Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe"

Transkript

1 Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Årsmelding og regnskap 2006

2 Tilrettelegging for inseminering og sjukdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger bør derfor vurderes nøye spesielt ved nybygg og ombygging av eksisterende fjøs. Under planleggingen av løsdriftfjøs bør dette tas særskilt hensyn til. I denne brosjyra finner du forslag på flere løsninger. Eksemplene er innhentet fra produsenter, inseminører og leverandører av innredning. Praktisk og sikkert Sikkerhet må ivaretas i alle ledd, også i planlegging av fjøs. Det går an å finne praktiske løsninger som samtidig ivaretar sikkerheten. Mangelfull oppbinding av dyr ved inseminering kan føre til situasjoner med økt fare for skade både for den som skal inseminere og bonden. Det er derfor nødvendig å ha gode løsninger som kan forebygge skade på både dyr og mennesker. Begrenset bevegelsesmulighet Under inseminering bør dyrets bevegelsesmulighet til sidene begrenses så mye som mulig. Dette kan løses ved faste og/eller midlertidige grinder. Sidebevegelsen bør ideelt sett begrenses til begge sider, men også en ensidig begrensning vil være til god hjelp. Dyret må ikke kunne vri seg inn mot en vegg eller sette inseminøren i klemme mot en stolpe. Man bør også sørge for liten bevegelsesmulighet i lengderetningen. Dette unngås best ved bruk av fanghekk, men også ved bruk av grime/tau. Gevinsten med en godt tilrettelagt løsning i fjøset er stor. Inseminøren vil bruke mindre tid og dyret som skal insemineres slipper å stå oppbundet lenger enn nødvendig. Dette gir mindre stress for alle involverte, bedre resultater og økt sikkerhet. På de neste sidene vil du finne eksempler på løsninger som både inseminør og bonde har hatt gode erfaringer med. Bildet er tatt på kurs for eierinseminører og representerer ikke en typisk inseminasjonssituasjon. Det illustrerer imidlertid en gunstig situasjon for inseminering. Kyrne har liten bevegelsesmulighet og inseminøren har god plass til å utføre oppgaven. Foto: Tjerand Lunde Sjøl om mange av disse eksemplene beskriver tekniske løsninger som er planlagt i nybygg, kan de fleste også tilpasses i eksisterende driftsbygninger. Til tross for at de fleste løsningene er beregnet for løsdrift, kan mange også benyttes i båsfjøs. Fanghekk mot fôrbrett Fanghekk gir en enkel, men samtidig skånsom innfanging og fiksering av dyr. Fanghekk bør planlegges i alle binger eller for aldersgrupper av dyr som håndteres mye. Eksempler på binger som er aktuelle å utstyre med fanghekk, er for kviger i alderen måneder og i løsdrift for mjølkekyr. Det kan være en fordel å utstyre hele bingefronten med fanghekk. Bildet viser imidlertid et eksempel med nakkebom og fanghekk i kombinasjon. Dette kan være en mulighet for å redusere kostnader. 2 Eteplass med horisontal nakkebom i samme binge som fanghekk beregnet spesielt på innfanging av dyr til inseminering eller annen behandling. Foto: Anne Hege Hunskaar Tajet

3 Fanghekk mot drivgang Fanghekk må ikke nødvendigvis plasseres inn mot fôrbrett. Den kan også nyttes ut mot annet areal, for eksempel mot drivgang. Da kan dyrene stenges i hekken før inseminering. Dette kan være praktisk for eksempel når gjødseltrekket styres av tidsur. Man kan også ha fordel av dette ved klipping av dyr så man slipper å stå i gjødselgangen. I denne bingen kan kvigene stenges i fanghekk mot drivgang før inseminering (se bakre del av bildet). Foto: Hans Amund Braastad Gang mot mjølkestall På bildet til høyre har inseminasjonstekniske løsninger i fjøset blitt tatt med i betraktningen helt fra planleggingsfasen. Utgangen fra mjølkestallen er utformet som en smal passasje med lengde på ca 2,5 m. Åpningen inn til mjølkestallen kan stenges med ei dør og en lav port begrenser retrettmuligheten tilbake til aktivitetsarealet. Dyret ledes mot fartsretningen inn i denne passasjen. Her er passasjen plassert ved siden av gangen der besøkende kommer inn i fjøset, og også rett ved siden av sjukebinge. Den lave porten bak dyret kommer langt under kjønnsåpningen og det er enkelt å inseminere mens kua står på denne plassen. Erfaringen er at løsningen fungerer fint for både inseminør, dyr og røkter, men forutsetter at det er folk til stede når inseminøren kommer. Dersom inseminøren må klare seg på egenhånd, er fanghekk i sjukebinge en bedre løsning. Løsningen er lite plasskrevende og praktisk tilrettelagt, men krever at bonden er til stede ved inseminering. Legg merke til plassering av hylle for inseminasjons-/ behandlingskoffert. Hygienemessig er dette en god og praktisk tilrettelegging for inseminør og veterinær. Foto: Arve Viken Utskilling av brunstige kyr ved mjølking Det er ofte en utfordring å fange og sette fast individer som skal behandles eller insemineres i store dyregrupper. Mange velger derfor å skille ut disse i forbindelse med mjølking. Grind eller port for utskilling kan være manuell eller også fjernstyrt fra mjølkegrava. I dette eksemplet er utskillingsbingen utstyrt med fanghekk og det bør være egen port i innredningen som gjør det enkelt for veterinær og inseminør å komme inn i bingen. Utskilling av enkeltdyr fra mjølkegrav. Foto: Hans Amund Braastad 3

4 Utslusing av brunstige kyr fra mjølkerobot til utskillingsbinge. Foto: Anne Hege Hunskaar Tajet Dyr som skal insemineres kan også styres automatisk inn i utskillingsbinge etter besøk i mjølkerobot (se bildet til høyre). Dyra i utskillingsbingen kan bli værende her i flere timer før de slippes tilbake til flokken. Det er derfor viktig å legge spesiell vekt på miljøet. Utskillingsbingen må være lys og trivelig, utstyrt med god og tørr liggeplass og det må være tilgang til fôr og vann. I alle utskillingsbinger bør det være fanghekk langs fôrbrettet. Utskillingsbingen bør plasseres inn mot det øvrige løsdriftsarealet og porten mellom de to bingene bør kunne hengsles som ei grind. Kua kan føres bort til denne grinda og stenges i fanghekken. Det vil gi fin støtte på den ene siden og atskillig mindre bevegelsesmulighet for kua dersom inseminasjon skal utføres uten hjelp. Utskillingsbinge med port inn mot øvrig løsdriftsareal. Foto: Anne Hege Hunskaar Tajet Personåpning I bingene hvor kvigene er plassert eller inn til løsdriftsavdelingen bør det være en enkel inngang gjennom en åpning i hele bingefrontens høyde (bildet til høyre). Åpningen må være så smal at dyra ikke kommer ut. I en avdeling med voksne kyr er en lysåpning på omlag 35 cm passende, mens det for kviger bør trekkes fra et par cm. Vær oppmerksom på at en personåpning av denne typen gjør at fanghekker på hver side av åpningen ikke kan betjenes av samme håndtak. 4 Enkel inngang mot kvigebinge eller løsdriftsareal. Foto: Anne Hege Hunskaar Tajet

5 Fangkve på beite Inseminering i beitesesongen kan være en utfordring. Løsningen som er vist i dette eksemplet kan flyttes etter behov, eller settes opp permanent på beite. Ved permanent bruk er det viktig å vurdere underlaget på grunn av faren for mye opptråkking i håndteringssystemet. Dyra samles i ei stor innhengning, gjerne kombinert med en fôringsplass slik at dyra venner seg til å gå der. Det er viktig å sørge for at overgangen mellom samlekvea og fikseringsdelen er funksjonell. Ei passende traktform er nødvendig slik at dyra ikke kiler seg fast dersom flere går inn samtidig. Praktisk drivgang mot fikseringsboks. Foto: Tjerand Lunde Fronten i fikseringsboksen står åpen til dyret har plassert hodet i åpningen. Deretter låser den seg automatisk. Dette utgjør en god og sikker tilrettelegging for inseminering og også eventuell veterinærbehandling. For å redusere kostnader, kan flere gå sammen om tilsvarende flyttbare løsninger på fellesbeite. En enkel fanghekk i tilknytning til fôringsplass kan også egne seg, men krever da en løsning med vippebom eller grinder som kan forhindre dyret fra sidebevegelser ved inseminering. I fikseringsboksen kan både inseminering og sjukdomsbehandling utføres. Foto: Tjerand Lunde Grinder Det finnes mange typer grinder eller porter som kan være til god hjelp ved inseminasjon eller behandling av dyr. Vanligvis er grindene faste eller hengslet som ei dør. Disse fungerer godt som bingeskiller eller for å slippe dyr fra binge til binge. De fleste utstyrsleverandørene kan også levere grinder som gjør at de kan lukkes tvers over ganger av ulik bredde. Det kan også bidra til at dyr kan slippes ut igjen med minimal flytting av dyr på begge ge sider av porten. I teleskop- tillegg reduseres faren for å slippe ut enkeltindivider som skal bli værende i for eksempel et utskillingsareal. Vippebom. Flyttbare lettgrinder kan også brukes i mange sammenhenger, for eksempel for å lede dyr inn i et oppsamlingsareal eller som en provisorisk binge i en fôrsentral. Ei lettgrind kan også brukes som en vegg nr to for å hindre sideveis bevegelse begge veier der dyret er fiksert inn mot et annet bingeskille, le, vegg eller liknende. Videre finnes også heveporter som er utformet t slik at de bare kan heises rett til værs når det ikke er bruk for dem. Disse kan være til svært god hjelp når en skal lede dyr i en bestemt retning eller i trange omgivelser. En av de siste produktene som har kommet til på utstyrsfronten er vippebom. Dette er en bom som når den ikke er i bruk kan låses i loddrett stilling og på denne måten ikke tar opp plass. Skal den brukes, vippes den ned, og fungerer som ei vanlig grind eller bom. Lengde på bommen kan justeres opp til 5,0 m. 5

6 Klauvpleieboks med flerbruksmuligheter Enkelte klauvpleiebokser kan også egne seg for veterinærbehandling og inseminering. Et eksempel på dette er den danske Klovplejeboksen som er enkel og kan forflyttes på hjul. Dyret som skal behandles eller insemineres settes først fast i fanghekk. Deretter skyves boksen over dyret. På denne måten vil dyret ha liten bevegelsesmulighet. Klauvpleieboksen utgjør en rimelig flerbruksløsning. Føde-/behandlingsbinge Ofte brukes samme binge for både inseminering, kalving, drektighetskontroll og for behandling av dyr. Forskrift om hold av storfe stiller krav om minst en binge per påbegynte 25 kyr til bruk ved fødsel, inseminering og behandling av dyr. I større besetninger der det er krav om mer enn en binge til denne bruken, kan det være riktig å spesialisere bingene i større grad. Vær også klar over at en binge per 25 dyr i praksis oppleves som for lite i de aller fleste driftsopplegg, spesielt der en har konsentrert kalving. Er kalvingene samlet til en 2-3 måneders periode, bør det ikke være mer enn ca kyr per binge. Det anbefales også føde-/behandlingsbinge i båsfjøs. Slike binger kan gjerne være fleksible slik at de i praksis etableres ved behov. Se også andre løsninger i boka Hus for storfe Norske anbefalinger, utgitt av Helsetjenesten for storfe. Denne fås kjøpt ved henvendelse til Geno på telefon eller e-post Vi er også interessert i andre tips om praktiske løsninger for inseminasjon av storfe. Tips oss gjerne på For mer informasjon

7 7

8 Ferskvann reklamebyrå Holsetgata 22, 2317 Hamar Telefon Faks E-post:

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! tema storfe Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig! Undersøkelser viser at det finnes mange forskjellige fjøskonsept som funger godt for kyr med horn. Det finnes altså ikke en løsning som utpeker seg til

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg

Når du er sykmeldt. - eller står i fare for å bli det. Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Når du er sykmeldt - eller står i fare for å bli det Informasjon, tips og gode råd UNN HF Raskere tilbake Ortopedi

Detaljer

Varslingsplikt. Veiledning om hold av HUND

Varslingsplikt. Veiledning om hold av HUND Veiledning om hold av HUND Mattilsynet forvalter lov om dyrevelferd. Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Våre veiledninger om hold av kjæledyr er utviklet i samarbeid med

Detaljer

Kristin Margarete Crawford. Veien til tilgjengelighet - en håndbok for deg som skal jobbe med tilgjengelighet og universell utforming

Kristin Margarete Crawford. Veien til tilgjengelighet - en håndbok for deg som skal jobbe med tilgjengelighet og universell utforming Kristin Margarete Crawford Veien til tilgjengelighet - en håndbok for deg som skal jobbe med tilgjengelighet og universell utforming Bildene er hentet fra Lillehammer kommunes bildearkiv. Opplag: 3.000

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 2. utgave 2011 2 Forord både plikter

Detaljer

Et hefte om CHARGE syndrom

Et hefte om CHARGE syndrom Et hefte om CHARGE syndrom CHARGE syndrom er en meget kompleks tilstand, og personer med CHARGE syndrom kan ha veldig ulike utfordringer i livet. Med dette lille heftet ønsker vi å gi en enkel og lettfattelig

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk

Språk i barnehagen. En veileder om. vurdering av språk Språk i barnehagen Mye Utdanningsspeilet mer enn bare prat 2011 Språkstimulering En veileder om Dokumentasjon og vurdering av språk språktilegnelse Forord Jeg er glad for å kunne presentere en veileder

Detaljer

5.3.3 MISJONSHØGSKOLEN Handlingsplan for studenter med funksjonshemning FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 2. DEFINISJON AV MÅL... 5

5.3.3 MISJONSHØGSKOLEN Handlingsplan for studenter med funksjonshemning FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 2. DEFINISJON AV MÅL... 5 5.3.3 MISJONSHØGSKOLEN Handlingsplan for studenter med funksjonshemning FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Funksjonshemning hva er det?... 4 1.3 Samarbeid med eksterne instanser... 5

Detaljer

ET IDÉHEFTE. Brytere. hjelpemidler for. mestring, påvirkning og deltagelse. Svein Lillestølen. Versjon 1.0

ET IDÉHEFTE. Brytere. hjelpemidler for. mestring, påvirkning og deltagelse. Svein Lillestølen. Versjon 1.0 ET IDÉHEFTE Brytere hjelpemidler for mestring, påvirkning og deltagelse av Svein Lillestølen Versjon 1.0 2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING DEL 1 1.1 BRYTERE MED MENING 1.2 MÅL OG METODER 1.3 OBSERVASJON,

Detaljer

Beitostølen Helsesportsenter

Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen Helsesportsenter Øystein Vegge Martin Sæbu 2002 INNLEDNING 2 FYSISK AKTIVITET FOR ALLE 2 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMEDE 3 BALL-AKTIVITETER 7 FANGELEKER 13 GRUPPE-AKTIVITETER UTEN BALL

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag. Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram

Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag. Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram INNHOLD 1.0 Innledning....side 1 2.0 En historie..... 1 2.1 Problemstilling.. 3 3.0 Teori.. 4 3.1

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Veileder Gevinstrealisering

Veileder Gevinstrealisering Veileder Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster av offentlige prosjekter Forord I de fleste offentlige prosjekter vil det være forventninger om gevinster som skal realiseres etter at prosjektet

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

White paper Prinsippene bak god tekstforfatting

White paper Prinsippene bak god tekstforfatting White paper Prinsippene bak god tekstforfatting I innboksen har du bare noen øyeblikk De viktigste elementene i en overbevisende markedsførings-e-post E-postmarkedsføringsverdenen er full av viktige råd

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 590 Omstilling? Har du husket det viktigste? Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Utgitt september 2008 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens

Detaljer

Bildet på netthinnen har det noen betydning?

Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging for kommuner/lokalsamfunn: Harald Espeland Daglig leder og senior rådgiver i TIBE PR Bildet på netthinnen har det noen betydning? Omdømmebygging er et verktøy for å nå kommunens mål. Gjennom

Detaljer

VEILEDNING I BRUK AV HJELPE- OG KORREKSJONSMIDLER VED TEMMING OG TRENING AV HEST

VEILEDNING I BRUK AV HJELPE- OG KORREKSJONSMIDLER VED TEMMING OG TRENING AV HEST VEILEDNING I BRUK AV HJELPE- OG KORREKSJONSMIDLER VED TEMMING OG TRENING AV HEST UTARBEIDET AV ARBEIDSGRUPPEN: Hans Kolbein Dahle, NHS, leder Espen Heitun, DNT Hans Petter Eriksen, NJ Knut Austad, NJ Nina

Detaljer

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring

Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Kontroll over vedvarende grubling og bekymring Psykolog Torkil Berge Det å sitte uvirksom i selskap med tunge tanker er en stor energityv. Under en depresjon blir negative kvernetanker som kvikksand som

Detaljer

Bedre når du er. hver dag

Bedre når du er. hver dag Bedre når du er TILSTEDE hver dag Å BRY SEG BEDRE NÅR DU ER TILSTEDE HVER DAG Brosjyren er utviklet i samarbeid mellom Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Byggenæringens Landsforening. Hensikten

Detaljer

Bibliofil-appen er her

Bibliofil-appen er her Infobrev 2/2015 Over 100 deltakere var med på omvisning på Kjerringøy handelssted i forbindelse med Bibliofil brukermøte i Bodø i mai. Engasjerende guider og fint vårvær bidro til en fantastisk opplevelse.

Detaljer