Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

Transkript

1 Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 11/12 SONRE STOE NAALAN 1, GURO SVEBERG 2, MARIA STOSTA 3 1 Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap/ Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2 Helsetjenesten for storfe/ TINE Rådgiving, 3 Institutt for produksjonsdyrmedisin/ Norges veterinærhøgskole Innledning Utbrudd av smittsom diaré hos voksne storfe forårsaket av bovint coronavirus (BCV) kalles vinterdysenteri og rammer som regel primipare dyr hardest. Sykdommen opptrer oftest fra november til mars. a øker smittepresset med tett oppstalling og dårligere luftsirkulasjon enn i sommermånedene. Typisk forløp er diaré som sprer seg raskt gjennom mesteparten av besetningen (mer enn 5 % av dyrene) i løpet få dager og forsvinner etter et par uker. Mortaliteten er lav (irksen et al., 2). Sykdommen starter ofte med feber, som etterfølges av andre tiltagende symptomer over et par dager. Avføringen blir gradvis løsere til vandig konsistens med grønn til svart farge og eventuelt blod. Enkelte dyr har lette buksmerter, nedsatt allmenntilstand og appetitt. Hoste og blodtilblandet neseutflod kan forekomme. Etter ti dager er som regel sykdomstegnene borte. Melkeproduksjon reduseres gjerne mellom % og 95 % i akuttfasen og stabiliserer seg omtrent 5 % lavere etter gjennomgått infeksjon (Tråvén et al., 1). Etter de alvorligste tilfellene siner kyrne av. Redusert melkekvalitet og jurhelse er beskrevet, i tillegg kan reproduksjon påvirkes av et BCV-utbrudd i besetningen (Beaudeau et al., ). Formålet med denne studien er å oppsummere utbruddet i 11/12 ved å sammenfatte informasjon om affiserte besetninger fra en spørreundersøkelse av Tine Øst og beskrive mer detaljert klinisk forløp og produksjonstap i tre utvalgte eksempelbesetninger. Utbruddet på Østlandet vinteren 11/12 e første mistankene om smittsom diaré ble meldt til Mattilsynet på Romerike i slutten av oktober 11. I en del av disse besetningene ble det tatt ut blodprøver for undersøkelse av titerstigning av serum-igg mot BCV. Senere ble prøver også tatt andre steder av Mattilsynet og Norges veterinærhøgskole (NVH). e aller fleste prøvene viste titerstigning for antistoffer mot BCV. Smittsom diaré spredde seg til alle fylker på Østlandet, og TINE Øst fikk melding fra 261 produsenter eller,6 % av besetningene (figur 1). Variasjonene i andel smittede besetninger mellom kommunene var store, også nabokommuner. Utover vinteren kom det rapporter om affiserte områder på Vestlandet, Trøndelag og Nordland.

2 Figur 1. Geografisk utbredelse av de smittede besetningene som ble rapportert til TINE Øst. Spørreundersøkelse i regi av TINE Øst 52 av 6 de forespurte produsentene besvarte spørreundersøkelsen fra TINE Øst. Basert på produsentenes opplysninger ble gjennomsnittlig 63 % av kyrne i besetningene syke (figur 2). Blodig diaré forekom i % og respirasjonssymptomer i % av besetningene. 85 % rapporterte om redusert melkeytelse, med gjennomsnittlig % lavere produksjon på besetningsnivå (figur 4). Alle besetningene hadde symptomer blant voksne og lakterende dyr, mens 38 % hadde symptomer blant ungdyr og % hos kalv. Veterinær eller inseminør ble antatt å ha introdusert smitte i 34 % av besetningene, mens 9 % anså livdyr som introduksjonsfaktor i besetningen. Andre mulige smittekilder kunne være avløser og dyrebil. Undersøkelsen ble besvart like etter at utbruddet ble registrert i besetningene, og reflekterer derfor bare starten av sykdomsperioden. 14 Antall besetninger % 11-% 21-% 31-% 41-5% 51-6% 61-7% 71-8% 81-9% 91-% Affiserte dyr i besetningen Figur 2. Andel dyr som ble affisert i besetninger med utbrudd av vinterdysenteri basert på produsentens egne vurderinger i akuttfasen.

3 Antall besetninger % 11-% 21-% 31-5% Redusert melkeytelse i besetningen Figur 3. Grad av redusert melkeytelse i besetninger med utbrudd av vinterdysenteri basert på produsentens egne vurderinger i akuttfasen. Utbrudd i tre besetninger i NVHs praksisdistrikt Fire melkeprodusenter i praksisområdet til NVH fikk utbrudd av vinterdysenteri, med svært ulike forløp og konsekvenser. Alle fire besetningene ligger langs samme fylkesvei innenfor to kilometers avstand. NVH besøker tre av disse jevnlig. Besetning 1 Besetningen hadde i 11 34,9 årskyr med gjennomsnittlig melkeytelse over kg. riftsbygningen er et løsdriftsfjøs med robot og kvote på 38 tonn. Melkedataene fra roboten viste at melkeytelsen først sank drastisk, samtidig var det vandig diaré i besetningen. To dager senere hadde enkelte individer blodig avføring og dessuten betydelig hoste med blodig neseutflod. Ingen dyr viste nevneverdig allmennpåkjenning. Forekomsten av hoste gikk raskt ned, men diaréen varte enda noen dager. eretter steg melkeytelsen og avføringen ble fastere. Serumparprøver viste titerstigning av BCV-antistoffer. BRSV-antistoffer ble også analysert, med negativt resultat. Basert på leveringsdata fra TINE ble det estimert et produksjonstap på 5 kg melk for de første ti dagene. eretter økte melkeproduksjonen, men den var fortsatt subnormal en måned senere. Eksempelvis fikk to kyr i fjerde laktasjon estimert en produksjonsreduksjon med henholdsvis 5 % og 38 % i forhold til foregående laktasjon (figur 4). Flere andre kyr viste rundt % produksjonsreduksjon. Besetning 2 En uke etter første utbrudd kom meldingen fra den neste smittede besetningen. I 11 hadde besetningen 21,6 årskyr på bås og melkekvote på 167 tonn. Besetningen har generelt mye kryssende trafikk og dårlig smittesluse. Her kom de alvorligste kliniske tilfellene. To kyr var så sterkt påkjent og dehydrert at de fikk væskebehandling. Alle andre kyr var tydelig affisert med nedsatt allmenntilstand og vandig diaré med blod. Blod- og fæcesprøver fra de to behandlede kyrne var negative for salmonella, men viste titerstigning for antistoffer mot BCV. e to behandlede kyrne sinet seg av etter gjennomgått infeksjon. Informasjon fra kukontrollen viste at andre kyr i fjøset også hadde betydelig nedsatt melkeytelse en måned etter utbruddet. en første uka etter utbruddet var det redusert melkeleveranse tilsvarende,5 % av kvota. eretter steg produksjonen og stabiliserte seg på et lavere nivå enn før utbruddet. Laktasjonskurver fra besetningen viste en tydelig reduksjon etter utbruddet, men de fleste stabiliserte seg rundt utgangsnivået før utbruddet (figur 4).

4 Besetning 3 Ni dager etter det første utbruddet kom det siste utbruddet i en økologisk besetning med,2 årskyr på bås og melkekvote på 1 tonn. Økologisk melk hentes på en annen melkerute enn for de andre besetningene. yrene viste få kliniske tegn, men tre lakterende kyr hadde diaré med blod i omtrent tre dager. Noen kviger hadde blod i ellers normal avføring. et ble ikke tatt prøver for antistofftesting mot BCV. Fem dager etter utbruddets start var det melkeveiing. agsproduksjonen på 327 kg melk, mot forventet 6 kg, tilsvarer et produksjonstap på 19 %. Størst var reduksjonen for kyr i første laktasjon. Typisk for laktasjonskurvene er at de faller raskt (figur 4). For hver av de første to ukene etter utbruddet var det et tap i melkeproduksjonen tilsvarende,5 % av kvoten. øgnytelse i liter melk A 4. laktasjon øgnytelse i liter melk B 4. laktasjon ager etter kalving i dagers intervaller ager etter kalving i dagers intervaller C 1. laktasjon 2. laktasjon 2. laktasjon øgnytelse i liter melk øgnytelse i liter melk ager etter kalving i dagers intervaller ager etter kalving i dagers intervaller E 1. laktasjon øgnytelse i liter melk ager etter kalving i dagers intervaller Figur 4. Laktasjonskurver for fem kyr fra de beskrevne besetningene. u A og B er fra besetning 1, ku C besetning 2 og u og E besetning 3. indikerer kalving og indikerer når i laktasjonen smittsom diaré rammet besetningen. iskusjon Produksjonstap Flere av områdene som ble rammet av smittsom diaré har konsentrert kalving på høsten. ermed kommer laktasjonstoppen fra desember til februar, som er den typiske tiden for vinterdysenteri. Besetningene i NVHs praksisområde hadde til 5 % redusert dagsproduksjon i akuttfasen. Gjennomsnittlig melker ei ku 7 liter i året og rammes hun av vinterdysenteri, vil hun ut fra tidligere beregninger produsere fem prosent mindre gjennom hele laktasjonen inkludert produksjonsfallet i akuttfasen (Tråvén et al., 1). Årsproduksjon blir 665 liter. Målprisen for melk var 4,73 kroner per liter (Noteringspris for melk, 12), som synliggjør et tap på 165 kroner

5 per årsku. I denne studien ble gjennomsnittlig 63 % av melkekyrne syke. En gjennomsnittsbesetning med 21,9 årskyr taper dermed kroner (Føretak med mjølkekvote 1-11). Med 7 årskyr med gjennomsnittsytelse på liter vil tapet være over kroner. Øvrige konsekvenser av vinterdysenteri Redusert melkeytelse utgjør en del av det økonomiske tapet for produsentene. årligere jurhelse, melkekvalitet og fruktbarhet er andre konsekvenser av et utbrudd med vinterdysenteri (Beaudeau et al., ). Undersøkelser basert på data fra det beskrevne utbruddet tyder på at det også er tilfellet her (Østerås, 12). alver kan få redusert helse etter et utbrudd. Utgiftene til veterinær, fôr og stell øker. Utbruddene er derfor dyrevelferdsproblem som også gir produsentene et utrivelig arbeidsmiljø. Totalkostnaden er langt større enn tapt melkeleveranse, men foreløpig finnes det ingen beregninger av disse tapene. onklusjon I det beskrevne utbruddet illustreres redusert melkeytelse og et betydelig økonomisk tap i akuttfasen. Langtidseffekter på grunn av varig redusert melkeproduksjon, nedsatt mjølkekvalitet, jurhelse, fruktbarhet, kalvehelse og andre faktorer kommer i tillegg. Et sykdomsutbrudd er et dyrevelferdsproblem som gir et utrivelig arbeidsmiljø. isse negative konsekvensene av et vinterdysenteriutbrudd er så store at man vanskelig kan forsvare ikke å gjøre sitt beste for å unngå smittespredning. erfor bør dette motivere til en innsats for å motarbeide dette. Referanser Beaudeau, F., A. Ohlson og U. Emanuelson.. Associations between bovine coronavirus and bovine respiratory syncytial virus infections and animal performance in Swedish dairy herds. Journal of airy Science 93: irksen, G., H.-. Gründer og M. Stöber. 2. Innere Medizin und Chirurgie des Rindes. Vol. 4. Parey Buchverlag. Føretak med mjølkekvote Statens landbruksforvaltning, Noteringspris for melk. 12. TINE Råvare, Tråvén, M.,. Näslund, N. Linde, B. Linde, A. Silván, C. Fossum,. O. Hedlund og B. Larsson. 1. Experimental reproduction of winter dysentery in lactating cows using BCV comparison with BCV infection in milk-fed calves. Veterinary Microbiology 81: Østerås, O. 12. Personlig meddelelse.