Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen"

Transkript

1 Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning for forskningsprosjektet FORUT 15. januar 2015

2 Tidlige og flere slåtter av grovfôr? Gevinster ved forbedra produksjonsresponser i mjølke- og kjøttproduksjonen Raskere tilvekst, høgere mjølkeavdrått etc. Kvalitet: Høgere stofflig innhold i grovfôret Produktkvalitet (mjølk og kjøtt) Dyra eter mer grovfôr (ved lik tilførsel av kraftfôr) Men også: Lågere avlinger (og større grovfôropptak) gir økte grovfôrkostnader og tiltakende fôrknapphet (dyrere grovfôr -> økt bruk av kraftfôr) Ekstra kostnader ved flere slåtter Mindre varig eng?

3 Formål Vurdere ressursbruk og økonomi på økologiske mjølkebruk ved tidlige og hyppige engslåtter, jamført med et tradisjonelt slåttesystem

4 Gardsmodell økologiske mjølkebruk Årsmodell hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger innen fôring og fôrdyrking En versjon per høsteregime (tidlig, normal) Hensyn til: Viktige biologiske responssammenhenger hos planter og dyr Knappe ressurser på bruket (jord, mjølkekvote, fjøsplass, arbeidskraft osv.) Økologisk regelverk (husdyrgjødselmengder, kraftfôrmengder, helmjølk til kalv, dyras plassbehov osv.) Mjølkeproduksjonen er svært kompleks. Mye trengs ikke tas hensyn til, annet må forenkles Modelleringsfilosofi: Innsikt ofte viktigere enn presis talløsning

5 Noen avgrensinger Ett geografisk område, flatbygdene i Trøndelag (Kvithamar) Fôrvekster (til surfôr og beite) og korn (bygg). Attlegg: Kun med dekkvekst (korn). Ikke kjøp og salg av grovfôr. Kun heimeavla Alt dyrka korn selges, alt kraftfôr kjøpes inn Kvigeoppdrett er ikke inkludert, alle kalver selges 3 mndr. gamle, antar innkjøp av kalveferdige kviger. Ikke slakteokser.

6 Mer om aktiviteter på bruket I Tørrperiode, 60 dgr., på beite, fôrnormer Husdyrgjødsel: Likninger for produksjon av gjødseltørrstoff og total-n fra Karlengen m.fl. (2012). Brukes i eng, beite, attlegg og korn (flere gjødselnivå i alle vekstgrupper unntatt eng). Husdyrgjødsel kan kjøpes og selges Markedsinntekter og variable kostnader blir inkludert i mjølkeku- og plantedyrkingsaktiviteter. Innleide maskinoperasjoner: rundballepressing- og pakking, husdyrgjødselhandtering, skurtresking. Kostnader til drivstoff og vedlikehold inkludert ved egenutførte maskinoperasjoner.

7 Mer om aktiviteter og ressurser på bruket II 2014-priser Basisforutsetninger, knappe ressurser (jf. Effektivitetskontrollen for økobruk i Trøndelag) Jordbruksareal: 400 daa; utleie av jord, 300 kr/daa Mjølkekvote: liter Plass til 40 kyr Arbeidsforbruk Variabelt arbeidsforbruk til fôrdyrking, utfôring av fôrmidler og dyrestell (inkl. mjølking), 150 kr/t (eget arbeid) Produksjonstilskott inkludert: AK, husdyr, driftstilskott mjølk, avløser, dyr på beite, pristilskott, økologiske tilskott. Ikke beitetilskott

8 Slåttesystem, Kvithamar, jf. Steinshamn Her: Avgrenses til 2- og 3-slåttsystem med mye kløver, 3 engår. På årsbasis: 2-slått (H2): 927 kg TS/daa; 0,87 Fem/kg TS; 11,3 % råprotein 3-slått (H3): 829 kg TS/daa; 0,91 Fem/kg TS ;14,3 % råprotein Samme tilførsel av husdyrgjødsel som i forsøksdata (kun ett nivå, ca. 2 tonn/daa) Antar 80 % høstes (som rundballer), 60 % tas opp av kyrne Tilførsel av ensileringsmiddel

9 Mjølkekyrne TINE Optifôr Mengde kraftfôr, opptak av grovfôr og produksjon av mjølk i laktasjonen (305 dgr.) beregnet i TINE Optifôr for H2 og H3. Avdrått fra 6000 til 9000 kg mjølk i intervall på 250 kg Høstkalving, hele laktasjon innendørs Lik sammensetning av grovfôrrasjon (blanding av slåttetidene) gjennom hele laktasjonen Beregner separat for førstekalvskyr (40 %), andrekalvskyr (30 %) og eldre kyr (30 %); 40 % utskifting Beregner for 14-dagers perioder; forbruk av ulike kraftfôrslag, grovfôr og produksjon av mjølk summert for hele laktasjonen

10 Optifôr-beregninger, sammendrag for hele laktasjonen Eksempel, utvalgte avdråttsnivå for eldre kyr Mjølk, kg Grovfôr, kg TS Natura 16, kg TS Proteink., kg TS Sum kr.fôr, kg TS 3 slåtter , , , ,00 2 slåtter , , , ,00

11 Beregninger i Optifôr, 3 slåtter, lik opptakskapasitet uavhengig av avdrått (i gult) Mjølk, kg Grovfôr, kg TS Natura 16, kg TS Natura 19, kg TS Proteink., kg TS Sum kr.fôr, kg TS 3 slåtter

12 Mjølkeavdrått som en funksjon av fôrinnsats Figur 2 Sammenhengen fôrmengde mjølkeavdrått og fettavleiring

13 Danske studier: avtakende mjølkerespons ved økende energitilførsel. Justert for dette Kilder: Charlotte Jensen. Economic optimal feeding level new milk production functions. Foredrag Jensen m.fl., Milk production response to increasing net energy intake in dairy cows. J Anim Sci Vol 90 Suppl 3,

14 Optimalløsninger for slåttesystemene 400/600 daa, l kvote, 40 kuplasser 400 daa 600 daa H3 H2 H3 H2 Slåtteeng (daa) Beite (daa) Attlegg (daa) Korn (daa) Kjøp av husdyrgjødsel (tonn) Mjølkeproduksjon (kg per ku) Antall kyr 31,6 33,6 35,9 38,6 Meierileveranse (1000 l) 239,7 251, Kraftfôr (tonn TS i alt) 73,8 68,2 74,2 59,2 Surfôr (tonn TS i alt) 124,2 137,9 141,7 158,2 Fortjeneste/"dekningsbidrag" (1000 kr) 884,5 898,8 1108,4 1125,5 Forskjell fortjeneste 14,3 17,1

15 Konklusjoner denne studien Arealtilgang påvirker innsats av kraftfôr, mjølkeavdrått og totalproduksjon av mjølk/ kvotefyllling. Høg produksjonsintensitet for mjølkekyrne ved knapp areal- og fôrtilgang Det ser ut til at 2-slåttsystem alltid svarer seg bedre enn 3-slåttsystem. Det er antakelig kun tilsynelatende Beregningene er foreløpige, endra modellforutsetninger kan påvirke resultater og konklusjoner! Senere: også samme analyser av H2 og H3-fôr med lågt kløverinnhold; naturlig gjæring vs. restriktiv gjæring av surfôr

16 Samla konklusjon Høg grovfôrkvalitet (tidlig slått) er ingen gratis lunsj! Innhøsta grovfôr med høg kvalitet blir dyrere enn det av normal kvalitet. Dessuten tiltakende fôrknapphet ved å slå graset på tidligere utviklingstrinn (lågere tørrstoffavlinger). Jordbruksarealer er ofte en knapp ressurs, ikke minst på økologiske mjølkebruk Tidligere slått er neppe lurt for de som jamt over har for lite grovfôr og sliter med å fylle fjøs og kvote. Mer aktuelt for de med store nok grovfôravlinger eller som dyrker korn attåt fylt kvote.

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010 Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi. Fagseminar, Tynset, 9. februar Forskar Ola Flaten

Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi. Fagseminar, Tynset, 9. februar Forskar Ola Flaten Mekaniseringsøkonomi og grøfteøkonomi Fagseminar, Tynset, 9. februar 2012 Forskar Ola Flaten Mekaniseringskostnader Av totale kostnader (unntatt ulønna arbeid) utgjør årlige maskinkostnader i gjennomsnitt:

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Fjellandbrukskonferansen 2016: Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Fjellandbrukskonferansen 2016 04.11.2016 1 Tema Klimaavtrykk og klimagassar

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Håvard Steinshamn Foredrag Fokhol mars 2016 Disposisjon Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND

Årsrapport Foto: Katrine Lunke/APELAND Årsrapport 2015 Foto: Katrine Lunke/APELAND 2 S t a t i s t i k k r e g n s k a p s å r e t 2 0 1 5 TINE Mjølkonomi Hva er TINE Mjølkonomi? TINE Mjølkonomi (tidligere EK) er en analyse av lønnsomheten

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 144 2014 Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Turid Strøm og Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Kyr med utsikt fra lufteplattingen ved fjøset

Detaljer

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien Agnar Hegrenes Ola Flaten Klaus Mittenzwei NILF Seminar 19.03.2015 Moment for presentasjonen Enkelte utviklingstrekk

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren? Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

Bruksutbygging Økonomi

Bruksutbygging Økonomi Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet er et

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark

Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark PT-samling Rogaland 28. august 2013 Tordis Fremgården, Fylkesmannen i Hedmark Kontroll av driftsfellesskap i Hedmark Få klagesaker der

Detaljer

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt.

Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mastemyr, 21. august 2015 Velg driftsopplegg som brukar ressursane optimalt. Mjølkekvote Mogleg å skaffe meir kvote? Avdrått og mjølkekvalitet (pris) Fjøsplass Kan sau overta ledig geitplass Smitte? «Andre»

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar

HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr Situasjonen i dag. - 3 «dårlige» år (2011-2013) har vært avløst av 3 forholdsvis gode år (2014-2016) - Underskuddssituasjonen på grovfôr er snudd til nesten det motsatte. - Import av grovfôr til regionen

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Aktive bønder fremtidens leilendinger? Aktive bønder fremtidens leilendinger? Stjørdal, 07.06.2017 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter Utvikling i leiejordandel

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden? Hurtigruteseminaret 2016, 24.11.2016 Per Helge Haugdal Tema: Jordleie utvikling og konsekvenser Grovfôrkostnader og transportkostnader. Utfordringer og muligheter

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer