5.3.3 MISJONSHØGSKOLEN Handlingsplan for studenter med funksjonshemning FORORD INNLEDNING DEFINISJON AV MÅL... 5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5.3.3 MISJONSHØGSKOLEN Handlingsplan for studenter med funksjonshemning FORORD... 3 1. INNLEDNING... 4 2. DEFINISJON AV MÅL... 5"

Transkript

1 5.3.3 MISJONSHØGSKOLEN Handlingsplan for studenter med funksjonshemning FORORD INNLEDNING Bakgrunn Funksjonshemning hva er det? Samarbeid med eksterne instanser Hvordan planen er bygget opp DEFINISJON AV MÅL SAMARBEID OG SAMORDNING AV TJENESTER Oppnevning av kontaktpersoner Ansvarsområder for lokale kontaktpersoner Forum for kontaktpersoner BEVISSTGJØRING OG HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID Bruk av Handlingsplanen Pedagogisk opplæring FYSISK TILGJENGELIGHET Universell utforming Ferdsel på uteområder Tilgang til byggene Ferdsel i byggene Tilgang til undervisningsrom, lesesaler, PC-rom og bibliotek Tilgang til hvilerom og toalett Tilgang til kaféen

2 5.8 Brukermedvirkning Individuell tilrettelegging og ad hoc- tiltak Finansiering PEDAGOGISK TILGJENGELIGHET Tilrettelegging av undervisningen fysiske forhold Tilrettelegging av undervisningen pedagogiske forhold Notater, disposisjoner, lysark og lignende fra forelesninger Særlig tilrettelegging til eksamen Kompensatorisk undervisning/støtteundervisning Tilgjengelighet til studielitteratur INFORMASJONSTEKNOLOGI Utredning vedrørende IT for studenter med funksjonshemning BOFORHOLD OG STUDENTSOSIALE AKTIVITETER Boforhold Studentsosiale aktiviteter SIKKERHET Evakuering Merking/varsling av farlige områder og situasjoner Innelåsingssituasjoner OPPFØLGING OG EVALUERING Sentrale kontaktpersoner

3 Forord Ved Misjonshøgskolen ønsker vi at alle våre studenter skal ha et likeverdig og godt studietilbud, også de av våre studenter som har en eller annen form for funksjonshemning. Målet er å tilrettelegge studiesituasjonen slik at de ulemper som funksjonshemningen medfører, oppveies så langt som råd er. Tilretteleggingen må sikre tilgjengelig studieplass, tilgjengelig studielitteratur og ikke minst tilgjengelig undervisning. Dette krever samarbeid, samordning og en høy grad av bevissthet i det totale læringsmiljøet ved Misjonshøgskolen. Misjonshøgskolen har så langt ikke hatt en samlet strategi eller politikk for studenter med funksjonshemning. Intensjonen med denne handlingsplanen er å være et viktig bidrag i så måte. Handlingsplanen vil forhåpentligvis gjøre det mulig både å identifisere og å sette viktige tiltak på dagsorden, samtidig som den bidrar til å synliggjøre situasjonen for denne studentgruppen. I handlingsplanen er det definert en rekke mål. Målene skal bidra til å motivere og til å skape felles forståelse av problematikken. Mål bør være målbare, og dette er gjort ved å formulere konkrete tiltak for å nå hvert av dem. For å øke handlingsplanens gyldighet og slagkraft er det i tillegg spesifisert ansvarlig instans for gjennomføring av hvert av tiltakene, samt tidsplan for gjennomføringen. Handlingsplanen er utarbeidet i en prosess der studieadministrasjonen og læringsmiljøutvalget har vært de sentrale aktører, og i tillegg har handlingsplanen fra Universitetet i Oslo vært en viktig inspirasjonskilde. 3

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Samfunnet trenger folk med høyere utdanning som har de spesielle erfaringer og den kunnskap som livet med en funksjonshemning gir. Som studenter vil de dessuten være en del av et mangfold som bidrar til Misjonshøgskolens dannelsesfunksjon. Ved lov av 21. mai 1999 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett ble FNkonvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter gjort til norsk lov. Artikkel 13 i konvensjonen slår fast retten for enhver til utdanning, samt at ett av virkemidlene for å gjøre denne retten reell er at høyere utdanning "ved alle egnede midler skal gjøres likt tilgjengelig for alle på grunnlag av evner". Statistikk viser at andelen funksjonshemmede som tar høyere utdanning, er lav. Én av mange årsaker til dette er at utdanningsinstitusjonene ikke har gjennomført god nok tilrettelegging for å kunne gi like studiemuligheter for studenter med funksjonshemning. For eksempel oppfatter en del elever med funksjonshemning overgangen fra videregående skole til høyere utdanning som en uovervinnelig barriere. For å kunne gjennomføre et studium er noen av disse studentene avhengige av å ha et nettverk som tar seg av organisering og tilrettelegging. Mangler dette nettverket, belastes studenten med en rekke ekstra oppgaver i forhold til selve studiet. Utdannings- og forskningsdepartementet har nå pålagt alle høyere offentlige utdanningsinstitusjoner å utarbeide handlingsplaner for studenter med funksjonshemning. Utdanningsinstitusjonene er også pålagt å peke ut en fast kontaktperson som kan gi studenter informasjon om hvordan lærested og studium er tilrettelagt for ulike grupper studenter med funksjonshemning. Statlige universiteter og høgskoler er pålagt å bruke 5 % av vedlikeholdsbevilgningene til tilrettelegging for studenter med funksjonshemning. Misjonshøgskolen må, i likhet med andre høyere utdanningsinstitusjoner, forvente en økt tilgang av studenter med funksjonshemning studenter som forventer spesiell tilrettelegging slik de er vant til fra både grunn- og videregående skole. For å kunne møte disse studentene på en best mulig måte, er det viktig med utarbeiding av gode rutiner og en felles praksis på tvers av enhetene. Det tilretteleggingsarbeidet som i dag gjøres for våre studenter med funksjonshemning, bør dessuten videreutvikles og styrkes. Handlingsplanen vil forhåpentligvis være et virkemiddel i den sammenheng. 1.2 Funksjonshemning hva er det? I denne handlingsplanen er det lagt til grunn den definisjon som regjeringen selv benytter i sin handlingsplan: Funksjonshemning er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og opprettholdelse av en selvstendig og sosial tilværelse. En klar målsetting blir da ikke å gjøre studenter med funksjonshemning mer funksjonshemmet enn de allerede er, med andre ord: Hvordan gjøre Misjonshøgskolen mindre funksjonshemmende. 4

5 Det er vanlig å dele ulike typer funksjonshemning i 5 kategorier: 1. Synshemning (blinde/svaksynte) 2. Hørselshemning (døve/tunghørte) 3. Bevegelseshemning 4. Spesifikke lese- og skrivevansker 5. Skjulte funksjonshemninger (astma, allergi, diabetes, psykisk sykdom, hjerte- og karsykdommer, epilepsi mm) Funksjonshemning defineres vanligvis som en tilstand av varig karakter. I tillegg finnes det mange studenter som er midlertidig funksjonshemmet. For eksempel har Misjonshøgskolen noe erfaring med å tilrettelegge for studenter med rygglidelser, senebetennelser og lignende. Handlingsplanen vil imidlertid ta utgangspunkt i varig funksjonshemning. 1.3 Samarbeid med eksterne instanser Det er viktig at man ved Misjonshøgskolen er oppmerksom på sektoransvaret det vil si at de riktige instanser tar sitt ansvar. Det betyr i praksis at Misjonshøgskolen ikke må ta over eller bruke ressurser på oppgaver som tilhører andre etater. For eksempel har vi som utdanningsinstitusjon ansvar for den fysiske og pedagogiske tilretteleggingen for våre studenter, men vi har ikke ansvar for hvordan studentene kommer seg til og fra Misjonshøgskolen. Misjonshøgskolen bør likevel kunne fungere som en pådriver for at transporttilbud og andre tjenester for studenter med funksjonshemning skal bli bedre. Når det gjelder tilrettelagte studentboliger er dette Studentsamskipnadens ansvar. Ved MHS er det de siste år foretatt en del tiltak for bedre forholdene for personer med astma og allergiplager og det er reservert to tilrettelagte parkeringsplasser for funksjonshemmede. 1.4 Hvordan planen er bygget opp Det er naturlig at alle sider ved studietilværelsen til studenter med funksjonshemning omhandles. For Misjonshøgskolen vil dette innebære å se på forhold fra opptak til og med endelig uteksaminering, det vil si mottak, gjennomføring av studiet, eksamensavvikling og lignende. I tillegg kommer bygningsmessige forhold, boforhold, fysisk tilgjengelighet samt tjenesteyting av mer sosial karakter. Videre har vi definert en rekke mål. Målene er ment å gi et bilde på hvilke resultater en ønsker, slik at man har noe å planlegge ut i fra og å måle resultatene opp mot. Målene skal i tillegg bidra til å motivere og til å skape felles forståelse av problematikken. Planen tar for seg hvert enkelt av disse målene og formulerer forslag til tiltak for å møte de utfordringer som ligger der. Til hvert tiltak har vi spesifisert ansvarlig instans for gjennomføring av tiltakene, samt tidsplan for gjennomføringen. En kort tidsplan gjenspeiler enten at dette anses for å være tiltak det er viktig å få gjort noe med snarest, eller at det er tiltak som det ikke vil kreve så mye arbeid med å få gjennomført. 2. Definisjon av mål Misjonshøgskolen skal være tilgjengelig for studenter med funksjonshemning slik at de kan ta høyere utdanning på linje med andre studenter. Studentene skal oppleve Misjonshøgskolen som åpen og tilgjengelig. Samarbeid og samordning av tjenester Tjenester og tjenesteyting overfor studenter med funksjonshemning ved Misjonshøgskolen skal samordnes slik at tilpasning til nye omgivelser og studiesituasjon skal gå lettest mulig. 5

6 Bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid Ansatte og studenter ved Misjonshøgskolen skal bevisstgjøres på de problemene og utfordringene studenter med funksjonshemning møter i studiesituasjonen, og på forhold som hindrer og fremmer realisering av lik rett til utdanning. Fysisk tilgjengelighet Misjonshøgskolen skal innrettes slik at studenter med funksjonshemning har tilgang til Misjonshøgskolen og kan utnytte høgskolen på lik linje med øvrige studenter. Pedagogisk tilgjengelighet Misjonshøgskolen skal ta hensyn til alle studentkategorier slik at studenter med funksjonshemning kan utnytte det pedagogiske tilbudet på lik linje med de øvrige studentene. Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi har et stort potensiale som hjelpemiddel for studenter med ulike typer funksjonshemning, men kan også skape nye hindringer. Misjonshøgskolen skal legge til rette for at informasjonsteknologi kan nyttes som ledd i å likestille studenter med funksjonshemning med øvrige studenter i studiesituasjonen. Boforhold og studentsosiale aktiviteter Misjonshøgskolen skal arbeide for at studenter med funksjonshemning skal ha tilfredsstillende boforhold, i praksis skjer dette i samarbeid med Studentsamskipnaden. Misjonshøgskolen skal også legge til rette for at studenter med funksjonshemning skal kunne delta på studentsosiale aktiviteter på lik linje med de øvrige studentene. Sikkerhet Sikkerhets- og arbeidsmiljørutiner ved Misjonshøgskolen skal utformes slik at studenter med funksjonshemning beskyttes på lik linje med øvrige studenter. 3. Samarbeid og samordning av tjenester Tjenester og tjenesteyting overfor studenter med funksjonshemning ved Misjonshøgskolen skal samordnes slik at tilpasning til nye omgivelser og studiesituasjon skal gå lettest mulig. 3.1 Oppnevning av kontaktpersoner Tidsramme: Kommentar: Det skal oppnevnes kontaktpersoner for studenter med funksjonshemning ved alle aktuelle enheter ved Misjonshøgskolen (det vil si: studieadministrasjonen, fagseksjon, bibliotek- og arkiv, studentråd) Enhetene. Studieadministrasjonen skal ha et koordineringsansvar. Høsten 2005 må det foretas en oppnevning av personer som skal ha denne funksjonen fast fra og med januar En ordning med kontaktpersoner vil medføre at man involverer, bevisstgjør og bygger opp kompetanse i større deler av MHS. Kontaktpersonene skal utføre sine kontaktperson-oppgaver ved siden av sine øvrige arbeidsoppgaver. 6

7 3.2 Ansvarsområder for lokale kontaktpersoner Seksjon for praktiskteologi Skal kartlegge behov og sørge for at nødvendige tilretteleggingstiltak ved enheten blir iverksatt. Bibliotek og arkiv Skal være ressursperson og yte nødvendig hjelp til studenter med funksjonshemning når det gjelder bibliotektjenestene. Studentforeningen ved MHS Høgskoledirektør - driftsleder Studieadministrasjon Skal ha et særlig ansvar for å opprette kontakt med og fungere som pådriver i forhold til Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek. Skal være ressursperson og yte nødvendig hjelp til studenter med funksjonshemning Kan være bindeledd mellom studenten og enhetene i forhold til tilrettelegging av studiesituasjonen. Skal være ressurs og yte nødvendig hjelp når det gjelder fysisk tilrettelegging. Skal fungere som førstehåndskontakt for studenter med funksjonshemning og formidle kontakt til lokale kontaktpersoner. Skal koordinere oppnevning av de lokale kontaktpersoner som kan fungere som en ressursgruppe ved høgskolen.. Har ansvar for at Misjonshøgskolens informasjonsmateriell inneholder nødvendig informasjon overfor studenter med funksjonshemning. 3.3 Forum for kontaktpersoner Kommentar: Det skal opprettes et forum for kontaktpersoner som skal møtes minimum én gang per semester. Her skal det sitte minst to reelle brukere (studenter eller ansatte). Studieadministrasjonen ved studiekonsulent Formålet vil være evaluering, erfaringsutveksling og eventuelt kompetanseoppbygging ved at det inviteres foredragsholdere fra aktuelle eksterne instanser (Hjelpemiddelsentralen, fylkeskommunen, brukerorganisasjoner med flere). 4. Bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid Ansatte og studenter ved Misjonshøgskolen skal bevisstgjøres på de problemene og utfordringene studenter med funksjonshemning møter i studiesituasjonen, og på forhold som hindrer og fremmer realisering av lik rett til utdanning. Studenter med funksjonshemning er en tallmessig liten gruppe, noe som lett medfører at de blir usynlige. For å øke bevisstheten omkring deres behov, er det nødvendig med 7

8 synliggjøring. På den annen side må man være oppmerksom på faren ved overdreven fokus på funksjonshemningen. Studenter med funksjonshemning er først og fremst studenter, men noen av disse har særlige behov for tilrettelegging. Hvordan studenter med funksjonshemning fungerer, er også avhengig av medstudenters omtanke og adferd. Manglende bevissthet og/eller omtanke gjør hverdagen tyngre. Eksempler på dette er at rullestolbrukere og andre med gangbesvær må vente lenge på heisen fordi den er opptatt av studenter som kan gå i trapper, at handikaptoalett er okkupert av ikkefunksjonshemmede, eller at parkeringsplasser som er reservert for handikappede benyttes av andre. Et annet problem er røyking foran inngangsdørene som skaper problemer for astmatikere og andre lungesyke. 4.1 Bruk av Handlingsplanen Alle enheter skal gjøre seg kjent med og følge opp sine ansvarsområder i Handlingsplanen. Alle enheter. 4.2 Pedagogisk opplæring Kunnskap om studenter med funksjonshemning skal inngå i den obligatoriske opplæringen av det vitenskapelige personalet ved Misjonshøgskolen. Studieadministrasjonen Umiddelbart ved tilsetting av nytt personale 5. Fysisk tilgjengelighet Misjonshøgskolen skal innrettes slik at studenter med funksjonshemning har tilgang på Misjonshøgskolen og kan utnytte dette på lik linje med øvrige studenter. Det faktum at Misjonshøgskolen er liten, kan i første omgang gi inntrykk av at vi har gode forhold med hensyn til fysisk tilgjengelighet. Det er imidlertid viktig å ikke kun fokusere på byggene - uteområdene er også helt sentrale. Tilgjengelighet til bygg og uteområder tjener ikke bare personer med ulike grader av funksjonshemning, men gir bedre tilgjengelighet for alle. 5.1 Universell utforming Misjonshøgskolen skal være tilgjengelig for alle. Allmenne løsninger skal være i fokus. Likestilling, likeverd og likebehandling skal alltid ligge til grunn. Når det gjelder rehabilitering og omfattende vedlikehold skal konseptet om Universell utforming være et fundament for alt arbeid når det gjelder fysisk tilrettelegging. Høgskoledirektør Kommentar: Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. Konseptet har alle mennesker 8

9 som målgruppe. I praksis vil spesiell tilpasning og ad hoc-løsninger fremdeles være nødvendig, men omfanget av slike individuelle løsninger vil reduseres dersom Misjonshøgskolen i utgangspunktet er tilrettelagt for alle. Konseptet universell utforming vil på denne måten også representere god økonomi. 5.2 Ferdsel på uteområder Misjonshøgskolen skal legge uteområdene til rette slik at studenter med funksjonshemning skal kunne ferdes uten for store hindringer. MHS ferdselsveier er i utgangspunktet tilrettelagt for rullestolbrukere. Når det gjelder synshemmede bør det foretas en kartlegging av eventuelle problemområder, også til og fra bussholdeplass. Ferdselsveier skal utbedres og tilrettelegges med utgangspunkt i kartleggingen. Påkrevde utbedringer foretas umiddelbart og så snart det er økonomisk mulig. Hindringer og eventuelle utplasserte gjenstander som hindrer ferdselen, må fjernes eller uskadeliggjøres. Ved beplanting på uteområder skal det tas hensyn til allergikere og synshemmede. Kommentar: Klar og tydelig skilting, god utebelysning, Alle har ansvar for ikke å blokkere ferdselsveiene eller plassere gjenstander som representerer hindringer eller farer i uteområdene (sykler, askebegre, blomsterkasser, benker, løse gjenstander, skiltoppsatser mm). 5.3 Tilgang til byggene Inngangspartier ved Misjonshøgskolen skal utformes slik at studenter med funksjonshemning skal ha uhindret adkomst til byggene. Fakultetsbygget (F) og biblioteksbygget (B) skal prioriteres med tanke på tilrettelegging. Inngangspartier og dører til Misjonshøgskolens bygg må utformes slik at bevegelseshemmede studenter lett kan ta seg inn i byggene. Utforming og farge/kontrast skal gjøre det lett også for blinde og synshemmede å finne fram. Trapper og trinn bør merkes både visuelt og taktilt. F og B bør ha minst én inngangsdør med automatisk døråpner, fortrinnsvis hovedinngangen, samt terskler som kan forseres med rullestol (både elektrisk og manuell). Høgskoledirektør Det skal være tilgang til parkeringsplasser for funksjonshemmede i nærheten 9

10 Status av alle bygg hvor studenter ferdes, med en hensiktsmessig ferdselsvei mellom parkeringsplass og byggenes inngang. OK Rydding, vedlikehold og snømåking av parkeringsplasser for funksjonshemmede skal prioriteres. 5.4 Ferdsel i byggene Innearealer ved Misjonshøgskolen skal utformes slik at studenter med funksjonshemning skal kunne ferdes uhindret. Byggene skal, der det er konstruksjonsmessig mulig, ha veier som er fremkommelig for rullestolbrukere, det vil si mest mulig fri for terskler og andre hindringer. Høgskoledirektør Blomsterkasser, søppelkasser, benker, montre, skiltoppsatser, dørklosser og løse gjenstander skal plasseres slik at de ikke hindrer fremkommeligheten i ganger og åpne arealer, eller representerer en fare for synshemmede. Heisen må kunne betjenes fra rullestol og av synshemmede, og det må være mulig for synshemmede å vite hvilken etasje heisen befinner seg i når den stopper. Høgskoledirektør Kartlegging våren 2006 Tidsplan Utskifting av heldekningstepper for å bede inneklima, særlig med tanke på personer med astma, allergi og annen lungesykdom. Høgskoledirektør Arbeidet startet i 2003 og bør avsluttes innen 2008 for undervisningsrom og lesesal. Kommentar: Følgende virkemidler letter orienteringen for synshemmede: planløsning, god belysning, bruk av farge og kontrast, klar og tydelig skilting, bruk av stor skrift på informasjon og skilting, uthevede bokstaver ved skilting på dører og i heis, fargekoder, symboler, materialvalg, akustikk og bruk av kjennetegn. Trapper som kommer overraskende på synshemmede eller rullestolbrukere, utgjør en stor risiko for skade. 5.5 Tilgang til undervisningsrom, lesesaler, PC-rom og bibliotek Studenter med funksjonshemning skal ha tilgang til auditorier, lesesaler, PCrom og bibliotek på lik linje med øvrige studenter. Auditorier, seminarrom og øvrige undervisningsrom skal innrettes slik at studenter med funksjonshemning skal kunne få best mulig utbytte av 10

11 undervisningen. Høgskoledirektør Lesesaler og PC-rom skal innrettes slik at det er manøvreringsrom for rullestol og med plasser som er hensiktsmessige for rullestolbrukere. Der hvor bare et mindre antall plasser er egnet til slik bruk, skal disse plassene reserveres for funksjonshemmede. Avd. leder Bibliotek og dokumentasjon Innen 2005 PC-rom skal ha arbeidsstasjoner som kan brukes av synshemmede. Ved behov skal terminalene utstyres med stor skjerm, mulighet for valg av farger og fonter, samt forstørrelsesprogram. Avd. leder Bibliotek og dokumentasjon Kontinuerlig Dersom funksjonshemningen tilsier det, skal det være mulig å reservere en lesesalsplass for studenten. Lesesalsplasser må ha god belysning og strømuttak for PC eller kassettspiller (til lydbøker og lignende). Om nødvendig kan plassen utstyres med egnede hjelpemidler som spesialtilpasset stol, spesiallampe osv. Låsbart skap for oppbevaring av utstyr er nødvendig. Avd. leder Bibliotek og dokumentasjon Kontinuerlig Tilgang til bibliotekstjenester Kontaktperson ved biblioteket har ansvar for å finne praktiske ordninger som sikrer tilfredstillende bibliotekstjenester overfor den enkelte funksjonshemmede. Kontaktperson bibliotek Kontinuerlig Kommentar: Bruk av undervisningsrom fastsettes vanligvis i god tid før semesterstart. Det er derfor nødvendig å varsle behov for spesiell tilrettelegging tidlig. Det er derfor viktig at studenter med funksjonshemning oppfordres til å formidle sine behov så tidlig som råd er. 5.6 Tilgang til hvilerom og toalett De aktuelle byggene ved Misjonshøgskolen bør ha toaletter for funksjonshemmede. Det bør være slike toaletter i hver etasje. Behov for eget hvile/ammerom bør vurderes Status: Dette er OK i Fakultetsbygget Ved oppussing av biblioteket bør tilrettelegging av toalett for funksjonshemmede vurderes. Høgskoledirektør 5.7 Tilgang til kaféen Studenter med funksjonshemning skal kunne benytte kantinen ved Misjonshøgskolen på lik linje med øvrige studenter. Status: Dette er i dag tilfelle. Kantineareal skal holdes fritt slik at det er mulig å ferdes med rullestol både 11

12 ved disk og ved bordene. Kantineareal og disk bør også utformes med tanke på forhold som letter orienteringen for synshemmede. Høgskoledirektør. Kommentar: Utforming av kantinen betyr mye for i hvilken grad funksjonshemmede skal kunne være selvhjulpne, men for noen vil det alltid være behov for assistanse. Det er Studentsamskipnaden som er ansvarlig for kafédriften ved Misjonshøgskolen. Studentsamskipnaden er i ferd med å utarbeide sin egen Handlingsplan for studenter med funksjonshemning. 5.8 Brukermedvirkning Funksjonshemmede skal alltid være representert i fora og utvalg som planlegger nybygg og omfattende ombyggingsoppgaver, og tas med på råd når det gjelder drift/vedlikehold av eksisterende bygg og uteområder. Funksjonshemmede, eller representanter for denne gruppen, skal alltid være med i utvalg og råd der fysiske forhold planlegges. Alternativt kan det oppnevnes en person fra fellesadministrasjonen med et særlig ansvar for å ivareta de funksjonshemmedes interesser. Direktør. 5.9 Individuell tilrettelegging og ad hoc- tiltak Individuell tilrettelegging og iverksetting av ad hoc-tiltak skal skje hurtig, slik at søkere og studenter med funksjonshemning kommer i gang med studiene så raskt som mulig. Studieadministrasjonen skal gjennom veiledning og informasjonsmateriell (opptaksbrev, studiekatalog, web) sørge for at studenter med funksjonshemning oppfordres til å kontakte Misjonshøgskolen snarest mulig. Dette er for at vi tidlig, og i samarbeid med studenten, skal kunne starte arbeidet med eventuell individuell tilrettelegging. Studieadministrasjonen Kontaktperson for studenter med funksjonshemning ved hver seksjon utarbeider ved opptak av nye studenten en oversikt over hvilke behov studenter har. I samråd med høgskoledirektør iverksettes de nødvendige strakstiltak. Kontaktpersonene 5.10 Finansiering Det skal være en stabil og forutsigbar finansiering av tiltak for å bedre fysisk tilgjengelighet for studenter med funksjonshemning. Hvert år skal behovet for vedlikeholdsmidler til nødvendige tiltak for å bedre den fysiske tilgjengeligheten for funksjonshemmede vurderes i forbindelse med budsjettarbeidet. Ved større vedlikeholdsprosjekter skal dette spesielt vektlegges. 12

13 Høgskoledirektør Kontinuerlig En oversikt over utførte og planlagte tiltak skal hvert år rapporteres i årsrapport for kvalitet (ca 15. nov). Høgskoledirektør Årlig. Kommentar: I henhold til tiltak 17 i KUF sin Handlingsplan for funksjonshemma er universiteter og høgskoler pålagt å benytte 5 % av vedlikeholdsbudsjettet på tilrettelegging for studenter med funksjonshemning. Med utgangspunkt i MHS lave vedlikeholdsbudsjetter vil dette i normalår gi for lite midler til slike tiltak. 6. Pedagogisk tilgjengelighet Misjonshøgskolen skal ta hensyn til alle studentkategorier slik at studenter med funksjonshemning kan utnytte det pedagogiske tilbudet på lik linje med de øvrige studentene. 6.1 Tilrettelegging av undervisningen fysiske forhold Studenter med funksjonshemning skal kunne ha samme utbytte av undervisningen som øvrige studenter og ikke stenges ute på grunn av manglende fysisk tilrettelegging*. Undervisningsrommene må gjøres mest mulig brukervennlige slik at studenter med funksjonshemning kan ha utbytte av undervisningen på lik linje med øvrige studenter. Det må legges vekt på følgende fysiske forhold som vil bedre tilgjengeligheten til undervisningen: Belysning: Det skal være gode lysforhold i lokalet slik at det er lett å ta notater. Blending må unngås. Tavlelys skal finnes i alle undervisningsrom. Tavle: Det skal være lett å se hva som er skrevet på tavla. Dette forutsetter tavler med god kontrast mellom skrift og bakgrunn. Dårlig rengjorte tavler gir dårlig kontrast. Akustikk: Akustiske forhold skal vektlegges slik at hørselshemmede studenter skal kunne utnytte sin hørselsrest best mulig. Alle store auditorier skal utstyres med forsterkeranlegg tilpasset høreapparatbrukere. Reserverte plasser: I alle forelesningsrom skal det reserveres plasser for studenter med funksjonshemning som har behov for å sitte nær foreleseren (hørselshemmede, synshemmede), eller som har ekstra plassbehov til rullestol eller andre hjelpemidler. Strømuttak: Mange hjelpemidler krever elektrisitet. Det skal derfor være strømuttak i nærheten av reserverte plasser. har ansvar for alt veggfast utstyr. 13

14 Kontinuerlig Kommentar: Fysisk tilrettelegging er behandlet i kapittel 5. Vi har imidlertid funnet det hensiktsmessig å inkludere fysiske forhold som er direkte knyttet til selve læringssituasjonen, i dette kapittelet. Studenter med funksjonshemning er mer sårbare for uheldige undervisningsforhold enn øvrige studenter. Dette gjelder i særlig grad rullestolbrukere som ofte bare har tilgang bakerst i lokalet, eller svaksynte med orienteringsvansker. Dårlig akustikk er problematisk for alle, for hørselshemmede representerer det en ekstra belastning. 6.2 Tilrettelegging av undervisningen pedagogiske forhold Studenter med funksjonshemning skal kunne ha samme utbytte av undervisningen som øvrige studenter og ikke stenges ute på grunn av undervisningsmessige forhold. Undervisningspersonalet skal gjøre seg kjent med hvilke vansker og barrierer ulike grupper funksjonshemmede møter i undervisningen, og hvordan disse kan minimaliseres. Dette skal være utgangspunktet for all undervisning hvor det er studenter med funksjonshemning til stede. Undervisningspersonale og enhetene i samarbeid med lokal kontaktperson for studenter med funksjonshemning og den enkelte student. Kommentar: God og strukturert undervisning er til fordel for alle studenter, men studenter med funksjonshemning vil ofte ha særlig stor fordel av dette. Ved bruk av IT i undervisningen er det viktig at funksjonshemmedes behov tas hensyn til. 6.3 Notater, disposisjoner, lysark og lignende fra forelesninger Studenter med funksjonshemning som har problemer med selv å ta notater, skal ha mulighet til å få notatene på alternativ måte. Når enkeltstudenter har alternative og utvidete behov for forelesningsnotater og lignende, utarbeider studieadministrasjonen retningslinjer for dette overfor den enkelte foreleser. Tidsramme: Innføring av et E-læringssystem i 2006 vil kunne gi viktige bidrag til dette. Kontaktperson i studieadm. Kontinuerlig 6.4 Særlig tilrettelegging til eksamen Studenter med funksjonshemning skal få eksamen tilrettelagt slik at de så langt som råd er får kompensert ulempene med funksjonshemningen og med minst mulig hindringer får vist sine kunnskaper på lik linje med øvrige studenter. Studieadministrasjonen sørger for at iverksetting av særlig tilrettelegging gjennomføres i henhold til de retningslinjer styret har vedtatt gjennom 14

15 eksamensreglement for gradene bachelor og master. Studenten skal søke om tilrettelegging innen fastsatte frister. Søknaden behandles og avgjøres av studieadministrasjonen som også har ansvar for den praktiske tilretteleggingen i eksamenslokalet. Kommentar: Nærmere retningslinjer for søknad om særlig tilrettelegging til eksamen og hvilken tilrettelegging som kan innvilges, er gitt i 7.8 i Eksamensreglement for gradene bachelor og master ved MHS. Tilrettelegging til eksamen skal kompensere for ulempen ved funksjonshemningen og ikke representere en fordel. Tilrettelegging til eksamen betyr derfor ikke nødvendigvis det samme som optimal tilrettelegging. Tilretteleggingen skal være rettferdig i forhold til øvrige studenter. Studenten skal søke om tilrettelegging innen 15. februar i vårsemesteret og 15. september i høstsemesteret. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon som beskriver funksjonshemningen og dens konsekvenser i selve eksamenssituasjonen. Dokumentasjonen skal være utstedt av lege eller annen spesialist. Studenter med funksjonshemning kan søke om å få registrert tilretteleggingsordningen som varig, slik at de slipper å sende ny søknad for hvert eksamenssemester. Studentene har klagerett på søknad om særlig tilrettelegging. Styrets klagenemnd er klageinstans. 6.5 Kompensatorisk undervisning/støtteundervisning Studenter som på grunn av funksjonshemning mister deler av undervisningen, bør få støtteundervisning i tillegg til den vanlige undervisningen. Seksjonene skal i samarbeid med undervisningspersonellet og den enkelte student legge til rette for støtteundervisning ved behov. Seksjonene i samarbeid med undervisningspersonellet. Kommentar: Hovedprinsippet er at studenter med funksjonshemning skal følge den ordinære undervisningen. Noen studenter med funksjonshemning kan miste deler av undervisningen på grunn av undervisningsformen (f. eks. blinde som går glipp av tavleundervisning, eller hørselshemmede som på grunn av dårlige akustiske forhold mister deler av undervisningen). Støtteundervisning kan i slike tilfeller være et viktig supplement. Dette gjelder også studenter som på grunn av problemer av psykisk art i perioder kan ha behov for en noe tettere oppfølging (dette kan være hjelp til å komme i grupper, ekstra råd og veiledning, ekstra informasjon, samtaler og lignende). 6.6 Tilgjengelighet til studielitteratur Pensum- og tilleggslitteratur skal være tilgjengelig i alternativ form slik at studenter med synshemning kan få samme tilgang til studielitteratur som øvrige studenter. 15

16 Tidsramme: Studenter med synshemning kan søke om å få lest inn studielitteratur ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB), som har hovedansvar for produksjon av pensumlitteraturen på lyd og i blindeskrift. Etter NLB sine retningslinjer er det bare studenter med synshemning i sterk grad (visus 6/18 eller mindre) som har rett til å få innlest studielitteratur. NLB kan også låne inn litteratur som er produsert i andre land. Lite ressurser både økonomisk og produksjonsmessig fører til lang ventetid, også for de studentene som skal ha prioritet. Av disse grunner får synshemmede studenter store problemer fordi de ikke får den litteraturen de har behov for, eller fordi bøkene kommer så sent at de ikke rekker å få lest pensum før eksamen. Det er dessuten kun obligatorisk pensumlitteratur som blir produsert. Studenter med spesifikke lese- og skrivevansker kan også dra nytte av innlest litteratur for synshemmede. Denne gruppen har imidlertid ingen produksjonsrett, kun en lånerett for bøker som allerede er lest innlest altså et svært begrenset tilbud. Oversikt over obligatorisk pensum skal foreligge i god tid slik at det er mulig for studenten å få produsert pensum i alternativ form innen studiestart. Fagseksjonene i samarbeid med studieavdelingen. I god tid før semesterstart. Misjonshøgskolen kan i spesielle tilfeller være behjelpelig med å lese inn pensumlitteratur på bånd i tilfeller der det er urimelig lang produksjonstid ved Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB), spesielt gjelder dette tilleggslitteratur som artikler og egenproduserte kompendier. Egenprodusert studiemateriell skal også foreligge elektronisk. Fagseksjonene i samarbeid med studieadministrasjonen Tidsramme: Så snart som mulig før semesterstart. Kommentar: Litteraturtilgangen er avgjørende for kvaliteten på studiene. Studenter som ikke kan lese vanlig skrift, må få mulighet til å få lærestoffet produsert i annen form. Dette kan være: lydbøker, punktbøker, forstørret tekst eller elektronisk tekst. Tidsramme: Misjonshøgskolen har i følge åndsverkloven ikke anledning til å samle innlest litteratur i et bibliotek. Litteratur kan imidlertid leses inn dersom lydbåndet forblir studentens eiendom. De studenter det er aktuelt for, skal få informasjon om adgangen til å få leseog sekretærhjelp gjennom Folketrygden. Bibliotekets kontaktperson for studenter med funksjonshemning skal ha et spesielt ansvar som pådriver i forhold til Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek. Biblioteket. kontinuerlig Kommentar: Det at alle henvendelser til NLB skjer via bibliotekets kontaktperson, bidrar til at nødvendig kompetanse om saksgang, rutiner og forventet saksbehandlingstid bygges opp på ett sted. 7. Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi har et stort potensiale som hjelpemiddel for studenter med ulike typer funksjonshemning, men kan også skape nye hindringer. Misjonshøgskolen skal legge til rette 16

17 for at informasjonsteknologi kan nyttes som ledd i å likestille studenter med funksjonshemning med øvrige studenter i studiesituasjonen. 7.1 Utredning vedrørende IT for studenter med funksjonshemning Behovet for og tilgangen til PC-rom og tilpasset IT-utstyr for studenter med funkjonshemning ved Misjonshøgskolen bør utredes. Utredningen må omtale følgende momenter: Tilgang til tilrettelagt generelt datautstyr (store skjermer, punktleselist, programvare tilrettelagt for funksjonshemmede). Mulighet for reservering av datautstyr på PC-rom og på bibliotek. Mulighet for brukerstøtte. Situasjonen når det gjelder hensiktsmessige generelle løsninger: Allment tilgjengelige datamaskiner, registreringsmaskiner, adgangssystemer, telefoner, kopimaskiner og annet elektronisk utstyr skal i størst mulig grad være tilgjengelig for studenter med funksjonshemning. Kartlegging av vanlige hindringer som utforming og bruk av IT skaper for funksjonshemmede. Organisering og ansvarsfordeling. Finansiering. IT-ansvarlig Utredningen skal foreligge innen utgangen av vårsemesteret Kommentar: Informasjonsteknologi har et stort potensiale som hjelpemiddel for studenter med funksjonshemning og kan også benyttes for å kompensere for funksjonshemningen. For noen grupper har den nye teknologien revolusjonert både tilgangen til informasjon og selve arbeidssituasjonen. Samtidig er det slik at utviklingen innenfor IT, særlig bruken av grafiske grensesnitt, vanskeliggjør situasjonen for blinde. 8. Boforhold og studentsosiale aktiviteter Misjonshøgskolen skal arbeide for at studenter med funksjonshemning skal ha tilfredsstillende boforhold. Misjonshøgskolen skal også legge til rette for at studenter med funksjonshemning skal kunne delta på studentsosiale aktiviteter på lik linje med de øvrige studentene. 8.1 Boforhold Alle studenter med funksjonshemning ved Misjonshøgskolen skal tilbys tilfredsstillende boforhold. Kommentar: Det er Studentsamskipnaden som er ansvarlig for boligene for studenter med funksjonshemning. Studentsamskipnaden skal utarbeide sin egen handlingsplan for studenter med funkjonshemning. 17

18 8.2 Studentsosiale aktiviteter Studenter med funksjonshemning skal kunne delta på studentsosiale aktiviteter på lik linje med øvrige studenter. Det skal legges til rette for at studenter med funksjonshemning kan delta på alle sosiale og faglige arrangementer ved Misjonshøgskolen. Studentorganisasjoner/andre arrangører og fagmiljøene. Kommentar: Livet rundt studiene er en viktig del av studenttilværelsen. Mulighet til å delta på sosiale aktiviteter er svært viktig med hensyn til trivsel og progresjon. For en del studenter med funksjonshemning er hverdagslivet ekstra problematisk. Transport og praktisk hjelp med å komme seg rundt omkring kan være et stort problem. Ved arrangementer er det viktig at lokalene er tilgjengelige for studenter med funksjonshemning. Mangel på tilgjengelighet kan av ulike grunner lett føre til isolasjon. 9. Sikkerhet Sikkerhets- og arbeidsmiljørutiner ved Misjonshøgskolen skal utformes slik at studenter med funksjonshemning beskyttes på lik linje med øvrige studenter. 9.1 Evakuering Studenter med funksjonshemning skal ha tilfredsstillende muligheter til å forlate bygg og rom som må evakueres. Rutiner for evakuering av studenter med funksjonshemning skal innarbeides i branninstruks for alle bygg og samtidig tas inn i instruks for evakueringsansvarlig ved hvert bygg/hver bygningsdel. Avdelingsledere og høgskoledirektør Vårsemesteret Ved evakuering av undervisningsrom har den som leder undervisningen, ansvaret for at studenter med funksjonshemning evakueres på en sikker måte. Studiesjef Når en student med funksjonshemning har fast arbeidsplass/lesesalsplass ved en enhet, skal det avtales rutiner for evakuering med etasje- eller avdelingsansvarlig. Evakueringsansvarlig for etasjen/området. Umiddelbart ved behov. Studenter med sterk hørselshemning og som har en arbeidsplass hvor studentene oppholder seg alene, skal få montert brannvarslingssystem med visuell alarmering. Høgskoledirektør 18

19 Umiddelbart ved behov. Ved brannøvelser skal studenter med funksjonshemning evakueres sammen med øvrige studenter. Evakueringsansvarlig for etasjen/området. Det skal påses at alle rømningsveier og nødutganger er åpne, og at de ikke blokkeres av varer, utstyr eller annet.. Alle brukere av byggene har ansvar for ikke å blokkere rømningsveier og nødutganger. Kommentar: Det skal være oppnevnt én eller flere evakueringsansvarlig(e) for en etasje/et avgrenset område i alle Misjonshøgskolens bygg. Disse personene må spesielt gjøres oppmerksom på oppgaven med å evakuere studenter med funksjonshemning. Problemer med evakuering vil først og fremst ramme studenter med bevegelseshemning. Et ekstra problem er at heis ikke er godkjent rømningsvei. Den eneste sikre måten å evakuere en rullestolbruker vil i enkelte tilfeller være å bære vedkommende ut. Dette kan være greit å organisere i en undervisningssituasjon, vanskeligere dersom én eller flere bevegelseshemmede befinner seg alene. Andre utsatte grupper er syns- og hørselshemmede. Det er derfor viktig at de ansvarlige er kjent med disse problemene og er forberedt på hvordan problemene skal løses i en evakueringssituasjon. 9.2 Merking/varsling av farlige områder og situasjoner Studenter med funksjonshemning skal varsles om farlige områder og situasjoner på lik linje med andre studenter, og ved særtiltak når det gjelder forhold som er vanskelige å oppdage for synshemmede og hørselshemmede. Sperringer og hindringer som varsler og beskytter mot farlige områder og situasjoner, må være utformet slik at de oppfattes av studenter med funksjonshemning. Merking/varsling av farlige områder og situasjoner må alltid være godt synlig med klare kontrastfarger. Sperringer og hindringer må ikke plasseres slik at de utgjør tilleggshindringer for studenter med funksjonshemning. Trapper og andre markante endringer i grunn-nivået må være tydelig merket. Kommentar: Dårlige merkede, lave tausperringer eller andre hindringer kan i seg selv være en felle for studenter med funksjonshemning. De kan også bidra til å gjøre det uframkommelig for bevegelseshemmede. 19

20 9.3 Innelåsingssituasjoner Studenter med funksjonshemning skal beskyttes mot innelåsingssituasjoner på lik linje med andre studenter. Rom som er utstyrt med automatiske låseanordninger, eller som kan bli låst i vanvare, skal ha tilgjengelige døråpnere slik at disse er mulig å betjene for rullestolbrukere og mulig å finne for synshemmede. Innen utgangen av Oppfølging og evaluering Det skal årlig rapporteres om gjennomføring av tiltak i henhold til Handlingsplanen, samt erfaringer fra tilretteleggingsarbeidet så langt. Første gang etter utgangen av Endringer underveis i planperioden skal innarbeides fortløpende. Handlingsplanen skal evalueres i sin helhet i løpet av første halvår av 2007 og rapporten skal inn gå i kvalitetssystemets årsrapport ca 15. november hvert år. Høgskolestyret skal orienteres Sentrale kontaktpersoner Avdeling Kontaktperson med e-post Telefon Høgskoledirektør Bibliotek og dok. senter Leder for Studentråd Kristin Fjelde Tjelle, Steinar Sola, Arne B. Samuelsen, Studieadministrasjonen Torrey Seland,

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

Student, som alle andre

Student, som alle andre Eva Magnus Student, som alle andre En studie av hverdagslivet til studenter med nedsatt funksjonsevne Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, juni 2009 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

En skole for alle også for svaksynte og blinde

En skole for alle også for svaksynte og blinde En skole for alle også for svaksynte og blinde Innhold Utgitt av Norges Blindeforbund 2010 ISBN 978-82-92998-10-6 Redaktør: Eli Vogt Godager Foto og illustrasjoner: Rakel Hvalsengen, Øystein Hvalsengen,

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rundskriv IS-XXXX Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Publikasjonens tittel: Lov om kommunale

Detaljer

Kristin Margarete Crawford. Veien til tilgjengelighet - en håndbok for deg som skal jobbe med tilgjengelighet og universell utforming

Kristin Margarete Crawford. Veien til tilgjengelighet - en håndbok for deg som skal jobbe med tilgjengelighet og universell utforming Kristin Margarete Crawford Veien til tilgjengelighet - en håndbok for deg som skal jobbe med tilgjengelighet og universell utforming Bildene er hentet fra Lillehammer kommunes bildearkiv. Opplag: 3.000

Detaljer

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak

Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Forebygging og oppfølging To sider av samme sak Om forebygging av helseproblemer og oppfølging av sykefravær på arbeidsplassen Arbeidstilsynet, NAV og Petroleumstilsynet 2. utgave 2011 2 Forord både plikter

Detaljer

Hørselshemmede i arbeid

Hørselshemmede i arbeid Rapport utarbeidet for Sosial- og helsedirektoratet Hørselshemmede i arbeid Terskler og forslag til tiltak Øivind Lorentsen Alf Reiar Berge Februar 2006 Hørselshemmede i arbeid Side 1 Sammendrag har gjennomført

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON

FORVALTNINGSREVISJON FORVALTNINGSREVISJON GJENNOMGANG AV ARBEIDET MED PSYKISK HELSE I SANDEFJORD KOMMUNE OSLO, 1. DESEMBER 2014 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All

Detaljer

Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn

Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- og livssynssamfunn Den som mottar helse- og omsorgstjenester har også rett til å utøve sin tro eller sitt livssyn alene og i fellesskap

Detaljer

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien?

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? IS-1298 Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? Tittel: Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? Utgitt: 09/2005 Revidert: 03/2013 Bestillingsnummer:

Detaljer

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse

Strategiplan. Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Strategiplan Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 2012 Innhold Forord... 5 Innledning... 6 Del 1: Strategi for

Detaljer

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien?

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? IS-1298 Tittel: Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? Utgitt: 09/2005 Revidert: 08/2008 Bestillingsnummer:

Detaljer

Sykehusreformen noen eierperspektiv

Sykehusreformen noen eierperspektiv Mer informasjon om sykehusreformen? www.dep.no/shd/sykehusreformen Rapport Norsk utgave Utgitt av: Sosial- og helsedepartementet Offentlig institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra Statens forvaltningstjeneste

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013 2014) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Et inkluderende samfunn

Et inkluderende samfunn Et inkluderende samfunn Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet Norges Blindeforbund Tittel: Et inkluderende samfunn. Håndbok om synshemmedes krav til tilgjengelighet Utgiver: Norges Blindeforbund

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Sikkerhetsråd 01 Gjennomfør en risikovurdering

Detaljer

Fra hjem til hjem. Forberedelser og gjennomføring av flytting fra foreldrehjem til eget hjem for mennesker med utviklingshemming

Fra hjem til hjem. Forberedelser og gjennomføring av flytting fra foreldrehjem til eget hjem for mennesker med utviklingshemming Fra hjem til hjem Forberedelser og gjennomføring av flytting fra foreldrehjem til eget hjem for mennesker med utviklingshemming Forfattere: Pedagog Wenche Fjeld Sykehuset Innlandet, Habiliteringstjenesten

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Kjennetegn og kriterier for god praksis

Kjennetegn og kriterier for god praksis Koordinerende enhet i kommuner og helseforetak DELRAPPORT mai 2006 Kjennetegn og kriterier for god praksis Stig Fredriksson Prosjektleder INNHOLD 1. SAMMENDRAG 3 2. INNLEDNING 4 2.1 Om SKUR 4 2.2 Om Samsynt

Detaljer

Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder IS-1154 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3.april 2003 nr. 450 Heftets tittel: Kommunenes helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Veiviser for et mer inkluderende arbeidsliv

Veiviser for et mer inkluderende arbeidsliv Veiviser for et mer inkluderende arbeidsliv Utgiver: Unio Første opplag: Desember 2011 10.000 eksemplarer Omslagsdesign: Lene D. Bakke, 07 Moss Layout: Line Dahle, 07 Moss Sats: 07 Moss Brødtekst: Times

Detaljer

Veileder IS-2073. Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Veileder IS-2073. Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Veileder IS-2073 Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Publikasjonens tittel: Miljø og helse i skolen Utgitt: 03/2014 Publikasjonsnummer: Utgitt

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Sosial- og helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Tlf.: 81 02 00 50 Faks: 24 16 30 01 Bestillingsnummer: IS-1486 www.shdir.no IS-1486 Rapport Glemsk, men ikke glemt! Om dagens situasjon og

Detaljer

Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv hvordan virksomheter og myndigheter skal gå frem i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv IA // Veileder til Samarbeidsavtale om et

Detaljer

Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender

Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender Den juridiske rammen for yrkesutøvelsen Av vernepleier og jurist Wenche Natland Dahlen Innledning Et kjennetegn ved velferdsstaten er at den ivaretar

Detaljer

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020)

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Forsidefoto: Johnny Syversen Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) INNHOLD FORORD

Detaljer

Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap

Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap IK-2715 Saksområdet som denne trykksaken handler om forvaltes av Sosial- og helsedirektoratet. Spørsmål om innholdet rettes

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer