AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

Transkript

1 AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr. 3 - sept I AGROPRO er målet å undersøke muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. I det tverrvitenskapelige samarbeidet deltar forskergrupper fra NMBU, NIBIO (tidligere Bioforsk, NILF, Skog og landskap), Bygdeforskning, Høgskolen i Hedmark og Norsk Landbruksrådgivning. 1 juli 2015 ble NIBIO etablert ved en sammenslåing av Bioforsk, NILF og Skog og Landskap. AGROPRO fortsetter faglig aktivitet som tidligere, men med endret partnerliste, logoer og kontaktadresser for NIBIO-deltagerne. I dette nummeret av nyhetsbrev fra AGROPRO kan du lese om sommerens formidlingsaktiviteter, bla markdager. Trond Børresen fra NMBU har fra bunnen av jordprofiler demonstrert hvordan kunnskap om jordenskaper sammen med data om traktorstørrelse og dekkutrustning er viktig for å unngå pakkingskader. I FNs internasjonale jordår er dette med på å øke kunnskapen om betydningen av lokale jordforhold. Du kan også lese om status på Avlingskampen 2015 der seks bønder med rådgivere konkurrerer om å få den største byggavlingen. Kostnader, lønnsomhet, produktivitet er viktige økonomiske faktorer for om bonden tar ibruk den beste agronomiske kunnskap. Vi presenterer bidrag fra økonomene i prosjektet. Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her. AGROPRO på Facebook: AGROPRO har opprettet Facebook-siden Økte avlinger der det legges ut videoer og informasjon fra små og store aktiviteter i prosjektet. Prosjektet «AGROPRO - Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter» pågår i perioden I prosjektet deltar forskergrupper fra NMBU, Bioforsk, NILF, Skog og Landskap, Bygdeforskning, Norsk landbruksrådgivning og Høgskolen i Hedmark sammen med internasjonale forskergrupper. Prosjektet er finansiert av Bionærprogrammet i Norges Forskningsråd. I prosjektets referansegruppe deltar Norges bondelag, Tine, Felleskjøpet, Nortura, Statens landbruksforvaltning og Norsk landbruksrådgivning.

2 AGROPRO nyhetsbrev nr. 3 - sept > Gårdsstudiene i korn: Markdager sommeren 2015 av Einar Strand, NIBIO og Norsk landbruksrådgivning Gjennom gårdsstudiene i AGROPRO følger forskerne korngårder over flere år og bidrar med råd og dåd og dette er er med å forankre Agropro-prosjektet i den praktiske anvendelsen av forskningen. I tillegg til besøk knyttet til forsøk og den årlige markdagen, gjennomføres det også en felles befaring med forskere, rådgivere og bonde tidlig i vekstsesongen. Trond Børresen graver jordprofil og forteller om jordegenskaper og hvordan maskiner kan pakke jorda. Vekstsesongen 2015 var svært variert, fra en tilnærmet optimal våronn med tidlig såing i slutten av april til mindre gunstige forhold og svært sein såing i siste halvdel av juni. Deretter fulgte nedbør i til dels store mengder og lav temperatur. den rådende værsituasjonen med til dels mye nedbør og medfølgende risiko for utvasking av næringsstoffer. Både vurdering av om det er behov, hvor mye gjødsel det er aktuelt å tilføre og tidspunkt for spredning ble diskutert etter innledning av Bernt Hoel fra seksjon korn og frøvekster i NIBIO. På eiendommen ble det i fjor høst i samarbeid med Romerike Landbruksrådgiving anlagt et felt med jordløsning. Hensikten er å sammenligne ulike typer jordløsningsredskap brukt høst og eller vår og ulike behandlingsdyp. I feltet var det gravd flere jordprofiler for å se på effekten av jordløsning på jordstrukturen. Undersøkelsene ble presentert av masterstudent Truls Olve Terjesønn Hansen og professor Trond Børresen fra NMBU. Sistnevnte gravde og fortalte også om Terranimo-modellen, en web-basert modell for å beregne risiko for jordpakking. På demonstrasjonsgårdene kom det meste i jorda tidlig, i tillegg var det også sådd en del høstkorn som hadde klart vinteren godt. Utover i sesongen kom det imidlertid mye og hyppig nedbør og det var utfordrende å få utført alt til riktig tid. Likevel sto åkrene bra utover i sesongen, med utsikter til vesentlig bedre avlinger enn første gang forskerne inspiserte arealet i Rudøde, Nannestad På markdagen hos Håvard Simonsen den 15. juni sto flere temaer på programmet. I tillegg til en generell gjennomgang av situasjonen i åkeren og behov for evt. tiltak var det også et innslag om delgjødsling i korn. Delgjødsling, eller som i årets sesong tilleggsgjødsling, var svært aktuelt ut fra Truls Olve Terjesøn Hansen demonstrerer effekt av jordløsner.

3 AGROPRO nyhetsbrev nr. 3 - sept 2015 Lydhør forsamling på Sandaker. Sandaker, Rakkestad Hos Ole Henrik Lauritzen ble det arrangert markdag 19. juni. Det ble vist frem et tilsvarende felt med forsøk med jordløsning som hos Simonsen i Nannestad. Forsøket på Sandaker er inne i sitt andre år slik at det også forelå en del avlingsresultater fra fjoråret. I tillegg var det spesielt fokus på vekstskifte og den positive effekten det er av gode forgrøder. På eiendommen var det anlagt flere forsøk med gode vekselvekster for korn slik som oljevekster, erter og åkerbønne. Forsøkene viste både ulike sorter og effekten av ulike gjødslings-strategier. Deltakerne fikk bl.a se svovelmangel i oljevekster som følge av mangelfull tildeling av svovel. Forskerne Unni Abrahamsen og Bernt Hoel fra NIBIO orienterte om disse temaene. I tillegg var det også her fokus på aktuelle tiltak i de åkrene en passerte på vandringen mellom forsøksfeltene. Øverst til høyre: Fra sortsforsøk i vårraps på Sandaker. Nederst til høyre: Svovelmangel i oljevekster. Alle foto: Einar Strand

4 AGROPRO nyhetsbrev nr. 3 - sept > Avlingskampen 2015 hvem vinner? av Einar Strand, NIBIO og Norsk landbruksrådgivning Juryen i Avlingskampen 2015 har i vekstsesongen besøkt alle deltagerne. Det rapporteres om store avlinger og jevnt mellom deltagerne. Vinneren gjøres kjent på Agroteknikk messen på Lillestrøm i November. I årets avlingskamp er målet å få den største byggavlingen. Foto: Unni Abrahamsen I Agropro er det viktig i sette fokus på god agronomi, både i forskningen og i formidlingen ut til bonden. Avlingskampen er et tiltak for å skape interesse for god Agronomi hos bøndene og derigjennom øke avlingene. Avlingskampen arrangeres sammen med lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving, tidsskriftet Norsk Landbruk og Yara og går i år ut på å kåre den av seks deltakerne som høster den største byggavlingen per dekar. De seks deltakerne følges opp av hver sin lokale NLR rådgiver. Gjennom konkurransen utfordret en deltakerne på deres agronomiske ferdigheter og prøver å formidle de vurderinger som gjøres gjennom vekstsesongen og som er grunnlaget for de tiltak de setter inn for å oppnå store avlinger. Denne formidlingen foregår i hovedsak gjennom gårdreportasjer i vekstsesongen i Norsk Landbruk og i Gjødselaktuelt. Gjennom sesongen ser vi at dyrkerne har lagt seg i selen og prøvd ut nye teknikker og nye hjelpemidler enn det de tradisjonelt har brukt ved dyrking av bygg. Flere av dyrkerne har valgt å prøve nye sorter, et flertall har valgt å dele gjødslingen, og det er tatt ut bladprøver som grunnlag for å optimalisere næringsforsyningen til kornet. Selvsagt har fokuset vært stort på optimal bruk av plantevernmidler. Jurybesøk i Sør-Trøndelag. Foto: Unni Abrahamsen

5 AGROPRO nyhetsbrev nr. 3 - sept 2015 Jurybesøk i Romerike. Foto: Unni Abrahamsen Juryen har i løpet av vekstsesongen besøkt samtlige deltakere og gjort sine vurderinger, både målbare parametere som antall aks per kvm. og antall korn i akset, som mere skjønnsmessige vurderinger som frodighet, jevnhet osv. I skrivende stund er ikke alle konkurransearealene høstet, men foreløpige resultater tyder på til dels meget store avlinger og at det blir svært jevnt mellom deltakerne, dvs. ingen åpenbar gullkandidat Vinneren utropes på Agroteknikk på Lillestrøm i november etter at alle analysene av kornet er foretatt. Selv om konkurransen da vil være avsluttet tar en sikte på å bruke resultatene fra konkurransen også videre framover vinteren. Etter at avlinga er i hus og kornet analysert skal det regnes på økonomien for det enkelte konkurransearealet. En vil også se på nitrogenutnyttelse og evt. andre interessante resultater som kommer fram og som kan brukes i rådgivinga. Jurybesøk i Vestfold. Foto: Unni Abrahamsen

6 AGROPRO nyhetsbrev nr. 3 - sept > Økonomene: Slik blir framtidas jordbruk Det er naudsynt at produktiviteten i jordbruket aukar både i Noreg og i verda for å halde tritt med veksten i folketalet. Men kva slags bønder og gardsbruk må til her heime for å møte dei framtidige utfordringane? Agnar Hegrenes leier arbeidspakka om økonomi i AGROPRO der lønsemd og produktivitet er viktige faktorar når økonomane skal samarbeide nært med jord- og planteforskarane om auka matproduksjon. I det økonomiske miljøet er det og diskusjonar om framtidas jordbruk - og Hegrenes viser til ein ny artikkel på NIBIO si heimeside Slik blir framtidas jordbruk: Les mer i artiklene på Slik blir framtidas jordbruk Hvordan skal vi forstå produktivitetsveksten i norsk matindustri? Landbruks- og matmeldinga har sett som mål at produksjonen skal halde tritt med veksten i folketalet som er rundt ein prosent per år. Større kjøpekraft fører til utvida krav til matmangfald, særpreg, ferskheit og kvalitet. Skal vi oppretthalde sjølvforsyningsgraden, må truleg produktiviteten auke meir enn ein prosent, ifølgje økonomar ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). For å auke matproduksjonen må produktiviteten i jordbruket auke, både arealproduktivitet men også andre mål for produktivitet. I verda totalt aukar folketalet meir enn i Noreg, og etterspørselen etter mat aukar enda meir. For å sikre mattilgangen må produktivitetsveksten vere større enn veksten i folketal. Agnar Hegrenes, NIBIO.

7 AGROPRO nyhetsbrev nr. 3 - sept 2015 > Ny forsker i AGROPRO Når bonden skal ta i bruk agronomiske metoder er lønnsomhet og økonomiske vurderinger en viktig faktor. Divina Rodrigues skal som økonom i NIBIO jobbe saman med jordforskerne i AGROPRO med bl.a vurderinger av økonomiske forhold knyttet til laglighet for jordarbeiding og ulike mekaniseringsbehov. Eg vart tildelt doktorgrad (Ph.D.) i landbruks- og anvendt økonomi frå University of Illinois i Urbana-Champaign i mai Forskinga mi er relatert til miljø- og produksjonsøkonomi i både i-land og u-land med fokus på bruk av innsatsfaktorar og produktivitet. I avhandlinga mi evaluerte eg to program for gjødslingstilråding i mais- og risproduksjon. Desse programma har vore brukt i USA av fleirtalet av forskarar, agronomar, og dei som har utforma politikk, når dei har evaluert gjødslingspraksis. Ved å bruke mikroøkonomisk teori og empiriske metodar har eg vist at det er tvilsamt at desse råda er haldbare. Divina Gracia (Aibee) Pagkaliwagan Rodriguez, NIBIO. Divina Gracia (Aibee) Pagkaliwagan Rodriguez er eit nytt namn i AGROPRO prosjektet. Ho arbeider på arbeidspakke 2, spesielt den delen som går på laglegheit. Fleire undersøkingar har sett på effektar av såtider og haustetider for avlingar, men få har sett på maskinkostnader ved ulike val. Det er dette jordforskarane og økonomane vil studera saman. Divina arbeider og på andre prosjekt i Seksjonen for økonomi og samfunnsfag i Matdivisjonen i NIBIO. Ho har skrive følgjande omtale av seg sjølv (omsett av Agnar Hegrenes): Eg har også nesten sju års erfaring frå internasjonalt utviklingsarbeid og politikkforsking frå institusjonar som det filippinske landbruksdepartementet, det Internasjonale risforskingsinstituttet og International Food Policy Research Institute. Arbeidet der besto i å vurdere effektar av ulike landbruksteknologiar i land som Filippinane, Vietnam og Kambodsja. I tillegg til forskingserfaringa har eg undervist i nesten fire år ved universitet i Texas og Illinois. Eg har undervist i grunnkurs i mikroøkonomi, statistiske metodar, finansielle beslutningar og verdens matvareøkonomi.