Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Transkript

1 Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning for forskningsprosjektet FORUT 15. januar 2015

2 Tidlige og flere slåtter av grovfôr? Gevinster ved forbedra produksjonsresponser i mjølke- og kjøttproduksjonen Raskere tilvekst, høgere mjølkeavdrått etc. Kvalitet: Høgere stofflig innhold i grovfôret Produktkvalitet (mjølk og kjøtt) Dyra eter mer grovfôr (ved lik tilførsel av kraftfôr) Men også: Lågere avlinger (og større grovfôropptak) gir økte grovfôrkostnader og tiltakende fôrknapphet (dyrere grovfôr -> økt bruk av kraftfôr) Ekstra kostnader ved flere slåtter Mindre varig eng?

3 Formål Vurdere ressursbruk og økonomi på økologiske mjølkebruk ved tidlige og hyppige engslåtter, jamført med et tradisjonelt slåttesystem

4 Gardsmodell økologiske mjølkebruk Årsmodell hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger innen fôring og fôrdyrking En versjon per høsteregime (tidlig, normal) Hensyn til: Viktige biologiske responssammenhenger hos planter og dyr Knappe ressurser på bruket (jord, mjølkekvote, fjøsplass, arbeidskraft osv.) Økologisk regelverk (husdyrgjødselmengder, kraftfôrmengder, helmjølk til kalv, dyras plassbehov osv.) Mjølkeproduksjonen er svært kompleks. Mye trengs ikke tas hensyn til, annet må forenkles Modelleringsfilosofi: Innsikt ofte viktigere enn presis talløsning

5 Noen avgrensinger Ett geografisk område, flatbygdene i Trøndelag (Kvithamar) Fôrvekster (til surfôr og beite) og korn (bygg). Attlegg: Kun med dekkvekst (korn). Ikke kjøp og salg av grovfôr. Kun heimeavla Alt dyrka korn selges, alt kraftfôr kjøpes inn Kvigeoppdrett er ikke inkludert, alle kalver selges 3 mndr. gamle, antar innkjøp av kalveferdige kviger. Ikke slakteokser.

6 Mer om aktiviteter på bruket I Tørrperiode, 60 dgr., på beite, fôrnormer Husdyrgjødsel: Likninger for produksjon av gjødseltørrstoff og total-n fra Karlengen m.fl. (2012). Brukes i eng, beite, attlegg og korn (flere gjødselnivå i alle vekstgrupper unntatt eng). Husdyrgjødsel kan kjøpes og selges Markedsinntekter og variable kostnader blir inkludert i mjølkeku- og plantedyrkingsaktiviteter. Innleide maskinoperasjoner: rundballepressing- og pakking, husdyrgjødselhandtering, skurtresking. Kostnader til drivstoff og vedlikehold inkludert ved egenutførte maskinoperasjoner.

7 Mer om aktiviteter og ressurser på bruket II 2014-priser Basisforutsetninger, knappe ressurser (jf. Effektivitetskontrollen for økobruk i Trøndelag) Jordbruksareal: 400 daa; utleie av jord, 300 kr/daa Mjølkekvote: liter Plass til 40 kyr Arbeidsforbruk Variabelt arbeidsforbruk til fôrdyrking, utfôring av fôrmidler og dyrestell (inkl. mjølking), 150 kr/t (eget arbeid) Produksjonstilskott inkludert: AK, husdyr, driftstilskott mjølk, avløser, dyr på beite, pristilskott, økologiske tilskott. Ikke beitetilskott

8 Slåttesystem, Kvithamar, jf. Steinshamn Her: Avgrenses til 2- og 3-slåttsystem med mye kløver, 3 engår. På årsbasis: 2-slått (H2): 927 kg TS/daa; 0,87 Fem/kg TS; 11,3 % råprotein 3-slått (H3): 829 kg TS/daa; 0,91 Fem/kg TS ;14,3 % råprotein Samme tilførsel av husdyrgjødsel som i forsøksdata (kun ett nivå, ca. 2 tonn/daa) Antar 80 % høstes (som rundballer), 60 % tas opp av kyrne Tilførsel av ensileringsmiddel

9 Mjølkekyrne TINE Optifôr Mengde kraftfôr, opptak av grovfôr og produksjon av mjølk i laktasjonen (305 dgr.) beregnet i TINE Optifôr for H2 og H3. Avdrått fra 6000 til 9000 kg mjølk i intervall på 250 kg Høstkalving, hele laktasjon innendørs Lik sammensetning av grovfôrrasjon (blanding av slåttetidene) gjennom hele laktasjonen Beregner separat for førstekalvskyr (40 %), andrekalvskyr (30 %) og eldre kyr (30 %); 40 % utskifting Beregner for 14-dagers perioder; forbruk av ulike kraftfôrslag, grovfôr og produksjon av mjølk summert for hele laktasjonen

10 Optifôr-beregninger, sammendrag for hele laktasjonen Eksempel, utvalgte avdråttsnivå for eldre kyr Mjølk, kg Grovfôr, kg TS Natura 16, kg TS Proteink., kg TS Sum kr.fôr, kg TS 3 slåtter , , , ,00 2 slåtter , , , ,00

11 Beregninger i Optifôr, 3 slåtter, lik opptakskapasitet uavhengig av avdrått (i gult) Mjølk, kg Grovfôr, kg TS Natura 16, kg TS Natura 19, kg TS Proteink., kg TS Sum kr.fôr, kg TS 3 slåtter

12 Mjølkeavdrått som en funksjon av fôrinnsats Figur 2 Sammenhengen fôrmengde mjølkeavdrått og fettavleiring

13 Danske studier: avtakende mjølkerespons ved økende energitilførsel. Justert for dette Kilder: Charlotte Jensen. Economic optimal feeding level new milk production functions. Foredrag Jensen m.fl., Milk production response to increasing net energy intake in dairy cows. J Anim Sci Vol 90 Suppl 3,

14 Optimalløsninger for slåttesystemene 400/600 daa, l kvote, 40 kuplasser 400 daa 600 daa H3 H2 H3 H2 Slåtteeng (daa) Beite (daa) Attlegg (daa) Korn (daa) Kjøp av husdyrgjødsel (tonn) Mjølkeproduksjon (kg per ku) Antall kyr 31,6 33,6 35,9 38,6 Meierileveranse (1000 l) 239,7 251, Kraftfôr (tonn TS i alt) 73,8 68,2 74,2 59,2 Surfôr (tonn TS i alt) 124,2 137,9 141,7 158,2 Fortjeneste/"dekningsbidrag" (1000 kr) 884,5 898,8 1108,4 1125,5 Forskjell fortjeneste 14,3 17,1

15 Konklusjoner denne studien Arealtilgang påvirker innsats av kraftfôr, mjølkeavdrått og totalproduksjon av mjølk/ kvotefyllling. Høg produksjonsintensitet for mjølkekyrne ved knapp areal- og fôrtilgang Det ser ut til at 2-slåttsystem alltid svarer seg bedre enn 3-slåttsystem. Det er antakelig kun tilsynelatende Beregningene er foreløpige, endra modellforutsetninger kan påvirke resultater og konklusjoner! Senere: også samme analyser av H2 og H3-fôr med lågt kløverinnhold; naturlig gjæring vs. restriktiv gjæring av surfôr

16 Samla konklusjon Høg grovfôrkvalitet (tidlig slått) er ingen gratis lunsj! Innhøsta grovfôr med høg kvalitet blir dyrere enn det av normal kvalitet. Dessuten tiltakende fôrknapphet ved å slå graset på tidligere utviklingstrinn (lågere tørrstoffavlinger). Jordbruksarealer er ofte en knapp ressurs, ikke minst på økologiske mjølkebruk Tidligere slått er neppe lurt for de som jamt over har for lite grovfôr og sliter med å fylle fjøs og kvote. Mer aktuelt for de med store nok grovfôravlinger eller som dyrker korn attåt fylt kvote.