MASTITT OG FOREBYGGING
|
|
- Magnhild Ellefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MASTITT OG FOREBYGGING
2 Når man skal inn med forebyggende tiltak mot mastitt i en buskap, må man begynne søket etter hva som er årsak til at kua får mastitt. Det er ikke bare en faktor som er årsaken, men som regel flere faktorer som fungerer sammen. Melkemaskin -vakuumnivå, -stabilitet -spenegummi -pulsator -nivellering Oppstalling -båsutforming -hygiene -tilstrekkelig ventilasjon -liggeunderlag Fôring -energidekning -selen/vit.e -proteintilskudd Melkingsrutiner -vask -stimulering -påsett/avtak -tomgangsmelking Avl -utmelkingsegenskaper -mastitt -form jur/spener Andre faktorer -klauver -tråte Figur 1 Spørsmål man bør stille seg (i denne rekkefølgen): Hvilke bakterier er årsak til mastittproblemene? Hvor kommer disse bakteriene fra? Hvordan kan dette reservoaret elimineres eller reduseres? Hvor og når kommer bakteriene i kontakt med jur og spener? Hvordan, hvorfor og når kommer bakterier seg inn i spenekanalen? Hvorfor tas ikke bakteriene hånd om av jurets indre forsvar? Kjenner man svaret på disse spørsmålene, i riktig rekkefølge, blir det lettere å forebygge mastitt. Hvor finner vi mastittbakteriene? Mastittbakterier deler vi gjerne inn i smittsomme mastittbakterier og miljøbakterier. De smittsomme bakteriene finner vi i hovedsak i infiserte jur og spener. Dette gjør at det er mulig å kontrollere reservoaret i form av isolasjon eller utrangering av sjuke dyr og andre smitteforebyggende tiltak. Målet er å redusere eller eventuelt fjerne bakterien. De vanligste smittsomme bakteriene er S. aureus og Streptokokker som dysgalactiae og agalactiae. S. aureus har flere reservoar, fører ofte til stabile infeksjoner og dårlig effekt av antibiotika. I tillegg vil periodevis utskillelse føre til at man ikke oppdager alle smittekildene i en besetning på en gang. Det kreves derfor stor grad av systematikk og tid dersom en skal bekjempe S. aureus. Viktigste reservoar for smittsomme mastittbakterier: Infiserte jur/spener, slimhinner, hud Sår på jur/spener Klauvinfeksjoner, hasesår, sår mellom jur og lår etc. Etterbyrdsrester 2
3 Figur 2 Påpasselighet ved innkjøp av dyr Smittsomme mastittbakterier Tiltak mot smittereservoar Fjerning av puss, flytninger, etterbyrdsrester Utsjalting eller isolering av kronisk infiserte dyr Sintidsbehandling. Behandling i laktasjon Driftsforhold som gir god kukomfort og lite hudslitasje, sår og rifter på spener, jur og kropp Hygieniske tiltak ved sår og rifter på mennesker, dyr, jur og spener Viktigste reservoar for miljømastittbakterier: Avføring Strø Fôr Vann og jord Miljøbakteriene finnes, som navnet tilsier, i miljøet rundt kua. Kontrollen med reservoaret vil i disse tilfellene være å redusere mengden bakterier i dette miljøet eller på spenespissen. De vanligste miljøbakteriene er E. coli og Str. uberis. Miljøbakteriene er ikke spesielt sjukdomsframkallende og trengs i store doser for å gi mastitt. Det er derfor mulig å kontrollere disse ved å holde mengden nede på et akseptabelt nivå, selv om nivået aldri kan bli null. Hygiene, godt renhold og tørre omgivelser er viktige tiltak for å hindre oppblomstring av miljømastittbakterier. Et godt inneklima er viktig for den generelle helsa til kyrne og for å unngå oppblomstring av uønska bakterier. Temperaturen i fjøset bør ligge rundt C, gjerne lavere. Dyra tåler godt lavere temperaturer. Et fuktig fjøs er et godt reservoar for bakterier og er verre å holde rent. Fuktigheten bør ikke overstige 80%. En annen type miljøbakterier er koagulase negative stafylokokker (KNS) som normalt har tilholdssted på slimhinner, hår- og hudlag, inklusiv spenehud og spenekanal. Vi mangler i dag sikre og effektive tiltak mot KNS, men faktorer som optimal fôring, god hygiene under melking og god melkingsteknikk er av betydning. Viktigste reservoar for KNS: Slimhinner Hud/hår Figur 2 og 3 viser aktuelle tiltak mot reservoar av mastittbakterier. Det er viktig å huske på at disse tiltakene som oftest ikke vil være tilstrekkelig dersom det ikke på samme tid settes inn tiltak for å redusere smitteoverføringen. 3
4 Figur 3 Hygienetiltak på fjøset Miljøbakterier. Tiltak som begrenser smittereservoar og smitteoverføring Liggeplass Kvalitet på strø Fôring Beitehygiene Vannkvalitet Melkingshygiene Hvordan kommer bakteriene på spenen? Vi skiller gjerne mellom smitte som overføres under melking og den som overføres mellom melking. Viktigste overføringer er: Melkeorganer Skitne kluter Skitne hender Suging, fluer (sommermastitt) Liggeunderlag Figur 4 Gode melkingsrutiner er viktig. For det første; bruk en klut per ku. Bruker man samme klut på flere kyr er faren stor for at man overfører smitte dersom kua har en infeksjon. Er kua svært skitten bør man bruke flere kluter. Bomullskluter er å anbefale. Etter stimulering skal man melke ut av hver spene for å vurdere utseende på melka. Det er viktig at oppmelkinga foregår med rene hender og i riktig melkingsrekkefølge for å unngå smittespredning. Oppmelking i båsen skal ikke skje. Dette kan være en betydelig kilde for smittespredning. Prøvekopp med en svart plate, hvor man lett oppdager feil ved melka, anbefales. Renholdet av klutene er viktig. Skylling av klutene i vaskevannet fra anlegget er ikke tilstrekkelig, fordi det etter endt vask er lite vaskemiddel igjen i vannet. Det beste er maskinvask i 60 ºC, men ved håndvask er det viktig å bruke svært varmt vann og desinfisere klutene mellom melkingene. Omtegnet etter delaval Smitte kan overføres via melkemaskinen. Den kan overføre mikrober passivt gjennom kontakt mellom spene og spenegummi. For å unngå smitte fra ku til ku er det derfor viktig å ta hensyn til jurhelsestatus med tanke på melkingsrekkefølge. Kviger og kyr med "sunt" jur (lavt celletall) melkes først. Viktigst er det å melke kyr som skal slaktes og kyr med vedvarende høyt celletall (øverst på Helseutskriften), over , til slutt. 4
5 Melkemaskinen kan også overføre smitte aktivt gjennom såkalte tilbakeslag (melkedråper som skytes mot spenespissen). Figur 4 viser hva som skjer ved tilbakeslag. Dersom det oppstår et plutselig vakuumfall i organet, for eksempel ved slurping på en spenegummi, vil dette kunne forårsake endring av luftstrømmen i organet over til en annen spenegummi. Melk i organet vil da kunne slynges tilbake mot denne spenen med en voldsom kraft. Dette kan være en innfallsport for mastittbakterier. Mellom melkingene kan overføring skje fra miljøet. Miljøbakteriene utgjør her en konstant smittekilde. Spenen vil være spesielt utsatt når kua ligger. Strøtype, båsunderlag, fuktighet, temperatur og renhold har stor betydning. Miljøbakterier overføres i hovedsak mellom melkingene, men kan også overføres under melking. En viktig årsak er fuktige og skitne spener. God rengjøring og avtørking er måten å redusere dette smittepresset på. Figur 5 viser tiltak man bør sette i verk for å unngå overføring av smittsomme mastittbakterier. Mange av disse tiltakene vil også gi en viss effekt mot KNS. Figur 5 Smittsomme mastittbakterier. Kontrolltiltak mot smitteoverføring Grundig håndvask før melking og etter nedsmitting av hender med mastittmelk Bruk av hansker kan vurderes Rene jurkluter, rent vann og en klut per ku Infiserte dyr melkes til slutt med eget organ eller isoleres fra den friske delen av besetningen Celletall Spenedypping Kontroll med fluer og andre mulige vektorer som kan overføre mastittbakterier Hvordan kommer bakteriene inn i juret? For å hindre at mastittbakterier kommer inn i juret, må vi sikre et best mulig ytre forsvar. Smittsomme mastittbakterier har evne til å feste seg i rifter og sår på spenehuden. Derfra er vegen inn i spenekanalen kort. Klarer vi å holde spenehuden mjuk og fri for rifter, reduserer vi dermed risikoen for mastitt. Viktigste invasjonsfaktorer er: Faktorer som skaper store vakuumsvingninger (påsett/avtak, fall på melkeledning, luftinnslipp) Åpen spenekanal etter melking Spenehud med rifter/sår Like etter melking er spenekanalen åpen. Denne perioden forlenges hvis spenen forblir fuktig. Vi anbefaler derfor at man sikrer rask opptørking av spenen og at kua ikke legger seg like etter melking. Dette er særlig viktig med tanke på koliforme bakterier (en type tarmbakterier), hvor båshygiene spiller en viktig rolle. Lekkasje utenom melkingene øker faren for invasjon. Lekkasje fører til at det er en sammehengende melkesøyle i spenekanalen og gir mikroorganismene lettere passasje oppover spenekanalen. Ødem (tråte/stolme) kan være et problem på nykalva kyr/kviger. Et jur med tråte må behandles varsomt. Dette vevet er skjørt og har lett for å få småblødninger, noe som i sin tur vil gi lettere adgang for 5
6 bakterier. Ved melking av tråtejur må man bruke ekstra god tid på stimulering og passe på å ikke tømme juret de første melkingene. Tomgangsmelking øker den fysiske belastningen på spenen. Spenen blir strekt ekstra, og slimhinnene gnisser mot hverandre når det ikke er mer melk i spenen. Dette kan gi sår i slimhinnene i spenen og juret, og øker risikoen for at bakterier får etablert seg. Figur 5 Ved skeivmelka jur kan det være vanskelig å unngå tomgangsmelking på noen spener. Propping kan være aktuelt i visse tilfeller, men må ikke overdrives! Pass spesielt på å unngå luftinnslipp. For ved tomgangsmelking øker også sjansen for plutselige luftinnslipp ved at spenegummien slipper taket i spenen. Dette er den viktigste årsaken til tilbakeslagspartikler mot spenen (se neste avsnitt). Ustabilt vakuum under spenespiss kan være en betydelig faktor med tanke på invasjon, da det vil kunne føre til tilbakeslag mot spenen (se figur 4). For å unngå dette må melkemaskinen være i teknisk bra stand, men mye gjøres med god melketeknikk. Luftinnslipp ved påsett er her en viktig faktor. Det koster ingenting å justere dette, men det krever en endring av melkingsteknikk. Propp i melkeledning Figur 6 Det samme kan sies om ventilering etter avtak for sending av melk. Også dette fører til uønska vakuumfall på anlegget. Argumentet mange har for å sende luft, er å unngå melkesøl i båsen. Dette kan unngås ved rett avtak. For lite fall på melkeledningen (eller for liten diameter) kan føre til dannelse av melkepropper og uregelmessig vakuum. Dette fører til økt risiko for vakuumfall i organet, som igjen øker sjansen for tilbakeslagspartikler mot spenen. Strømningsretningen av melka kan også endres en periode, noe som kan ha betydning for smittespredning. Hvilket fall man bør ha er avhengig av innvendig diameter på melkeledningen og antall organ i bruk. Viktigste faktorer for etablering: Kuas immunforsvar Hyppig utmelking dersom bakteriene har kommet inn i juret Vitamin- og mineralbalanse Bakteriene etablerer seg Kuas immunforsvar er den viktigste faktoren for å hindre at bakterier får etablert seg i juret. For å ha et optimalt fungerende immunforsvar er ernæringstilstanden til kua viktig. Energiunderskudd, proteinunder/-overskudd, mineral- og vitaminbalansen kan ha betydning. En god og stabil fôring som gir en optimal melkekurve, lite jurtråte og ikke for løs avføring er viktig. Dersom bakterier har kommet inn i juret, vil jevnlig utmelking kunne hindre at bakteriene får etablert seg. Både bakteriene og giftstoffene deres blir skylt ut med melkestrømmen slik at den negative virkningen blir minimalisert. 6
7 Figur 7 Tiltak mot etablering Avl God fôring Godt husdyrmiljø Hygiene rundt fødsel Tabell 1 (under) gir en oversikt over ulike mastittbakterier og hvilken effekt ulike tiltak har mot disse. Tabellen kan brukes som en rettesnor for å finne tiltak når man har funnet hvilke bakterier som er skyld i mastittene i buskapen. Hvilke faktorer betyr noe for de ulike mastittbakteriene? Bakterier Fjøs/beite- Vann- Ligge- Melke- Melkehyg.- Spene- Sintids- Utrangering hygiene kvalitet underlag maskin melketekn. dypping beh. S. aureus KNS (+) (+)? + + (+)? Str. dysgalactiae (+) Str. agalactiae Str. uberis + + (+) + + (+) Koliforme (+) + A. pyogenes +! + (+) (+) (+) (+) + = ingen betydelig effekt + = betydelig effekt (+) = noe effekt HELSETJENESTENS ANBEFALTE BEHANDLINGSSTRATEGI Standard behandling ved alvorlig eller moderat klinisk mastitt skal starte med hyppig utmelking og intramuskulær injeksjon av penicillin. Etterbehandling er fortsatt god utmelking og innsetting av en injektor med penicillin hver kveld, vanligvis i fire kvelder. Andre antibiotika enn penicillin skal kun brukes der svar fra bakteriologiske prøver eller annen begrunnelse, tilsier det. Ved påvist E. coli-mastitt bør det vurderes å ikke bruke antibiotika. Subkliniske mastitter bør fortrinnsvis behandles ved avsining. Unntak er mastitter forårsaket av Str. dysgalactiae og Str. agalactiae. Bare i helt spesielle tilfeller behandles subkliniske S. aureus-mastitter i laktasjonen. Mastitter med koagulase negative stafylokokker (KNS) og miljøstreptokokker bør vanligvis ikke behandles med antibiotika. Ved sintidsbehandling kan intramuskulær injeksjon sløyfes. Forut for sintidsbehandling skal det foreligge bakteriologisk diagnose. For buskaper med et stort forbruk av antibiotika eller der resistente bakterier er identifisert, ønsker Helsetjenesten for storfe å tilby rådgivning som er skreddersydd. Det samme skal skje dersom det gjentatte ganger må avvikes fra standard behandlingsrutine. 7
8 Et koordineringsorgan for helserådgivning Hva gjør vi? Helsetjenesten for storfe er et et koordineringsorgan for helserådgivning til storfeprodusenter. Vi arrangerer kurs og møter hvor tema forbundet med helse blir tatt opp, og utfører samordnet rådgivning for buskaper som ønsker bedre helse for storfe. Hvor får du tak i oss? Ønsker du å komme i kontakt med Helsetjenesten for storfe, ta kontakt med produksjonsrådgiver/fagkonsulent på meieriet eller praktiserende veterinær/distriktsveterinær i ditt distrikt. Du finner navn og adresser på helsetjenesteansvarlig i ditt meieriselskap på Helsetjenesten sin hjemmeside. Her finner du også mer informasjon omkring helse samt litteratur for den som vil søke videre. Tekst: Olav Østerås og Marit Lindtvedt Lystad Tegninger: Håkon Aasnes Forside ill.: Ida Skaar Layout: Ås Trykk Trykk: Ås Trykk Utgitt av: Helsetjenesten for storfe, TINE Norske Meierier Postboks 58, 1431 ÅS Trykt i mars Opplag: Tinetrykk: 04/2001 ISSN:
Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i
J U R H E L S E Jurbetennelse Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i mange år har hatt størst økonomisk betydning for norsk melkeproduksjon, med et beregnet tap på 384 millioner kroner i 1991.
DetaljerHELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR
HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR Den nye Helseutskriften fra år 2000 inneholder det meste av informasjon som trengs for å ta beslutninger innen produksjonsstyring med hensyn på jurhelse.
DetaljerHELSEUTSKRIFT - BUSKAP
HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap
DetaljerHELSEUTSKRIFT - ØKONOMI
HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer
DetaljerStorfehelsenytt. Jurhelsekontroll. - ta kontroll over celletallet! TINE funksjonstest
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2010 Jurhelsekontroll - ta kontroll over celletallet! God jurhelse er et mål i melkeproduksjonen. Informasjon fra
DetaljerSunne Jur. Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur?
Sunne Jur Hva betyr optimal rengjøring og pleie av spener og jur? Hvorfor spenevask? Skitne jur øker risikoen for jurinfeksjoner Forskningsresultater fra University of Wisconsin viser at kyr øker risikoen
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerBeskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018)
Beskrivelse av mastittbakterier med tallkoder (versjon nov 2018) Om bakterier og mastitt Det viktigaste er å hindra nyinfeksjon av ANDRE kyr. Her er en oversikt over diagnoser stilt på grunnlag av bakteriologisk
DetaljerOk, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kokkekuppet kuppet kokkene! Av Anne Cathrine Whist, veterinær, TINE BA Resultatene fra Kokkekuppet viser
DetaljerJurhelse Geitedagane Fefor august 2013
Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen
DetaljerStorfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal
DetaljerBakgrunn (2) Bakgrunn (3)
Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om
DetaljerJurhelse og celletall
Jurhelse og celletall Geitehelg i Jølster Cupfinalesøndagen 24.11.2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Vinnerlag!
DetaljerStorfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
DetaljerFakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Hindi/norsk
Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hindi/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt
DetaljerLuftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak
Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.
DetaljerMikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm
Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm Institutt for Kjemi Bioteknologi og Matvitenskap Universitet for Miljø og Biovitenskap, Ås Laget av Geir Mathiesen Mikrobiologiske analyser ved bruk av petrifilm
DetaljerÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE
ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE 2008 Sjukdomsbehandlinger Per årsku 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,82 0,810,79 0,81 0,80 0,80 0,79 0,76 0,74 0,71 0,71 0,66 0,62 0,56 0,95 1,001,08 1,17 1,17
DetaljerUtfordringer i en hemodialyseavdeling
Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser
DetaljerRisikohåndtering strategier og utfordringer
Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For
DetaljerDenne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2011 Dyrevelferd noe for oss? Lars Erik Ruud, fagspesialist bygninger og dyrevelferd Helsetjenesten for storfe, TINE
DetaljerLeddbetennelser hos lam. Helsetjenesten for sau
Leddbetennelser hos lam Helsetjenesten for sau Tema 1. Leddbetennelse hos lam Bakgrunn og kunnskap nå 2. Tiltak Vaksine mot Streptococcus dysgalactiae Andre tiltak - diskusjon 4 1. Leddbetennelse hos lam
DetaljerHvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse
Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse «Hvorfor det?»/«nysgjerrigper» 2016 1 2 Oppsummering og konklusjon I en kampanje
DetaljerLely Caring. - fokus på spenespray. innovators in agriculture.
Lely Caring - fokus på spenespray www.lely.com innovators in agriculture LELY CARING INTRODUKSJON TIL JURHELSE Sunne og friske jur er grunnleggende for en optimal melkeproduksjon.i gjennomsnitt lider èn
DetaljerHåndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016
Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen
DetaljerHvordan redusere smittefare For personell som arbeider med hjelpemidler i bruk eller ved mottak
Hvordan redusere smittefare For personell som arbeider med hjelpemidler i bruk eller ved mottak INNLEDNING Denne rutinen bygger på arbeidsmiljølovens 4-5 særlig om kjemiske og biologisk helsefare, og henvender
DetaljerGeitdagene 2019 Roar Moen Sjef Melkekvalitet og Service Øst
TINE Rådgiving og medlemsservice - organisering Rådgiving Medlem Mjølkekvalitet og service Geitdagene 2019 Roar Moen Sjef Melkekvalitet og Service Øst Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og
DetaljerMiljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?
Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerDel 2. 2.6 Hjelp til personlig hygiene
Del 2 2.6 Hjelp til personlig hygiene 1 Personlig hygiene Mange trenger hjelp til personlig stell Personlig hygiene er viktig for velværet, selvbildet og helsen Oppfatningen om hva som er god personlig
DetaljerPraktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013
Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert
DetaljerPrøvetaking fra sår. Når og hvordan
Prøvetaking fra sår Når og hvordan Når er det indisert å ta dyrkingsprøve? Hvis funnet kan ha betydning for valg av behandling Hvis systemisk antibiotikabehandling kan være aktuelt Hvis funnet kan ha betydning
DetaljerDyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?
Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på
DetaljerEn god presentasjon består av tre deler som henger nøye sammen: Innhold, utforming og framføring.
En god presentasjon Mange medlemmer i Fagforbundet må fra tid til annen redegjøre for saker og problemstillinger overfor små eller store forsamlinger. Hensikten med denne folderen er å gi noen tips om
DetaljerStorfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2012 - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser Hudbetennelse
DetaljerCelletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen?
NSG - Norsk Sau og Geit Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen? Forfatter Frøydis Hardeng, TINE BA Liv Sølverød, TINE Rådgiving Egil Simensen, Helsetjenesten for geit
DetaljerRen og pen - hvordan bør du vaske hendene?
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole - hvordan bør du vaske hendene? Forfattere: Ida Hernes og Karoline Kojen, Byåsen videregående skole Er du en av dem som
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerPositiv og virkningsfull barneoppdragelse
Positiv og virkningsfull barneoppdragelse ----------------------------------------------------------------------------------------- Are Karlsen Ønsker vi endring hos barnet må vi starte med endring hos
DetaljerPasientinformasjonshefte
Kategori: [ ] Gyldig fra: 06.04.2011 Organisatorisk plassering: Helse Bergen HF - Medisinsk servicedivisjon - Ergoterapiavdelingen - Plastikkirurgisk avd. Vedlegg Dok. eier: Dok. ansvarlig:
DetaljerInformasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
DetaljerSamvær. med egne. barn. under soning
Samvær med egne barn under soning Utarbeidet av Jusshjelpa i Nord-Norge 1. BROSJYRENS INNHOLD... 3 2. RETT TIL SAMVÆR... 4 2.1 Lovbestemmelser om rett til samvær... 4 2.2 Hovedregelen er rett til samvær...
DetaljerStorfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen
DetaljerHepatitt C: Hvem bør få tilbud om behandling? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hepatitt C: Hvem bør få tilbud om behandling? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hepatitt C infeksjonen Blodsmitte: Deling av sprøyter, spisser og annet brukerutstyr Forurensede
Detaljer(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive lemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2011 Hold kontroll fruktbarheten! Arne Ola Refsdal, seniorforsker, Geno Det er viktig å sette seg noen mål for fruktbarheten
DetaljerHjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat (E218) og propylparahydroksybenzoat (E216)
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Carepen vet. 600 mg intramammarie, suspensjon til lakterende ku 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver ferdigfylt intramammærsprøyte à 10 g inneholder: Virkestoff:
DetaljerStreptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie?
Emnekode: BAC350 Navn: Kjersti Bogstad & Kristine S. Jenssen Streptococcus agalactiae mer enn en jurpatogen bakterie? Streptococcus agalactiae more than an obligate intramammary pathogen? Dato: 24.05.16
DetaljerOlweusprogrammet. Tema i klassemøtet. Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet
Olweusprogrammet Tema i klassemøtet Klasseregel 4 Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller
DetaljerQ = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.
Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige
DetaljerRutiner for konflikthåndtering
Rutiner for konflikthåndtering 1. Formål: Retningslinjene viser saksgangen i konfliktsaker, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom instanser som kan bli involvert i konflikter. 2. Omfang: Retningslinjene
DetaljerLokaler melding (frisør, hudpleie) /søknad om godkjenning (tatovering, hulltaking)
Lokaler melding (frisør, hudpleie) /søknad om godkjenning (tatovering, hulltaking) Virksomheten Forskriften om hygienekrav har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring
DetaljerHypotesetesting. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo. September 2007
Hypotesetesting Notat til STK1110 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo September 2007 Teorien for hypotesetesting er beskrevet i kapittel 9 læreboka til Rice. I STK1110 tar vi bare for
Detaljerskrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2008 Hvordan unngå smitte i din besetning? Fokus på smittsomme klauvsjukdommer I Norge har vi tradisjonelt
DetaljerTil pasienter og pårørende. Spiseforstyrrelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Spiseforstyrrelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER SPISEFORSTYRRELSER? Vi skiller mellom tre former for spiseforstyrrelse: Anoreksi kjennetegnes av alvorlig undervekt
DetaljerInformasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene
Informasjon til voksne pasienter om å fjerne mandlene Vi gir denne informasjonen for at alle som gjennomgår mandeloperasjon, skal ha det så bra som mulig etter det kirurgiske inngrepet og kunne gå tilbake
DetaljerBasale smittevernrutiner og håndhygiene
Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no
DetaljerSTATISTIKK FRA A TIL Å
STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1
Detaljer6. Hva er mest sannsynlige diagnose? Angi hvilke(n) type(r) smertelindrende behandling du vil gi pasienten. (2 p)
Oppgave 1 (10 p) En tidligere frisk mann på 32 år innkommer på akuttmottaket med en hodepine som sitter i tinningregionen på høyre side og som tilkom i løpet av få sekunder og ble gradvis sterkere i løpet
DetaljerKafeteria på anlegget tirsdag 06. oktober 2009 23:45
Mange hestesteder har en kafeteria eller et møterom der det er en liten kiosk eller kantine i et hjørne. Det er to gode sider ved å legge til rette for det. For det første er mat og drikke en sosial aktivitet
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerMastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau
NSG - Norsk Sau og Geit Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau Forfatter Tore Skeidsvoll Tollersrud, HT Sau Lisbeth Hektoen, NMBU Sammendrag Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte
DetaljerD A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien
D A G K I R U R G I Betanien Hospital Skien Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. I forbindelse
DetaljerDIAKONHJEMMET SYKEHUS. Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse
DIAKONHJEMMET SYKEHUS Til deg som har plager med revmatisk sykdom og utmattelse Brosjyren er utarbeidet av en tverrfaglig gruppe ved Revmatologisk avdeling. Gruppen består av revmatolog Vera Halsaa, ergoterapeut
DetaljerVELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON
FAKTAHEFTE VELFERDSSTATEN ET OPPSLAG I LEKSIKON Velferdsstat er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte
DetaljerGod klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016
God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv
DetaljerKlauvhelsa i norske løsdriftfjøs
Klauvhelsa i norske løsdriftfjøs ÅSE M SOGSTAD¹, TERJE FJELDAAS² OG OLAV ØSTERÅS³ Institutt for Produksjonsdyrmedisin/Norges veterinærhøgskole¹²³, TINE Produsentrådgivning, TINE BA¹³ Introduksjon Prosjektet
Detaljer3.1 Eksteriør Kodebruk ved rapportering til Geitekontrollen Prioritering ved eksteriørvurdering av jur Ekstraspener...
Jurvurdering geit 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitekontrollen...3 3.1.2 Prioritering ved
DetaljerProssedyre: renhold på opplæringskjøkken
Prossedyre: renhold på ID UTS.VLV.IK- Mat.F.4.2.1 Versjon 2.00 Gyldig fra 25.04.2014 Forfatter TB/THA/JRJ/RØ Verifisert Godkjent tb Søren Fredrik Voie INSTRUKS 1: KRAV TIL ALMINNELIG ORDEN PÅ ARBEIDSPLASSEN
DetaljerBasale smittevernrutiner i helsetjenesten
Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner
DetaljerAvtrekkshette 480 12
Avtrekkshette 480 12 NO Bruksanvisning Sikkerhetsforskrifter... 3 Installasjon... 4 Tilpasning av luftstrømmen... 6 Bruk... 8 Service og garanti... 9 991.0292.697/125356/2014-05-02 (9098) SIKKERHETSFORSKRIFTER
DetaljerMuligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer
Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske
DetaljerNyGIV Regning som grunnleggende ferdighet
NyGIV Regning som grunnleggende ferdighet Yrkesfaglærere Hefte med utdelt materiell Tone Elisabeth Bakken 3.april 2014 På denne og neste fire sider er det kopier fra Tangentens oppgavehefte: MATEMATISKE
Detaljerfellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2005 Beiteperiodenmelkekyrnes ferietid Av Kerstin Plym Forshell, Helsetjenesten for storfe I løpet av ganske
DetaljerHelmelk eller melkeerstatning?
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.
DetaljerHelsefremmende arbeid
Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer
DetaljerKvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås
Kvalitet på geitmelk relatert til helse Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås olav.osteras@tine.no Historisk utvikling av celletall Nesbakken publisert i 1975 Geitmelk
DetaljerHjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerFriskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra
Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerSTJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling
STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Arbeidsmiljøutvalget Hell, Rådhuset Dato: 13.05.2013 Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no
DetaljerNM i speiding. Totall resultat: Oppgave navn: Praktisk 2. Patrulje nr: Patrulje navn: Gruppe: Krets: Poeng for oppgaven. Trekk.
NM i speiding Oppgave navn: Praktisk Patrulje nr: Patrulje navn: Gruppe: Krets: Totall resultat: Poeng for oppgaven Trekk Total poengsum Rettet av Patruljen skal lage en fløyte drevet med damp. Det ferdige
DetaljerBlandebatterier til kjøkken
Blandebatterier til kjøkken Hverdagen i hjemmet stiller store krav til blandebatterier til kjøkken. Alle våre blandebatterier til kjøkken er grundig testet og godkjent av SINTEF Byggforsk, slik at vi er
DetaljerHepatitt C. Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1
Hepatitt C Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Dagens tema Hepatitt C forekomst, sykdomsforløp og behandling Lavterskel hepatitt C-klinikk ved
DetaljerBlandebatterier til kjøkken
Blandebatterier til kjøkken Hverdagen i hjemmet stiller store krav til blandebatterier til kjøkken. Alle våre blandebatterier til kjøkken er grundig testet og godkjent av SINTEF Byggforsk, slik at vi er
DetaljerJurvurdering geit. Veileder og instruks
Jurvurdering geit Veileder og instruks Innhold 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitkontrollen...4
DetaljerHvorfor VMS? Voluntary Milking System
Hvorfor VMS? Voluntary Milking System Vi gjør bærekraftig matproduksjon mulig Bruk tiden din bedre Hver dag nyter tusenvis av gårdbrukere fordelene ved automatisk melking. Bare i Norge er det snart 1000
DetaljerSpinning - FSC / Terningen Arena
Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende Varighet. 10 TIPS: Slik får du maksimalt utbytte av spinning-timen Spinning er ekstremt effektivt hvis du vil
DetaljerFVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse. Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse
FVS` høstkurs 19. - 20. november 2015 PARATUBERKULOSE Bekjempelse Tone Kjeang Mattilsynet, Hovedkontoret Seksjon dyrehelse Paratuberkulose bekjempelse Sjukdommen Hvordan har vi håndtert sjukdommen? Bakgrunn
DetaljerHva er eksamensangst?
EKSAMENSANGST Hva er eksamensangst? Eksamensangst er vanlig blant veldig mange studenter. De fleste har en eller annen form for angst, men den er ikke like alvorlig hos alle. Noen sliter med å oppfylle
DetaljerTi egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet. Den opplevde kvaliteten til nettstedet
Ti egenskaper for å evaluere nettsteders brukskvalitet Den opplevde kvaliteten til nettstedet Bakgrunnen Det finnes: Ingen begrensninger på hvem som kan presentere informasjon på internett Mange forskjellige
DetaljerPERSINLIGHETSPROFILEN SARE
PERSINLIGHETSPROFILEN SARE Dette er ikke en test. Svar på alle spørsmål for å teste hvordan du faktisk er og føler; ikke hvordan du skulle ønske du var.. Resultatet vil gi deg muligheten til å bedre forstå
DetaljerBlandebatterier til bad
Blandebatterier til bad Hverdagslivet hjemme stiller høye krav til blandebatterier til bad. For å kunne garantere at alle våre blandebatterier for bad overholder våre strenge krav til kvalitet og holdbarhet,
DetaljerForebygging av smitte
Del 2 2.2 Hygiene 1 Forebygging av smitte Ha god håndhygiene Bruk rent arbeidstøy Sørg for at alt utstyr du bruker er rent 2 Smittekjeden Smittekilde Smitteutgang Smittemottaker Smittestoff Smitteinngang
DetaljerBRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer)
BRUK AV BLÅ SENSORER PasPort (temperatursensorer) De blå sensorene koples via en USB-link direkte på USBporten på datamaskina. Vi får da følgende dialogboks: Klikk på Datastudio: Vi får automatisk opp
DetaljerSak 14/2015. Til: Representantskapet. Fra: Styret. Dato: 14.04.2015. Studentmedlemsskap i NAL. 1. Bakgrunn
Sak 14/2015 Til: Representantskapet Fra: Styret Dato: 14.04.2015 Studentmedlemsskap i NAL 1. Bakgrunn NAL er en medlemsorganisasjon som har en tredeling av typer medlemskap: yrkesaktive, studenter og pensjonister.
DetaljerHvordan kan vi skape vedvarende forbedringer?
Utfordringen er ikke å komme i gang, men å fortsette etter at den første entusiasmen har lagt seg. Øvretveit, 2003 Hvordan kan vi skape vedvarende forbedringer? Av Trulte Konsmo, Kunnskapssenteret, Seksjon
DetaljerOVERORDNET HMS MÅLSETTING
OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
DetaljerØyelokksplastikk- Øyelokk operasjon
Øyelokksplastikk- Øyelokk operasjon thumb/file/5/ (/file/ 508800&width=800&height=531&zwidth=800&zheight=531&x=400&y=266.jpg) Øyelokksplastikk er et inngrep hvor overflødig hud, muskel og fett fjernes
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
Detaljer