Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr Av Evert Jor, Inger Sofie Hamnes og Kai-Inge Lie, Kalvehelseprosjektet Koksidier, som er encellede parasitter med en særegen livssyklus, ser ut til å være av klinisk betydning i anslagsvis 5-7 % av diarétilfellene hos unge kalver. De er ikke bare aktuelle for førsteårsbeitende dyr, men også for kalver inne fra om lag 20 dagers alder. I løpet av er data samlet inn i et kalve- og ungdyrhelseprosjekt i Norge. Prosjektet er finansiert av TINE, Animalia, Veterinærinstituttet, Norges veterinærhøgskole og Norges forskningsråd. Rotavirus gruppe A og kryptosporidier ser ut til å ha størst betydning som diaréårsak hos spedkalver frem til om lag 20 dagers alder. Infeksjon med såkalte enterotoksiske Escherichia coli F5 (K99) og storfecoronavirus ser ut til å spille en mindre rolle totalt sett. Kan bli resistente Flere koksidiearter kan være av klinisk betydning fra om lag 20 dagers alder. De kan forårsake til dels blodig diaré med inntil flere ukers varighet, eller død. Det er først og fremst artene Eimeria zuernii og Eimeria bovis som er knyttet til klinisk sjukdom av betydning (også innendørs). Eimeria alabamensis er assosiert med diaré hos førsteårsbeitende dyr. Etter gjennomgått infeksjon utvikler kalvene immunitet mot den/de aktuelle koksidieartene, og blir deretter resistente mot alvorlig klinisk sjukdom forårsaket av de samme artene senere i livet. Data fra kalvehelseprosjektet tyder på at de klinisk viktigste koksidieartene er vanlig forekommende i norske melke- og ammekubesetninger. Eimeria zuernii ble påvist i 87 (33,5 %) av 260 undersøkte besetninger, mens Eimeria bovis ble påvist i 200 (76,9 %) av 260 undersøkte besetninger og Eimeria alabamensis i 209 (80,4 %) av 260 besetninger. Hos 6 (4,7 %) av 129 obduserte kalver ble diagnosen koksidiose stilt. I tillegg kommer andre effekter som redusert tilvekst og dårligere velferd hos levende dyr. Hjelp til diagnose På bakgrunn av data fra kalvehelseprosjektet har Veterinærinstituttet i Oslo opprettet et diagnostisk tilbud som skal være til hjelp ved utredning av diaréproblematikk. Tilbudet dekker undersøkelser for et utvalg relevante agens ved kalvediaré - inkludert koksidier. Hvilke tiltak som eventuelt kan iverksettes for å rette på problemene er avhengig av hvilke smittestoff som er årsak til problemene. Viktig å vite om koksidiose: Kan forårsake diaré og til dels blodig diaré fra om lag 20 dagers alder. For å utrede et diaréproblem bør det tas ut prøver fra minst 3 - helst 5 - kalver med akutt diaré som blir undersøkt for relevante smittestoff. Nye koster i Helsetjenesten for storfe Noen går og noen kommer tilbake! Etter 20 år i Tine, med storfehelse og forebyggende tiltak som ansvarsområde, begynte Olav Østerås ved Norges veterinærhøgskole i mai. Der er han professor i forebyggende helsearbeid og helsestyring. Den hyggelige nyheten er at fra september kommer Kerstin Plym Forshell tilbake til Norge, nå i rollen som sjefsveterinær for Helsetjenesten for storfe. Kerstin Plym Forshell har jobbet i husdyrorganisasjonen Svenska Husdjur de siste to årene. Før dette var hun veterinær i Tine Rådgiving, og er godt kjent blant norske storfeprodusenter, rådgivere og veterinærer.

2 ketose like etter Nytt fra Nord Vonde klauver kan være årsak til svak brunst, mer omløp og forlenget kalvingsintervall. Undersøkelser viser at dårlig klauvhelse er et større problem i løsdrift enn på bås. Våren er her og om ikke lenge skal kyrne ut på beite. Det er derfor på høy tid å få skjært klauver, om det ikke allerede er gjort. Rett før beiteslipp er det også lurt å huske på forebyggende tiltak mot parasitter. Dette gjelder hovedsaklig ungdyr. De mest plagsomme snylterne er rundormer som overvintrer i beitet. Beitedyrene tar opp parasitter når larvene kryper opp på gresset. Parasitter gir redusert tilvekst og forsinket kjønnsmodning hos kviger. Forebyggende behandling er beiteskifte, beiterotasjon med andre dyrearter eller medikamentell behandling. Snakk med din lokale veterinær! Husk å besøke hjemmesiden til Helsetjenesten for storfe. Der finner du god informasjon om hva som skjer i Helsetjenesten for storfe. Du finner den her: Hanne Strand, tlf eller hanne.strand@tine.no

3 ketose like etter Nytt fra Sør Helsetenesta for storfe i TINE Sør har fått veterinær kompetanse ved å ansette Torunn Rogdo i 20 % stilling. Torunn har vært stordyrveterinær i Sandnes siden Hun har også vært knyttet til Norges veterinærhøgskole ved Høyland i Sandnes. Der skal nå spesialisere seg på storfehelse. I tillegg underviser Torunn på Høgskulen for landbruk og bygdenæringar. Modulkurset Go kalven er ferdig for i år, og om lag 50 deltakara har deltatt på kursa. Helsetenesta for storfe i TINE Sør ønsker å tilby nye Go kalv-kurs til hausten. Vi vil også arrangera kurs kring klauvskjæring og klauvsjukdomar seint i haust. Hugs før beiteslepp; om kyrne skal inn i eit fellesbeite, ta ut speneprøvar av kyr med høgt celletal i god tid før beiteslepp. Dette for å unngå smittespreiing av smittsame mastittbakteriar. Diskuter opplegg med din rådgjevande veterinær. Hugs å besøke heimesia til Helsetjenesten for storfe, denne sia inneheld mykje god informasjon om kva som rører seg i Helsetjenesten for storfe. Adressa er : no Ivar Salte, tlf: ivar.salte@tine.no

4 ketose like etter Nytt fra Øst Etablering av nye samdrifter betyr ofte større besetninger og blanding av besetninger, overgang fra bås til løsdrift og nytt miljø for kua. Dette innebærer nye muligheter for å sikre dyra god velferd og helse, men også utfordringer helsemessig. Dynamikken i store besetninger er annerledes enn det vi kjenner fra små besetninger. Det er viktig å være oppmerksom på: Mange dyr samla gir økt kontakt mellom dyr, og økt risiko for smittespredning Det er flere potensielle kroniske smittebærere Man må forholde seg til grupper av dyr og ikke enkeltindivider Store besetninger er mer sårbare for svikt i driftsopplegg og utydelig ansvarsfordeling Styrt mjølkingsrekkefølge er vanskelig å få til Det viktig å starte i god tid med planlegging og forberedelse, 1 2 år før samdrifta skal i gang. Ansvaret for dyrehelse bør plasseres hos én bestemt person, som bør ta kontakt med Helsetjenesten for storfe. I samråd med HT-veterinær bør det settes opp en tiltaksplan for perioden fram til innflytting. Knut Ove Hennum, tlf: knut.ove.hennum@tine.no

5 ketose like etter Nytt fra Midt En dårlig nyhet: I vårt område har vi de kreative sjelene som utviklet kursserien Go kalven. De fleste som har gått på Go`kalv-kurs er leverandører til TINE Midt-Norge. Allikevel viser nå Faglig Rapport at en større prosentandel av levende fødte kalver i 2006 døde enn året før. Det var også en stigning i Dette er ille! Det tilsvarer et tap på flere millioner kroner! Er det så gode tider i mjølkeproduksjonen at dette er greit? Fra Helsetjenesten for Storfe sin side vil det bli satt inn kraftige tiltak for å forandre dette beklagelige resultatet. Dere som er fornøyde deltagere på Go`kalv-kurs: anbefal det til alle kolleger! Dere som ikke er fornøyde, kom med kritikken til undertegnede. En god nyhet: Antall sykdomsbehandlinger gikk ned med ca 10 % i Det nytter! Og vi har mer å hente. Den som fortsatt er kritisk overfor egne rutiner, har mot til å stille kritiske spørsmål og til å prøve forandringer som kan gi bedring, har fortsatt kroner å hente. I tillegg blir en så godt fornøyd sjøl når tallene viser at det går bedre og bedre! Jo Gjestvang, tlf: jo.gjestvang@tine.no

6 ketose like etter Nytt frå Vest No står beitesesongen for døra. Det er mange ungdyr som skal ut på beite for fyrste gong. Kalvar og ungdyr er mest utsett for åtak av innvollsparasittar. Eldre dyr er meir motstandsdyktige. Mange nyttar same beitet år etter år. I slike tilfeller er det mange gonger ei god investering å leggja inn parasittbolus på dyra. Bolusane som er på markedet no, vil gi frå seg ein dose med parasittmiddel fem gonger med tre vekers mellomrom. Dei verkar mot rundormar i løpe og tarm. Parasittar stel næring frå dyra, og tilveksten kan verta kraftig redusert. I ekstreme tilfeller er dyra mindre når dei kjem att om hausten enn dei var ved beiteslepp. Dette er ikkje god økonomi! Dersom ein ikkje vil leggja ned parasittbolus på kalvar og ungdyr, kan ein sleppa dyra på beite der det ikkje har gått storfe året før. Eit alternativ er å venta med beiteslepp til slutten av juni / byrjinga av juli, for då har mange av dei overvintra parasittane døydd ut. I begge tilfelle er det lurt å holda smittepresset lågt. Ein måte å gjera det på er å ha stort areal per dyr. Oddfrid Vange Bergfjord Tlf: / oddfrid.vange.bergfjord@tine.no

7 ketose like etter