AGROPRO inviterer til sluttseminar Juni 2017 Sted: Hotel Opera, Oslo.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AGROPRO inviterer til sluttseminar Juni 2017 Sted: Hotel Opera, Oslo."

Transkript

1 AGROPRO inviterer til sluttseminar Juni 2017 Sted: Hotel Opera, Oslo. AGROPRO nyhetsbrev nr 2 mars 2017 AGROPRO - finansiert av Bionærprogrammet i NFR - har undersøkt muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Lenke til påmelding Lenke til program I dette nummeret av nyhetsbrevet kan du lese mer om de enkelte presentasjoner: Agronomiske forbedringer- hva er avlingspotensialet i korn og grovforproduksjonen? Hva er potensialet for økt norsk matproduksjon basert på norske arealressurser? Lønnsomhet og produktivitet på gårdsbruk Hva styrer bondens valg økonomi - fremtidstro og andre faktorer Posterutstilling, videoer- møt opp og diskuter med forskerne Paneldebatt: Politiske partier, Norges Bondelag, næringsorganisasjoner: Agronomiens betydning for økt matproduksjon.

2 Potensialet for økte avlinger gjennom bedre agronomisk praksis Korn. Anne Kjersti Uhlen mfl. I Agropro har vi undersøkt agronomiske tiltak og dyrkingspraksis som vil gi økte kornavlinger. Forskningen har i stor grad vært rettet mot å bedre jordkvalitet, en viktig nøkkel for å øke avlingene og samtidig oppnå effektiv utnyttelse av plantenæringsstoffene og et mindre miljøavtrykk. På sluttseminaret vil det bli lagt fram analyser av avlingspotensial basert på våre naturgitte forhold, og muligheter for bedre utnyttelse av dette potensialet gjennom forbedrede agronomiske tiltak. Analysene er basert på både plantevekstmodellering og bruk av data fra en rekke feltforsøk så vel som fra avlingsstatistikken. Målet har vært å fremskaffe ny kunnskap som kan øke produksjonen av norsk korn, og dermed bidra til økt matproduksjon basert på norske ressurser. Grovfor. Anne Kjersti Bakken mfl. De siste årene har næring, rådgiving og forskning blitt stadig mer oppmerksom på den store avstanden som er mellom potensielle grovfôravlinger og avlingstall som figurerer i landbruksstatistikk. Det diskuteres om målemetodene for praksisavlinger er gode nok, hvor stort gapet faktisk er, og hvordan det kan utlignes. Forskningsaktiviteten i Agropro har i stor grad dreid seg om hvordan rødkløver kan bidra til høgere avling og bedre fôrkvalitet, men andre tiltak er også drøftet. Å minske tapet fra jorde til fôrbrett, forlenge levetida og vitaliteten på enga og differensiere grovfôrdyrking og beiting ut fra naturgrunnlag og behov er eksempel på tiltak med stort potensial. Det er også utviklet nye dyrkingsklassekart som viser potensielle grasavlinger ut fra jorddata og klimadata. Fra økte avlinger til økt matproduksjon. Anne Kjersti Bakken mfl. Dersom man lykkes i å øke produktiviteten i planteproduksjonen, kan den realiseres som menneskemat på tradisjonelle eller nye måter. Med dagens driftsformer og struktur, vil det meste gå til fôr til husdyr med høy avdrått. Alternativer som krever mer eller mindre radikale endringer i kosthold og arealbruk finnes også. Type og mengde mat innenfor tre ulike scenarier vil bli presentert: A. Dagens kosthold og struktur i produksjonen videreføres. B. Graslandet Norge realiseres. Import av kraftforråvarer kuttes kraftig, og avdråtten i drøvtyggerproduksjonene avtar, mens dyretallet øker. C. Drøvtyggerproduksjonene desimeres. Kostholdet endres i vegetarisk retning, og den totale grovfôrproduksjonen avtar mens produksjonen av matvekster økes.

3 Langvarige dyrkingssystem- jordkvalitet- avlingspotensiale. Marina Bleken Resultater fra 60 år med omløpsforsøk ved NMBU viser at det er store forskjeller mellom omløp med ettårige vekster og vekstskifte der også eng er med, både for organisk innhold i jord, jordstruktur og avling. Bedre jordstruktur i omløp med eng ser ut til å være en hovedforklaring for økt kornavling, med en gjennomsnittlig meravling i perioden på mer enn 10 % i forhold til omløp med bare vårkorn, og omtrent lik for alle kornarter. Til sammenligning økte vekstskifte med rot- og oljevekster kornavlingen med bare 3 % (6 % for bygg, 2 % for hvete og ingen økning for havre). Miljøavtrykk i matproduksjonen-livsløpsanalyser (LCA) av ulike driftssystem. Astrid Johansen All produksjon av mat har påvirkning på miljøet. Livsløpsanalyser er en metodikk der en systematisk prøver å inkludere alle påvirkningsfaktorer for helhetlige analyser over et stort spekter miljøindikatorer. I Agropro er det utført livsløpsanalyser for produksjon av svinekjøtt og kjøtt fra ammekubesetninger. Dette er sammenlignet med tidligere analyser for korn og brød, samt kombinert melk- og kjøttproduksjon på storfe. På seminaret vil blant annet resultater for utslippsberegninger av klimagasser bli presentert. Lønnsomhet og produktivitet. Klaus Mittenzwei Bondens agronomiske valg har stor betydning for lønnsomhet og produktivitet. Men bedre agronomi trenger ikke gi høyere inntekt. Og økt produktivitet gir ikke alltid bedre lønnsomhet. Det skyldes til dels måten jordbrukspolitikken utformes på. I Agropro har vi også sett nærmere på sammenhengen mellom agronomiske tiltak, lønnsomhet og produktivitet og illustrert disse ved hjelp av modellkjøringer. Bondens produksjonsplaner og drivkrefter. Jostein Vik Hva er det som styrer bondens mange daglige valg? Spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk» som Bygdeforskning gjennomfører kan gi noen svar. Gjennom Agropro er det også tatt inn spørsmål om betydningen av agronomi og hva som styrer de agronomiske valg. Gårdsbesøk hos korn og husdyrprodusenter i gårdsstudiene i Agropro og i andre områder har gitt grunnlag for mer detaljerte analyser av bondens valg. Et utvalg av resultater presenteres på sluttseminaret.

4 Formidling av agronomisk kunnskap. Lars Nesheim og Einar Strand m.fl. Agropro har lagt stor vekt på formidling til næringen av agronomisk kunnskap. Konkurransen «Avlingskampen» er arrangert gjennom tre år både for grovfor og korn. På sluttseminaret vil både deltagere, rådgivere samt tidsskriftet Norsk Landbruk bidra med erfaringer fra denne type formidling. Formidlingsaktiviteter, informasjonsmateriell og videoer presenteres på posterutstillingen. Gårdsstudier som formidlingsarena. Wendy Waalen m.fl. På to korngårder og fire gårder som driver med grovfôrbasert husdyrproduksjon har brukerne, forskere og rådgivere i fellesskap diskutert hva som skal til for å øke avlingene på de enkelte brukene. Det er gjennomført enklere forsøk med jordløsning, med fornying av eng ved direktesåing og med ulike arts- og sortsblandinger. Hvert år har det vært arrangert markdager. På sluttseminaret vil nytten av slike gårdsstudier bli diskutert. Paneldebatt med deltagere fra politiske partier, Norges Bondelag, næringsorganisasjoner: Agronomiens betydning for økt norsk matproduksjon. Hvordan ser vi for oss landbruket i 2035? Hvilke valg må gjøres i dag for å nå disse mål. Jostein Vik innleder debatten med å presentere rapporten; Scenarier for norsk landbruksproduksjon. Rapporten, som er et resultat av det tverrvitenskapelige arbeidet i Agropro har utviklet tre ulike scenarier/ fremtidsbilder for økt bærekraftig landbruksproduksjon i Norge en 20 til 30 år frem i tid. Scenariene har vi kalt: Produksjonsorientert Arealressursorientert Markedsorientert Scenarioene og rapporten kan bidra til diskusjonsgrunnlaget om ulike valg for å oppnå fremtidig landbruksproduksjon.

5 Utviklingen i mat- og fôrproduksjonen. Magnar Forbord Hvordan har den landbruksbaserte mat- og fôrproduksjonen utviklet seg? Innenfor Agropro har vi gjort et analysearbeid for å klarlegge dette med fokus på perioden etter år Innlegget vil vise utviklingen for ulike produksjoner på nasjonalt nivå og hvordan bøndene opplever situasjonen med hensyn til areal, arbeid og kapital. Til slutt gjennomgås en liste over faktorer som kan øke matproduksjonen. The role of farm management and socioeconomic factors in crop farm performances in Norway. Habtamu Terefe Det er gjennomført et doktorgradsarbeid i Agropro der en bl.a har analysert data fra 455 kornbruk i perioden Resultatene tyder på muligheter for økt effektivitet med en potensiell kostnadsreduksjon på 20 prosent. Analysen viser videre at både driftsforhold og sosioøkonomiske faktorer påvirker avlingsnivået. Vekstskifte kan bidra positivt til å redusere produksjonskostnadene på bruksnivå. Lavere kostnader er også positiv korrelert med mer leiejord og mer arbeid utenfor bruket. Økonomiske effekter av agronomisk tiltak. Klaus Mittenzwei Hvordan agronomiske tiltak slår ut for bonden er til dels avhengig av rammebetingelser for øvrig. I tillegg kan agronomiske tiltak påvirke den innbyrdes lønnsomheten mellom ulike produksjoner. I Agropro har vi derfor brukt sektormodellen Jordmod for å studere hvordan agronomiske tiltak på enkeltbruksnivå kan slå ut på sektornivå med tanke på produksjon, arealbruk, sysselsetting og inntekt. Fylkesvis avlingspotensial for grovfor på fulldyrka og dyrkbar jord. Ove Klakegg og Arne Oddvar Skjelvåg Landsdekkande potensial for grovforproduksjon blir presentert basert på ein grovformodell utvikla av Arne Oddvar Skjelvåg. Modellen simulerer vekstutvikling av to timoteisortar basert på daglege verdiar av daglengd, temperatur, nedbør, globalstråling og evapotranspirasjon kombinert med vassbalanseverdiar for 6 sjikt i jord. Resulta er basert på modellkjøyring for 35-årsperioden

6 Karaktertrekk hos rødkløver som bidrar til store og gode grovforavlinger over år. Åshild Ergon m.fl. Bedre varighet av rødkløver er viktig for å oppnå grovfôravlinger med god kvalitet. I Agropro har vi forsøkt å finne mer ut om hvilke egenskaper og gener det er som bidrar til bedre varighet. Vi har studert populasjoner av planter som har overlevd i enga i en tidsperiode, og sammenlignet disse med utgangsmaterialene ved engas etablering. Har disse «overleverne» en spesiell måte å vokse på, eller har de ekstra god overvintringsevne? Og hvilke muligheter gir denne kunnskapen bla. a. for å foredle nye sorter av rødkløver med bedre varighet? Vannmetningstoleranse i korn. Tove Sundgren Er det forskjell på kornsortenes evne til å tåle perioder med vannmettet jord med dårlig oksygentilgang for røttene? Større utfordringer med utilstrekkelig drenering og jordpakking, og klimaendringer mot et våtere klima har aktualisert spørsmålet. I dette PhD-arbeidet er flere hundre sorter i bygg, hvete og havre testet i feltforsøk med kunstig vannmetning. Det er identifisert sortsforskjeller og mulige plantefysiologiske mekanismer er undersøkt gjennom rotstudier fra planter i felt og fra forsøk i rhizotron. Jordstruktur grunnlaget for gode avlinger Jordpakking- nye norske forsøk. Till Seehusen Ønske om økt effektivisering fører til bruk av større maskiner også på mindre areal. Klimaforandringen og større nedbørsmengder gjennom sesongen i kombinasjon med en stadig økende kostnadspress fører til at de store maskinene ofte brukes under ikke lagelige forhold. Dette kan føre til store pakkeskader også i dybden. Problemet er belyst i to nye pakkeforsøk på silt- og leirjord. Det ble undersøkt både effekten av maskinvekten, antall overkjøringer samt langtidseffekten av jordpakking på jordstrukturen og avlingene. Dette er koplet opp mot anbefalinger hvordan fare for jordpakkingen kan minskes og skadene unngås. Laglighet for jordarbeiding til vårkorn. Hugh Riley ulik størrelse. Kornavlingene avtar både med utsatt såing og ved jordpakking som oppstår når våronna utføres på jord med for høyt vanninnhold. Dette gir utfordringer mht. når våronna kan begynne og hvordan maskinparken tilpasses de rådende jord- og klimaforhold. Problemet er belyst ved å beregne jordas laglighet for jordarbeiding over en 40-års periode i de tre viktige kornregioner. Dette er koblet opp mot modellberegninger som belyser hvor stor mekaniseringsgrad som trengs for å oppnå et økonomisk tilfredsstillende avlingsnivå på gårder av

7 Terranimo- hjelpemiddel for redusert jordpakking. Trond Børresen Jordpakking er en av hovedårsakene for at gras- og kornavlingene har stagnert. Det er derfor viktig med kunnskap om hvordan kjøring med ulike maskiner påvirker jorda. I Agropro har vi i samarbeid med Institutt for Agroøkologi ved Århus universitet, Danmark tilpasset for norske forhold et dataverktøy der både belastningen fra maskinene og jordens mekaniske styrke ble brukt for å vurdere risikoen for skadelig jordpakking. Modellen, Terranimo, bruker informasjon fra den enkelte bondes jord og maskinpark i sine beregninger. Terranimo er stadig under utvikling og både brukervennlighet og analysemuligheter blir stadig bedre og en ny versjon ventes å komme i drift til sommeren. Shifting planting date to adapt to climate change. Evidence from cereal production in Norway. Divina Rodriques. For sen såing kan gi lavere avling, mens for tidlig såing kan føre til jordpakking og økt risiko for plantesykdommer senere. I Agropro har vi gjennomført empiriske beregninger av effekten av såtidspunkt på forventet avling. En empirisk analyse basert på et unikt datasett for input og output data, feltegenskaper og værdata for kornproduksjon i utvalgte fylker i Norge fra 1993 til 2014 viser at det er muligheter for økt avlingspotensial av endret såtidspunkt. Ny kunnskap om jord tilgjengelighet av næringsstoffer Kritisk fosfor konsentrasjon i korn. Iva Zivanovic og Marina Bleken Kan vi diagnostisere P mangel basert på P konsentrasjonen i planteprøver? Behovet for å begrense P gjødsling uten å redusere avlingen aktualiserer spørsmålet. Vi har analysert kornplanter fra busking til modning ved langvarige forsøksfelt på NMBU og Rothamsted i England. Resultatene viser at planter trenger gradvis mindre P konsentrasjon når de vokser, og at vårkornplanter tilpasser størrelse på bladene slik at P konsentrasjon i bladene blir mindre påvirket enn den totale veksten. Nye glidende kritiske P konsentrasjoner er foreslått.

8 Samspill mellom hveteavling og fosfor i langvarige forsøk på Rothamsted og Ås studert ved bruk av DGT. Åsgeir R. Almås Hva skjer i rotsonen når plantene tar opp fosfor fra porevannet? Det har lenge vært kjent at P i porevannet står i likevekt med utbyttbart P som er bundet til jordpartiklene, og at plantene også kan gjøre seg nytte av dette gjennom en vekstsesong. Utbyttbart P har i Norge blitt estimert ved bruk av ammoniumlaktatmetoden (AL-metoden). AL-metoden fungerer godt for å estimere jordas kapasitet til å levere plantetilgjengelig P, men den gir ikke svar på hvor raskt labilt P responderer på endringer i likevekter i rotsonen. Til det fungerer DGT en godt. Det er en liten ionebytter som kan plasseres i jord, også gjennom hele vekstsesongen. Den fungerer som en plante idet den tar opp i seg stoffer og fjerner dem fra porevannet. En slik forrykkelse av likevekt, induserer en fluks av P som vi dermed kan estimere. Betydningen av moldinnhold i jord for kornavling. Adam O Toole Data fra langtidsforsøk i Norge viser en sakte men sikker nedgang i moldinnhold i jord under ensidig korn produksjon, men hva kan vi si om data som finnes for større områder? Doktor-stipendiat i Agropro prosjektet Adam O Toole, skal presentere trender for nivå av moldinnhold i de viktigste kornområder, og utdype i hvilken grad og under hvilke forhold moldinnhold bidrar til større korn avlinger. Miljøeffekter av dyrkingssystemer Dyrkingssystem og miljøkonsekvenser. Audun Korsæth. Hvordan påvirker dyrkingssystemet næringsavrenning og endringer i jordas karboninnhold? Kan vi redusere uheldige næringstap og samtidig gjøre jordbruket til en netto mottager av C fra atmosfæren mens vi produserer nok mat med god kvalitet? «Systemfeltene» på Apelsvoll er en unik og nødvendig forskningsarena for å forstå hvordan avling, nitrogenavrenning og karbondynamikk spiller sammen i ulike omløp. Agropro har bidratt med videre utvikling av «systemfeltene» på Apelsvoll gjennom å berede grunnen for kontinuerlige målinger av lystgassutslipp. Lystgassutslipp effekt av dyrkingsparametre. Peter Dörsch Klimapådriv fra matproduksjon skyldes i stor grad direkte utslipp av lystgass fra dyrket jord. Foredraget vil gi glimt av norske forskningsaktiviteter rundt lystgassutslipp og diskutere potensialet til ulike dyrkingstiltak som sikter mot å minke lystgassutslipp per enhet produsert mat, deriblant økt bruk av kløver i eng, bedre drenering og tilpasset kalking. Videre kommer jeg til å diskutere om bedre utnyttelse av plantenæringsstoffer er nøkkelen til å redusere lystgassutslipp, eller om sterkere lut må til.

AGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn

AGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn AGROPRO Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter - Tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon?

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Lillian Øygarden Bioforsk /NMBU Prosjektleder AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO, prosjekt 225330, finansiert

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge Grovfôr - den viktigste enkeltfaktor i norsk landbruk, avgjørende for: Sjølforsyningen av norskprodusert

Detaljer

Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her.

Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her. AGROPRO prosjektet undersøker muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Den siste sesongen med feltforsøk for korn og grovforproduksjon

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Kornmøte Jønsberg 16. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt.

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Hvordan øke kornproduksjonen?

Hvordan øke kornproduksjonen? Hvordan øke kornproduksjonen? Temakveld i Varteig 14. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr. 3 - sept. 2015 I AGROPRO er målet å undersøke muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER

Detaljer

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon

Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon 14 Endret klima- effekter og behov for tilpasninger i norsk kornproduksjon Till Seehusen 1, Wendy Waalen 1, Bernt Hoel 1, Anne Kjersti Uhlen 2, Tomas Persson 3 og Einar Strand 1,4 1 NIBIO Korn og frøvekster,

Detaljer

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/ Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr. 2 - juni 2015 Det er nå det tredje året i AGROPRO sin prosjektperiode. Fra feltforsøk som ble etablert i 2013

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Disposisjon Hva er lystgass (N 2 O) og hvor dannes den? N-effektivitet en nøkkel til reduserte utslipp N-regnskap

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Kriterier for Lofotlam

Kriterier for Lofotlam Diesel og dekk Innovativt arealbruk av jordbruksjord Kriterier for Lofotlam HELT PÅ JORDE ALTA 8.- 9. 09 Norsk landbruksrådgiving LOFOTLAM Lofoten BA LANDBRUK I ENDRING Større enheter. Økt krav til effektivitet

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO

Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Langvarig grasmark gir netto C-binding myte eller fakta? Audun Korsæth og Anne Kjersti Bakken Avdeling for Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Hva skal jeg snakke om? Langvarig grasmark hva og hvor?

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO 1 Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO Se informasjon om prosjektet nederst. Kontaktperson på NMBU/hovedveileder: Åshild Ergon, ashild.ergon@nmbu.no,

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Jordsmonndata for bedre drenering

Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata for bedre drenering Jordsmonndata dreneringsforhold Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap «Kan spare seg til fant på å la være å grøfte» Større og kvalitativt sett bedre avlinger Best

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Økt norsk kornproduksjon gjennom forbedret agronomisk praksis

Økt norsk kornproduksjon gjennom forbedret agronomisk praksis Økt norsk kornproduksjon gjennom forbedret agronomisk praksis En vurdering av agronomiske tiltak som kan bidra til avlingsøkninger i kornproduksjonen NIBIO RAPPORT VOL.3 NR. 87 2017 Uhlen, A.K. 1, Børresen,

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Norsk korndyrking i framtida

Norsk korndyrking i framtida Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre

Detaljer

PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster. Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst

PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster. Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst Seksjon Korn, olje- og proteinvekster. Hvem? Navn Tittel Arb område

Detaljer

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord

Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord Grasfôra husdyr bærer jordbruket i nord De naturgitte forutsetningene for jordbruk synker med breddegraden. I Nordland, Troms og Finnmark er andelen av landets jordbruksareal henholdsvis 7, 3 og 1 prosent.

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Erstatning ved klimabetingede skader. Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni

Erstatning ved klimabetingede skader. Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Erstatning ved klimabetingede skader Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Meldefrist Absolutt krav om å gi melding til kommunen Ingen melding ingen erstatning Skal

Detaljer

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy

Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård. gil Samnøy Drenering er viktig Erfaringer fra Jarlsberg Hovedgård gil Samnøy 22.11.2016 Innhold Drenering Rotutvikling Høstkorn Grøfting på Jarlsberg - erfaringer Drenering - avling - økonomi - miljø Oppsummering

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/ Dato: Lillehammer-regionen Regionrådet Saksframlegg Saksb: Anne Kirsti Ryntveit Arkiv: 15/3418-1 Dato: 10.06.2015 BEDRE FÔRPRODUKSJON PÅ HØGERELIGGENDE ENGAREALER - SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE Bakgrunn: I Kommunedelplan

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr.1 - april 2015 Det tredje året av AGROPRO er sammenfallende med FNs Internasjonale jordår. Flere rapporter viser

Detaljer