En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt

Transkript

1 En sammenligning av agensforekomst ved mastitt hos storfe i innsendte prøver og prøver fra et feltprosjekt STÅLE SVILAND¹, JOHAN AURSJع, TORMOD MØRK¹, GRETE STEIHAUG 2, ARVE P. VIKEN 3 OG HARALD HOLM 4 Veterinærinstituttet¹, 2500 Tynset 2, Postboks 104, 5110 Frekkhaug 3, Vasslivn. 26, Berkåk, 7393 Rennebu 4 Innledning Mastittlaboratoriene i Norge mottar årlig enkeltspeneprøver fra ca kyr, der 30 % av prøvene har innsendelsesårsak «akutt klinisk mastitt» eller «kronisk klinisk mastitt». Disse prøvene er tilfeldig innsendt. I tillegg til å gi et svar til innsender angående årsaksmikrobe og dens antibiogram i det foreliggende kasus, blir prøvene blant annet benyttet av veterinærmyndighetene til overvåkning av agenspanorama ved bovine kliniske mastitter i Norge. Mastittlaboratorienes årlige landsoversikter over agensforekomst(1), viser et stabilt forhold mellom de ulike mastittagens fra år til år. Den statistiske regelmessigheten har vært et viktig kriterium for å anse dette materialet som egnet i overvåkningsammenheng. Basert på oversikter over prøveinngangen fra alle veterinærdistrikter i Norge de siste tre årene, viser de at antallet innsendte melkeprøver fra kliniske mastitter per distrikt er ganske stabilt fra år til år, men at variasjonen i innsendelsesfrekvens mellom distrikter er stor og reflekterer ikke den reelle mastittfrekvensen i de enkelte veterinærdistriktene. Denne studien ble foretatt for å undersøke om feltinnsendte melkeprøver fra kliniske mastittkasus er egnet til å gi en tilfredsstillende overvåkning av agensforekomst blant kliniske mastitter i Norge, ved å sammenligne dette materialet med et materiale innsamlet fra alleveterinærbehandlede kliniske mastitter i ni veterinærdistrikter i Norge i ett år. Materialet Det ene materialet i denne undersøkelsen, heretter kalt materiale A, består av mikrobiologiske resultater fra enkeltspeneprøver analysert ved mastittlaboratoriene i Norge (Oslo, Sandnes, Bergen, Molde, Trondheim og Harstad) i årene fra 1993 til Disse årene ble valgt for at materiale B (se senere) ikke skulle influere på materiale A. De fleste prøvene var innsendt av veterinær fra kasus med akutt klinisk mastitt, men det inngår også en del prøver fra ulike

2 prosjekter som ble gjennomført i løpet av samme perioden. Årlig ble det behandlet ca akutte kliniske mastitt-tilfeller, og mastittlaboratoriene mottok prøver anmerket for akutt klinisk mastitt fra ca tilfeller årlig i samme periode, til sammen tilfeller. Disse prøvene ble undersøkt i henhold til standardiserte metoder for undersøkelse av enkeltspeneprøver fra storfe ved Veterinærinstituttet som er i overensstemmelse med International Dairy Federation (IDF) sine anbefalinger for undersøkelse av bakterier og sopp i melk. Materiale B er fra et «Prosjekt klinisk mastitt» som ble gjennomført i ni ulike veterinærdistrikt fordelt over hele landet i perioden fra til Følgende veterinærdistrikter deltok i prosjektet: Tynset, Oslo og Follo (praksisområdet til Ambulatorisk klinikk, NVH), Smøla (Smøla kommune), Ørskog (Vestnes kommune), Rennebu (Rennebu kommune), Bjørnør og Salangen. Kriteriene for å velge ut disse områdene var at de skulle representere forskjellige landsdeler i Norge både klimamessig og geografisk, samtidig som det var viktig å få med samarbeidsvillige og motiverte veterinærer. Alle mastittlaboratoriene i Norge deltok i prosjektet. Det ble sendt inn melkeprøver til mikrobiologisk undersøkelse fra alle veterinærbehandlede tilfelle med klinisk mastitt i de utvalgte distriktene i perioden. Materiale B består kun av prøver anmerket for akutte kliniske symptomer. De mikrobiologiske analysene ble gjennomført etter de samme metoder som for materiale A. Resultater og diskusjon Sammenlignes gjennomsnittstall for agensforekomst i perioden fra 1993 til 1997 i Tabell 1 avviker Staphylococcus. aureus med 8% i forhold resultatet i «Prosjekt klinisk mastitt». Samtidig viser forekomst av S.aureus en del variasjon fra år til år blant de feltinnsendte prøvene, men uten at det kan registreres noen økende eller avtagende trend i forekomsten av denne bakterien i perioden. Det samme som gjelder for S.aureus kan også sies om KNS med den forskjellen at forekomsten er høyere blant de feltinnsendte prøvene i forhold til resultatet fra Prosjekt Klinisk Mastitt. For Streptococcus. dysgalactiae er det økende forekomst av denne bakterien i perioden fra 1993 til Beregnes gjennomsnittlig forekomst for denne bakterien i de feltinnsendte prøvene for de tre siste årene ( ) blir den 14,8 %. Forekomsten Str. uberis er nesten dobbelt så stor i «Prosjekt klinisk mastitt» sammenlignet med feltinnsendte prøver. Årsaken til dette kan være at prøvekvaliteten (forurensningsgraden) blant prøvene i Prosjekt Klinisk Mastitt var meget god, slik at flere streptokokkmastitter ble diagnostisert og ikke endte med bakteriediagnosen «blandingsflora», slik som er tilfelle med prøver som inneholder flere arter med miljøbakterier. Bakteriediagnosen «blandingsflora» er hyppigere benyttet i «Prosjekt klinisk mastitt», men det skyldes en streng bedømmelse av prøvekvaliteten i prosjektet, sammenlignet med feltinnsendte prøver som oftere får diagnosen «bakterier ikke påvist» i tilsvarende tilfelle.

3 Akutte kliniske mastitter forårsaket av koliforme bakterier er hyppigere påvist blant de feltinnsendte prøvene sammenlignet med prosjektinnsendte prøver. Forklaringen kan være at ved mistanke om «kolimastitt» vil sannsynligheten for innsendelse av melkeprøve til analyse blant de praktiserende veterinærene være høyere enn den er ved akutte kliniske mastitter forårsaket av andre agens. I tabell 2 og tabell 3 blir agensforekomst i de to prøvekategoriene sammenlignet når prøvene inndeles etter henholdsvis laktasjonsnummer og laktasjonsfase. Avviket i forekomst mellom de to prøvekategoriene blir større når materialet splittes opp i undergrupper, men med noen unntak viser variasjonen mellom undergruppene samme tendens i begge prøvekategorier. For eksempel er forekomst av S.aureus høyere i andre og tredje laktasjon sammenlignet med første laktasjon i begge prøvekategorier. Andre studier av agensforekomst i Norge (Waage et al 1998, Nybø et al 1998 ) har også bekreftet at den relative fordelingen av agens som finnes blant de feltinnsendte prøvene stemmer godt overens med forekomst av agens gjort i disse undersøkelsene. Konklusjonen på denne undersøkelsen er at feltinnsendte melkeprøvene fra akutte kliniske mastitter gir en tilfredsstillende overvåkning av agenspanorama som forårsaker den kategorien mastitter i Norge. Tabell 1. Relativ forekomst av utvalgte agens i enkeltspeneprøver fra kyr med akutt klinisk mastitt innsendt til mastittlaboratoriene i Norge i tiden , gjennomsnittlig relativ forekomst i perioden sammenlignet med relative forekomsten av samme agens i tilsvarende prøvekategori i et mastittprosjekt gjennomført i 9 veterinærdistrikter i Norge i tiden fra til Gjennomsnit t Prosjekt År for Klinisk Mastitt Agens % % % % % % % S.aureus 42,2 38,8 36,3 40,3 38,8 39,5 42,7 KNS 6,9 7,0 5,3 6,3 7,1 6,7 5,5 Str. dysgalactiae 10,2 12,3 14,1 13,9 15,8 13,6 14,7 Str. uberis 2,4 1,8 1,9 2,2 1,8 2,0 3,8 Str.agalctiae 0,1 0,6 0,1 0,0 0,1 0,2 0,2 Andre str. 2,4 2,0 2,5 2,2 2,0 2,2 1,2 Enterokokker 0,6 0,6 0,4 0,6 0,5 0,5 0,7 Koliforme bakt. 16,8 16,7 15,5 12,5 15,0 15,2 11,2 A.pyogenes 2,2 2,3 2,3 2,1 2,9 2,4 2,5 Gjærsopp 0,6 0,4 0,6 0,4 0,4 0,5 0,2 Andre agens 1,5 1,6 2,9 1,2 1,0 1,5 0,8 Blandingsflora 1,5 0,8 0,8 1,1 0,5 0,9 1,3 Bakt. negative 12,6 15,1 17,1 17,3 14,0 15,0 15,2 Antall prøver

4 Tabell2. Gjennomsnittlig relativ forekomst av utvalgte agens i forhold til laktasjonsnummer i enkeltspene-prøver fra kyr med akutt klinisk mastitt innsendt til mastittlaboratoriene i Norge i perioden fra 1993 til 1997, sammenlignet med den relative forekomsten av samme agens i tilsvarende prøvekategori fra et mastitt-prosjekt gjennomført i 9 veterinærdistrikter i F.I.P. * P.P. ** F.I.P. P.P. F.I.P. P.P. F.I.P. P.P. Laktasjonsnr >5 >5 Agens % % % % % % % % S.aureus 38,3 42,8 39,0 45,1 39,3 40,1 35,3 36,8 KNS 6,8 6,0 5,7 5,2 5,8 4,7 5,8 5,9 Str. dysgalactiae 14,5 15,0 12,4 13,5 13,0 15,6 14,2 20,6 Str. uberis 1,5 2,8 2,0 4,0 3,1 5,3 3,0 2,9 A.pyogenes 1,6 2,4 2,3 2,2 2,5 3,1 3,0 3,7 Enterobakterier 15,8 11,5 16,4 11,0 14,4 11,1 16,0 11,0 Annet 21,3 19,4 22,2 19,0 21, ,7 19,1 Antall isolater * ** Prøver fra Prosjekt klinisk Mastitt Tabell 3. Gjennomsnittlig relativ forekomst av utvalgte agens i forhold til laktasjonsfase i enkeltspeneprøver fra kyr med akutt klinisk mastitt innsendt til veterinærlaboratoriene i Norge i perioden fra 1993 til 1997, sammenlignet med den relative forekomsten av samme agens i tilsvarende prøvekategori fra et mastittprosjekt gjennomført i 9 veterinærdistrikter i F.I.P. * P.P. ** F.I.P. P.P. F.I.P. P.P. F.I.P. P.P. Laktasjonsfase dager e. kalving >150 >150 Agens % % % % % % % % S.aureus 45,3 46,0 39,2 42,4 35,3 43,6 36,6 39,8 KNS 8,1 7,5 6,4 3,6 5,0 4,3 4,8 2,1 Str. dysgalactiae 15,1 14,7 12,8 17,3 11,5 13,6 13,3 16,0 Str. uberis 1,5 3,0 1,7 4,3 2,3 3,6 2,5 5,7 A.pyogenes 2,7 2,9 1,1 2,2 0,9 0,4 3,1 3,8 Enterobakterier 10,3 8,2 18,3 13,7 22,0 15,6 15,6 10,1 Annet 17,0 17,6 20,6 16,5 23,0 18,9 24,1 22,5 Antall isolater * ** Prøver fra Prosjekt klinisk Mastitt Referanser Anonymus. Årsrapporter for mastittlaboratoriene i Norge Nybø, K et al. Epidemiologiske studier av mastitt hos storfe i Sandnes. Husdyrforsøksmøtet Waage, S et al. Bacteria Assosiated with Clinical Mastitis in Dairy Heifers J. Dairy Sci. 1999; 82:

5