ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE"

Transkript

1 ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17 1,231,271,33 1,36 1,33 1,35 1,36 1,33 1,28 1,31 1,22 1,07 0,98 0,80 0,75 0,89 0,56 0,540,51 0,81 0,78 0,70 0,660,61 0,64 0,62 0,63 0,64 0,71 0,48 0,450,43 0,47 0,46 0,46 0,59 0,56 0,56 Tilfeller Kyr behandlet 0,42 0,20 0, År 0

2 FORORD Helsetjenesten for storfe ble etablert som landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995 og har vært i drift i 14 år. Helsetjenesten bygger videre på arbeidet i Helsekortutvalget fra 1975 og organisert jurhelsekontroll fra Registreringssystemet for helse er 34 år, og et av de eldste og best fungerende i verden. Hensikten med dette dokumentet er at det skal være en tilbakemelding til de som arbeider sentralt, regionalt og lokalt med Helsetjenesten, og at dokumentet kan brukes som evalueringsverktøy og faglig informasjons- og styringsverktøy for videre arbeid. For mer detaljert informasjon om Helsetjenestens virksomhet, se 30 april 2009 Kerstin Plym Forshell Anne Cathrine Whist Åse Margrethe Sogstad Arne Ola Refsdal TINE Rådgivning, Ås sekretariat Helsetjenesten for storfe Wenche Stuvland Knygh, Sømna Leder i fagstyret

3 INNHOLD SAMMENDRAG INNLEDNING.5 2. ADMINISTRATIVT ARBEID Fagstyret Arbeidsutvalget Helsetjenesten for storfe Faglig nettverk Helsetjenesten for Storfe Lokale helseteam Samordning med andre Helsetjenester.6 3. HELSEKORTORDNINGEN Justeringer på helsekortet Etterslep av data Sykdomsregistrering Melkeproduksjon/kombinert drift Ren kjøttfeproduksjon Bruk av Helsekortdata til forskning.7 4. HELSETILSTANDEN 1987 til Jurhelse Celletall Mastitt og spenetråkk Bortsatte spener Bakteriologiske resultater Resultat fra helseutskriftten-mastittdynamikk Mastitt-tapet Reproduksjon Ketose/indigestioner Melkefeber Klauvsykdommer Kalvesykdommer Andre sykdommer Utrangering og årsaker til utrangering HELSESITUASJONEN INNEN REGIONER STATUS HANDLINGSPLAN FOR DYREVELFERD Norske anbefalinger Hus for Kompetansekrav dyrevelferd Løsdrift Liggeunderlag Brann Kviger skal ikke oppstalles i binger med fullspaltegolv Sterkt trafikkerte arealer for storfe Ku og kalv skal ha kontakt Kutrener AKTIVITETER REGIONALT OG LOKALT Ressurser Generell rådgiving Spesiell rådgiving...20 Tine Øst Tine Sør Tine Vest...21 Tine Midt..21 Tine Nord SMITTSOMME SYKDOMMER Kvalitetssikret smittebeskyttelse Smittevernpakken

4 8.3 Kontaktforum for sjukdomskontroll og velferd hos storfe, gris, sau, geit og fjørfe KOORIMP BVD Paratuberkulose Ringorm BSE Andre smittsomme sykdommer KOMPETANSEOPPBYGGING Forkningsprosjektet kalve- og ungdyrhelse Forskningsprosjektet Dahreva- Dairy Health Record Validity Assessment Forskningsprosjektet Optimal shape of lactation curve, with special reference to feeding strategy, health, fertility and economic outcome in dairy cattle production INFORMASJON Informasjon fra Helsetjenesten Aktuelle publikasjoner for Vedlegg tabeller

5 SAMMENDRAG 2008 Helsekortordningen I 2008 ble det registrert totalt ( i 2007) behandlinger og diagnoser i helsekortene. For melkekyr er det en reduksjon i antall registrerte behandlinger på 3,9 % fra 2007 til Antall kyr registrert behandlet (1 gang) er redusert med 26,5 % fra 2007 til For kukalver/kviger er det en økning i antall registreringer fra 2007 til 2008 med 1,2 %. For oksekalver er det en reduksjon på 5,9 %. Det blir stadig flere samdrifter med større løsdriftssfjøs. Disse skaper nye utfordringer, og det satses på rådgiving i slike besetninger. Produksjonssjukdommer Tapet på grunn av mastitt er betydelig redusert siden 1991 da tapet var 384 millioner kroner. I 2008 er tapet beregnet til 184 millioner kroner. Jurhelsen er forbedret fra 2007 til Melkefeber har økt noe det siste året, dersom en tar hensyn til alder. Ketose og fruktbarhetsbehandlinger er også redusert i 2008 i forhold til Det ser ut til at behandlingsnivået for stille brunst er blitt stabilisert i de siste årene. Spesiell rådgivning Aktivt medlemskap i Helsetjenesten er etablert som en tjeneste over hele landet og har ca 800 medlemmer. Det er tegnet avtale med ca 150 HTS-veterinærer. Smittsomme sjukdommer Det var per 1. januar 2008 ingen besetninger som var pålagt restriksjoner pga BVD. De siste PIdyrene ble slaktet i juni Helsetjenesten har også som målsetning at ringorm hos storfe skal utryddes i Norge. Ved årsskiftet var det 15 besetninger fortsatt registrert med ringorm. Informasjon Helsetjenesten har laget 25 publikasjoner om forskjellige tema (se referanseliste). Hjemmesiden til Helsetjenesten er revidert. På denne siden kan man bestille dokumenter, hus for storfe, brosjyrer og helseattester. Konklusjon BVD er utryddet og storferingorm er nå nesten utryddet i Norge. Det har i 2008 vært en fortsatt reduksjon i spenetråkk, forbedring når det gjelder jurhelse og ketose. Det er fortsatt stor variasjon mellom områder. Dette peker på store muligheter for forbedringer. Helsedata på Internett er ferdigstilt i 2005 og er en stor milepæl i et godt samarbeid med Kukontrollen. Dette er blitt et populært arbeidsverktøy. Helseteam er etablert over hele landet, og det er fortsatt viktig å få disse til å fungere godt i samspill med dyreeier. Hovedtema i 2008: Fruktbarhetens år, nytt fruktbarhetsverktøy Store besetninger/løsdrift Klauvhelse/økt bruk av Helsekort Fokus på økt registrering av kalvesjukdommer Gjennomgang av rådgivningsvirksomheten Helserådgivning i TINE Bruksutvikling Beredskapsspørsmål/beredskapsøvelse Blåtunge Speneprøvetaking-Godt jur Resultater i 2008: Andelen besetninger som ikke har hatt noen mastitt behandling har økt fra 18,5 til 19,5 % Det er fortsatt en positiv utvikling mht behandlede mastitter 71 % av melkebesetningene har ikke noen registrert behandling for ketose og antall behandlinger reduseres fortsatt 51 % av besetningene har ikke noen registrert behandling for melkefeber, dette er en reduksjon fra i fjor. Melkefeber ser ut til å øke og dette skal tas tak i. FS-tallet har økt fra 59,1 til 59,6 Målet om klauvhelseregistreringer er oppnådd Aktuelle fokusområder i 2009: Videreutvikling av helserådgivning i store besetninger/tine Bruksutvikling Økt registrering av kalvesjukdommer. Fokus på utvikling mht eventuelt økt dødelighet Fortsatt fokus på framtidens løsdriftssystemer og klauvhelse. Økt bruk av klauvhelsekort Fortsatt reduksjon i forekomsten av mastitt, ketose og melkefeber Oppfølging av Str.agalactiae/revisjon av terapianbefalinger Revisjon av Helseattestsystemet Utvikling av nye rådgivningstilbud/hts i fremtiden Fremtidig organisering av HTS-arbeid 4

6 1. INNLEDNING Helsetjenestens oppgaver er å tilrettelegge for registrering av storfehelse, tilbakerapportering av helsedata, bygge opp faglig kompetanse i regionene, lage rådgivingsopplegg og tilby produsentene rådgiving innen helserelaterte spørsmål. Alle produsenter deltar i helseregistreringene. Alle produsenter som ønsker det kan melde seg på og kjøpe rådgivningstjeneste tilpasset sitt bruk fra Helsetjenesten. Meieriselskapene har det administrative ansvaret sentralt, regionalt og lokalt. Arbeidet gjøres i samarbeid med kjøttbransjen, avlsbransjen og veterinærforeningen. Helsetjenesten som startet i 1995, bygger videre på Helsekortordningen (startet i 1972 som prøveprosjekt, landsomfattende fra 1975), organisert jurhelsekontroll (startet 1982) og prøveprosjektet for Helsetjenesten (startet 1992, landsomfattende fra 1995). Denne rapporten er en tilbakemelding til de som har arbeidet aktivt med Helsetjenesten. 2. ADMINISTRATIVT ARBEID 2.1. Fagstyret Fagstyret er det øverste organ i Helsetjenesten. Dette ble nyopprettet fra Fagstyret skal trekke opp retningslinjene for arbeidet. Medlemmer av fagstyret i 2008 er vist i Tabell 1. For oppdatering av dagens organisering av Helsetjenesten for storfe, se hjemmesiden Om oss. Tabell 1. Medlemmer i fagstyret 2008 Organisasjon Medlem Varamedlem TINE BA (leder) Wenche Stuvland Knygh Ingunn Solaas TINE Rådgivning Tone Roalkvam Geno Sverre Bjørnstad Torstein Steine Nortura BA Asgeir Svendsen Kolbjørn Nybø KLF Rolf Axel Aass DNV(observatør) Harald Holm TINE (sekretær) ikke medlem Kerstin Plym Forshell, Anne-Cathrine Whist DNV=Den norske veterinærforening; KLF=Kjøttbransjens Landsforbund; Fagstyret har i 2008 hatt to møter (april og november) med 20 saksnummer. Følgende saker er behandlet: Status storfehelse Fokusområder 2008 Revisjon av helsekortordningen Fjøsskoler, Kusignaler Smittsom sjukdom TINE bruksutvikling NMSM-arbeid Studieringer dyrevelferd HTS fremtid/opinion Strategiplan Arbeidsutvalget Helsetjeneste for storfe Arbeidsutvalget har hatt to møter, ett i april og ett i november Saker som har vært oppe er: Årsstatistikk Nøkkelrådgivning Smittsom sjukdom/koorimp Sintidsterapi/resistensproblematikk Besetningsgjennomgang, fruktbarhet HTS i fremtiden/opinion Samspill med DNV Arbeidsgrupper: Helsekort/Fôring og Helse/ Luftveissjukdommer Prosjekter, kalv/bygg Nytt fruktbarhetsverktøy Str agalactiae-mastitt Studieringer dyrevelferd TINE Bruksutvikling Tiltaksplan Faglig nettverk Helsetjenesten for storfe TINE BA er en viktig aktør i Helsetjenesten hvor de har ansatt regionalt ansvarlige personer for helsetjenesten. TINE BA har sitt eget faglige nettverk for Helse og dette nettverket tar for seg hvordan TINE BA vil legge opp helsearbeidet fremover. Helsearbeidet i Q-meieriene er organisert i henhold til Q-meierienes organisasjonsmodell. Det er viktig at det er forståelse for at Fagstyret, sekretariatet og arbeidsutvalget er Helsetjenesten sin felles overbygning, mens det lokale arbeidet på regionnivå og i Helseteamene organiseres etter ønske fra de forskjellige aktørene. 2.4 Lokale Helseteam I løpet av 2003 ble det dannet helseteam som skal betjene produsentene lokalt. Disse Helseteamene etableres når det er skrevet avtale mellom lokalpraktiserende veterinærer og meieriene om helserådgiving. Pr har ca 151 veterinærer helsetjenesteavtale og det var etablert ca 40 Helseteam rundt i hele landet. 5

7 2.5 Samordning med andre Helsetjenester Helsetjenestene for produksjonsdyr har siden 1999 hatt regelmessige møter for å koordinere sine aktiviteter. Dette gjelder Helsetjenestene for fjørfe, sau, geit, svin og storfe, samt KOORIMP. Det har vært to møter i Saker som er tatt opp er: Helsedata Smittevern,gjødselspredning Info til veterinærstudenter Blåtungeøvelse Fotråte Liven-prosjektet Regelverk legemiddelshåndtering/ksl Revidert antibiotikapolitikk Vetin rapportering Studieringer dyrevelferd Dyrehelse i fokus Samspill med Mattilsynet Husdyrforsøksmøte/Veterinærdager En av oppgavene til Helsetjenestene fremover er å samordne og lage felles definisjoner på alle Helsekortkoder. 3. HELSEKORTORDNINGEN Helsekortordningen startet i Den største utfordringen er fortsatt å forbedre rapporteringen fra kalv og ungdyr. En annen utfordring er å få helsekortdata inn i kontrollen så raskt som mulig, ved å redusere tiden for etterslep. Det ble åpnet for veterinær innrapportering via mobiltelefon, Vetin, i Målet er et sikkert grunnlag for vurdering av helsestatus i besetninger og dermed også bedre mulighet til å sette inn riktige tiltak. En revisjon av helsekortordningen ble igangsatt i 2008 hvor innføring av et samlekort for store besetninger er vedtatt. 3.1 Justeringer på helsekortene Fra og med oktober 2004 ble det mulig å rapportere data fra klauvskjæring via eget Helsekort Klauv til kukontrollen. Det ble også fra samme tidspunkt laget muligheter for å rapportere bortsatte spener (trespenthet). Det ble nedsatt en arbeidsgruppe i 2007 som har vurderte helsekortordningen. Denne gruppen har kommet med forslag til endringer på helsekortet, nye helsekort for store besetninger og endringer/sammenslåing av koder. Alle helsekortdata ligger nå tilgjengelig for produsent, rådgivere og veterinærer (veterinærer må få godkjenning fra produsent for tilgang til data) på besetnings- og individnivå i Tabell 2. Fordelingen av etterslep (dager fra hendelse til innrapportering i kukontrollen). % andel av helsekorthendelser År * * * Tall pr. 2 mars for 2007 og Tabell 2 viser at halvparten av helsehendelsene er rapport inn i kukontrollen innen 21 dager og 25 % er innrapportert 8 dager etter at hendelsen har oppstått på fjøset i Det er en tendens at det tar kortere tid å få inn helsekorthendelser fra de besetningene som rapporterer raskt inn, mens for de seinest innkomne data er ikke tiden blitt noe særlig kortere, og dette er bekymringsfullt. For å få best mulig nytteeffekt av helsedatasystemet må registreringsrutinene bedres enda mer i fremtiden. Det blir spennende å se om vi oppnår forbedringer når veterinærene kan innrapportere direkte inn i kukontrollen. 3.3 Sykdomsregistrering Melkeproduksjon/kombinert drift Tabell 9 viser det totale registreringsomfanget for alle sjukdomskoder som har mer enn 50 registreringer. For melkekyr er det en reduksjon i antall registrerte behandlinger fra 1994 til 2008 med 64,0 % og 3,9 % fra 2007 til For kukalver/kviger er det en økning i antall registreringer fra 2007 til 2008 med 1,6 %. For oksekalver var det også en tilsvarende økning på 1,7 %. Det er fortsatt nødvendig å stimulere veterinærene til å føre kalvesjukdommer på helsekortene, og å få veterinærer, rådgivere og produsenter til å rapportere data inn. Registrerte hendelser viser imidlertid at denne statistikken er i ferd med å bli mer pålitelig for noen områder, og at registreringer for kukalver og oksekalver blir mer lik. Dette er et bra tegn. 3.2 Etterslep av data Kortest mulig etterslep på data er viktig for å få riktig informasjon til utskrifter og avlsberegninger. Tabell 2 viser fordelingen av etterslep fra

8 Vurdering: I 2008 (2007 i parantes) ble det registrert totalt ( ) behandlinger og diagnoser. Type behandling ble registrert hos (98 170) behandlinger eller 49,5 % (45,3 %) av alle behandlinger. Av disse var 3,4 % (3,2 %) registrert med ingen behandling, 24,3 % (20,9 %) behandlet med rent penicillin, 13,6 % (18,1 %) med kombinasjonen penicillin/dhs, 6,4 % (6,3 %) med andre typer antibiotika, 52,0 % (51,2 %) andre typer konvensjonelle legemidler, 0,01 % (0,01 %) akupunktur, 0,05 % (0,07 %) homeopati, og 0,02 % (0,02 %) med kombinasjon av homeopati og konvensjonelle legemidler. Av de (32 536) mastittene med registrert behandlingskode, var det 1,2 % (1,0 %) som ikke var behandlet, 5,3 % (6,2 %) med andre typer antibiotika enn penicillin og DHS, 0,08 % (0,10 %) med homeopati alene og 0,01 % (0,02 %) med homeopati i kombinasjon med konvensjonelle legemidler. Hele 90,6 % (90,0 %) var bekreftet behandlet med rent penicillin, eller kombinasjon med penicillin/dihydrostreptomycin. Eier hadde utført 3,6 % eller 7643 (3,2 % eller 6871) av alle registrerte behandlinger. 127 (50) behandlinger var registrert av andre enn veterinær eller eier og 2,6 % (3,1 %) av behandlingene var registrert med et veterinærnummer som ikke lot seg identifisere. Det er totalt 1651 (1635) veterinæridentiteter som står bak helsekortregistreringene. 19 (15) veterinærer hadde over registreringer hver, 129 (125) hadde mer enn 500 registreringer hver, 275 (283) hadde mer enn 250 registreringer, 465 (469) mer enn 100 registreringer og 569 (574) mer enn 50 registreringer. I 2008 var det altså 1186 (1166) veterinærer som hadde mindre enn 100 registreringer hver, og 1082 (1061) med færre enn 50 registreringer Ren kjøttproduksjon Fra 1998 er det også rapportert helsekortdata fra rene kjøttprodusenter inn til Storfekjøttkontrollen. Kjøttprodusentene bruker den samme Helsepermen og helsekortene som melkeprodusentene. Vurdering: Den sterke reduksjonen i sjukdomsfrekvens som er registrert fra 1994 fortsetter i Bruk av helsedata i kjøttproduksjonen er fortsatt ikke tilstrekkelig utviklet og brukt. 3.4 Bruk av Helsekortdata til forskning Utlevering av forskningsdata skjer etter utfylt standard søknadsskjema. Helsekortdata utleveres som regel sammen med Kukontrolldata. I tillegg til den daglige bruken av Helsekortdata i Helsetjenesten er det i 2008 utlevert data til 1 forsknings- eller utredningsformål. Ingen søknader er avslått. En oversikt over prosjekt med prosjektansvarlige som det er gitt utleveringsavtaler for de siste fire år vist i Tabell 11 (Vedlegg). 7 Vurdering: Tilgangen på Helsekortdata til forskningsformål er god. Alle må gjennom en søknadsprosedyre for å få ut data. Det er etablert praktiske og rasjonelle arbeidsrutiner. 4. HELSETILSTANDEN 1987 TIL 2008 For å vurdere helsetilstanden er det viktig å se hvordan utviklingen går over tid. Det er viktig å fange opp trender så tidlig som mulig, og bruke dette for å forsøke å finne årsaken(e) til trendene. Slike trender fra Helsekortordningen er fremstilt grafisk i figur 1 til Jurhelse Celletall Figur 1 viser nivået for celletallet i tankmjølk fra 1987 til Etter en stor reduksjon til 1999 har celletallet flatet mer ut, og har siden 2002 økt svakt. Økningen fortsetter i 2008, også for aritmetisk middel. Dette viser at både de ekstremt høye verdiene og de midlere tallene i populasjonen øker. Sannsynlig årsak til en celletallsøkning er at antall store besetninger har økt. Vi vet at celletallet har en tendens til å øke med økende besetningsstørrelse og dette er en utfordring som helsetjenesten må ta tak i Mastitt og spenetråkk Reduksjonen i mastittbehandlinger siden 1994/95 forsetter i 2008, etter en liten økning i (figur 2). Resultater fra prosjektet Kokkekuppet som evaluerte effekten av selektiv sintidsterapi viser at selektiv sinbehanling kan redusere mastittbehandlingene med 15 %enheter. Omfanget av sintidsterapi er fortsatt for lite ut ifra registrert helsekortdata, men det øker. Det er mulig at sintidsterapi også registreres med kode 305, subklinisk mastitt, og at den reelle behandlingsforekomsten er høyere. Antall behandlede kliniske mastitter har blitt redusert med 61,9 % fra 1994 til Spenetråkkfrekvensen viser en jevn nedgang fra Fra er det påbud om at kyr skal ha mykt liggeunderlag. Dette har redusert faren for spenetråkk. Andelen av kyr utrangert for spenetråkk har vært tilnærmet konstant fram til 2005, men sterkt redusert i Denne reduksjonen forsetter gradvis i 2007 og Dette kan tyde på at det er en reell reduksjon i spenetråkk fra Bortsatt spener En måte å håndtere alvorlige og kroniske mastitter på, er å sette bort spener. Tabell 3a viser at 4,4 % av kyrne det er tatt bakteriologisk prøve fra har bortsatte spener. Dette er halvparten av nivået i I 2008 (2007) ble det registrert bortsatte spener på 1297 (1528) kyr. Av disse var 333 (401) venstre bak (VB), 414 (407) HB, 288 (355) VF og 317 (365) HF - spene. Regulær avsining (frivillig kode 42) var registrert på (65 146) kyr.

9 Celletall i pr. ml Aritmetisk middel Geometrisk middel Figur 1. Middel celletall på alle tankmelkkprøver levert til meieriene i Norge fra 1987 til Bakteriologiske resultater Tabell 3a vises bakteriologiske funn ved speneprøvetaking fra alle mastittlaboratoriene i Norge. Andelen S.aureus hos prøvetatte kyr er avtagende de siste årene. I 2003 var andelen 27,0 %, mens i 2008 var andelen 23.2 %. Andelen av kyr med resistente S.aureus er 2,3 %. Dette er samme nivå som i fjor og i 2004 og det laveste nivået siden før Andelen av kyr med Str.dysgalactiae øker, og er nå på 9,2 % (8,0 % i 2007) fra ordinært prøvemateriale, og dette må følges opp. Str.agalactiae øker mye fra 2007 til 2008, selv om det fortsatt er meget få funn. Str.agalactiae er et økende problem i Sverige også, med alvorlige besetningstilfeller. Helsetjenesten har laget retningslinjer for bekjempelse av denne bakterien. KNS øker prosentvis mest av bakteriene som påvises, men denne økningen kan også skyldes endringer i rapportering av KNS fra mastittlaboratoriene. Str.uberis øker også noe. Tabell 3b vises bakteriologiske funn etter prøvetaking fra kjertler hvor det er registrert kliniske funn (øverste del av tabell 3b) samt fra kyr hvor det er År ,5 registrert en generell behandling (nederste del av tabell 3b). Fra kjertler hvor det påvises kliniske symptomer isoleres det 27,8 % S.aureus (32,6 % i 2007), 1,1 % penicillinresistente S.aureus (1,0 % i 2007), 11,3 % Str.dysgalactiae (12,2 % i 2007), 14,0 % coliforme (11,7 % i 2007), 8,2 % KNS (8,4 % i 2007) og 6,7 % Str.uberis (4,9 % i 2007). Miljøbakteriene øker mens de smittsomme bakteriene stagnerer eller reduseres. Dette er forventet med økende andel løsdriftsfjøs og ligner på utviklingen i andre land Resultat fra helseutskriften mastittdynamikk Det lages månedlige statistikker fra Helseutskriften. Den første utskriften kom i juni 1996, med det første resultatet som dekket perioden juni 1995 til juni Fra 2005 ble det laget en revidert helseutskrift der nyinfeksjonsfrekvensen er justert i forhold til antall analyser pr år. Nyinfeksjonsfrekvensen på bakgrunn av kucelletall og klinisk mastitt ble da beregnet til 65,0 %. I 2008 var den redusert til 55,0 % (53 % i 2007) etter å ha vært nede i 52,8 % i mars I 2008 er infeksjonsnivået i Norge på 21 %

10 0,40 Forekomst pr. ku og år 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,280 0,297 0,301 0,312 0,314 0,323 0,331 0,348 0,344 0,306 0,288 0,266 0,249 0,242 0,227 0,211 0,200 0,208 0,203 0,192 0,188 0, og 304 Klinisk mastitt 303: Alvorlig/moderat klinisk mastitt 304: Mild klinisk mastitt 306: Spenetråkk 0,10 0,05 305: Skjult mastitt 310: Sinbehandling 0, År Figur 2. Beregnet risiko pr. ku og år for behandling av mastitt og spenetråkk fra 1987 til Tabell 3a. Bakteriologiske funn fra speneprøver analysert ved alle Mastittlaboratoriene i Norge i 2008 på spene, ku og buskapsnivå. Buskapsnivå er begrenset til buskaper med prøve fra mer enn 10 av kyrne. Prøvene fra år 2000 * fra tilfeldig utplukkede kyr i tilfeldig utplukkede buskaper i eget prosjekt i ** er prøver utenom ovennevnte prosjekt. Nivå Antall Prosent med positive funn Tørr S. aureus Penicill. resistent S. aureus Str. dysgalactiae Str. agalacti ae KNS Str. uberis HF kjertel ,2 6,7 0,8 2,5 0,18 11,9 1,5 VF kjertel ,6 6,5 0,6 2,5 0,20 11,2 1,6 HB kjertel ,4 9,4 0,7 3,5 0,29 12,9 2,7 VB kjertel ,6 9,1 0,7 3,3 0,27 12,9 2,3 Kunivå ,4 23,2 2,3 9,2 0,64 32,2 6, ,3 24,6 2,3 8,0 0,49 26,2 4, ,2 25,4 2,8 7,9 0,21 21,3 3, ,8 27,6 2,9 7,5 0,09 11,1 2, ,7 24,7 2,3 6,5 0,07 6,5 2, ,0 27,0 2,8 7,1 0,05 4,4 2, ,1 23,1 3,4 6,0 0,02 6,4 2, ,3 23,4 3,0 5,2 0,1 6,0 1, * ,8 22,2 2,8 3,8 0,00 5, ** ,8 24,4 3,3 4,5 0,1 6,3 1, ,3 25,1 4,3 4,9 0,1 6,3 Buskap ,2 88,3 25,6 57,4 3,4 93,4 47, ,2 91,7 19,6 51,8 1,8 83,9 37, ,1 89,2 22,7 52,2 1,4 76,4 33, ,0 94,7 23,1 53,0 1,3 70,3 27, ,8 94,2 27,6 61,3 0,9 66,2 35, ,8 94,7 30,4 61,3 0,3 48,5 35, ,2 78,5 17,0 35,0 0,2 36,1 15, ,9 83,1 19,9 36,0 0,7 39,4 16, ** ,7 79,9 18,9 34,5 0,5 41,3 16, ,0 83,5 21,0 32,0 0,7 40,4 1) Kyr med minst en diagnose på en eller flere kjertler 2) Buskaper med prøver fra mer enn 9 kyr og minst en diagnose på en eller flere kyr 9

11 Tabell 3b. Bakteriologiske funn fra enkeltspeneprøver hvor det er registrert kliniske symptomer på kjertler eller at det er registrert behandling generelt, analysert ved alle Mastittlaboratoriene i Norge i 2008 på spene og kunivå (fra 2000). Nivå Antall Prosent med positive funn Tørr S. aureus Penicillinresistent S. aureus Str. dysgalactiae Mastitt med coli-forme bakterier KNS Str. uberis Arcano. pyogenes Str. agalactiae Kun kjertler med symptomer HF kjertel ,6 0,97 10,4 14,9 8,7 6,6 2,3 0 VF kjertel ,7 0,94 13,2 11,3 7,5 5,2 3,8 0 HB kjertel ,3 0,61 10,8 14,4 7,7 7,3 2,9 0,6 VB kjertel ,5 1,94 11,2 14,7 8,9 7,1 1,8 0,2 Alle ,8 1,1 11,3 14,0 8,2 6,7 2,6 0,22 Alle ,6 1,0 12,2 11,7 8,4 4,9 2,0 Alle kjertler HF kjertel 1,2 10,6 0,85 4,4 2,6 11,4 2,2 0,3 0,1 VF kjertel 1,6 9,9 0,74 4,7 2,4 10,9 2,1 0,5 0,09 HB kjertel 1,0 15,2 1,07 6,5 3,4 11,7 3,3 0,4 0,13 VB kjertel 1,1 14,9 0,96 6,3 3,4 11,7 3,4 0,4 0,14 Kunivå ,9 34,9 2,8 15,9 9,9 31,4 8,8 1,5 0, ,4 38,7 2,4 15,3 8,4 27,2 7,4 1,2 2006* ,6 42,2 3,3 15,5 9,0 23,6 6,9 1, ,1 46,0 3,2 15,9 6,1 10,1 6,1 1, ,3 46,8 3,5 16,4 6,5 8,3 4,7 1, ,1 49,8 4,1 17,3 6,4 7,7 5,0 1, ,1 46,9 3,7 18, ,3 4,6 1, ,7 49,4 3,6 18,0 5,9 8,3 3,4 1, ,5 49,2 3,5 16,2 7,1 10,7 4,0 1,4 1) Kyr med minst en diagnose på en eller flere kjertler *Fra og med 2006 tas det ikke lenger hensyn til CMT Mastitt-tapet Beregning av det økonomiske tap pga. mastitt er komplisert. En oversikt over beregnet tap pga. mastitt fra 1989 er vist i Tabell 4. Det totale mastittapet i 2008 (2007) er 12,8 (13,0) pr liter levert melk i snitt. Tapet for hele landet fordeler seg på 16,3 (14,6) mill i kvalitetstrekk, 37,7 (34,1) mill i produksjonstap, 35,8 (35,9) mill i kassert melk, 30,9 (31,9) mill i behandlingskostnader og 62,9 (64,5) mill i økte rekrutteringskostnader. Tabell 4 viser at det totale mastitt-tapet er redusert fra 384 millioner kroner i 1991 til 184 millioner kroner i Fra 2007 til 2008 var det en økning på 3 millioner kroner. Fra 1991 er inntjeningspotensialet ca 200 millioner kroner per år. Dersom dette er en reell gevinst, er dette en reduksjon på ca. 10 øre per liter levert mjølk i forhold til Det forutsetter at det ikke er skjulte tap i form av utsortering av mjølk og dermed lavere tankcelletall enn den faktiske jurhelsen i besetningene skulle tilsi. 10

12 Tabell 4. Beregnet økonomisk tap pga. av mastitt 1989 til 2008 i norske besetninger tilsluttet Ku-kontrollen. Det er beregnet totalt tap og gjennomsnittlige tap pr. besetning, pr. årsku og pr. liter melk levert meieri. Det samme beregningsgrunnlaget og de samme nøkkeltallene er benyttet alle årene. År Antall besetninger Landet i mil. kroner Total mastittkostnad Pr. Pr. buskap årsku i i kroner kroner Pr. liter levert , , , , , , , , , , , , * , * , * , * , * , * , a , a , a ,128 * Fra Helseutskriften. a Fra Helseutskrift nov 07-nov 08 Vurdering: Når det gjelder celletall, er målsetningen for Helsetjenesten nådd, og neste målsetning nå er å holde celletallet på dette lave nivået. Internasjonalt er det fortsatt bare Sveits som har lavere tall enn de norske. Men celletallet, både det geometriske og det aritmetiske, stiger. Mest sannsynlig skyldes dette strukturendringer i melkeproduksjonen hvor vi får større enheter. Det er viktig å følge med celletallet fremover i disse besetningene. Frekvensen av klinisk mastitt er sterkt redusert siden Antall mastitter på kviger er meget sterkt redusert. Dette skulle tilsi at avlsframgangen fortsetter. Tall fra helseutskriften og tankcelletallet viser at noen av de objektive målene for jurhelse har økt noe siden våren 2003, men er svakt redusert i 2007 og Bakteriologien viser at vi fortsatt har store forekomster av S.aureus, men den reduseres i Andelen Str.dysgalactiae har gått ned i kjertler med kliniske symptomer, men bakterien isoleres oftere i speneprøver i 2008 enn i Str.agalactiae er totalt sett fortsatt på et meget lavt nivå. Ettersom dette er en alvorlig type mastitt vil vi nøye følge opp utviklingen fremover. Det beregnede totale tapet på grunn av mastitt er økt i 2008 i forhold til forrige år, men de totale mastittkostnadene pr liter levert melk har gått ned. Strukturforandringer i melkeproduksjonen, endret bakteriologisk panorama og økt økonomisk tap er ting som tyder på at mastittarbeidet bør økes i intensitet, skal framgangen fortsette. Str.dysgalactiae og S.aureus ser ut til å dominere, men en ser en økning i Str.agalactiae og mastitter årsaket av KNS og Str. uberis. 4.2 Reproduksjon Kalvingsintervall og FS-tall har vært nokså konstant de siste ti årene. FS-tallet var nede i 59,6 i 2005,og økte til 60,4 i 2006 men har siden 2007 ligget under 60,0: 59,1 i 2007 og 59,6 i Avstanden fra kalving til første inseminasjon (KFI) har minsket fra 86,7 til 85 dager. Avstanden fra kalving til siste inseminasjon (KSI) har blitt redusert fra 109 til 107 dager. Kalvingsintervallet har i de siste årene ligget stabilt på 12,6 måneder, mens det i 2008 lå på 12,5 måneder. Antall inseminasjoner per påbegynt ku/kvige i kukontrollen er det samme som i fjor på 1,7. Ikke-omløps prosent målt som antall kyr/kviger som ikke har løpt om 60 dager etter inseminasjon (korrigert for dobbeltinseminasjon) har økt fra 72,3 % i 2007 til 72,5 % i Figur 3 viser at behandling både for manglende brunst (anøstrus), børbetennelse og eggstokkcyster er redusert de siste årene, mest for manglende brunst. Eggstokkcyster og børbetennelse økte relativt mye i 2005, men børbetennelse ble redusert igjen i 2007 og Eggstokkcyster øker noe fra 2007 til Stille brunst og symptomløs omløpning ble innført som nye diagnoser i Erfaringer tilsier at det tar 5 år før slike nye diagnoser stabiliserer seg på riktig nivå. Slik stabilisering sees for stille brunst i 2006, mens symptomløs omløping flatet ut allerede i Registrert utrangering pga. fruktbarhet viser en liten økning fra 1998 til 2002, men en reduksjon fra 2002 til 2005 for så å øke kraftig i Siden har nivået holdt seg på 2006 nivået (figur 9). Siden 1990 har det vært en markert og jevn reduksjon i behandlinger for etterbyrd, men denne reduksjonen har flatet ut siden år 2000, men den forsetter langsomt nedover. Nytt fruktbarhetsverktøy er tatt i bruk i 2008 som ligger tilgjengelig, i første omgang for veterinærer på Vurdering: Fruktbarheten på norske kyr er fortsatt god, og utviklingen er positiv i Satsingen på Fruktbarhetens år ble imidlertid for svak og ga liten uttelling. Fruktbarhet må fremover være et av de viktigste fokusområdene. Det er store fylkesvise forskjeller som gir grunnlag for regional virksomhet (Tabell 6). 11

13 Risiko pr. ku og år 0,06 0,05 0,04 0,03 0,023 0,029 0,032 0,035 0,040 0,043 0,045 0,046 0,0500,053 0,054 0,052 0,052 0,049 0,046 0,044 0,040 0,040 0,040 0,038 0,034 0,028 0,024 0,021 0,02 0,010 0,010 0,012 0,012 0,013 0,018 0,017 0,014 0,012 0,011 Manglende brunst Børbetennelse 0,01 Eggstokkcyster Stille brunst 0, År Figur 3. Gjennomsnittlig risiko pr. ku og år for behandling for reproduksjonslidelser 1975 til Symtomløs omløping 4.3 Ketose/indigestion Figur 4 viser at ketosefrekvensen er litt redusert i forhold til Forekomsten er fortsatt noe høyere enn hva vi finner i andre land, men den begynner nå å nærme seg en risiko på 0,02 som bør være målet. Besetninger med mer enn 20 årskyr har allerede tall som ligger på nivået under 0,02. Vurdering: Hovedmålet for Helsetjenesten er å redusere ketosefrekvensen betydelig, og med minst 5 % årlig, noe vi har klart i en årrekke. Den norske storfehelsen har fortsatt forbedringsmuligheter på dette området i internasjonalt perspektiv, men begynner nå virkelig å nærme seg et godt internasjonalt nivå. Ketose er mest vanlig i små buskaper, og de største buskapene er allerede på samme nivå som andre nordiske land. En kan forvente seg fortsatt forbedring etter hvert som besetningsstørrelsen øker. Økt samarbeid med fagområde fôring kan også bidra til en positiv utvikling. 4.4 Melkefeber I og med at melkefeber finnes stort sett hos eldre kyr, må en vurdere trender innen laktasjoner. Utrangeringsraten har gått kraftig opp (fig 8) og kyrne blir yngre, noe som bør føre til en lavere forekomst av melkefeber, noe som ikke er tilfelle for Tabell 5 viser at forekomsten av melkefeber øker kraftig hos de eldre kyrne (>5 laktasjon), mens den er avtagende hos yngre kyr. Melkefeber er nå klart den nest vanligste sykdomsbehandlingen på storfe i Norge etter mastitt og har fra 2005 overtatt denne plassen fra ketose. Vurdering: Hovedmålet for Helsetjenesten er at melkefeber ikke skal være noen vesentlig årsak til utrangering. Melkefeber blir i mange besetninger kamuflert ved høy utrangering av eldre kyr. Det må fremover settes mer fokus på forebygging av melkefeber, særlig i senere laktasjoner. 12

14 0,22 0,204 0,204 0,20 0,18 0,172 0,161 0,179 0,165 Forekomst pr. ku og år 0,16 0,14 0,12 0,10 0,133 0,128 0,104 0,098 0,086 0,08 0,069 0,059 0,059 0,058 0,06 0,04 0,047 0,043 0,044 0,045 0,035 0,033 0,026 Ketose Mjølkefeber 0,02 0, År Figur 4. Risiko pr. ku og år for behandling for ketose og melkefeber (fra 1987 til 2008). 25,0 22,5 20,0 Kyr behandlet pr. 100 kalvinger 17,5 15,0 12,5 10,0 7,5 12,6 11,7 12,5 13,3 13,6 12,9 13,1 12,7 11,9 10,9 9,7 9,3 12,1 11,4 10,5 10,4 10,1 10,5 11,2 11,8 11,2 10,6 >5. laktasjon 5. laktasjon 4. laktasjon 5,0 3. laktasjon 2,5 2. laktasjon 0, År Figur 5. Prosent kyr behandlet for melkefeber, alle kyr og oppsplittet på laktasjoner. (Fra helsekortstatistikken, antall pr. 100 kyr fram til 1998; fra 1999 beregnet som risiko per avsluttet laktasjon). 13

15 4.5 Klauvsjukdommer Klauvprosjektet har vist at klauvsjukdommer er nesten dobbelt så hyppig i løsdriftsfjøs som i båsfjøs. Det er derfor viktig at klauvsjukdommene følges nøye nå når alle fjøs skal bygges som løsdrift etter 2004, og de fleste båsfjøs skal fases ut til 2024/2034. Klauvlidelser (kode 282) er en av de sjukdommene som øker stadig. (Figur 6). Forfangenhet har imidlertid gått tilbake de siste åra. Fra oktober 2004 ble det muligheter for å registrere anmerkninger på klauver ved klauvskjæring og rapportere disse inn til Kukontrollen. Fordelingen av anmerkninger på Helsekort Klauv er vist i Tabell 5. Den vanligste anmerkning er korketrekkeklauv med 9,3 (6,4) %, deretter hornforråtnelse 3,8 (2,2) og løsning i hvite linje 2,2 (1,4) %. Registreringer av blødning i såle/hvite linje har økt kraftig fra 2007 til Det er i 2008 utført klauvhelseregistreringer for kyr i 2161 besetninger (17,4 % av alle besetninger) Vurdering: Bruk av klauvehelsekort/sjukdomsregistrering gir oss mulighet til å følge utviklingen av klauvhelsestatus i norske storfefjøs. For å få tilstrekkelig sikre data fremover, må det sikres økt bruk av klauvhelsekort. Vi ser at forekomsten av korketrekkerklauv forsetter å øke. Denne lidelsen er sannsynligvis arvelig, men forekomsten blir også påvirket av underlaget i fjøset. Videre har vi en stor økning, relativt sett, i antall blødning i såle/hvite linje. Det er godt kjent at klauvsykdommer er mer utbredt i løsdrift, og problemer med klauvsjukdommer øker med økt besetningsstørrelse og dårlig skraping av gangarealet i løsdriften. Den pågående strukturrasjonaliseringen må derfor føre til betydelig økt fokus på forebyggende klauvehelsearbeid i årene fremover. Tabell 5. Fordeling av registrerte anmerkninger på klauv ved klauvskjæring i 2007 og 2008 i Kukontrollen. Anmerkning Antall % Antall % Total Normal , ,4 Halthet (10) 393 1, ,3 Akutt skade (11) 72 0,2 69 0,2 Korketrekker (12) , ,3 Hornforråtnelse 777 2, ,8 (13) Hudbetennelse (14) 229 0, ,7 Klauvspaltflegmone 49 0,1 53 0,1 (15) Såleknusning (16) 608 1, ,1 Løsning hvite linje 478 1, ,2 (17) Blødning såle/hvite linje (18) 80 0, ,9 0,022 0,020 0,018 0,016 Forfangenhet Klauvsjukdommer Skader pga innredning Andre sår/skader Forekomst pr ku og år 0,014 0,012 0,010 0,008 0,006 0,004 0,002 0, År Figur 6. Risiko pr. ku og år for behandling for forfangenhet, klauvskader eller andre skader fra 1987 til

16 4.6 Kalvesjukdommer Forekomsten av kalvesjukdommer er vanskelig å vurdere. Det arbeides med å forbedre registreringene i Helsekortordningen. De siste årene har det vært en økning i disse registreringene fra i 2007 til i 2008 for ku/kvigekalver og en økning fra i 2007 til i 2008 for oksekalver. Statistikken blir fulgt opp, både på husdyrkontrolldistrikt og rådgiverområde. De vanligste diagnoser/behandliger for ku/kvigekalver er (2007 i parentes; +/- økning eller reduksjon): 1. Avhorning (21 257; - 2,3 %) 2. Forebyggende og behandling mot parasitter (14 938; + 4,1 %) 3. Brunstmangel 1141 (1196; - 4,6 %) 4. Vaksinering ringorm 941 (817; + 15,2 %) 5. Luftveisinfeksjoner 1494 (1315; + 13,6 %) 6. Lus (forebyggende og behandling) 1577 (1261; + 25,1 %) 7. Mage/tarmbetennelse 1080 (1005; + 7,5 %) 8. Leddsjukdommer 755 (763; -1,1 %) 9. Stille brunst 816 (841; - 3,0 %) 10. Brunstsynkronisering 737 (697; + 5,7 %) 5,5 5,0 5,0 4,5 4,3 4,4 4,7 4,6 4,4 4,4 4,5 4,6 4,7 4,9 4,8 4,8 4,8 4,7 4,9 4,7 4,6 4,7 4,8 4,9 4,8 4,4 4,7 4,5 4,5 4,6 4,4 4,6 4,0 Prosent av alle kalvinger 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Sum Dødfødte Kreperte Kasta 1,0 0,5 0, År Figur 7. Prosent av antall kalvinger som er endt i kasting (kua kalvet mer enn 20 dager for tidlig, og kalven var dødfødt), dødfødsel (kalven er dau ved fødsel eller er krepert i løpet av de første 24 timer) og kalven krepert (kalven er levende født, men kreperte mer enn 24 timer etter fødsel, men før første kontroll etter fødsel). De vanligste diagnoser/behandlinger for oksekalver er: 1. Avhorning (21 671; - 0,5 %) 2. Luftveisinfeksjoner 1695 (1506; + 12,5 %) 3. Forebyggende behandling for parasittære sjukdommer 1066 (1121; - 4,9 %) 4. Mage/tarmbetennelse 1084 (1059; + 2,4 %) 5. Leddsjukdommer 892 (944; - 5,5 %) 6. Lus (forebyggende og behandling) 610 (620; - 1,6 %) 7. Vaksinering mot ringorm 471 (352; + 33,8 %) 8. Kastrering 401 (388; + 3,4 %) 9. Abscesser/flegmoner 224 (252; - 11,1 %) 10. Vaksinasjon mot luftveisinfeksjoner, for eksempel BRSV) 173 (176; - 1,7 %) 15 Mange av de vanligste diagnosene for ku/kvige kalver og for oksekalver har blitt redusert, men luftveisinfeksjoner og mage/tarmbetennelse synes å være et voksende problem. Lus og lusebehandling er økende for ku/kvigekalver. Vaksinering mot ringorm økes i omfang, muligens som følge av intensivert aktivitet i Sluttfaseprosjekt ringorm. Andre data vi har om kalvehelse, er registreringer for kalvenes "brukskode" i Kukontrollen. Disse tabellene viser nokså pålitelige tall for kasta kalv (kalvet mer enn 20 dager for tidlig og kalven dødfødt), dødfødt kalv (kalven død ved fødsel eller krepert i løpet av de første 24 timer) og krepert kalv (levende født og kreperte senere enn 24 timer etter fødsel og før første kontroll). Figur 7 viser utvikling for disse tallene fra 1987 til 2008.

17 Tallene er nokså stabile men det er en tendens til økning mht dødfødsler. Disse tallene er meget lave i forhold til tall rapportert fra andre land. Data fra kalve- og ungdyr prosjektet viser at antall dødfødte og kreperte kalver øker med økende besetningsstørrelse. Vurdering: Kalvehelsen generelt er vanskelig å vurdere med de tallene vi har. Tapstallet på kalver i Norge vurderes til å være meget gode i internasjonal sammenheng, der tapstall på 10 til 20 % ikke er uvanlig. Antall dødfødte, kasta og kreperte kalver er meget lavt. En økt andel dødfødsler må følges opp fremover. De vanligste sjukdommene er luftveisinfeksjoner, mage-/tarmsjukdommer og leddsjukdom. Det må fortsatt arbeides videre med å få gode mål for kalvesjukdommer og produksjonsmål, for eksempel slaktevekter og funn på slakteri. Det må fortsatt jobbes aktivt med å forbedre helsekortregistreringene for kalver. Kalveprosjektet er et viktig redskap for å få til bedre registreringer og dokumentere den virkelige tilstanden. 4.7 Andre sjukdommer Helsetjenesten skal overvåke utviklingen med hensyn til forekomst av andre sjukdommer. Dette kan gjøres ved å se på Helsekortstatistikken fra år til år Totalt var det 6 sjukdomskoder som har hatt en statistisk betydelig økt registrering fra 2007 til 2008 på melkekyr. Disse sjukdommene er: kode 282: Klauvlidelser, kode 283: Lus, kode 305: Mastitt, subklinisk, kode 310: Behandling ved avsining, 364: Leddsykdommer, kode 386: Melkefeber. De sjukdommer som er forholdmessig mest redusert på melkekyr fra 2007 til 2008 er: kode 260: Indigestioner, kode 262: Kvast, fremmedlegeme, kode 303: Alvorlig/moderat klinisk mastitt, kode 304 Mild klinisk mastitt, kode 306: Speneskader, kode 331: Brunstmangel, kode 332: Brunstsynkronisering, kode 385: Ketose. Det totale antall registrerte behandlinger hos melkekyr i 2008 var 0,56 (0,52) pr årsku. Dette er på samme nivå som i fjor. Den totale reduksjonen registrerte behandlinger fra 1995 til 2006 er 61,9 % (58,1 %) og den totale reduksjonen pr. årsku er 56,9 % (50,9 %). Risiko pr. ku og år 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,31 0, ,33 0,34 0,35 0,34 0,36 0,37 0,38 0,39 0,36 0,41 0,39 0,40 0, , År 0,40 0,39 0,40 0,40 0,41 0,44 0,42 0,39 0,39 0,42 Rekruteringsrate Utrangeringsrate 0,41 0,41 0,38 0, Figur 8. Risiko for utrangering og rekruttering pr. ku i løpet av ett år i Norge fra 1979 til

18 Relativ prosent Sjukdom totalt Mastitt Fruktbarhet Spenetråkk Andre sjukdommer 5 7,5 Døde/Mista 0 2,4 2,2 2,3 2,1 2,1 2,2 2,3 2,1 2,2 2,1 2, År Figur 9. Andelen (prosent) av forskjellige (primære fra 2001) utrangeringsårsaker registrert i Kukontrollen fra 1989 (i prosent av utrangerte kyr). Ny statistikk fra ,3 2,4 2,6 2,7 2,9 3 4,6 6,0 Nødslakt/kassert 4.8 Utrangering og årsaker til utrangering I mange land er antall døde dyr og funn på slaktehus og destruksjonsanlegg de eneste sjukdomsdata som er pålitelige. I Norge var det 7,5 % av de utrangerte melkekyrne som døde. Figur 8 og 9 viser henholdsvis total utrangeringsfrekvens/ rekrutteringsfrekvens og årsak til utrangering (sjukdomskodene). Utrangeringsfrekvensen har gått vesentlig opp det siste året og det er en økt utrangering for døde/mistet dyr. Mastitt og fruktbarhet som utrangeringsårsak har flatet ut fra Vurdering: Utrangeringsfrekvens i Norge er fortsatt høy i forhold til andre land. Dette er en del i strategien med kombinert melke-og kjøttproduksjon. Det er ca. 8,2 % av de utrangerte kyrne som dør eller mistes. Økningen i antall døde/mistet kyr må taes på alvor og kan bli et økende problem i store løsdriftssystemer. 5. HELSESITUASJONEN INNEN REGIONER En helsekortstatistikk for de enkelte fylker er vist i Tabell 6. Celletallene er fylkenes geometriske middel veid på årsku. Sjukdomsfrekvensene er tilfeller (mastitt) eller behandlinger pr. årsku (365 risikodager) - en insidens rate. FS-tallene er også veid på årskyr, slik at ikke små besetninger skal veie uforholdsmessig mye. Disse tallene (behandlinger) vil derfor avvike fra de tall som presenteres i Helsekortstatistikken (kyr behandlet). Variasjonen mellom fylkene store. Variasjonen er størst for reproduksjon med 0,026 i Vestfold og Finnmark og 0,093 i Sogn og Fjordane (relativ risiko på 3,6), ketose fra 0,012 i Vestfold til 0,047 i Sogn og Fjordane (relativ risiko på 3,9), mjølkefeber fra 0,032 i Aust-Agder til 0,067 i Buskerud (relativ risiko på 2,1) og for klinisk mastitt fra 0,119 i Østfold til 0,262 i Nordland (relativ risiko på 2,2). Celletallet beregnet som veid middel viser en relativt stabil situasjon fra 2000 til 2008 med en tendens til økning. Det har vært redusert celletall i 3 fylker (Nordland, Troms og Finnmark), samme nivå i 2 fylker (Vestfold og Sør-trøndelag), og en økning i 13 fylker. Østfold har høyest celletall og lavest behandlingsfrekvens. I Østfold virker det som om det er en høyere terskel for behandling og mange kyr står med høyt celletall. Sogn og Fjordane har lavest celletall og høy behandlingsfrekvens. Det kan se ut som om Sogn og Fjordane behandler mange subkliniske mastitter fortsatt. Det er også store geografiske variasjoner på FStallet, fra 48,7 i Finnmark til 63,3 i Buskerud. 17

19 Tabell 6. Geometrisk middel celletall på tankmjølk, FS-tall og sjukdomsfrekvenser for tilfelle med klinisk mastitt, behandlinger for ketose, mjølkefeber og reproduksjonssjukdommer innen fylke pr. årsku (veid på årskyr i buskapen) i Jurhelse tap per liter i øre (nov 07 nov08). Fylke Antall buskaper Celletall i 1,000 Klinisk mastitt Jurhelse tap per liter i øre Ketose Melkefeber Repr.sjukdommer Østfold , ,040 0,059 51,8 Akershus/Oslo ,172 13, ,062 0,054 57,2 Hedmark , ,059 0,064 60,2 Oppland , ,063 0,082 61,4 Buskerud , ,067 0,089 63,3 Vestfold , ,060 0,026 60,0 Telemark , ,037 0,045 59,9 Aust-Agder , ,032 0,032 54,5 Vest-Agder , ,042 0,033 53,1 Rogaland , ,062 0,055 56,8 Hordaland , ,055 0,060 58,7 Sogn og Fjordane , ,052 0,093 59,7 Møre og Romsdal , ,063 0,092 57,7 Sør-Trøndelag , ,058 0,072 57,4 Nord-Trøndelag , ,061 0,064 59,4 Nordland , ,043 0,046 55,0 Troms , ,062 0,059 53,5 Finnmark , ,062 0,026 48,7 Landet totalt ,209 12,8 0,029 0,056 0,066 59, ,216 13,0 0,036 0,053 0,067 59, ,232 13,3 0,040 0,055 0,075 60, ,258 13,8 0,061 0,060 0,082 59, ,249 13,5 0,052 0,056 0,080 62, , , ,263 14,7 0,059 0,051 0,087 62, ,283 16,1 0,074 0,051 0,093 62, ,298 18,3 0,073 0,053 0,101 62,4 Fe FStall 6. STATUS HANDLINGSPLAN FOR DYREVELFERD 6.1 Norske anbefalinger Hus for storfe Hus for storfe har vært i salg siden mai Den er revidert i 2005 og revideres igjen i Boka er blitt godt mottatt, og måten den er skrevet på, med klare anbefalinger, har gjort den til et godt verktøy for brukerne. 6.2Kompetansekrav dyrevelferd Utøverne i næringa skal ha god kunnskap om stell og håndtering av storfe i følge krav i forskrift om hold av storfe. Helsetjenestene for alle dyrearter har utarbeidet et studieringopplegg med DVD-er, hefter og et besetningsskjema som skal gås igjennom før den enkelte deltaker får godkjent sin deltakelse. Oppstartmøtet vil kunne gjennomføres i 18 fellesskap for dyreslagene, mens det øvrige opplegget kjøres dyreartsspesifikt. BSF står for gjennomføringen av kursene. Kurset ble satt i gang høsten 2007, og rundt 700 studieringer var påmeldt i utgangen av 2008 og 9200 studiehefter var utsendt. Mattilsynet har gitt noen yrkesgrupper dispensasjon fra kompetansekravet, for mer oppdatering se Det arbeides også med et opplegg for velferdsvurdering som eget tjenestetilbud. Det har blitt laget en egen hjemmeside, hvor det finnes informasjon om kurstilbudene husdyrnæringen har laget for å imøtekomme egne mål og de offentlige krav om dokumentert kompetanse i husdyrholdet.

20 6.3 Løsdrift Det er innført et krav i forskrift om hold av storfe om at nye fjøs ikke kan bygges som båsfjøs. Eksisterende båsfjøs kan brukes fram til 2024/2034. Temaet er tatt opp i Hus for storfe, i artikler og i kurs- og foredragsvirksomhet. Ved årsskiftet 2006/2007 var 14 % av fjøsene i en undersøkelse om løsdriftfjøs, mens nærmere 25 % av kyrne gikk i løsdrift. Vi antar nå at andelen løsdriftfjøs ligger på omlag 20 %. 6.4 Liggeunderlag Mjuke liggeunderlag er et av de beste dyrevelferdstiltakene som er gjennomført seinere år. En melkeku ønsker å ligge timer eller omlag halve døgnet. Ei ku vil også reise og legge seg ganger hvert døgn. For å få til dette er en avhengig ikke bare av at innredning, båsskiller osv er riktig utformet, men også av at kua ligger godt. Fortsatt ligger for mange kyr på for harde underlag. Forskrift om hold av storfe stiller krav om at kyr og kviger med mindre enn 2 mnd igjen til kalving, skal ligge mjukt. Mattilsynets krav til mjukhet er i følge retningslinjene en nedbøyning på 8-16 mm i båsfjøs og mm i løsdrift. Kubyggundersøkelsen viste at det i 2007 kun var igjen 3,1 % av et utvalg besetninger med løsdrift som ikke hadde montert inn mjuke liggeunderlag. Ca 50 % av besetningene hadde kompakte gummimatter og de resterende 46 % hadde flerlagsmatter og madrasser. Mer bekymringsfullt var at bruk av strø var svært lavt, i gjennomsnitt for alle båser 1,2 liter strø. Det er verdt å merke seg at det i 45 % av båsene ble registrert mindre enn 0,2 liter strø. 6.5 Brann Varslingsanlegg skal i følge forskrift om hold av storfe være installert i alle fjøs med mer enn 30 storfe seinest 1. januar Det ser ut til at flertallet nå begynner å få dette på plass, ikke minst på grunn av økonomisk støtte og massivt påtrykk fra forsikringsbransjen. Helsetjenesten har gjennom Landbrukets brannvernkomité vært involvert i et prosjekt via Landbrukets brannvernskomité som går på slukkemidler i driftsbygninger. 6.6 Kviger skal ikke oppstalles i binger med fullspaltegolv Det er etter hvert mange brukere som har bygd andre løsninger enn fullspaltegolvsbinger, og det har vist seg at tilvekst og helse jevnt over bedres. Dette er også noe både produsenter og rådgivere har fått med seg, og det ser ut til at fullspaltegolvsbingen har endt som et sistevalg også til okser. Til kviger er det ikke lenger tillatt å bygge nye fullspaltegolvsbinger i følge forskrift om hold av storfe. Det er beskrevet alternativer til fullspaltegolvsbingen i Hus for storfe Sterkt trafikkerte arealer for storfe Sterkt trafikkerte arealer for storfe skal være tråkkfaste og drenerte. Dette punktet er tatt opp i et eget kapittel i Hus for storfe. 6.8 Ku og kalv skal ha kontakt Ku og kalv skal ha kontakt til kalven er slikket tørr og er på beina. Dette punktet kan være vanskelig å få til på en god måte i båsfjøs. I løsdrift skjedde 70 % av kalvingene i en undersøkelse i 1994/95 inne i løsdriftsarealet. Det synes som at der forholdene ligger til rette for gode kalvingsbinger osv, så får mor og kalv ofte gå sammen 1 til 3 dager før de skilles. Resultater fra prosjekt Kubygg og Kalvehelse viser at mer enn 50% av kalvene fødes ut i løsdriften i 40 % av besetningene. Dette viser at altfor mange kalver fortsatt får en tøff start i livet, og det må settes betydelig større fokus på dette problemområdet fremover. Hus for storfe gir anbefalinger om utforming av kalvingsbinge. 6.9 Kutrener Kutrener skal brukes med omtanke. Forskrift om hold av storfe stiller noen grunnleggende krav til utforming og bruk av kutrener. Mattilsynet kommer stadig over løsninger som ikke er i tråd med forskriftene, men det blir sjeldnere. Bruken av kutrener vil dø ut sammen med båsfjøset. Vurdering: Det er stor aktivitet og økende interesse i forhold til dyrevelferd og dyrevennlige, fremtidsrettede oppstallingsløsninger for tiden. Det er stort behov for å få mer kunnskap om behovet for en fornuftig gruppering av dyr i løsdrifter samt teknikker for å få god dyreflyt. Dyrevelferd er for mange produsenter på vei til å bli en del av deres identitet, men det gjelder ikke på langt nær alle. Det ser ut til at der det bygges nytt eller gjøres større ominnredninger osv, legges lista høyt. Det er et godt samarbeid på tvers av de dyreartsspesifikke handlingsplanene for dyrevelferd. 7. AKTIVITET REGIONALT OG LOKALT 7.1 Ressurser Helsetjenestens aktivitet lokalt består av en koordinert innsats fra lokale veterinærer og rådgivere i Helseteam, for å hjelpe produsentene til å oppnå bedre resultat på helserelaterte forhold i produksjonen sin. Ved inngangen til 2009 var det ca 150 veterinærer som hadde avtale med meieriselskapene om slikt samarbeid. Regionalt er det meieriselskapene som har det koordinerende ansvaret. Meieriselskapenes regioner har hver en person som er administrativt og faglig ansvarlig for Helsetjenesten. I de ulike selskapene var dette i 2008: TINE Øst Paula Brekken (20 %)/Guro Sveberg (20 %)/Knut Ove Hennum (30 %) TINE Sør Svein Helge Einarsen, Torunn Rogdo (20%) TINE Vest- Birger Bastlien (30 %) TINE Midt-Norge- Kolbjørn Nybø, Harald Holm(10 %) TINE Nord - Hanne Strand Q-meieriene Vibeke Mo

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap

Detaljer

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon) Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall > http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kokkekuppet kuppet kokkene! Av Anne Cathrine Whist, veterinær, TINE BA Resultatene fra Kokkekuppet viser

Detaljer

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Penger. i helse ØKONOMI

Penger. i helse ØKONOMI God dyrehelse er viktig for dyrevelferd og vårt omdømme. Friske dyr er også en trivselsfaktor for den som steller dyra. I tillegg til plunder og ekstraarbeid innebærer det kostnader når dyr blir sjuke.

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2010 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2011 0 FORORD Helsetjenesten for storfe ble etablert som et landsomfattende opplegg fra 1. januar 1995 og har vært i drift i 18 år (2012). Helsetjenesten bygger videre

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

HELSEKORTORDNINGEN, STORFE 2014 - STATISTIKKSAMLING. Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS SAMMENDRAG

HELSEKORTORDNINGEN, STORFE 2014 - STATISTIKKSAMLING. Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS SAMMENDRAG HELSEKORTORDNINGEN, STORFE 2014 - STATISTIKKSAMLING Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe Postboks 58, 1431 ÅS SAMMENDRAG Dette er en samling av alle de tabeller som tidligere var samlet

Detaljer

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene! http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen

Detaljer

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3) Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2009 Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,81 0,780,700,660,610,56 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,00 1,08 1,17

Detaljer

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst. www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2011 Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten

Detaljer

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2014 INNLEDNING Helsetjenesten for storfe (HTS) ble etablert som et landsomfattende samarbeid fra 11. september 1994. HTS driftes i dag av Tine Rådgiving og er et samarbeid

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-215 Sist oppdatert 27.1.16 1 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-216 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte ved NAV-kontor som blir

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR Den nye Helseutskriften fra år 2000 inneholder det meste av informasjon som trengs for å ta beslutninger innen produksjonsstyring med hensyn på jurhelse.

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu. Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,

Detaljer

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård? Utfør papirarbeidet så tidlig som mulig! Organisasjonsnummer i Brønnøysundregistrene: Ny bruker registrerer sitt melkeproduksjonsforetak

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2007 Bedre oversikt, styring og kontroll med fruktbarheten Av Arne-Ola Refsdal, Geno God fruktbarhet er et

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Kvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås

Kvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås Kvalitet på geitmelk relatert til helse Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås olav.osteras@tine.no Historisk utvikling av celletall Nesbakken publisert i 1975 Geitmelk

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

nina minirapport 077

nina minirapport 077 77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni Sammendrag OTs målgruppe blir mindre 8 ungdommer er tilmeldt OT i skoleåret / per juni. Det er omtrent færre enn forrige skoleår.

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt

En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt STÅLE SVILAND¹, JOHAN AURSJع, TORMOD MØRK¹, GRETE STEIHAUG 2, ARVE P. VIKEN 3 OG HARALD HOLM

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Jurhelse og celletall

Jurhelse og celletall Jurhelse og celletall Geitehelg i Jølster Cupfinalesøndagen 24.11.2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Vinnerlag!

Detaljer

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus. http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Flere føder flere. Trude Lappegård

Flere føder flere. Trude Lappegård Flere føder flere Stadig flere kvinner føder tvillinger, både her til lands og i andre industrialiserte land. Norge og andre skandinaviske land ligger høyt i denne sammenhengen. Utviklingen har sammenheng

Detaljer

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET A RSMELDING 2013

OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET A RSMELDING 2013 OPPGJØRS- OG DRIFTSKREDITTORDNINGEN FOR LANDBRUKET A RSMELDING 2013 1 Innholdsfortegnelse Figur- og tabelliste... 2 1 Garantiutvalget... 3 2 Arbeidsutvalget... 4 3 Samarbeidsutvalget... 4 4 Oppgjørs- og

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008

Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Styringsdata for fastlegeordningen, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 23. april 2008 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen?

Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? NSG - Norsk Sau og Geit Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? Forfatter Frøydis Hardeng, TINE BA Liv Sølverød, TINE Rådgiving Egil Simensen, Helsetjenesten for geit

Detaljer

REGLER FOR KUKONTROLLEN

REGLER FOR KUKONTROLLEN REGLER FOR KUKONTROLLEN Gjeldende fra 1.1.2007 INNHOLD 1.0 MÅL MED KUKONTROLLEN 4 1.1 Definisjoner 4 2.0 MEDLEMMETS RETTIGHETER OG OPPGAVER 5 2.1 Tjenester 5 2.2 Mjølkemåling og prøveuttak 5 2.3 Merking

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 REFERAT Møte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 Deltok: Forfall: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Vibeke Vonheim, Heiko Paulenz, Thor Blichfeldt

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse

Detaljer

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2008 Blue Tongue og Q-feber - to alvorlige drøvtyggersjukdommer i Europa Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten

Detaljer

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Adam D, Martin 1 Sindre T. Nelson og Olav Østerås 1 1 Norges Veterinærhøgskole Introduksjon De tre sykdommene som forårsaker de største økonomiske

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Nødslakting og bedømmelse av nødslakt Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt

Detaljer

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009

TANNHELSETJENESTENS ÅRSMELDING OG TANNHELSETJENESTENS BRUKERUNDERSØKELSE 2009 Saknr. 2040/10 Ark.nr.. Saksbehandler: Claes Næsheim Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsmelding 2009 for Tannhelsetjenesten

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE RETNINGSLINJER FOR HOLD AV STORFE Fastsatt av Mattilsynet 22. juli 2005 FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE Fastsatt av LMD 22. april 2004 FORMÅL + GENERELT Legge forholdene til rette for god helse og god trivsel

Detaljer

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk

JANUAR 2016. Eiendom Norges boligprisstatistikk JANUAR 2016 Eiendom Norges boligprisstatistikk INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisutviklingen 4 Antall solgte boliger 7 Omsetningstid 8 Antall aktive annonser 10 Boligtyper, prisutvikling 12 Datagrunnlag og metode

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer