FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

Transkript

1 FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

2 Grovfôr - den viktigste enkeltfaktor i norsk landbruk, avgjørende for: Sjølforsyningen av norskprodusert mat Sysselsettingen i landbruket, særlig i distriktene Lønnsomheten i grovfôrbasert husdyrproduksjon Ressursutnyttelse, arealbruk og kulturlandskap

3 Utfordringer i grovfôrproduksjonen 1. Stagnerende avlingsutvikling 2. Økende kostnader i grovfôrproduksjonen svekket lønnsomhet mot kraftfôr 3. Større krav til kvalitet på grovfôret for å begrense importen av kraftfôrråvare 4. Endring i klimatiske rammebetingelser

4 FoU for økt grovfôrproduksjon Samfunnsoppdrag landbruksproduksjonen i Norge skal øke i takt med folketallet, dvs med 20 % på 20 år Det trengs mer en «bedre agronomi», eller mer kunnskap for å nå dette målet Inntektsutviklingen i landbruket relatert til andre grupper Grovfôrets lønnsomhet som innsatsfaktor i grovfôrbasert husdyrproduksjon Forbrukerpreferanser Pris, kvalitet, smak, opprinnelse

5 Mål for grovfôrproduksjon stor avling med høy kvalitet, små miljøkonsekvenser og lave kostnader Prioriterte forskningsfelt: Agronomi Beitebruk, innmark og utmark Climatilpasning Driftssystem, verdikjeder, bioøkonomisk perspektiv Evaluere, teste «nye» arter og sorter Fôrkvalitet

6 Agronomi Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold, delmål: Agronomi for optimal nitrogenfiksering i eng under vekslende vekstforhold. Fokus på jordforhold, spesielt jordpakking Agronomi for å redusere N-tap fra gras-kløvereng Agronomi for økt varighet av kløver i eng AGROPRO (Bionær) Klarlegge muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon

7 I samarbeid med Referansegruppe; Bondelaget, Tine, Nortura, Felleskjøpet Norsk Landbruksrådgivning, Statens landbruksforvaltning Utenlandske partnere Koplinger til andre pågående prosjekter Randsoneaktiviteter Koplinger til nye søknadsinitiativ

8 WP1 Bedre agronomi i produksjonen av korn og grovfôr Produksjonssystem: Grovfôr for kjøtt/melk 1. Gårdsstudier Produksjonssystem: Korn, med eller uten fjørfe/svin 2. Bedre jordstruktur 3. Rotfunksjonalitet og bedre utnyttelse av næringsstoffer 4. Robust og tilpasset plantemateriale til korn- og engdyrking 5. Bærekraftig produksjon gjennom økt utnyttelsesgrad av plantenæringsstoffer

9 Gårdsstudier i grovfor og kornproduksjonen Detaljerte gårdsstudier på utvalgte bruk. Finne årsaker til at naturgitt avlingspotensiale ikke tas ut. Finne årsaker til at bønder ikke tar i bruk driftspraksis og innsatsfaktorer som kan øke avlingspotensialet. Arena for forsøk, demonstrasjon, formidling av kunnskap

10 Formidling av agronomisk kunnskap. Norsk landbruksrådgivning- sentral rolle Demonstrasjonsgårder Markdager Årets agronom

11 Beitebruk Dagens utmarksbeite innebærer en fôrverdi tilsvarende produksjonen på 2 mill da innmarksareal Utmarksbeite kan økes med 1 mill da Bruken av utmarksbeite går ned i enkelte regioner Forstå biologiske og sosioøkonomiske muligheter og begrensninger for beitebruk under ulike ressursforhold Vurdere potensialet for økt beitebruk i ulike driftsformer og driftssystemer

12 Beitebasert matproduksjon Figur 1. Prosentvis fordeling mellom beite, konservert fôr og kraftfôrråvarer i rasjonen til ulike dyregrupper.

13 Avdrått og fôrsammensetning

14 BEDRE DRIFTSØKONOMI VIRKEMIDLER / POLICY ØKT PRODUKSJON av kjøtt & landskap Analyse/Syntese Datafangst PRODUKSJON Landskap Kjøtt HOL (lab) DRIFTS- ØKONOMI PRODUKSJON Kjøtt NORD- ØSTERDALEN DRIFTS- ØKONOMI PRODUKSJON Kjøtt Landskap KYST FJORD, VESTLANDET DRIFTS- ØKONOMI PRODUKSJON Kjøtt Landskap ØYBEITE, NORDLAND ATFERD OG DRIFTS- ØKONOMI PRODUKSJON Kjøtt Landskap REGIONALT / NASJONALT Analyse/Syntese Datafangst

15 Clima WINSUR Effekter av klimaendring på overvintring av flerårige fôrvekster og høsthvete VARCLIM Økt genetisk variasjon Utvikle plantemateriale som tåler flere høstinger Bedre klimatilpasning; fokus på vekstavslutning og herding AGROPRO Økt bærekraftig matproduksjon

16 Clima FACCE-JPI MACSUR Risikovurdering av europeisk landbruk og matsikkerhet under endret klima Utvikling av modeller for å studere klimaeffekter på landbruk og matsikkerhet under forskjellige scenarier FACCE-JPI klimasmart landbruk Tilpasning av europeisk landbruk til klimaendringer

17 Driftssystem Definerer det valget bonden gjør for å optimere brukets ressurser og egen kompetanse ift de mål han har satt seg for produksjonen FoU på systemnivå er et multidisplinært område der ulike plantefag, fôrkonservering, husdyrernæring og driftsøkonomi og teknikk møtes Avlings- og kvalitetsutvikling hos fôrvekster og hvordan disse komponentene utnyttes og avveies i norske driftssystemer for kjøtt og mjølkeproduksjon er et viktig kunnskapsfelt for planteforskerne på dette forskningsområde

18 Slåttesystem der målet er store avlinger produsert på arealer med klima for 1,5 og 2,5 siloslåtter

19 Slåttesystem der målet er godt grovfôr i alle slåtter produsert på arealer som kan gi 3 slåtter (Timoteidominert eng i Stjørdal) Førsteslått Andreslått Tredjeslått Andre veka i juni 520 d Begynnande skyting Tredje veka juli Første veka i sept 0,90 FEm/kg TS 0,91 FEm/kg TS 0,85 FEm

20 Grovfôrmodellen Modellen er utvikla på grunnlag av data fra timoteidominert eng, men kan også brukes på bestand dominert av fleirårig raigras Modellen skal gi støtte for valg av høstetid i to- og treslåttsystem i eng som brukes til fôrproduksjon Modellen regner ut fortløpende dagverdier for avling og fenologisk utvikling fiberinnhold i avlinga (NDF og ufordøyelig NDF i tørrstoff) energikonsentrasjon i avlinga (fôrenheter melk i tørrstoff) nitrogen-/proteininnhold i avlinga (råprotein i tørrstoff)

21 Livsløpsanalyse - hensikt Styrke det vitenskapelige og metodiske grunnlaget for å kunne dokumentere summen av miljøeffekter, inkludert utslipp av drivhusgasser, langs produksjonslinjene fra råstoff til butikk for utvalgte meieri- og storfekjøttprodukter

22 LCA kan gi svar på tre sentrale spørsmål: Hvilke viktige miljøproblemer skapes av et system? Hvor i livsløpet oppstår disse miljøproblemene? Hva er det største potensialet for miljømessig forbedring av et system?

23 Evaluering av nye sorter - rettleiingsprøving nyanlegg 2013 Type forsøksopplegg Tal felt 2013 Frøblandingar til sauebruk 10 Timoteisortar 9 Timotei- og raigrassortar i blanding 10 Hundegrassortar 11 Raudkløversortar 11 Totalt lagt ut i

24 Fôrkvalitet Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon FORUT Hvordan produsere høge grovfôravlingar med høg fôrverdi innafor rammer som dei naturgitte ressursane sett Hvordan tilpasse grovfôrproduksjonen og mjølkeproduksjonen til naturgitte ressurser og vurdere økonomien, ressursbruken og miljøeffektar knytt til fôrproduksjon og fôrrasjon Bedre fôrproduksjon og fôrutnytting basert på lokale ressurser Hvordan utnytte at førsteslåttsavlinga og avlinga fra gjenveksten har ulik kvalitet ved å blande dei ved fôring? Hva er det beste blandingsforholdet til høgtytende kyr? Fôr til hest Høyensilasje er det vanligste grovfôret for hest i Norge i dag. Utsatt for angrep av skadelige mikroorganismer som f.eks. mugg