Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i

Transkript

1 J U R H E L S E

2 Jurbetennelse Jurbetennelse eller mastitt er den sjukdommen som i mange år har hatt størst økonomisk betydning for norsk melkeproduksjon, med et beregnet tap på 384 millioner kroner i De siste årene er det er satt inn store ressurser på forebyggende helsearbeid, miljøtiltak, justering av behandlingsstrategi og avl for å redusere de økonomiske konsekvensene. Arbeidet har gitt resultater. I 1999 var tapet redusert til 245 millioner kroner, en kostnadsbesparelse på 7 øre per liter melk. Og enda er det mye å tjene på bedre jurhelse i mange buskaper! HVA ER MASTITT? Mastitt er en betennelsesreaksjon i juret. En betennelsesreaksjon er en av kroppens måter å forsvare seg mot skade. Vanligste årsak til mastitt er bakterier, men mekanisk skade, fysisk irritasjon fra giftstoff m.m. kan ofte være utløsende faktorer. Alveole Melkegang Jurcisterne Spenecisterne Spenekanal Etablering Bakterier Invasjon Overføring Typer mastitt Det finnes forskjellige typer av mastitt. Det er praktisk å dele de inn etter hvor synlig mastitten er og hvor sjuk kua er. Subklinisk (skjult) mastitt Helsekortkode 305: Ingen synlige tegn til sjukdom. Melka ser normal ut. Betennelsen oppdages ved diagnostiske tester som ph-papir, schalmtest (CMT), celletallsundersøkelser m.m. Klinisk (synlig) mastitt Det kan observeres forandringer i melka, i juret og/eller symptomer ved dyret, avhengig av hvor alvorlig mastitten er. Mastitt oppstår ved at bakterier overføres fra miljøet til spenekanalen og senere etablerer seg i juret. Hvordan oppstår mastitt? Mastitt kan oppstå på to måter. Enten ved at bakterier blir transportert aktivt inn i spenen, eller ved at de gror i sår i og rundt spenekanalen, trenger inn gjennom spenekanalen og inn i jurcisterna. I juret formerer bakteriene seg videre i melkegangene eller i selve jurvevet. Kua reagerer på inntrengeren med en betennelsesreaksjon og vi har en mastitt. Mild klinisk mastitt Helsekortkode 304: Tydelige melkeforandringer (slintrer, vassaktig) og/eller jursvinn og knuter i jurvevet, men ellers ingen tegn på sjukdom hos dyret eller juret. Moderat klinisk mastitt Helsekortkode 303: Tydelige melkeforandringer og klare betennelsesreaksjoner lokalt fra juret (hevelse, rødme og ømhet), men vanligvis ikke synlige tegn til sjukdom fra dyret. Behandling ved avsining har fått sin egen helsekortkode 310. Alvorlig klinisk mastitt Helsekortkode 303: Tegn til sjukdom fra juret og dyret (feber, nedsatt matlyst) på en slik måte at behovet for behandling er åpenbar. 2

3 Om kua utvikler en mastitt eller ei, avhenger av kuas evne til å bekjempe en bakterieinvasjon. I perioder med lav motstandskraft, f.eks. rundt kalving eller ved andre stressituasjoner, trengs en lavere dose av smittestoff for å utvikle mastitt. Besetninger med jurhelseproblem har et stort reservoar av sjukdomsbakterier og eventuelt resistente bakterier. Kyr med vedvarende mastitt, høyt celletall over lang tid, kan være reservoar for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Dette er et problem ved kjøp og salg av livdyr mellom besetninger. Skal du kjøpe ei ku bør du stille krav til at det foreligger svar på speneprøver uten påvisning av mastittbakterier. Hvordan kommer bakteriene på spenen? Kua blir kontinuerlig utsatt for smittestoff. Vi skiller gjerne mellom smitte som overføres under melking og det som overføres mellom melkingene. Skal kua kunne stå imot en bakterieinvasjon må hele kua være i balanse. Hvor finner vi mastittbakteriene? Før en mastitt etablerer seg, må mikroorganismer (smittestoffet) overføres fra et reservoar hvor de vanligvis har tilhold og over til spenekanalen. Forskjellige bakterier har ulike reservoar. For å kunne sette inn riktige forebyggende tiltak i en besetning, må vi derfor først vite hvilke bakterier som finnes i fjøset. Under melking kan smitte for eksempel overføres aktivt av melkemaskinen eller ved rengjøringen av spenene før melking. Mellom melkingene kan overføring skje fra miljøet. Miljøbakteriene utgjør her en konstant smittekilde. Spenen kan være spesielt utsatt når kua ligger. Hvordan kommer bakteriene inn i juret? Et best mulig ytre og indre forsvar mot mastittbakteriene er viktig for å hindre at mastitt oppstår. Spenekanalen er sentral da all invasjon foregår gjennom den. Invasjon betyr at mikroorganismer passerer fra spenehuden, gjennom spenekanalen og inn i spenecisternen. En stor del av invasjonen skjer under melking eller umiddelbart etter. En årsak til dette er at melkingsprosessen åpner spenekanalen og bakterier kan bli ført inn i spenen. I forbindelse med start av laktasjonen kan spenekanalens naturlige lukkemekanisme være ødelagt ved skader eller ødemer (væskeansamling). Dette vil øke faren for invasjon, og krever ekstra påpasselighet i denne perioden. Overføring av bakterier fra deres reservoar til spenekanalen. Smittsomme bakterier har infiserte jur og spener som hovedreservoar. Koagulase negative stafylokokker (KNS) og miljøbakterier finnes naturlig på kroppen og i miljøet rundt kua. E. coli finnes i avføringen. Bakteriene etablerer seg Kuas immunforsvar er viktig for å hindre etablering og for at kua kan kvitte seg med etablerte mastitter så snart som mulig. Blant annet er lokal sirkulasjon i spener og jur, slik at forsvarsapparatet fungerer optimalt, viktig. Hevelser som jurtråte og skader hemmer sirkulasjonen og virker derfor negativt. De vanligste bakteriene ved mastitt Over 100 ulike mikroorganismer er registrert som årsak til mastitt. Stafylokokker, streptokokker og koliforme bakterier dominerer. Utbredelsen og betydningen av de forskjellige bakterietypene varierer mellom besetninger, distrikt, regioner og land. Det er også forskjell mellom subkliniske og 3

4 Skjulte mastitter Periodevis utskillere Dersom en mastitt ikke blir bra, vil celletallet svinge opp og ned avhengig av samspillet mellom kuas dagsform og bakteriene. Figuren nedenfor viser endring i celletall for ei ku med en vedvarende S. aureus-mastitt. S. aureus skilles ut periodevis, (dag 17, fredag 20. til 27. og dag 28 til 31) og kua veksler mellom klinisk og subklinisk mastitt. Det er en konstant kamp mellom bakteriene og kua, og fra en dag til den neste kan celletallet variere fra per ml til opp mot en million per ml. I brosjyren Helseutskrift enkeltdyr kan du lese mer om celletall og celletallsvariasjon. Synlige mastitter Celletall 24mill 8mill 3mill 1mill S.aur. ikke påvist Dager S.aur. påvist Celletallet for ei ku med en vedvarende S. aureus infeksjon (Mattila 1985). kliniske mastitter. Figuren over viser hvilke bakterier som er vanlige ved subkliniske (skjulte) og kliniske (synlige) mastitter i Norge. MASTITTENS DYNAMIKK Mastittsituasjonen i en besetning forandres hele tiden. Kalvingstidspunkt, alder på dyra, laktasjonsstadium, driftsopplegg, behandlingsregimer osv. påvirker situasjonen fra dag til dag. Vi kan tenke oss en slik situasjon: Eks: 58% av de synlige mastittene blir friske, 16% av de friske går over til skjult mastitt. Selvhelbredelse Selvhelbredelse av en mastitt forekommer svært ofte. Avhengig av hvilke bakterier som forårsaker mastitten, kuas evne til et raskt, effektivt forsvar og besetningsforhold, vil kjertler kunne selvhelbrede i prosent av tilfellene. Figurene nedenfor viser endring i mastittdiagnose fra 45 dager før sining fram til sining, uten at det blir foretatt noen behandling. FRISK Eks. 3% av de friske får KNS Synlig mastitt Skjult mastitt Disse overgangene kaller vi mastittens dynamikk. Hastigheten på nyinfeksjoner, varighetene av mastittene og helbredelsesprosenten beskriver denne mekanismen. Eks. 23% av S.aureus blir friske 4

5 HVORDAN KAN MASTITT PÅVISES? Diagnostikk er et nødvendig hjelpemiddel for å klare å plukke ut de dyra vi bør gjøre noe med, fordi vi ønsker å forbedre dyras helse eller produksjonstilstand i kommende måneder eller år. at blod har høyere ph enn melk. Ved en mastitt får vi innblanding av blodkomponenter i melka, og dermed vil ph i melka stige. Når vi så melker en stråle på papiret vil fargen på arket gå over fra gult til blått. Melkeprøver egner seg utmerket for å utføre diagnostikk på mastitt fordi celletallet blir analysert i Kukontrollprøvene. Slik diagnostisk informasjon er tilgjengelig gjennom Kukontrollen og helsekortordningen via Helseutskrift, Periodeutskrift og Årsutskrift. Tilsyn Har man husdyr er man pliktig til å holde dem under tilsyn. Viser dyra tegn på smerte, har nedsatt matlyst, feber, er urolige under melking (sparker), er dette ofte tegn på at noe er galt. Slike dyr skal ha rett behandling. Prøvekopp For å oppdage mastitt tidlig er det viktig at vi melker et par stråler fra hver spene i prøvekoppen og sjekker melka før vi setter på melkemaskina. Hensikten er å vurdere utseende på melka, men vi får på samme tid kjent på spenene og kan dermed oppdage unormale tilstander. Enkelte mastitter kan gi motsatt resultat, nemlig at ph synker. E. coli er eksempel på en slik bakterie. Ved slike mastitter er altså ph-papiret uegnet. California Mastitis Test (CMT) CMT, også kalt Schalms-testen, er vanskeligere å bruke riktig og enda vanskeligere å tolke. Like deler melk og CMT-væske blandes i et brett med fire skåler (en for hver spene). Blandingen roteres i 20 sekund før vi avleser geldannelsen. Skalaen er gradert i fem. Tabellen under gir en beskrivelse av de enkelte gradene. Bruk av prøvekopp e.l. er et krav i Melkeforskriften som sier at vi skal vurdere melka før levering, da unormal melk ikke skal leveres til meieriet. Melk fra hver kjertel i hver sin skål. Håndtering av spener i forbindelse med utmelking medfører en viss smittefare. Det bør derfor tas hensyn til dette med godt renhold av hender og utstyr. ph-papir ph-papir (bromtymolpapir) er nyttig når vi skal undersøke kjertler vi er usikre på om vi skal levere melk fra. Papiret bygger på prinsippet om Hell ut slik at en får lik mengde melk. 5

6 Roter i 20 sek. og les av. Ha i CMT væske 50:50 i forhold til melk. Beskrivelse av CMT-gradene CMT- Beskrivelse av seigheten Antall celler % betennelsesgrad i blandingen per ml melk celler 1 Ingen fnokker - som melk < Små fnokker som forsvinner etterhvert Tydelig geldannelse som vedvarer mill Gelen danner ikke en klump som henger sammen 4 Tydelig geldannelse. Danning av en hel mill klump som faller ut 5 Sterk geldannelse. Topper seg som en >5 mill manet i midten. Faller ut som en klump Inndelinga av skalaen er nokså grov, og det er mye overlapping av celletall mellom de forskjellige gradene. Resultatet er derfor ikke lett å tolke. Husk at celletallet varierer fra dag til dag. En kjertel regnes for å ha mastitt dersom CMT er tre eller høgere, med unntak av siste del av laktasjonen (< 7-8 kg melk om dagen). Husk også at tiltak som å behandle med antibiotika ut fra CMT alene ikke må gjennomføres, da nesten 50% av kjertler med høyt celletall ikke har bakterier. Kucelletall Melkeprøver for kucelletall kan tas ut 5-12 ganger i året, avhengig av om produsenten ønsker celletall hver måned eller annenhver måned. Et tall på 20 forteller at det er celler per ml melk. Når det gjelder enkeltcelletall er det viktig å huske at celletallet varierer mye. Tar man prøve en dag når ei ku har et forhøyet celletall, vil man lett kunne dra feil konklusjon dersom man baserer seg kun på denne ene målingen. Det er derfor viktig å ikke legge for mye vekt på enkeltmålinger, men heller vurdere utviklingen over tid ved å bruke geometrisk middel. Legg vekt på dette celletallet Speneprøver Bakteriologisk undersøkelse av speneprøver er et nyttig redskap for å kartlegge hvilke bakterier 6

7 som forårsaker mastitten. Kombinert med informasjon om kucelletall gir speneprøver en god diagnostikk for mastitt. Ved forebygging av mastitt er det nødvendig å vite hvilke bakterier som utgjør problemet for å vite hvilke tiltak som bør settes i verk. Resistente bakterier Når man får tilbake svaret på analysen av speneprøven, kan man av og til se at bakterien som evt. er påvist er resistent mot antibiotika. Hva betyr egentlig det? Antibiotika er naturlige kjemiske stoff (ofte produsert av sopp eller bakterier) som dreper eller hemmer vekst av andre mikroorganismer. Når en bakterie er blitt resistent mot et antibiotikum, vil den ikke la seg drepe eller hemme i vekst. Er bakteriestammen resistent mot flere typer antibiotika, sier vi at den er multiresistent. Det er altså ikke kua som blir resistent, men bakterien som forårsaker mastitten. Ved intensiv bruk av antibiotika vil vi drive en aktiv seleksjon (avl) på resistente bakterier. Intensiv bruk og misbruk av antibiotika er derfor svært alvorlig. Dette er grunnen til at vi i Norge har en restriktiv antibiotikapolitikk. I land hvor det er lett å få tak i medisin, har en fått et overforbruk, med det resultat at prosent av S. aureus i forbindelse med mastitt ikke lenger er følsomme for vanlig penicillin. I Norge ligger dette på noen få prosent. Når det oppstår resistens er det viktig å redusere forbruket av antibiotika og bedre miljøet. Skifting over til nye preparat vil fort føre til at det også oppstår resistens overfor de nye antibiotika. Bonden har full rett til å avslå bruk av bestemte preparater på sitt fjøs, og veterinæren har tilsvarende rett til å ikke la seg presse av bonden til å benytte bestemte preparat. Når det oppstår resistente bakterier er det viktig å sette i verk forebyggende tiltak. Fôring med antibiotikaholdig melk Melk fra de to første målene etter behandling skal kasseres. Denne melka er ikke normal og ikke egna til kalvefôr. Melka kan brukes når den stammer fra kyr som er behandla i kroppen, når den kommer fra ubehandla spener eller er fra tredje målet etter behandling. Men, har man store jurhelseproblemer og bruker mye antibiotika, skal man heller ikke bruke denne melka til fôr. Dette vil kunne gi store resistensproblemer. Antibiotika kan knekke vomfloraen. Særlig er kalvene sårbare i fire til femukers alderen når vomfloraen etablerer seg. Antibiotikaholdig melk bør ikke gis til kalver mer enn tre til fire dager i strekk. Det må heller ikke gis antibiotikaholdig melk til dyr som skal slaktes innen 14 dager. Penicillin vil brytes ned av syra i løpen. Andre typer antibiotika brytes ikke ned så lett. Det er derfor ikke å anbefale at det fôres med melk fra kyr hvor andre typer antibiotika enn penicillin er benyttet. Seleksjon av resistente bakterier Bakterie er litt følsom for antibiotika Bakterie er følsom for antibiotika Bakterie er resistent mot antibiotika Bildet viser S. aurus som er testet på 4 forskjellige antibiotika. 7

8 Et koordineringsorgan for helserådgivning Hva gjør vi? Helsetjenesten for storfe er et et koordineringsorgan for helserådgivning til storfeprodusenter. Vi arrangerer kurs og møter hvor tema forbundet med helse blir tatt opp, og utfører samordnet rådgivning for buskaper som ønsker bedre helse for storfe. Hvor får du tak i oss? Ønsker du å komme i kontakt med Helsetjenesten for storfe, ta kontakt med produksjonsrådgiver/fagkonsulent på meieriet eller praktiserende veterinær/distriktsveterinær i ditt distrikt. Du finner navn og adresser på helsetjenesteansvarlig i ditt meieriselskap på Helsetjenesten sin hjemmeside. Her finner du også mer informasjon omkring helse samt litteratur for den som vil søke videre. Tekst: Olav Østerås og Marit Lindtvedt Lystad Tegninger: Håkon Aasnes Forside ill.: Ida Skaar Layout: Ås Trykk Trykk: Ås Trykk Utgitt av: Helsetjenesten for storfe, TINE Norske Meierier Postboks 58, 1431 ÅS Trykt i mars Opplag: Tinetrykk: 03/2001 ISSN: