Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd
|
|
- Kai Våge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE Rådgiving Dyrevelferd er et begrep som fortsatt oppleves og tolkes forskjellig fra person til person, til tross for at det etter hvert har blitt et stuereint fagområde. Enkelt forklart dreier dyrevelferd seg om dyras tilstand når det prøver å tilpasse seg i sitt nærmiljø. Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd Vi ser med en gang at dyrevelferd omfatter dyret (fysisk og mentalt), miljøet og ikke minst oss mennesker. For at dyret skal oppleve god velferd, må det være i stand til å takle de situasjonene som oppstår og de omgivelsene de er satt inn i. Sistnevnte er avgjørende viktig i alle fjøs-systemer. I løsdriftfjøs har sluppet dyra løs, på godt og vondt. En godt fungerende hvileplass er svært sentral i et optimalt fjøs. Her skal det være mjuke, varmeisolerende liggeunderlag som bidrar til lange hviletider (>12 timer) og som beskytter dyret mot liggesår med mer. Der liggeplassen ikke fungerer, vil en fort få 5-6 timer kortere liggetider enn der det benyttes mjuke liggeunderlag (mjuke liggeunderlag gir lengre liggetider). Dette gjør at kuene står en større del av døgnet, og på denne måten belaster klauver og bein, samt opptar verdifull plass ved fôrbrett, kraftfôrautomater, tverrganger og andre aktivitetsarealer. De er som regel mette, utørste og frustrerte. Resultatet blir et fjøs med urolige og utrivelige dyr. Videre er det av stor betydning for dyras velferd at fôr og vann med god kvalitet er tilgjengelig i tilstrekkelige mengder. Det er flere faktorer som kan påvirke fôropptaket. Tilgangen må være uhindret. I praksis roter kuene en del rundt i fôret slik at det som ikke etes opp raskt skyves ut av rekkevidde. Mange etefronter er uheldig utformet eller dårlig innjustert, noe nakkesår og avslitt hår på nakke og bog vitner om i mange fjøs. Dersom en ikke har anledning til å fôre ut eller sope inntil fôret mange ganger per dag, bør en vurdere andre typer fôrbrett, for eksempel med djupe krybber som gjør det vanskeligere å skyve fôr ut av rekkevidde (oppkant på 0,7-0,8 m på sida som vender bort fra dyra). Det bør også legges til rette for driftsopplegg med gruppering av dyr som gjør at for eksempel de som skal ha fôr med lavere energiinnhold (sinkyr) ikke overfôres. Eventuell sjukdom og skade vil kunne virke sterkt inn på det enkelte dyrets velferd. Her er stikkordene forebygging, rask diagnose og egnet behandling. Forebygging dreier seg blant annet om å legge forholdene til rette for det enkelte dyret samt overvåke status. Rask diagnose dreier seg om kunnskap, erfaring og årvåkenhet, mens behandling i stor grad er veterinærens tradisjonelle arbeid. Vi må etterstrebe å gi dyra muligheten til å utøve så naturlig adferd som mulig, med de rammer produksjonen gir. Det å legge til rette for god velferd kan koste noe mer, men en tjener det fort inn igjen i form av friske dyr med god tilvekst og produksjon. Oppstallingsforholdene Sammen med en systematisk vurdering av dyra bør en også gjøre en vurdering av oppstallingsforholdene. Det kan være belysning, luftkvalitet, ligge- og eteplassens utforming, gangunderlag, plassforhold, kalvingsforhold, fôr- og drikkevannskvalitet og brannsikkerhet. Belysning kan vurderes subjektivt, men det kreves erfaring for å vurdere hvor mye som er nok. Lux-målere er billige (ca 300 kr) og kan kjøpes for å få tallfestet lysforholdene. Luftkvalitet kan også måles med instrumenter, men her ligger instrumentkostnaden gjerne på kr for en-gass instrumenter. En ender derfor fort med å vurdere slike variabler subjektivt. Eksempel på en skala kan være: FRISK luft nesten som ute GOD frisk luft, men lukter tydelig fjøs MINDRE GOD sterk lukt av fjøs/ klamt DÅRLIG fuktig, stikkende lukt av gjødselgasser og som er ubehagelig å puste inn. I praksis vurderes luftkvalitet også sammen med relativ luftfuktighet som er enkelt og billig å måle
2 Nytt fra Øst Drikkevann til storfe Det er en kjent sak at drikkevannsforsyning til storfe er svært viktig for god dyrevelferd, ytelse og helse. Likevel finnes det fortsatt fjøs hvor drikkevann er en begrensende faktor. Det må være tilgang til drikkevann av god kvalitet og i tilstrekelige mengder. God drikkevannskvalitet til kyr vil si samme kvalitetskrav som til menneske. Spedkalver skal også ha tilgang på godt drikkevann fra 1. leveuke. Praktiske råd, vann til kalver: Helst fri tilgang frå drikkekar evnt. nippel Behov for 2-3 l vann per døgn så lenge kalven får mjølk Behov for l vann per døgn fra avvenning til 12 ukers alder når kalven får høy Praktiske råd, vann til mjølkekyr: Kua må få nok og godt nok vann. Enkeltdrikkekar bør gi liter i minuttet Drikkekar bør helst ikke plasseres i tverrgang, men hvis de er det bør de plasseres i yttersving. Tverrgangen må i så fall være minst 3 m brei. Vannspeil over golv: cm Ved enkeltdrikkekar; minimum ett kar pr 8 kyr. Ved kar beregna på flere dyr; minst 10 cm fri drikkekant pr ku Kontroller (daglig) og reingjør kara ofte. Ugunstig med for store kar siden det går mye vann når de tømmes for reingjøring og skal fylles opp igjen. Ved valg av drikkekar er det fornuftig å velge typer som er lette å reingjøre, enten kar som kan snus opp-ned, eller kar med stor bunnventil. Alltid gunstig med mer enn en drikkestasjon. En stasjon bør være nær der fôret gis Sørg også for god drikkevannsforsyning ute på beite! Knut Ove Hennum Fagveterinær HTS TINE Øst knut.ove.hennum@tine.no Tlf
3 Nytt fra Sør Drikkevann til storfe Det er en kjent sak at drikkevannsforsyning til storfe er svært viktig for god dyrevelferd, ytelse og helse. Likevel finnes det fortsatt fjøs hvor drikkevann er en begrensende faktor. Det må være tilgang til drikkevann av god kvalitet og i tilstrekelige mengder. God drikkevannskvalitet til kyr vil si samme kvalitetskrav som til menneske. Spedkalver skal også ha tilgang på godt drikkevann fra 1. leveuke. Praktiske råd, vann til kalver: Helst fri tilgang frå drikkekar evnt. nippel Behov for 2-3 l vann per døgn så lenge kalven får mjølk Behov for l vann per døgn fra avvenning til 12 ukers alder når kalven får høy Praktiske råd, vann til mjølkekyr: Kua må få nok og godt nok vann. Enkeltdrikkekar bør gi liter i minuttet Drikkekar bør helst ikke plasseres i tverrgang, men hvis de er det bør de plasseres i yttersving. Tverrgangen må i så fall være minst 3 m brei. Vannspeil over golv: cm Ved enkeltdrikkekar; minimum ett kar pr 8 kyr. Ved kar beregna på flere dyr; minst 10 cm fri drikkekant pr ku Kontroller (daglig) og reingjør kara ofte. Ugunstig med for store kar siden det går mye vann når de tømmes for reingjøring og skal fylles opp igjen. Ved valg av drikkekar er det fornuftig å velge typer som er lette å reingjøre, enten kar som kan snus opp-ned, eller kar med stor bunnventil. Alltid gunstig med mer enn en drikkestasjon. En stasjon bør være nær der fôret gis Sørg også for god drikkevannsforsyning ute på beite! Knut Ove Hennum Fagveterinær HTS TINE Øst knut.ove.hennum@tine.no Tlf
4 Nytt fra Midt Gruppering og dyretetthet i kalvebinger helt vesentlig for helsa. Dyretetthet, gruppestørrelse, aldersspredning og omgruppering er helt sentrale forhold knyttet til helse og dyrevelferd hos kalv. Ved styring av den daglige drift bør en ha en klar bevissthet omkring dette, selv om det ikke alltid er mulig å få optimale forhold. Aktuelle anbefalinger fra Helsetjenesten for Storfe (HTS): Kalver bør stå i enkeltboks minst 1 uke. Tidspunktet for flytting over i fellesbinge må sees i forhold til miljø, dyretetthet og aldersspredning i fellesbingen. Kalven bør uansett ikke flyttes før navlen er inntørket og kontrollert for betennelse. Kalver < 100 kg anbefales totalareal større enn 1,8 m2 pr kalv. Liggeareal for kalver < 100 kg: Ny forskning indikerer at gjeldende anbefaling på 0,5 m2 pr kalv er for lite. Opp til 1,25 m2 ser en positive utslag på adferd. Maks 10 kalver pr gruppe for kalver yngre enn 10 uker, gjerne 4 6 kalver. Maks 4 ukers aldersspredning for kalver yngre enn 10 uker. I en gruppe med stor aldersspredning ser en flere fortrengninger ved ete- og liggeplass. Samtidig vil en ha større variasjon mht immunitet mellom individene. Prioriteringer når kalver og ungdyr skal fordeles på tilgjengelig areal må ofte rette seg etter premisser som antall binger, antall dyr totalt og kalvingssesong. Vurder f. eks dette: Alder på okse ved utslakting. Reduseres f. eks alder ved slakting fra 20 til 16 mnd, krymper arealkravet fra kalveperioden (3 mnd) med 24 %! Er det sannsynlig at det i løpet av en periode på f. eks 1 år vil oppstå mangel på oppstallingskapasitet? Hvis så, bør en i god tid planlegge salg av kalver og ungdyr slik at de gjenværende får tilstrekkelig rom. Kolbjørn Nybø Regionansvarlig HTS, TINE Midt-Norge Kolbjorn.nybo@tine.no Tlf
5 Nytt fra Nord Gruppering og dyretetthet i kalvebinger helt vesentlig for helsa. Dyretetthet, gruppestørrelse, aldersspredning og omgruppering er helt sentrale forhold knyttet til helse og dyrevelferd hos kalv. Ved styring av den daglige drift bør en ha en klar bevissthet omkring dette, selv om det ikke alltid er mulig å få optimale forhold. Aktuelle anbefalinger fra Helsetjenesten for Storfe (HTS): Kalver bør stå i enkeltboks minst 1 uke. Tidspunktet for flytting over i fellesbinge må sees i forhold til miljø, dyretetthet og aldersspredning i fellesbingen. Kalven bør uansett ikke flyttes før navlen er inntørket og kontrollert for betennelse. Kalver < 100 kg anbefales totalareal større enn 1,8 m2 pr kalv. Liggeareal for kalver < 100 kg: Ny forskning indikerer at gjeldende anbefaling på 0,5 m2 pr kalv er for lite. Opp til 1,25 m2 ser en positive utslag på adferd. Maks 10 kalver pr gruppe for kalver yngre enn 10 uker, gjerne 4 6 kalver. Maks 4 ukers aldersspredning for kalver yngre enn 10 uker. I en gruppe med stor aldersspredning ser en flere fortrengninger ved ete- og liggeplass. Samtidig vil en ha større variasjon mht immunitet mellom individene. Prioriteringer når kalver og ungdyr skal fordeles på tilgjengelig areal må ofte rette seg etter premisser som antall binger, antall dyr totalt og kalvingssesong. Vurder f. eks dette: Alder på okse ved utslakting. Reduseres f. eks alder ved slakting fra 20 til 16 mnd, krymper arealkravet fra kalveperioden (3 mnd) med 24 %! Er det sannsynlig at det i løpet av en periode på f. eks 1 år vil oppstå mangel på oppstallingskapasitet? Hvis så, bør en i god tid planlegge salg av kalver og ungdyr slik at de gjenværende får tilstrekkelig rom. Kolbjørn Nybø Regionansvarlig HTS, TINE Midt-Norge Kolbjorn.nybo@tine.no Tlf
6 Nytt fra Vest Gruppering og dyretetthet i kalvebinger helt vesentlig for helsa. Dyretetthet, gruppestørrelse, aldersspredning og omgruppering er helt sentrale forhold knyttet til helse og dyrevelferd hos kalv. Ved styring av den daglige drift bør en ha en klar bevissthet omkring dette, selv om det ikke alltid er mulig å få optimale forhold. Aktuelle anbefalinger fra Helsetjenesten for Storfe (HTS): Kalver bør stå i enkeltboks minst 1 uke. Tidspunktet for flytting over i fellesbinge må sees i forhold til miljø, dyretetthet og aldersspredning i fellesbingen. Kalven bør uansett ikke flyttes før navlen er inntørket og kontrollert for betennelse. Kalver < 100 kg anbefales totalareal større enn 1,8 m2 pr kalv. Liggeareal for kalver < 100 kg: Ny forskning indikerer at gjeldende anbefaling på 0,5 m2 pr kalv er for lite. Opp til 1,25 m2 ser en positive utslag på adferd. Maks 10 kalver pr gruppe for kalver yngre enn 10 uker, gjerne 4 6 kalver. Maks 4 ukers aldersspredning for kalver yngre enn 10 uker. I en gruppe med stor aldersspredning ser en flere fortrengninger ved ete- og liggeplass. Samtidig vil en ha større variasjon mht immunitet mellom individene. Prioriteringer når kalver og ungdyr skal fordeles på tilgjengelig areal må ofte rette seg etter premisser som antall binger, antall dyr totalt og kalvingssesong. Vurder f. eks dette: Alder på okse ved utslakting. Reduseres f. eks alder ved slakting fra 20 til 16 mnd, krymper arealkravet fra kalveperioden (3 mnd) med 24 %! Er det sannsynlig at det i løpet av en periode på f. eks 1 år vil oppstå mangel på oppstallingskapasitet? Hvis så, bør en i god tid planlegge salg av kalver og ungdyr slik at de gjenværende får tilstrekkelig rom. Kolbjørn Nybø Regionansvarlig HTS, TINE Midt-Norge Kolbjorn.nybo@tine.no Tlf
7
Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerFjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge
Fjøset innvendig Oppstallingsprinsipper Tradisjonelt har bås og fullspaltebinge vært de løsningene en først har tenkt på som oppstallingsform til storfe. Tradisjonelle båsfjøs er på vei ut til fordel for
Detaljersom igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerLuftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
DetaljerSosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe
Sosialt og fysisk miljø for geit, 2005-2010; forskningsaktivitet ved UMB Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe Lave temperaturer og preferanse for liggeunderlag Liggetid (% av obs) Pref. for liggeunderlag
DetaljerGruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
Gruppehold av kalv Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon Sammenlignet med tradisjonell oppstalling av kalver i
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerFORSKRIFT OM HOLD AV STORFE
RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel
DetaljerInformasjon og medvirkning
Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt
DetaljerMosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerFremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15
Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på
Detaljer52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon
52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke
DetaljerBEDØMMING AV TRANSPORTDYKTIGHET HOS GRIS
BEDØMMING AV SAMMENDRAG Denne rettledningen er ment som et hjelpemiddel til bedømming av transportdyktighet hos gris. Dyr skal ikke påføres lidelse på grunn av transport. Målet er at all transport av gris
DetaljerHvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov
Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009. Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe
DetaljerSpinning - FSC / Terningen Arena
Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil
DetaljerBruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no
DetaljerTallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.
Prosentregning Når vi skal regne ut 4 % av 10 000 kr, kan vi regne slik: 10 000 kr 4 = 400 kr 100 Men det er det samme som å regne slik: 10 000 kr 0,04 = 400 kr Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerForelesning 9 mandag den 15. september
Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET AUGUST 2015 Hei alle sammen! Da er vi i gang med nytt barnehageår og vi har fått syv nye barn hos oss. Tilvenningen har gått bra men vi har enda noen morgener som er litt
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerSolberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1
Ås kommune Solberg skole - flytting av elever skoleårene 2016/17 og 2017/18 Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 16/00414-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.02.2016
DetaljerValue added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?
Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen? Kortversjon av SSBs rapport 42/2011 Behov for value added-indikatorer på grunn av økt interesse for skolens resultatkvalitet De
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
Detaljer1015 kr 1,015 1000 kr 1,015 1,015 1000 kr 1,015 1030 kr. Vi ganger med vekstfaktoren 2 ganger.
7.9 Kredittkort I Norge bruker de fleste betalingskort ved kjøp av varer og tjenester. Betalingskortene kan vi dele i to typer: debetkort og kredittkort. Når vi bruker et debetkort, trekker vi pengene
DetaljerLovfestet rett til miljøinformasjon i Norge
Lovfestet rett til miljøinformasjon i Norge Befolkningens rett til miljøinformasjon er grunnlovsfestet Miljøinformasjonsloven (2004) gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter
DetaljerSikker håndtering av storfe
Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.
DetaljerVelferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007
Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift 28.9.2007 Dette skjemaet er en del av kurstilbudet Dyrevelferd i storfeholdet og er et hjelpemiddel som kan brukes for å bedre dyrevelferden i ditt fjøs.
DetaljerOslo kommune Helse- og velferdsetaten
Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: august 004 Bra luftkvalitet I august var det god luftkvalitet i Oslo. Det har ikke vært overskridelser av nasjonale mål eller av grenseverdiene
DetaljerHvordan få fram ei god melkeku?
Hvordan få fram ei god melkeku? AVL + MILJØ Grovfôrkvalitet Kraftfôrregime Fruktbarhet Kuadferd Røkter Fjøsmiljø Oppstalling ++ Kvigeoppdrett Kuas produksjon Godt kvigeoppdrett 1) Mål for kvigeoppdrettet
DetaljerHvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok
Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok Lars Erik Ruud Tine, fagspesialist HIHM, førsteamanuensis Bakgrunn/ trender; Bygninger tilpasset dyras behov Krav i lovverk og fra
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerTruer religionene verdens beste land å bo i?
Truer religionene verdens beste land å bo i? Debattmøte, UiO-festivalen 23. april På hvilken måte er religion et hinder for at kvinner kan være i jobb? Innvandrerkvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn
Detaljerebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01
ebok #01/2016 Med fokus på HMS Helse, miljø og sikkerhet STICOS ebok #01/2016 TEMA: HMS SIDE: 01 Internkontrollforskriften stiller krav til organisering, involvering og drift. Sticos har gjort kravene
DetaljerFEBRUAR 2016 SMÅSCENA
FEBRUAR 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på januar, og veien videre i februar 1 Pastellkritt Vi har brukt de erfaringene vi skaffet oss gjennom å male, til å nå bli kjent med pastellkritt og hvordan disse
Detaljer.ASJONALE -ATEMATIKK 1M 3KOLENR
Delprøve 1M Du skal prøve så godt du kan å svare på alle oppgavene i dette heftet, selv om noen kan være vanskeligere eller annerledes enn du er vant til. Noen svar skal du regne ut, noen ganger skal du
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
DetaljerHvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland
Hvordan forenkle og hvordan gå i dybden? Gunnar Nordberg Mona Røsseland multiaden2013 1 Matematikkoppgaver kan være Lette Greie Vanskelige Og samme oppgave kan være på alle tre steder samtidig og i samme
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
DetaljerHilsen Jørgen Larsen Epost: Tlf: 91 30 15 99 KFU Sandefjord
Noen av punktene er tilknyttet noen kommentarer, tanker og refleksjoner omkring organiseringen av FAU i Sandefjordskolen. Dette er tenkt for å videre kunne ha et diskusjonsgrunnlag og at vi sammen skal
Detaljer5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG
5 TIPS - FÅ RÅD TIL DET DU ØNSKER DEG Du vil lære... Hvorfor du skal ta kontroll på økonomien De 5 stegene til hvordan du får råd til det du drømmer om Hvorfor det er så smart å begynne før sommeren, dette
DetaljerVekst av planteplankton - Skeletonema Costatum
Vekst av planteplankton - Skeletonema Costatum Nivå: 9. klasse Formål: Arbeid med store tall. Bruke matematikk til å beskrive naturfenomen. Program: Regneark Referanse til plan: Tall og algebra Arbeide
DetaljerStyrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing
Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår
DetaljerDrikkevanntildeling og inneklima glemte fokusområder?
Drikkevanntildeling og inneklima glemte fokusområder? Hans Kristian Hansen Høgskolen i Nord-Trøndelag Drikkevanntildeling Bakgrunn Rent drikkevann i tilstrekkelig mengde er en forutsetning for friske dyr
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerBestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen.
Bestandsplan for Baron Ljøner Fjeldskogen, Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen. STATUS: Planområde: Denne bestandsplanen omfatter Stangeskovenes areal nord i AurskogHøland, i Nes og i Eidskog. Den
DetaljerStatus for Solberg skole i dag:
Vedrørende plassmangel og vedtatt flytting av elever ved Solberg skole. Viser til budsjettvedtak i desember 2015 og den påfølgende «knipen» vi mener Ås kommunestyre har satt Solberg skole og dets elever
DetaljerHus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
DetaljerS1 Eksamen våren 2009 Løsning
S1 Eksamen, våren 009 Løsning S1 Eksamen våren 009 Løsning Del 1 Oppgave 1 a) Skriv så enkelt som mulig 1) x 1 x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 x x 1 x 1 x 1 1 x 1 x 1 ) a b 3 a b 3 a 4a b 1 3 4a b 3 b 1 b) Løs likningene
DetaljerHvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune?
Hvorfor er etisk kompetanse viktig for Ski kommune? Ski kommune 28 000 innbyggere Administrativt organisert i tonivå modell Ca 1600 ansatte 57 virksomheter Virksomhet for hjemmetjenester 77 årsverk Ingegerd
DetaljerFRAMBULEIR 2016. Søknad for personer med sjeldne diagnoser
FRAMBULEIR 2016 Søknad for personer med sjeldne diagnoser Sett kryss hvis du søker på én bestemt leir. Prioriter med tall dersom du har flere alternativer. Leir 1 28.06-08.07 Alder: 12-16 år (født 2004-2000)
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerQ = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.
Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige
DetaljerSTJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling
STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Hell, Rådhuset Dato: 13.05.2013 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no
DetaljerHelmelk eller melkeerstatning?
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.
DetaljerNorconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 1 Tel: +47 72 89 37 50 Fax: +47 72 88 91 09
Til: Norconsult / Martina Fra: Arne E Lothe Dato: 2012-10-24 Myklebust Sjøbad - sirkulasjon i bassenget HENSIKT Dette notatet gjelder sirkulasjon i et planlagt sjøbad ved kysten nær Myklebust, Sola Kommune.
DetaljerGod seniorpolitikk. Tore Eugen Kvalheim
God seniorpolitikk God seniorpolitikk Norsk velferdspolitikk gjennomgår viktige forandringer i øyeblikket. Hovedårsaken er dreiningen av alderssammensetningen i samfunnet bare i løpet av de neste fire
DetaljerVeien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF
Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Hvor er vi? Psykiatrien i Vestfold HF har prøvd å legge seg tett opp til en desentral modell
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
Detaljer5.8 Gjennomsnittlig vekstfart
5.8 Gjennomsnittlig vekstfart Grete Grønn kjøper en plante som er 5 cm høy. Hun tror at den kommer til å vokse 2 cm per uke. Vi sier at vekstfarten er 2 cm/uke. Etter x uker er høyden av planten da gitt
DetaljerSKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 19. oktober 2015 4 timer
SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 19. oktober 2015 4 timer Ingen hjelpemidler, annet enn ordbøker som er kontrollert av SV-infosenter, er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 12. november
DetaljerMaks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel
Maks ytelse med rødbetejuice! Idrettsernæringens nyeste vidundermiddel Bedre utholdenhet Maks ytelse med rødbetejuice! Visste du at inntak av rødbetejuice kan gi deg bedre utholdenhet? Rødbetejuice er
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerKalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
DetaljerReferat frå foreldremøte 2 september 2010
Referat frå foreldremøte 2 september 2010 Saker: 1. Diverse informasjon 1.1.Foreldra presenterte seg 1.2.Personalet vart presentert Gunvor og Mona som jobber 4 dager i veka Lill Renee jobber kvar onsdag.
DetaljerUngdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.
Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på
DetaljerBokforlaget Publica 2014. PUBLICA BOK AS Gamleveien 87 4315 SANDNES. www.publicabok.no. Tilrettelagt for ebok av eboknorden as
Bokforlaget Publica 2014 PUBLICA BOK AS Gamleveien 87 4315 SANDNES www.publicabok.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 9788282515931 (epub) ISBN: 9788282513876 (trykk) Omslagsdesign: Hana Costelloe
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til postmottak@helsedir.
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Vennligst gi tilbakemeldinger
DetaljerInfiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.
http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos
DetaljerEntreprenørskap på menyen
Entreprenørskap på menyen Uten vin... Men med flere spesialiteter Eli Næss Elin Kubberød Arbeidshester for entreprenørskap UMB Utvikle ny virksomhet Flere definisjoner Entreprenørskap Ta i bruk egen fagkunnskap
DetaljerInternrevisjon ved Universitetet i Bergen
UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 14/16 11.02.2016 Dato: 20.01.2016 Arkivsaksnr: 2011/12877 Internrevisjon ved Universitetet i Bergen Henvisning til bakgrunnsdokumenter:
DetaljerHvorfor bli andelseier i Viken Skog SA?
Hvorfor bli andelseier i Viken Skog SA? Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 600 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert femte tre hogd i Norge omsettes gjennom Viken Skog Industrielt engasjement
DetaljerForebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med?
Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær Den norske legeforening HEIA Nordland, Radisson Blu 2. og 3. mai Disposisjon Arbeidsplassen ledelse
DetaljerSikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk
Sikrer avling og kvalitet uavhengig av beiseteknikk MONCEREN Effektiv beskyttelse mot svartskurv. PRESTIGE Beskytter mot svartskurv og sugende insekter. ANBEFALING Bruk bare friske settepoteter som er
DetaljerHOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00
Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen
DetaljerLESEVERKSTEDET Damm forlag
LESEVERKSTEDET Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk Oksen Leseverkstedet En serie på 18 lettlesbøker fra Damm forlag Oversatt til Bliss symbolspråk av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter
DetaljerHandelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus. med beslutningsverktøy. Eksamensdato: 16.06.2000 kl. 09.00-14.00
Handelshøyskolen BI Institutt for regnskap, revisjon og jus Sensorveiledning i: MAN89981 Bedriftsøkonomisk analyse med beslutningsverktøy Eksamensdato: 16.06.2000 kl. 09.00-14.00 Tillatte hjelpemidler:
DetaljerORIENTERING OM RETTEN TIL
Fylkesmannen i Østfold KLAGE PÅ KARAKTER Grunnskolen til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER GENERELLE BESTEMMELSER Dette er en orientering om de bestemmelsene som gjelder
DetaljerSELSKAPSAVTALE FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (LUFTAMBULANSEN)
SELSKAPSAVTALE FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (LUFTAMBULANSEN) 1. Navn Selskapets navn er Helseforetakenes Nasjonale Luftambulanse ANS 2. Forretningskontor Selskapets forretningskontor
Detaljer10Velstand og velferd
10Velstand og velferd Norsk økonomi Norge et rikt land BNP bruttonasjonalproduktet Samlet verdi av ferdige varer og tjenester som blir produsert i et land i løpet av et år. Målestokk for et lands økonomiske
DetaljerDyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!
Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av
DetaljerResonnerende oppgaver
Resonnerende oppgaver Oppgavene på de påfølgende sidene inneholder flere påstander eller opplysninger. Opplysningene bygger på eller utfyller hverandre, og de stiller visse krav eller betingelser. Når
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerStudiedag om mobbing
Studiedag om mobbing Prosess Innled med et foredrag om mobbing for eksempel «Hvordan håndterer vi mobbesaker» og «Observasjon» Bruk kafebordmetoden jf. metodisk tips Vær nøye på å beregne tiden Bruk forslagene
DetaljerPresentasjon av skolehelsetjenesten ved Hundvåg skole. Helsesøster ved skolen høst 2016 Tonje Hegranes Åse Tomine Berge
Presentasjon av skolehelsetjenesten ved Hundvåg skole Helsesøster ved skolen høst 2016 Tonje Hegranes Åse Tomine Berge Tilbudet i skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er en fortsettelse av det forebyggende
DetaljerVedlegg til rapport «Vurdering av eksamen i matematikk, Matematikksenteret 2015»
Utvikling av oppgaver språklig høy kvalitet I forbindelse med presentasjonen av rapporten «Vurdering av eksamen i matematikk» som fant sted 13. januar 2016 i Utdanningsdirektoratet, ble vi bedt om å presisere
DetaljerEr med i Generica fordi: Jeg ønsket å bidra til et godt fellesskap mellom alle farmasistudentene, og samtidig få en relevant erfaring for fremtiden.
Leder: Sigrid Hatland (21) Fra Ballangen kommune Kull 10. Jeg ønsket å bidra til et godt fellesskap mellom alle farmasistudentene, og samtidig få en relevant erfaring for fremtiden. I fjor var jeg med
DetaljerLandbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura
Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436
DetaljerMedarbeidersamtale Navn: Gjennomført dato: Ca. tid for neste samtale:
Medarbeidersamtale Navn: Gjennomført dato: Ca. tid for neste samtale: Innhold: 1. Oppfølging av forrige samtale 2. Dagens medarbeidersamtale 3. Sjekkliste et hjelpemiddel med stikkord til medarbeidersamtalen
DetaljerHypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007
Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for
Detaljer