Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter. Oddbjørn Flataker TYR"

Transkript

1 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Oddbjørn Flataker TYR

2 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom

3 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter TYRs Visjon Bærekraftig og lønnsom TYRs avlsarbeid Trender i tiden Politiske signaler kanaliseringspolitikken Oppland som beitefylke / Utvikling storfe i Oppland Prosjektet storfe på skogsbeite. (Morten Tofastrud) Bærekraftig og lønnsom klima og rødt kjøtt Muligheter / Utfordringer

4 Vår kommunikasjon - fram til vi endre logo

5 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom

6 Prioriteringer i norsk avlsarbeid på kjøttfe Ammekua skal hente minst 50 % av sitt energibehov for beite, der utmarksbeite skal være en vesentlig del. TYR som er tildelt det nasjonale avlsarbeidet på kjøttfe har siden slutten på nittitallet registret grovfôropptakskapasitet(gfo) og fôrutnyttelse(fup) i fenotypetesten. GFO og FUP vektlegges mest ved selektering av nye seminokser Med denne vektleggingen har vi i en årrekke avlet fram de avlsdyrene som har de beste egenskapene for å utnytte grovfôr og beit til å omdanne dette til mat. TYRs visjon siden 2012 har vært :Norsk storfekjøttproduksjon: -BÆREKRAFTIG OG LØNNSOM-

7 Vektlegging av egenskaper i fenotypetesten Angus Charolais Hereford Limousin Simmental Tilvekst Grovfôr Fôrutnytting 22, Eksteriør Ryggmuskel IMF 12, Fettdybde

8 Trender i tiden Det settes fokus på måten hvordan vi utnytter jordens ressurser på en bærekraftig måte. I følge FN må verden øke matproduksjonen med minst 70% til voksende befolkning innen 2050 Fordeling av klodens ressurser knyttet til å matproduksjon og tilgang på å produsere mat vil bli kanskje de viktigste GEO politiske spørsmålene de neste 10 årene De fleste som produsere mat i Norge kommuniserer «norske ressurser»- og fokus på hvem som skal bruke norsk fôrråvare har vi bare sett starten av Det vil og være en utpreget diskusjon om hvor i Norge storfeholdet skal være framover. Hvem skal ha tilgang på «norsk protein og karbohydrater»? En diskusjon om blå / grønn matproduksjon

9 Kanaliseringspolitikken Kanaliseringspolitikken handler om å legge til rette for kornproduksjon der det er best egnet for dette. Kanaliseringspolitikken startet med Gerhardsen-regjeringen, som på 1950-tallet besluttet å øke norsk kornproduksjon for å dekke mer av egen etterspørsel ved å øke prisen på kornet. Siden kornproduksjon kjemper om de samme arealene som grovfôrproduksjonen, vil en økning i kornprisen «ta over» grovfôrarealer til kornproduksjon og flytte grovfôrkrevende produksjon til distriktene. En slik kanalisering av grovfôrproduksjonen er med på å opprettholde et stort jordbruksareal og et landbruk i hele landet [5]. I dag bruker man virkemidler som målpris på korn, prisnedskriving og fraktutjevning for å nå denne målsetningen.

10 Kanaliseringspolitikken- endring i AK tilskudd 2017 sone 1 = kr 0 endringer fra siste oppgjør Sone 2 = kr 0 Sone 3 = kr 85 (-20 i siste oppgjør) Sone 4 = kr 105 Sone 5 = kr 240 ( +kr 30 i siste oppgjør) Sone 6= kr 270 (+kr 30 i siste oppgjør) Sone 7= kr 316 ( +kr 30 i siste oppgjør)

11 Kanaliseringspolitikken distriktstilskudd kjøtt Sone 1 = kr 0 Sone 2 =4,95 + 0,40 Sone 3= 7,75 + 0,40 Sone 4= 11,70 + 0,40 Sone 5= 12,30 +0,40

12 Kanaliseringspolitikken Kilde : Bondelaget

13 Kanaliseringspolitikken Kilde : Bondelaget

14 Kanaliseringspolitikken Grovfôrmangel kan vi erstatte grovfôr med kraftfôr? Klipp fra blogg For kua som melker 35 kg i eksemplet kunne det vært en mulighet i båsfjøs å sørge for at denne fikk tilgang på et par tre kilo mer grovfôr enn de andre slik at vi kom ned på f.eks 16,5 kg kraftfôr. Et alternativ kunne også vært å erstatte noe av kraftfôret med en mer energirik kraftfôrsort. Er vi i ferd med å få en drøvtygger melkeku som ikke har behov for sine drøvtyggerfunksjoner??? Kan dette på sikt og få konsekvenser for verdien i kanaliseringspolitikken som er en av grunnpilarene for norsk landbruk? Norsk ammeku avles å bli best på funksjonene grovfôropptakskapasitet (GFO) og fôrutnyttelse ( FUP)

15 Definisjon av utmarksbeite

16 Lover og forskrifter de viktigste Beiteloven - Hovedregel( 6) er at eier av dyr har plikt til å sørge for at dyre ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være. - Plikt til å føre tilsyn( vokterplikten) - Kan vokterplikten bli brukt som et argument for å unngå gjerde plikten??? Gjerdeloven (granngjerdeloven) - Oppfyllelse av 2 betingelser. 1. Begge grunneiere må ha nytte av gjerde. Fordelene må overstige ulempene for hver av grunneierne. 2. Det må være klart at summen av nytten for begge eiendommene være større en kostnadene. I motsatt fall foreligger det ikke gjerdeplikt. ( er alt så klart som det synes i loven???) Lov om friluftslivet (friluftsloven) Lovens formål) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

17 Hva har vi mest av i Norge?? Total areal Norge : km 2 Oppland om lag km² Dyrket areal: da ( 3 %) Oppland har ca 10 % av dette arealet( da) Korn areal: ca da Grasareal: ca da Utmark: I følge Nibio kan om lag 45 % av arealet brukes av beitedyr.

18 Utvikling i antall storfe som beiter i landet siden år 2000 Sum kyr er i perioden redusert med til tross av at ammekutallet er økt med med % 25 % 25 % 29% % % 29% % Oppland har en nedgang i antall melkekyr med 8700 og en Økning i antall ammekyr med Ammeku/ melkeku Øvrige storfe

19 Oppland er et fylke med forskjeller Oppland er sikkert

20 Utvikling antall ammekyr Utvikling i antall ammekyr rangert etter størrelse Hele landet en vekst fra på 8 % Hedmark ( +9,2) og Oppland (13,2%) på 12 % 8000 Nesten hver 3. ammeku i Norge er i disse 2 fylkene

21 Veksten i antall ammekyr per fylke siste 10 år

22 Total endringer i kyr per fylke de siste 10 årene summen av melkekyr og ammekyr 2000 Total endringer antall kyr per fylkes

23 Lover og forskrifter de viktigste for beitebruk. Beiteloven - Hovedregel( 6) er at eier av dyr har plikt til å sørge for at dyre ikke oppholder seg på steder de ikke har rett til å være. - Plikt til å føre tilsyn( vokterplikten) - Kan vokterplikten bli brukt som et argument for å unngå gjerde plikten??? Gjerdeloven (granngjerdeloven) - Oppfyllelse av 2 betingelser. 1. Begge grunneiere må ha nytte av gjerde. Fordelene må overstige ulempene for hver av grunneierne. 2. Det må være klart at summen av nytten for begge eiendommene være større en kostnadene. I motsatt fall foreligger det ikke gjerdeplikt. ( er alt så klart som det synes i loven???) Lov om friluftslivet (friluftsloven) 1. Lovens formål) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Som innmark eller like med innmark regnes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor allmenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke regnes likt med innmark.

24 Storfekjøttproduksjon med basis i beite I

25 Bærekraftig og lønnsom produksjon på norske ressurser

26 Bærekraftig og lønnsom produksjon på norske ressurser

27

28

29

30

31

32

33

34

35 Norsk landbruk og klima Klima er politikk.. Politikk er klima

36 Norsk storfekjøttproduksjon og klima

37 Norsk landbruk og klima

38 Norge sitt ansvar framover

39 Dette har vi lært.

40 Produksjon av kvalitet på norske ressurser- målet

41 Ønsker vi dette eller

42 Noen utfordringer Område Østgård Åsan og Os Åsan i Os kommune Nord Østerdal

43 TYRs innspill til Næringskomiteen årets jordbruksoppgjør. Utmarksbeite må utnyttes gjennom samarbeid Samme område som forrige plansje, men her tatt med hvor mange grunneiere som må involveres for å få til et felles utmarksbeiteområde. Dette må gjøres gjennom samarbeid med grunneiere, beitebrukere og kommunen. Slik er situasjonen de fleste steder som har utmarksressurser. «Jussen» må avklares og det må lages kommunale beitebruksplaner.

44 Norsk storfekjøttproduksjon sine muligheter/utfordringer Norske ressurser og norske muligheter i norsk matproduksjon må kommuniseres til omverden i enda større grad enn i dag Norsk storfekjøttproduksjon må utnytte utmarksbeite enda mer. Utmarksbeiteproduksjon har større verdier enn det som vi som jobber tett på landbruket kommuniserer. Alle som driver med storfekjøttproduksjon bør ha tilgang til utmarksbeite og felles løsninger. Gjennomgå utdatert beiteorganisering. Der det ikke er laget beitebruksplaner må dette gjøres. Vegetasjonskartlegging er nødvendig for optimalt bruk. Sterkere samarbeid mellom grunneiere og beitebrukere. Rovvilt må tilpasses beitedyra og ikke omvendt: Enda mer informasjon ut til «vanlige folk» om storfe i utmark og hvorfor.

45 Informasjon Drammens Tidende - Jogger angrepet av ku jul Sist lørdag var Karl Jelstad på en joggetur på Malmveien på Vestre Spone. Plutselig ble han angrepet av ei aggressiv ku, som kastet ham ut av...

46 TYRs forskning og avlsstrategi TYRs forsking og avlsstrategi på kjøttfe blir presentert :

47 Storfebeiting i utmark utfordringer og muligheter Takk for oppmerksomheten Norsk storfekjøttproduksjon- Bærekraftig og lønnsom

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker

Presentasjon TYR (TYR/ odf/2017) Dyregodagane Oddbjørn Flataker Presentasjon TYR (TYR/1506201odf/2017) Dyregodagane 03.09.2017 Oddbjørn Flataker Utvikling storfehold areal og antall kyr Utviklingstrekk som påvirker storfeholdet i Norge Utvikling av areal korn og grovfôr

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Protokoll styremøte 24. august 2017

Protokoll styremøte 24. august 2017 Protokoll styremøte 24. august 2017 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Magnus Johnsen 2.varamedlem Merethe Mørk. Forfall: Per

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

Protokoll styremøte august 2016

Protokoll styremøte august 2016 Protokoll styremøte 18-20. august 2016 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Torill Helgerud, Magnus J Johnsen, Per Øyvin Sola, Merethe Skarland Mørk, Erling Gresseth Forfall:

Detaljer

Referat fra Ledersamling 2017 på Kringler Gjestegård

Referat fra Ledersamling 2017 på Kringler Gjestegård Referat fra Ledersamling 2017 på Kringler Gjestegård Ledersamlinga 2017 ble avholdt 18. og 19. oktober i naturskjønne omgivelser på Kringler Gjestegård, Maura. Samlingen startet med velkomsthilsen fra

Detaljer

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter Håvard Steinsholt Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging 1. Definisjon allemannsrett En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse

Detaljer

ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE

ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE FRILUFTSLOVEN OG FORHOLDET TIL ALLEMANNSRETTEN I STRANDSONEN GJENNOMGANG AV RETTSPRAKSIS SANKSJONER KOMMUNEN KAN BRUKE ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE www.thommessen.no INNLEDNING Hva er allemannsretten? Friluftsloven

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse:

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-postadresse: VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-postadresse: vikna@vikna.kommune.no Naturstyret Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: 10.03.2016 Tidspunkt:

Detaljer

Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.

Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten. Allemannsretten og friluftsloven Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no Allemannsrett: Retten til fri ferdsel i naturen, uavhengig av hvem som

Detaljer

Protokoll styremøte 24.januar 2017

Protokoll styremøte 24.januar 2017 Protokoll styremøte 24.januar 2017 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Merethe Skarland Mørk, Erling Gresseth Ordfører:

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Beiterettigheter og konfliktområder

Beiterettigheter og konfliktområder Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og

Detaljer

Allemannsretten. v/arild Sørensen

Allemannsretten. v/arild Sørensen Allemannsretten v/arild Sørensen Tema for denne presentasjonen Generelt om allemannsretten Spesielle problemstillinger: Sykling og ridning Slitasje tilrettelegging Kommersiell/organisert ferdsel Guiding

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Ferdsel og ferdselskultur. Seniorrådgiver Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn. Folldal 20. mars 2017.

Ferdsel og ferdselskultur. Seniorrådgiver Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn. Folldal 20. mars 2017. Ferdsel og ferdselskultur Seniorrådgiver Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn. Folldal 20. mars 2017. Bakgrunn for rapport SNO har mottatt mange tips om kjøring i utmark med ATV (All Terrain Vehicle) og kjøreskader

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Friluftsloven og plan og bygningsloven. Foredragets formål. Friluftslovens og pbl sitt formål

Friluftsloven og plan og bygningsloven. Foredragets formål. Friluftslovens og pbl sitt formål Friluftsloven og plan og bygningsloven TROMSØ - 2010 Eilert Eilertsen varamedlem NKF Byggesak og seksjonsleder byggesak, kart og oppmåling i Rygge kommune. Foredragets formål Friluftsloven og plan og bygningsloven

Detaljer

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv! Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner

Detaljer

Protokoll styremøte 21.november 2017

Protokoll styremøte 21.november 2017 Protokoll styremøte 21.november 2017 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Magnus Johnsen 1.varamedlem Per Ivar Lauman Adm: Oddbjørn

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 17/2016 Formannskapet

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 17/2016 Formannskapet Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/2072 Arkiv: 175/3 Saksbehandler: Marit Helene Fjelltun Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 17/2016 Formannskapet 25.02.2016 175/3 Lier - Kirkerudveien

Detaljer

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger

Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger. Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Beiteorganisering i Stange/Romedal allmenninger Orientering til styringsgruppemøte 8. mars, Blæstad v/ landbrukssjef Stein Enger Bakgrunn Tall fra 2015: Stange alm. Romedal alm. Areal: 120 000 daa 245

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter

Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold OSLO 05.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Retten OMFATTER TO FORHOLD: 1) HOVEDREGEL 2) BEGRENSNINGER I RETTEN

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

SAKSFREMLEGG GNR 41 BNR 11 - RAMMEVEIEN 74 - KLAGE PÅ VILKÅR GITT I VEDTAK - PORT

SAKSFREMLEGG GNR 41 BNR 11 - RAMMEVEIEN 74 - KLAGE PÅ VILKÅR GITT I VEDTAK - PORT Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 41 BNR 11 - RAMMEVEIEN 74 - KLAGE PÅ VILKÅR GITT I VEDTAK - PORT Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Fra SØK Geir Helland AS, Søknad om rammetillatelse med vedlegg

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo

Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo 2015 I 2014 ble storfekjøttsatsingen lansert hos Kjell Joar Dybdal. I 2015 sto nyfjøset ferdig og det var stor åpning. De regionale nettverkene

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Eiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU. Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017

Eiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU. Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017 Eiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017 eiendomsretten er en ukrenkelig og hellig rettighet, (Den franske rettighetserklæring av 1789 art 17) «Almenhetens

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV «Allemannsretten» Historie og betydning Gammel sedvanerett til bruk av naturen Viktig også for landbruket og hytteeiere (de må ofte gå/ferdes over annen manns grunn for å komme til egen eiendom) Lovfestet

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Status... 3 4 Mål, strategier og satsingsområder... 7 5 Organisering

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet 2010-2015 FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Parkgt. 36-2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter!

Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Dyr på utmarksbeite gir positive miljøeffekter! Beiting og økt matproduksjon i Buskerud beitebruksplan som verktøy Flå 17. oktober 2017 Katrine Andersen Nesse, fagsjef bærekraft, miljø og klima Dyr på

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Gjerder i beiteområder

Gjerder i beiteområder Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Storfeinngjerding - Åsan

Storfeinngjerding - Åsan Storfeinngjerding - Åsan Planlegging av storfeinngjerding i Østgårds-Åsan og Os-Åsan Rune Granås Bakgrunn Beiterettigheter Beiteressursene har alltid vært fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrholdet

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

Allemannsretten v/ Marianne Reusch

Allemannsretten v/ Marianne Reusch Allemannsretten v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ 1957 2015 Forskrift 14. februar 2013 om narkotika (narkotikaforskriften) 2. (Ferdsel i utmark.) I utmark kan enhver ferdes til fots hele året,

Detaljer

STYREPROTOKOL 13-14 november 2014

STYREPROTOKOL 13-14 november 2014 STYREPROTOKOL 13-14 november 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen, John Skogmo, Torill Helgerud

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon

Konsekvensvurdering av økt stimulans til kjøttkvalitet og beiting i grovfôrbasert husdyrproduksjon Klaus Mittenzwei Avdeling for økonomi og samfunn Divisjon for matproduksjon og samfunn 6. april 2017 NOTAT Unntatt offentlighet i henhold til 23 Offentlighetsloven inntil jordbruksforhandlingene 2017 er

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Dispensasjon Heggøy Olderøen. Utvidelse av hytte

Dispensasjon Heggøy Olderøen. Utvidelse av hytte Arkiv: 15/4 Arkivsaksnr: 2016/2089-0 Saksbehandler: Victor Gamst Saksframlegg Saknummer Utvalg Planutvalget Møtedato Dispensasjon Heggøy Olderøen. Utvidelse av hytte Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 1 14.02.2012 Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal 2 Bakgrunn Endret beitebruk Reduksjon av

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær Beitenæringa i Norge Lars Erik Wallin generalsekretær Hva er beiting? Når dyr fritt kan gå og ete gras og andre vekster. Ordet «fritt» blir da et definisjonsspørsmål Vanligvis omfatter beitenæringa i Norge

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Korn og kraftfôrpolitikken

Korn og kraftfôrpolitikken Korn og kraftfôrpolitikken Eit vere eller ikkje vere for fjordabonden? AGRO NORDVEST 10.11.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Hovedmålene i korn og kraftfôrpolitikken er å: sikre avsetningen av

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Allemannsretten er retten til fri ferdsel i utmark

Allemannsretten er retten til fri ferdsel i utmark Allemannsretten Allemannsretten er retten til fri ferdsel i utmark Allemannsretten gjelder i første rekke i utmark.den gir oss ikke bare rett til å gå i naturen, vi kan padle, telte, sykle, bade, ferdes

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev

LANDBRUKSKONTORET. Informasjonsbrev LANDBRUKSKONTORET Informasjonsbrev Nr. 2/2016 Innholdsfortegnelse 1. Avlingsskade på grunn av klima 2. Investeringsmidler tradisjonelt landbruk 3. Kartlegging av beiter 4. Ny beitebruksplan 5. Fagtur Mer

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Klimaeffektivt landbruk

Klimaeffektivt landbruk Hurtigruteseminaret 2015; 23.-24. november Klimaeffektivt landbruk Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU Disposisjon 1. Viktige premisser for

Detaljer

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark

Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst. Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark Storfebeiting i skogsområder atferd og tilvekst Doktoravhandling ved avd. for Anvendt Økologi og Landbruksfag, Høgskolen i Hedmark 2014-2018 Grønn avdeling ved Høgskolen i Hedmark Avdeling for anvendt

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Protokoll styremøte desember 2017

Protokoll styremøte desember 2017 Protokoll styremøte 20-21.desember 2017 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Erling Gresseth, Magnus Johnsen 1.varamedlem Per Ivar Lauman Adm: Oddbjørn

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

STORFESATSING TELEMARK. Økt storfekjøttproduksjon basert på lokale ressurser

STORFESATSING TELEMARK. Økt storfekjøttproduksjon basert på lokale ressurser STORFESATSING TELEMARK Økt storfekjøttproduksjon basert på lokale ressurser Landbruksavdelingen 14.12.2016 Innhold 1. Bakgrunn og forankring...3 2. Situasjonen for grovfôrbasert husdyrbruk i Telemark...4

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka? Dialogkonferansen, 02.03.16. Erling Aas-Eng, Hedmark Bondelag Status for utmarksbruken 1,9 mill. sau og 225.000 storfe på utmarksbeite i 2015.

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer