AGROPRO inviterer til sluttseminar Juni 2017 Sted: Hotel Opera, Oslo.

Transkript

1 AGROPRO inviterer til sluttseminar Juni 2017 Sted: Hotel Opera, Oslo. AGROPRO nyhetsbrev nr 2 mars 2017 AGROPRO - finansiert av Bionærprogrammet i NFR - har undersøkt muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Lenke til påmelding Lenke til program I dette nummeret av nyhetsbrevet kan du lese mer om de enkelte presentasjoner: Agronomiske forbedringer- hva er avlingspotensialet i korn og grovforproduksjonen? Hva er potensialet for økt norsk matproduksjon basert på norske arealressurser? Lønnsomhet og produktivitet på gårdsbruk Hva styrer bondens valg økonomi - fremtidstro og andre faktorer Posterutstilling, videoer- møt opp og diskuter med forskerne Paneldebatt: Politiske partier, Norges Bondelag, næringsorganisasjoner: Agronomiens betydning for økt matproduksjon.

2 Potensialet for økte avlinger gjennom bedre agronomisk praksis Korn. Anne Kjersti Uhlen mfl. I Agropro har vi undersøkt agronomiske tiltak og dyrkingspraksis som vil gi økte kornavlinger. Forskningen har i stor grad vært rettet mot å bedre jordkvalitet, en viktig nøkkel for å øke avlingene og samtidig oppnå effektiv utnyttelse av plantenæringsstoffene og et mindre miljøavtrykk. På sluttseminaret vil det bli lagt fram analyser av avlingspotensial basert på våre naturgitte forhold, og muligheter for bedre utnyttelse av dette potensialet gjennom forbedrede agronomiske tiltak. Analysene er basert på både plantevekstmodellering og bruk av data fra en rekke feltforsøk så vel som fra avlingsstatistikken. Målet har vært å fremskaffe ny kunnskap som kan øke produksjonen av norsk korn, og dermed bidra til økt matproduksjon basert på norske ressurser. Grovfor. Anne Kjersti Bakken mfl. De siste årene har næring, rådgiving og forskning blitt stadig mer oppmerksom på den store avstanden som er mellom potensielle grovfôravlinger og avlingstall som figurerer i landbruksstatistikk. Det diskuteres om målemetodene for praksisavlinger er gode nok, hvor stort gapet faktisk er, og hvordan det kan utlignes. Forskningsaktiviteten i Agropro har i stor grad dreid seg om hvordan rødkløver kan bidra til høgere avling og bedre fôrkvalitet, men andre tiltak er også drøftet. Å minske tapet fra jorde til fôrbrett, forlenge levetida og vitaliteten på enga og differensiere grovfôrdyrking og beiting ut fra naturgrunnlag og behov er eksempel på tiltak med stort potensial. Det er også utviklet nye dyrkingsklassekart som viser potensielle grasavlinger ut fra jorddata og klimadata. Fra økte avlinger til økt matproduksjon. Anne Kjersti Bakken mfl. Dersom man lykkes i å øke produktiviteten i planteproduksjonen, kan den realiseres som menneskemat på tradisjonelle eller nye måter. Med dagens driftsformer og struktur, vil det meste gå til fôr til husdyr med høy avdrått. Alternativer som krever mer eller mindre radikale endringer i kosthold og arealbruk finnes også. Type og mengde mat innenfor tre ulike scenarier vil bli presentert: A. Dagens kosthold og struktur i produksjonen videreføres. B. Graslandet Norge realiseres. Import av kraftforråvarer kuttes kraftig, og avdråtten i drøvtyggerproduksjonene avtar, mens dyretallet øker. C. Drøvtyggerproduksjonene desimeres. Kostholdet endres i vegetarisk retning, og den totale grovfôrproduksjonen avtar mens produksjonen av matvekster økes.

3 Langvarige dyrkingssystem- jordkvalitet- avlingspotensiale. Marina Bleken Resultater fra 60 år med omløpsforsøk ved NMBU viser at det er store forskjeller mellom omløp med ettårige vekster og vekstskifte der også eng er med, både for organisk innhold i jord, jordstruktur og avling. Bedre jordstruktur i omløp med eng ser ut til å være en hovedforklaring for økt kornavling, med en gjennomsnittlig meravling i perioden på mer enn 10 % i forhold til omløp med bare vårkorn, og omtrent lik for alle kornarter. Til sammenligning økte vekstskifte med rot- og oljevekster kornavlingen med bare 3 % (6 % for bygg, 2 % for hvete og ingen økning for havre). Miljøavtrykk i matproduksjonen-livsløpsanalyser (LCA) av ulike driftssystem. Astrid Johansen All produksjon av mat har påvirkning på miljøet. Livsløpsanalyser er en metodikk der en systematisk prøver å inkludere alle påvirkningsfaktorer for helhetlige analyser over et stort spekter miljøindikatorer. I Agropro er det utført livsløpsanalyser for produksjon av svinekjøtt og kjøtt fra ammekubesetninger. Dette er sammenlignet med tidligere analyser for korn og brød, samt kombinert melk- og kjøttproduksjon på storfe. På seminaret vil blant annet resultater for utslippsberegninger av klimagasser bli presentert. Lønnsomhet og produktivitet. Klaus Mittenzwei Bondens agronomiske valg har stor betydning for lønnsomhet og produktivitet. Men bedre agronomi trenger ikke gi høyere inntekt. Og økt produktivitet gir ikke alltid bedre lønnsomhet. Det skyldes til dels måten jordbrukspolitikken utformes på. I Agropro har vi også sett nærmere på sammenhengen mellom agronomiske tiltak, lønnsomhet og produktivitet og illustrert disse ved hjelp av modellkjøringer. Bondens produksjonsplaner og drivkrefter. Jostein Vik Hva er det som styrer bondens mange daglige valg? Spørreundersøkelsen «Trender i norsk landbruk» som Bygdeforskning gjennomfører kan gi noen svar. Gjennom Agropro er det også tatt inn spørsmål om betydningen av agronomi og hva som styrer de agronomiske valg. Gårdsbesøk hos korn og husdyrprodusenter i gårdsstudiene i Agropro og i andre områder har gitt grunnlag for mer detaljerte analyser av bondens valg. Et utvalg av resultater presenteres på sluttseminaret.

4 Formidling av agronomisk kunnskap. Lars Nesheim og Einar Strand m.fl. Agropro har lagt stor vekt på formidling til næringen av agronomisk kunnskap. Konkurransen «Avlingskampen» er arrangert gjennom tre år både for grovfor og korn. På sluttseminaret vil både deltagere, rådgivere samt tidsskriftet Norsk Landbruk bidra med erfaringer fra denne type formidling. Formidlingsaktiviteter, informasjonsmateriell og videoer presenteres på posterutstillingen. Gårdsstudier som formidlingsarena. Wendy Waalen m.fl. På to korngårder og fire gårder som driver med grovfôrbasert husdyrproduksjon har brukerne, forskere og rådgivere i fellesskap diskutert hva som skal til for å øke avlingene på de enkelte brukene. Det er gjennomført enklere forsøk med jordløsning, med fornying av eng ved direktesåing og med ulike arts- og sortsblandinger. Hvert år har det vært arrangert markdager. På sluttseminaret vil nytten av slike gårdsstudier bli diskutert. Paneldebatt med deltagere fra politiske partier, Norges Bondelag, næringsorganisasjoner: Agronomiens betydning for økt norsk matproduksjon. Hvordan ser vi for oss landbruket i 2035? Hvilke valg må gjøres i dag for å nå disse mål. Jostein Vik innleder debatten med å presentere rapporten; Scenarier for norsk landbruksproduksjon. Rapporten, som er et resultat av det tverrvitenskapelige arbeidet i Agropro har utviklet tre ulike scenarier/ fremtidsbilder for økt bærekraftig landbruksproduksjon i Norge en 20 til 30 år frem i tid. Scenariene har vi kalt: Produksjonsorientert Arealressursorientert Markedsorientert Scenarioene og rapporten kan bidra til diskusjonsgrunnlaget om ulike valg for å oppnå fremtidig landbruksproduksjon.

5 Utviklingen i mat- og fôrproduksjonen. Magnar Forbord Hvordan har den landbruksbaserte mat- og fôrproduksjonen utviklet seg? Innenfor Agropro har vi gjort et analysearbeid for å klarlegge dette med fokus på perioden etter år Innlegget vil vise utviklingen for ulike produksjoner på nasjonalt nivå og hvordan bøndene opplever situasjonen med hensyn til areal, arbeid og kapital. Til slutt gjennomgås en liste over faktorer som kan øke matproduksjonen. The role of farm management and socioeconomic factors in crop farm performances in Norway. Habtamu Terefe Det er gjennomført et doktorgradsarbeid i Agropro der en bl.a har analysert data fra 455 kornbruk i perioden Resultatene tyder på muligheter for økt effektivitet med en potensiell kostnadsreduksjon på 20 prosent. Analysen viser videre at både driftsforhold og sosioøkonomiske faktorer påvirker avlingsnivået. Vekstskifte kan bidra positivt til å redusere produksjonskostnadene på bruksnivå. Lavere kostnader er også positiv korrelert med mer leiejord og mer arbeid utenfor bruket. Økonomiske effekter av agronomisk tiltak. Klaus Mittenzwei Hvordan agronomiske tiltak slår ut for bonden er til dels avhengig av rammebetingelser for øvrig. I tillegg kan agronomiske tiltak påvirke den innbyrdes lønnsomheten mellom ulike produksjoner. I Agropro har vi derfor brukt sektormodellen Jordmod for å studere hvordan agronomiske tiltak på enkeltbruksnivå kan slå ut på sektornivå med tanke på produksjon, arealbruk, sysselsetting og inntekt. Fylkesvis avlingspotensial for grovfor på fulldyrka og dyrkbar jord. Ove Klakegg og Arne Oddvar Skjelvåg Landsdekkande potensial for grovforproduksjon blir presentert basert på ein grovformodell utvikla av Arne Oddvar Skjelvåg. Modellen simulerer vekstutvikling av to timoteisortar basert på daglege verdiar av daglengd, temperatur, nedbør, globalstråling og evapotranspirasjon kombinert med vassbalanseverdiar for 6 sjikt i jord. Resulta er basert på modellkjøyring for 35-årsperioden

6 Karaktertrekk hos rødkløver som bidrar til store og gode grovforavlinger over år. Åshild Ergon m.fl. Bedre varighet av rødkløver er viktig for å oppnå grovfôravlinger med god kvalitet. I Agropro har vi forsøkt å finne mer ut om hvilke egenskaper og gener det er som bidrar til bedre varighet. Vi har studert populasjoner av planter som har overlevd i enga i en tidsperiode, og sammenlignet disse med utgangsmaterialene ved engas etablering. Har disse «overleverne» en spesiell måte å vokse på, eller har de ekstra god overvintringsevne? Og hvilke muligheter gir denne kunnskapen bla. a. for å foredle nye sorter av rødkløver med bedre varighet? Vannmetningstoleranse i korn. Tove Sundgren Er det forskjell på kornsortenes evne til å tåle perioder med vannmettet jord med dårlig oksygentilgang for røttene? Større utfordringer med utilstrekkelig drenering og jordpakking, og klimaendringer mot et våtere klima har aktualisert spørsmålet. I dette PhD-arbeidet er flere hundre sorter i bygg, hvete og havre testet i feltforsøk med kunstig vannmetning. Det er identifisert sortsforskjeller og mulige plantefysiologiske mekanismer er undersøkt gjennom rotstudier fra planter i felt og fra forsøk i rhizotron. Jordstruktur grunnlaget for gode avlinger Jordpakking- nye norske forsøk. Till Seehusen Ønske om økt effektivisering fører til bruk av større maskiner også på mindre areal. Klimaforandringen og større nedbørsmengder gjennom sesongen i kombinasjon med en stadig økende kostnadspress fører til at de store maskinene ofte brukes under ikke lagelige forhold. Dette kan føre til store pakkeskader også i dybden. Problemet er belyst i to nye pakkeforsøk på silt- og leirjord. Det ble undersøkt både effekten av maskinvekten, antall overkjøringer samt langtidseffekten av jordpakking på jordstrukturen og avlingene. Dette er koplet opp mot anbefalinger hvordan fare for jordpakkingen kan minskes og skadene unngås. Laglighet for jordarbeiding til vårkorn. Hugh Riley ulik størrelse. Kornavlingene avtar både med utsatt såing og ved jordpakking som oppstår når våronna utføres på jord med for høyt vanninnhold. Dette gir utfordringer mht. når våronna kan begynne og hvordan maskinparken tilpasses de rådende jord- og klimaforhold. Problemet er belyst ved å beregne jordas laglighet for jordarbeiding over en 40-års periode i de tre viktige kornregioner. Dette er koblet opp mot modellberegninger som belyser hvor stor mekaniseringsgrad som trengs for å oppnå et økonomisk tilfredsstillende avlingsnivå på gårder av

7 Terranimo- hjelpemiddel for redusert jordpakking. Trond Børresen Jordpakking er en av hovedårsakene for at gras- og kornavlingene har stagnert. Det er derfor viktig med kunnskap om hvordan kjøring med ulike maskiner påvirker jorda. I Agropro har vi i samarbeid med Institutt for Agroøkologi ved Århus universitet, Danmark tilpasset for norske forhold et dataverktøy der både belastningen fra maskinene og jordens mekaniske styrke ble brukt for å vurdere risikoen for skadelig jordpakking. Modellen, Terranimo, bruker informasjon fra den enkelte bondes jord og maskinpark i sine beregninger. Terranimo er stadig under utvikling og både brukervennlighet og analysemuligheter blir stadig bedre og en ny versjon ventes å komme i drift til sommeren. Shifting planting date to adapt to climate change. Evidence from cereal production in Norway. Divina Rodriques. For sen såing kan gi lavere avling, mens for tidlig såing kan føre til jordpakking og økt risiko for plantesykdommer senere. I Agropro har vi gjennomført empiriske beregninger av effekten av såtidspunkt på forventet avling. En empirisk analyse basert på et unikt datasett for input og output data, feltegenskaper og værdata for kornproduksjon i utvalgte fylker i Norge fra 1993 til 2014 viser at det er muligheter for økt avlingspotensial av endret såtidspunkt. Ny kunnskap om jord tilgjengelighet av næringsstoffer Kritisk fosfor konsentrasjon i korn. Iva Zivanovic og Marina Bleken Kan vi diagnostisere P mangel basert på P konsentrasjonen i planteprøver? Behovet for å begrense P gjødsling uten å redusere avlingen aktualiserer spørsmålet. Vi har analysert kornplanter fra busking til modning ved langvarige forsøksfelt på NMBU og Rothamsted i England. Resultatene viser at planter trenger gradvis mindre P konsentrasjon når de vokser, og at vårkornplanter tilpasser størrelse på bladene slik at P konsentrasjon i bladene blir mindre påvirket enn den totale veksten. Nye glidende kritiske P konsentrasjoner er foreslått.

8 Samspill mellom hveteavling og fosfor i langvarige forsøk på Rothamsted og Ås studert ved bruk av DGT. Åsgeir R. Almås Hva skjer i rotsonen når plantene tar opp fosfor fra porevannet? Det har lenge vært kjent at P i porevannet står i likevekt med utbyttbart P som er bundet til jordpartiklene, og at plantene også kan gjøre seg nytte av dette gjennom en vekstsesong. Utbyttbart P har i Norge blitt estimert ved bruk av ammoniumlaktatmetoden (AL-metoden). AL-metoden fungerer godt for å estimere jordas kapasitet til å levere plantetilgjengelig P, men den gir ikke svar på hvor raskt labilt P responderer på endringer i likevekter i rotsonen. Til det fungerer DGT en godt. Det er en liten ionebytter som kan plasseres i jord, også gjennom hele vekstsesongen. Den fungerer som en plante idet den tar opp i seg stoffer og fjerner dem fra porevannet. En slik forrykkelse av likevekt, induserer en fluks av P som vi dermed kan estimere. Betydningen av moldinnhold i jord for kornavling. Adam O Toole Data fra langtidsforsøk i Norge viser en sakte men sikker nedgang i moldinnhold i jord under ensidig korn produksjon, men hva kan vi si om data som finnes for større områder? Doktor-stipendiat i Agropro prosjektet Adam O Toole, skal presentere trender for nivå av moldinnhold i de viktigste kornområder, og utdype i hvilken grad og under hvilke forhold moldinnhold bidrar til større korn avlinger. Miljøeffekter av dyrkingssystemer Dyrkingssystem og miljøkonsekvenser. Audun Korsæth. Hvordan påvirker dyrkingssystemet næringsavrenning og endringer i jordas karboninnhold? Kan vi redusere uheldige næringstap og samtidig gjøre jordbruket til en netto mottager av C fra atmosfæren mens vi produserer nok mat med god kvalitet? «Systemfeltene» på Apelsvoll er en unik og nødvendig forskningsarena for å forstå hvordan avling, nitrogenavrenning og karbondynamikk spiller sammen i ulike omløp. Agropro har bidratt med videre utvikling av «systemfeltene» på Apelsvoll gjennom å berede grunnen for kontinuerlige målinger av lystgassutslipp. Lystgassutslipp effekt av dyrkingsparametre. Peter Dörsch Klimapådriv fra matproduksjon skyldes i stor grad direkte utslipp av lystgass fra dyrket jord. Foredraget vil gi glimt av norske forskningsaktiviteter rundt lystgassutslipp og diskutere potensialet til ulike dyrkingstiltak som sikter mot å minke lystgassutslipp per enhet produsert mat, deriblant økt bruk av kløver i eng, bedre drenering og tilpasset kalking. Videre kommer jeg til å diskutere om bedre utnyttelse av plantenæringsstoffer er nøkkelen til å redusere lystgassutslipp, eller om sterkere lut må til.