Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Transkript

1 Årsrapport 2015 Foto: Katrine Lunke/APELAND

2 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten på norske mjølkebruk, der regnskapsopplysninger kombineres med produksjonsdata fra Kukontrollen. Nøkkeltall viser utvikling og nivå med sammenlignbare enheter. Grunnlagsdata Dette er en sammenstilling av de viktigste data i TINE Mjølkonomi fra regnskapsåret I avsnittet under viser vi dataenes spredning og mangfold ANTALL BRUK PR. DISTRIKTSSONE A B C D E F G I J Totalt inngår 1053 bruk i grunnlaget. Vi ser på den geografiske spredningen at det er for få bruk med i distriktssone I og J til å kunne sammenligne disse data med andre distriktssoner. Det er også svært få økologiske bruk sammenlignet med konvensjonelle, og vi er derfor forsiktige med å sammenligne disse to. Fjøstype Brukstype Løsdrift Båsfjøs Offentlige foretak Enedrift Samdrifter 883 Driftstype 63 Konvensjonell Økologisk 990

3 Statistikk regnskapsåret Fôringssystem Melkesystem 206 AMS DeLaval (206) Ikke registrert (110) AMS SAC (8) Separat utfôring (825) AMS Lely (124) Grunnblanding grov-/kraftfôr (60) AMS GEA (14) Grunnblanding, kun grovfôr (55) 14 Melkegrav (184) Fullfôr (3) Rørmjølk (517) 184 Foto: Katrine Lunke/APELAND 825

4 4 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t Økonomiske forskjeller De kommende tall viser forskjell i økonomisk prestasjon mellom distriktssoner. Her er tallene fordelt på forskjellige enheter, og mellom båsfjøs og løsdrift. I TINE Mjølkonomi kan du måle økonomisk prestasjon ut i fra hva som er den begrensede ressursen på gården. F.eks. er det begrenset med tilgang på jordbruksarealer, så kan det være interessant å inndele økonomiske tall pr. dekar. 3,24 3,22 3,2 3,18 3,16 3,14 3,12 3,1 DEKNINGSBIDRAG U/ TILSKUDD. FORDELT MELLOM MJØLKESYSTEM - kr/l 3,17 3,22 3,14 3,17 Mjølkerobot Mjølkegrav Rørmjølkeanlegg Totalsum DRIFTSRESULTAT OG OMSETNING PR DISTRIKTSSONE Driftsresultat kr/mke* Omsetning kr/mke* A B C D E F G I J Gjennomsnitt A B C D E F G I J Gjennomsnitt *MKE er forkortelse for mjølkekuenhet. En mjølkekuenhet er basert på årlig fôrforbruk for ei standard mjølkeku (42000 MJ). For å finne ant MKE i en besetning deler vi hele fôrbehovet med MJ, og finner dermed total MKE.

5 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t DEKNINGSBIDRAG U/TILSKUDD - MJØLK Løsdrift Båsfjøs kr/l kr/årsku kr/daa kr/l kr/l A 3, ,35 3,39 B 3, ,26 3,22 C 3, ,18 3,23 D 3, ,12 3,01 E 3, ,19 3,15 F 3, ,01 3,19 G 3, ,07 3,03 I 2, ,18 2,42 J 3, ,18 Gjennomsnitt 3, ,19 3,14 Grafen til venstre viser spredningen i mjølkepris mellom konvensjonelle og økologiske bruk. Hvis vi tar utgangspunkt i prisen for økomelk f.eks. så er laveste oppnådde pris kr 4,11, og en fjerdedel av produsentene oppnår mellom kr 4,11 og 4,78. Gjennomsnittsprisen er kr 5,01, og medianen, dvs den melkeprisen like mange ligger over som under, er kr 5,06. Den andre fjerdedelen av produsentene oppnår mellom kr 4,78 og 5,06. Den neste fjerdedelen oppnår kr 5,06 til 5,25, og den siste fjerdedelen ligger mellom kr 5,25 og 5,70, som er høyeste pris. Tolkningen for konvensjonelle blir tilsvarende. I 2015 var tilskuddet til økomjølk på 65 øre/l. Vi ser av grafen at de økologiske brukene ikke klarer å ta ut det fulle potensialet. Det kan vise seg at det er vanskeligere å ta ut mer tillegg i mjølkeprisen for økologiske bruk enn det er for konsvensjonelle.

6 6 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t Fôringsøkonomi Tabellene under viser sammenhengen mellom oppnådd melkepris og fôrkostnader fordelt på distriktssoner. I tillegg til det tar de for seg forskjeller i fôrutbytte og fôropptak mellom ulie kriterier. PRISER OG FÔRKOSTNADER PR DISTRIKTSSONE Mjølk - fôr Oppnådd mjølkepris Produsert melk Variable fôrkostnader Grovfôropptak kr/l kr/l kr/årsku MJ ku/dag A 3,42 5, B 3,41 5, C 3,33 5, D 3,24 5, E 3,30 5, F 3,25 5, G 3,25 5, I 3,07 5, J 3,30 5, Gjennomsnitt 3,33 5,

7 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t FÔROPPTAK PR FORINGSSYSTEM Grovfôropptak MJ/ku/dag MJ kraftfôr pr 100kg EKM Separat utfôring Grunnblanding grov-/kraftfôr Grunnblanding, kun grovfôr Fullfôr Gjennomsnitt FÔRUTBYTTE MELLOM KONVENSJONELLE OG ØKOLOGISKE BRUK Mjølk minus fôr MJ kraftfôr pr 100 kg EKM kr/l Konvensjonell 3, Økologisk 3, Gjennomsnitt 3,33 231

8 8 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t Kvigeoppdrett Under viser vi de viktigste tallene i kvigeoppdrettet. Produksjonsinntekter i kvigeoppdrettet kommer av slakt og internt og eksternt livdyrsalg. Lave fôrkostnader slår derfor positivt ut på resultatet i kvigeoppdrettet. DEKNINGSBIDRAG PER DISTRIKTSSONE u/ tilskudd m/ tilskudd kr/årskvige kr/årskvige A B C D E F G I J Gjennomsnitt

9 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t Oksekjøtt I dette avsnittet viser vi de viktigste nøkkeltallene i okseoppdrettet. Inntektene i okseoppdrettet kommer av livdyrsalg og slakt. Kjøtt minus fôr viser fôrutbyttet i okseoppdrettet, der inntekter på slakt og livdyrsalg blir trukket fra kostnadene på fôring for så å bli dividert på antall kg kjøtt produsert. NØKKELTALL PER DISTRIKTSSONE DB* u/ tilskudd DB* m/ tilskudd Kjøtt minus fôr Oppnådd kjøttpris kr/årsokse kr/årsokse kr/kg kr/kg A ,47 54,93 B ,96 54,77 C ,94 54,81 D ,70 54,16 E ,96 64,25 F ,85 53,80 G ,18 52,84 I ,08 44,85 J ,80 49,56 Gjennomsnitt ,90 56,00 *DB = Dekningsbidrag

10 1 0 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t Grovfôr I dette avsnittet presenterer vi viktige tall i grovfôrproduksjonen. Avlingstall blir beregnet ut i fra fôrbehov, trukket fra forbruk av kraftfôr og annet fôr. Vederlag til eget arbeid i grovfôrproduksjonen blir ikke tatt med i kostnadene. AVLINGSNIVÅ PR. DISTRIKTSSONE Avling dyrka jord Egen avling i % av behov Konvensjonelle Økologiske MJ/daa % MJ/daa MJ/daa A B C D E F G I J Gjennomsnitt

11 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t GROVFÔRKOSTNADER PR DISTRIKTSSONE Variable kostnader Faste kostnader Brutto kostnad Innhøsta Produksjonsavhengige Produksjonsuavhengige innhøsta øre/mj øre/mj øre/mj øre/mj A B C D E F G I J Gjennomsnitt

12 Foto: Katrine Lunke/APELAND