gi skader i klauvspalten. Unngå sølete/møkkete underlag (f eks samlingsplasser utenfor fjøs/ved vannsteder) Unngå om mulig beiteområder med kratt, pukkstein og andre skarpe gjenstander som kan sette seg i klauvspalten. Alle deltakende besetninger på fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus. Jurhelse Unngå beiteområder med busk og kratt og andre skarpe gjenstander som kan gi skader på jur og spener. Se til at klauvskjæring er gjennomført minst 2 måneder før beiteslipp Unngå om mulig beiter med vegetasjon som gjemmer fluer, flått Beskytt spener og jur med solbeskyttende salve Alle deltakende besetninger på fellesbeiter bør dokumentere god jurhelsestatus ved å følge Godt- Jur anbefalingene. Smittsomme sjukdommer Alle deltakende besetninger på fellesbeiter har en fersk Egenerklæring/Helseattest Gjennomfør behandlingsopplegg/ evt. beiterotasjon for å forebygge parasittangrep Isolere ungdyr som kommer til- Holdforskriften krever mykt underlag i båser for kyr! Tenk på følgende om du planlegger innlegging av gummimatter i sommer! Liggeunderlaget bør være hardere hvor dyrene står på bås og spiser enn når de ligger i liggebås. I tradisjonelle båsfjøs ligger dyrene lengre på flerlagsmatter enn på knottematter. Krav til mykhet i liggeunderlaget: Bås 10 ( 8-16 millimeter) Løsdrift 20 (16-28 millimeter) Til underlag i tradisjonelle båsfjøs tilrås flerlagsmatter eller knottematter og i liggebås i løsdrift madrasser eller flerlagsmatter. Se listen på tine.no Sjekk også no, hvor du kan få tilgang til de fleste utskrifter og data fra egen besetning - siste nytt fra Husdyrkontrollen!
2 Nytt fra Nord Beitesesongen nærmer seg med stor fart. Kyr, kviger og kalver ute på beite er et flott syn. En bør likevel tenke gjennom hvordan beite kan se ut, om sommeren skulle bli riktig våt. Enkelte områder på beite blir utsatt for større press, for eksempel der kyrne drikker, og ved sankeplasser. Dette bør være de tørreste områdene. Mye søl av mold, jord, vann og møkk er ugunstig for klauver og jur. Blir kyrne stående i blaute partier, er dette klart uheldig for klauvene, og det kan føre til hornforråtnelse. Kanskje et lass grus kunne gjort underverker? I tillegg er regelmessig klauvskjæring av svært stor betydning! Tenk også sommersporer! Bacillus Cereus er vanlig i jord og vann. Blaute partier på beite vil inneholde store mengder med sommersporer. Vær derfor svært nøye med rengjøringa av spenene før påsett. Klipping av juret før utslipp, er lurt! Besøk - her finner du mye nyttig fagstoff og informasjon. Ann-Kirsti Knudsen, tlf nr , ann.kirsti. knudsen@tine.no
3 Nytt fra Sør Som Helseteneste for storfe ansvarleg i TINE Sør vil eg( Ivar Salte) be om orsaking for dei siste 20 minuttene på AHTS fagmøtene nå i vinter. Orion Pharma var invitert til å halde eit innlegg kring kalvediare og rehydrering, og vi(hts) hadde avtale om at det ikkje skulle reklamerast for noko produkt, dette valde representanten for Orion Pharma å sjå vekk frå og vi blei det vi må kalle ført bak lyset. Dette vil vi ta lærdom av og sikre oss at ikkje skjer på ny. Alle som har tenkt å ha kalver/ungdyr ut på beite i vår bør nå avtale med sin rådgjevande veterinær korleis og kva tid som er rett for å forebyggje mot parasittangrep på beite. Helsetenesta for storfe vil tilby alle leverandører i TINE, Norges beste kalvekurs Go`kalven. Kurset vil starte i løpet av hausten Hugs å besøke heimesia til Helsetjenesten for storfe, denne sia inneheld mykje god informasjon om kva som rører seg i Helsetjenesten for storfe. Adressa er : tine.no Ivar Salte, tlf nr , ivar. salte@tine.n
4 Nytt fra Øst Vi har nå såpass mange medlemmer i helsetjenesten at vi starter med å arrangere fagmøter lokalt. De første møtene blir i Mjøndalen og Drammen 30.mars. Temaet er brunstadferd og hvordan få kalv i kua. Det vil bli arrangert lignende møter i hele regionen i Nettsidene til helsetjenesten og TINE har hatt en rivende utvikling de siste månedene. Ved å gå inn på kan du nå få tilgang til de fleste utskrifter og data fra egen besetning. I tillegg kan din veterinær og spesielt helsetjenesteveterinæren, få tilgang dersom du ønsker det. Dette forenkler arbeidet mye med rådgivning og blant annet speneprøvesvar vil man kunne finne på nettet. Helsetjenesten har egne sider, no der du også finner mye faglig informasjon. Ellers kan det være verdt å huske på kalver som skal ut på beite for første gang. Snakk med dyrlegen din om det er aktuelt å snylterbehandle for å unngå tap av tilvekst og at beitet smittes ned. God helse til folk og fe, hilsen helsetjenesten for storfe i Tine Meieriet Øst. Guro Sveberg, tlf nr , guro.sveberg@tine.no
5 Nytt fra Midt Gode helseoversikter på tine. medlem.no Nå kan du finne fine helseoversikter over buskapen din på TINEs medlemssider. Noen eksempler: Helseoversikt gir deg en sorterbar kuoversikt som ligner på helseutskriften. Her finner du celletall og mastittbakterier og kan følge med på om mastittbehandlingsstraegien din har god effekt. Speneprøver oppdateres samme dag som de er ferdig analysert både som en resultatservice og presentert rett i Helseoversikten. Fruktbarhetsstatus viser besetningsresultater på reproduksjon. I løpet av våren vil du også finne laktasjonskurver for alle kyr med ulike hendelser inntegnet. Veterinærer som driver rådgivning i besetningen og har fått tilgang på dine kukontrolldata får med dette gode oppdaterte oversikter som gjør at storfehelse- rådgivningen du får blir enda mer oppdatert og målrettet. Liv Sølverød, tlf nr , liv.solverod@tine.no
6 Nytt frå Vest Klauvhelse hjå storfe God klauvhelse er viktig for å halda oppe god dyrevelferd. Når dyra har det godt, er dei mindre utsette for sjukdom, noko som i sin tur gir auka lønnsemd for bonden. Klauvsjukdommar er årsak til % av alle problem med halting hjå kyr. Regelmessig klauvkontroll i klauvboks og godt fjøsmiljø vil kunna redusera forekomsten av dei viktigaste klauvsjukdommane. Frå 1. januar 2006 er det krav om at alle kyr skal ha tilgang til liggeplass med mjukt underlag og tett golv. Dette gjeld også kviger som har mindre enn to månader att til kalving. I båsfjøsar der dyra blir ståande på mjukt underlag heile vinteren, blir det lite slitasje på klauvene, og følgeleg auka behov for beskjering. I slike situasjonar kan det bli naudsynt med regelmessig beskjering av klauvene to gonger i året. Lange, forvaksne klauver kan gi belastningsskadar som i sin tur fører til smertefulle tilstandar for dyret. Oddfrid Vange Bergfjord, tlf nr , oddfrid.vange. bergfjord@tine.no
7
Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kokkekuppet kuppet kokkene! Av Anne Cathrine Whist, veterinær, TINE BA Resultatene fra Kokkekuppet viser
DetaljerStorfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2007 Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr Av Evert Jor, Inger Sofie Hamnes og Kai-Inge Lie,
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerStorfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen
DetaljerStorfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2004 oktober KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE Av Stine Margrethe Gulliksen, Helsetjenesten for storfe I februar
Detaljerskrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerGod klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016
God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv
DetaljerStorfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal
Detaljersom igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak
DetaljerHELSEUTSKRIFT - BUSKAP
HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap
DetaljerDet er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2008 Blue Tongue og Q-feber - to alvorlige drøvtyggersjukdommer i Europa Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten
Detaljer(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2011 Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten
DetaljerHelsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2007 Bedre oversikt, styring og kontroll med fruktbarheten Av Arne-Ola Refsdal, Geno God fruktbarhet er et
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerPraktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe
www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger
DetaljerLandbrukshelga Oppland
Dyrevelferd - mjølk Landbrukshelga Oppland 2.2.2019 Disposisjon for dagen Hva er dyrevelferd forskjellige definisjoner Etiske roller ansvar og roller Hvordan kan dyrevelferd måles/vurderes? Faktorer som
DetaljerDet kan ta litt tid å få fram videoen. Ellers fotos fra løsdrift og luftegård som taler for seg. Mvh Magnar Østerås Veterinær i Rissa
Fra: Magnar Østerås Sendt: 31. mai 2016 19:44 Til: Postmottak LMD; Birkelid Marit Rye Emne: Forskrift om hold av storfe, endringsforslag - Høringssvar Vedlegg: Løsdriftskravet-høring2.docx
DetaljerHvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning
Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning Arvid Reiersen Spesialinspektør/veterinær Mattilsynet, Region Sør og Vest Avdeling Sør Rogaland Regelverk hold av storfe
DetaljerSmittevern / rutiner ved livdyrsalg
Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerDriveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerDyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!
Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerDyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?
Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på
DetaljerFjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge
Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for
DetaljerHELSEUTSKRIFT - ØKONOMI
HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer
DetaljerHvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov
Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe
DetaljerKOMFORT GRØNNKLEDD. Produserer 5 000 smågris i leide fjøs. GPS- og presisjonsutstyr
Nr. 1-133. årgang 23. januar 2014 1 2014 JAKTEN PÅ LØNNSOMHETEN: Emil og Linda nådde avdråttsmålet Side 30 OPPGJØRETS TIME: De viktigste skatteendringene Side 42 BONDE UTEN FJØS: Produserer 5 000 smågris
DetaljerAnbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019
Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019 Anbefalingen bygger på utkastet til «Den norske kjøttbransjens retningslinjer for omsetning av livdyr i storfeproduksjonen som er utarbeidet
DetaljerHelmelk eller melkeerstatning?
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.
DetaljerKartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
DetaljerHvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.
Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerStorfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse
DetaljerPraktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe
Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Årsmelding og regnskap 2006 Tilrettelegging for inseminering og sjukdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger bør derfor vurderes
DetaljerHoldbarhet starter med
Utformingen av liggebåsen er et viktig trinn en i jakten på holdbare kyr. Lars Erik Ruud Førsteamanuensis, Høgskolen i Hedmark lars.erik.ruud@hihm.no Holdbarhet starter med Storfe er sosiale flokkdyr og
DetaljerÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE
ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17
DetaljerTILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK
FARSTAD SAMDRIFT DA 6292 KJERSTAD Deres ref: Vår ref: 2014/094747 Dato: 15.04.2014 Org.nr: 985399077 TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK Mattilsynet DK Ålesund skal gjennomføre en melkeroms- og smitteslusekampanje
DetaljerMuligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer
Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske
DetaljerLuftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
DetaljerMosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerProsjektets målsetting og gjennomføring
Prosjektets målsetting og gjennomføring Olav Østerås og Egil Simensen Norges veterinærhøgskole, Avdeling for produksjonsdyrmedisin, seksjon for besetningstjenester. olav.osteras@nvh.no Introduksjon Prosjektet
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
DetaljerDyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal
Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny
DetaljerTRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl
TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
DetaljerTørr eteplass for sau - ute som inne
NSG - Norsk Sau og Geit Tørr eteplass for sau - ute som inne Forfatter Knut Evensen, Nortura Knut Erik Ree, Lars Erik Skogen Sæterbø, Finn Avdem, Nortura Sammendrag Tørt underlag for sauene er viktig av
DetaljerDødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form
DetaljerVelferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007
Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007 Dette skjemaet er en del av kurstilbudet Dyrevelferd i storfeholdet og er et hjelpemiddel som kan brukes for å bedre dyrevelferden i ditt fjøs.
DetaljerSmittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
DetaljerDyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite
Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort
DetaljerVinkelsliper n. Årgang
Vinkelsliper n Årgang 12-02-2018 Leder n har ordet Hei gode kollegaer. Vinteren er på veg og vi får en del utfordringer med det. Kalde fingre, våt snø, vatten som frys i slanger. Klauvbokser som står i
DetaljerTodelt vannmadrass og liggebåser
Vannmadrassen Nyvinning på ditt melkebruk Melkebruket ditt er stadig i endring og utvikling og det finnes mange faktorer som Ulikt dype strøbåser, tradisjonelle madrasser og gummimatter, konstant påvirker
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerTodelt vannmadrass og liggebåser
Fordelen med Glad Q AS sin total-løsning : Arbeidsbesparende Om B.U.C og Glad Q AS Renere båser En lidenskap for kvegdrift har ført til stiftelsen av B.U.C som er et hollandsk selskap. Siden 1999 har B.U.C
DetaljerKalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
DetaljerTilsynsrapport - Mattilsynet fatter vedtak om renhold og strø
KVISSELLIEN THORLEIF J Storlisvegen 459 2385 BRUMUNDDAL Deres ref: Vår ref: 2018/060632 Dato: 23. mars 2018 Org.nr: 985399077 Tilsynsrapport - Mattilsynet fatter vedtak om renhold og strø Vi viser til
DetaljerInnspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn
Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerBruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no
DetaljerLover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold
Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold LOV-2009-06-19-97 Dyrevelferdsloven. Lov om dyrevelferd (2009-06-19) FOR 2004-04-22 nr 665: Forskrift om hold av storfe VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD
DetaljerVeileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).
Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan
DetaljerSTRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015
STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.
DetaljerMattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg 07.02.2018 v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd. Søndre Buskerud Oversikt 1. Om Mattilsynet 2. Om dyrevelferd 3. Regelverk og ansvar
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerUtmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn. Oppland Sau og Geit
Utmarksbeite miljøvennleg og fornybart, men krev meir og meir ressursar til tilsyn Oppland Sau og Geit Lover/Forskrifter: Dyr som holdes i driftssystemer der velferden deres er avhengig av regelmessig
DetaljerErfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs
Erfaringer med planlegging og byggeledelse på eget fjøs Agroteknikk 28.11.15 Cathinka Jerkø Fagrådgiver bygg og fôring TINE Gården hjemme Ca 410 000 liter i kvote i fra 2016 Ca 50 melkekyr, 50 kviger
Detaljer30.11.11. Lene Nilssen
30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerFruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge
Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerSårskader i løsdriftsfjøs
Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon
DetaljerStorfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk
NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med
DetaljerMineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.
Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald
DetaljerRiktig innredning gir høyere fôrinntak DeLaval fôrfronter og liggebåser
Riktig innredning gir høyere fôrinntak DeLaval fôrfronter og liggebåser Riktig innredning dyrene yter mer når de får ete bekvemt Fôrinntaket øker når kyrne har en behagelig posisjon ved fôrbrett eller
DetaljerLøsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?
Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Resultater fra spørreundersøkelsen Politikkseminar 1. september 2016 Eivinn Fjellhammer Mot 2024 og 2034 I 2003 besluttet Stortinget å innføre «Løsdrift for alt
DetaljerSuksess med nytt kufjøs? Erfaringar og råd ved utbygging til mjølkeproduksjon
Suksess med nytt kufjøs? Erfaringar og råd ved utbygging til mjølkeproduksjon Torfinn Nærland Rådgjevar økonomi og bedriftsutvikling Tlf. 9962 8327 torfinn.narland@tine.no Bjørn Gunnar Hansen Spesialrettleiar
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
DetaljerStatus prøvetaking resultat
Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet
DetaljerSjukdom som årsak til lammetap
Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem
DetaljerIBU-møte Innovasjon Norge
Ammeku-kurs Prosjekt Billige Bygg #T4B IBU-møte Innovasjon Norge 29.03.2017 Prosjekt Billige Bygg #T4B Tid for Biff Ammeku-kurs Bryne november 2015 Fokus på enkle og billige byggløysingar til ammeku Stort
DetaljerKyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!
tema storfe Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til
DetaljerHvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?
BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET - mulighetenes posisjon Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser? Foto: FM Sør- Trøndelag Tynset Kulturhus, 27. januar 2017 Per Olav Skjølberg, NLR BRUKSUTBYGGING I LANDBRUKET
DetaljerDenne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2011 Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE
DetaljerFremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15
Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på
DetaljerAvskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
DetaljerÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE
ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2009 Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,81 0,780,700,660,610,56 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,00 1,08 1,17
DetaljerGolv i gangarealer klauvhelse og bevegelse
Golv i gangarealer klauvhelse og bevegelse Terje Fjeldaas¹ og Åse Margrethe Sogstad ² Norges veterinærhøgskole¹ Helsetjenesten for storfe/tine Rådgiving ² Bakgrunn Halthet, avvikende klauvformer og klauvlidelser,
DetaljerLeddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau
Leddbetennelser hos lam Helsetjenesten for sau Tema 1. Leddbetennelse hos lam Bakgrunn og kunnskap nå 2. Tiltak Vaksine mot Streptococcus dysgalactiae Andre tiltak - diskusjon 4 1. Leddbetennelse hos lam
DetaljerÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE
ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2010 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17
DetaljerÅ rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013
Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013 På Widding gård er målet å gi elevene kunnskap og erfaringer om: - Gården som bedrift. - Samhandling. - Hel kunnskap (å se sammenheng). - Mestring. - Styrking
DetaljerKu kalv ungdyr eller okse?
Ku kalv ungdyr eller okse? Torstein Storaas Høgskolen i Hedmark Evenstad Agder 3. mars 2016 Älgfrode Kommunale mål Sett elg Vekter Kalv per ku Tvillingku per kalvku Avskytingsprosent Antal felt Trafikkulukker
DetaljerDyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,
Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt, 14.1.2019 Kva og kor? Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler Mål Tap av
Detaljerfordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen
Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje
DetaljerSMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER
SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER Kolbjørn Nybø, TINE Midt Norge og Eiliv Kummen, Geno Under HT Storfe sitt luftvegsseminar i februar hadde kursledelsen lagt opp til gruppearbeid for å
Detaljer