Fôr til storfe i vekst

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fôr til storfe i vekst"

Transkript

1 Fôr til storfe i vekst 1 Foto: Frida Meyer

2 Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet fôr. Det er like stor variasjon i tilveksten hos ungdyr som det er i melkemengden hos melkekyr - fra noen hundre gram hos kviger og kastrater til over to kilo pr. dag hos de beste kjøttfeoksene. Dette betyr at behovet for kraftfôr også vil varierer mye. På gårdsbruk med spesialisert kjøttproduksjon er det i en del distrikter forholdsvis utstrakt bruk av biprodukter i fôrrasjonen. De ulike biproduktene har svært forskjelling næringsverdi, og det blir viktig å supplere med den rette typen kraftfôr for å oppnå optimal vekst og for å unngå mangelsymptomer. Næringsverdien av surfôr varierer også mye, særlig avhengig av slåttetidspunkt og gjødsling. I Norge blir det produsert rundt 950 tusen tonn drøvtyggerfôr i året. Av dette går % til ungdyr i vekst. Det betyr at det brukes like mye kraftfôr til denne dyregruppen som til verpehøns og slaktekylling til sammen. Mesteparten av de kraftfôrblandingene som brukes til oppdrett og kjøttproduksjon er de samme blandingene som brukes til melkekyr. Dette skyldes at % av kjøttproduksjonen foregår på melkebruk, men også at blandingene i de fleste tilfeller passer svært godt. For intensiv kjøttproduksjon har vi i tillegg en egen kraftfôrblanding. 2 Foto: Ragnhild Haugen

3 Næringsbehovet Energibehovet Hvor mye fôr som skal til for å produsere et kilo tilvekst er avhengig av tilvekstens sammensetning. Produksjon av fett krever mye mer energi enn produksjon av kjøtt. Hos en ung okse er det lite avleiring av fett, mens % av tilveksten kan være fett når den nærmer seg slaktemoden. Dette innebærer at energibehovet til et kilo tilvekst blir mer enn fordoblet. Totalbehovet øker imidlertid ikke med samme fart, fordi vedlikeholdsbehovet utgjør en økende del. Hos unge okser utgjør det cirka %, mens % er vedlikeholdsbehov når oksenen nærmer seg slaktemoden. Energibehovet angis i fôrenheter (FEm). I fôr-planleggingsprogrammet Tine Optifor Ungdyr brukes nettoenergi vekst (NEg), men dette er en enhet som først og fremst brukes i beregningene, og som vi ikke behøver å forholde oss til i praksis. Fôrplanene settes opp med kilo fôr. Proteinbehovet Dyras proteinbehov er høyest når de er unge, og avtar gradvis etter hvert som dyret blir eldre. Dette skyldes både at vedlikeholdsbehovet etter hvert utgjør en større og større andel av totalbehovet, og at tilveksten blir mer og mer fettrik. I naturen ordnes dette ved at dyra fødes om våren når graset er mest proteinrikt. Proteininnholdet i graset faller i takt med dyras avtagende behov. Dessuten utgjør den proteinrike morsmelka en stor andel av føden til å begynne med, mens melkemengden synker utover i laktasjonen. Det samme gjelder stort sett for kjøttfekalver. Proteininnholdet i kalvekraftfôr er på linje med ungt beitegras. Men fordi kalvens proteinbehov faller med alderen, bør en ikke Foto: Frida Meyer bruke dette for lenge. Overfôring med protein er en belastning for kalven og vil føre til løs avføring og diaré. Vi anbelaer DRØV Gromkalv fram til kalven er 2-3 måneder. Proteinbehovet angis som AAT og PBV. Vær klar over at etter at Tine Optifor kom, har vi hatt to versjoner AAT og PBV. Det er de gamle offisielle verdiene som brukes på innleggssedlene, mens Tine Optifor beregner dem på en annen måte. Sammenligner en disse verdiene er de derfor ikke like. Vitamin- og mineralbehovet Dyra har behov for en rekke vitaminer og mineraler. Det blir for omfattende å gå inn på hvert enkelt næringsstoff, men vi kommer tilbake til tilskuddsfôr lenger ute i brosjyren. Også behovet for mineraler og vitaminer endrer seg med alderen på dyret. Før kalven har utviklet drøvtyggerfunksjonen, har den behov for å få tilført de ulike B-vitaminene gjennom fôret. Det finnes mye B-vitaminer i melk, og de er tilsatt i Drøv Gromkalv. Seinere produserer Foto: Kjetil Lien drøvtyggerne B-vitaminene selv i vomma. 3

4 Foto: Tom Brenne Foto: Kjetil Lien 4 Fôrmidler GROVFÔR Grassurfôr Surfôr er det mest brukte grovfôret både i melkeproduksjon og kjøttproduksjon. Kvaliteten og tilgangen på surfôret har stor betydning for hvor mye kraftfôr som er nødvendig for å oppnå en bestemt tilvekst. I de fleste tilfeller fôres surfôret etter appetitt, og målet er å få i dyra mest mulig. Næringsverdi og fôropptak bestemmes av mange faktorer. De viktigste er høstetidspunkt og gjæringskvalitet, dessuten vil fortørking og kutting øke fôropptaket. Etter hvert som graset blir eldre vil innholdet av protein (AAT, PBV, fordøyelig råprotein) avta, mens innholdet av fiber (NDF) øker. Særlig vil den typen NDF som er helt ufordøyelig øke, og dette gjør at energiverdien faller. Gjennomsnittlig energiverdi i innsendte surfôrprøver har de siste årene ligget på cirka 0,87 FEm/kg TS (6,15 NEl), men mange sender ikke inn prøver. Sannsynligvis ligger gjennomsnittet for landet derfor noe lavere. Det meste av surfôret ligger i området 0,75 til 0,95 fôrenheter. Proteininnholdet ligger i et normalår på rundt 16 % av tørrstoffet, men også her er det store variasjoner. En surfôranalyse av hver slått er derfor svært nyttig for å få satt opp en riktig fôrplan. Dersom en høster graset på riktig tidspunkt, har en et godt utgangspunkt for å få et godt surfôr, men kvaliteten er også avhengig av en vellykket ensilering. Størst sjanse for å lykkes har en dersom en tilsetter ensileringsmiddel. Uten dette vil mye av sukkeret bli brukt opp under gjæringsprosessen, slik at surfôret blir mindre smakelig og får dårligere næringsverdi. Norgesfôr har ensileringsmidler som passer både til direktehøsta og fortørka surfôr. Ved siden av rett ensileringsmiddel er det viktig med god pakking for å få ut lufta. Unngå å stubbe for lavt slik at det følger med jord. Plansiloer må dekkes raskt til etter nedlegging. Rundballene må få nok lag plast og håndteres minst mulig.

5 Maissurfôr Maissurfôr har fått en viss utbredelse i de beste jordbruksområdene våre. Når maisen blir moden nok, er den et utmerket fôr. Tørrstoffprosenten bør komme opp i 30 %. Da vil stivelsesinnholdet passere 20 % av tørrstoffet. I dårlige år kan tørrstoffinnholdet havne på rundt 20 %. Da finnes det ikke stivelse i kolbene, og maissurfôret vil ha en næringsverdi på linje med svært seint slått gras. Maissurfôr er et godt fôr til okser, men bør kombineres med proteinrikt grassurfôr for å gi nok protein (PBV). Mineralinnholdet er også lavere i maissurfôr enn i grassurfôr, særlig kalsiuminnholdet. Høy Innslag av høy i fôrrasjonen vil alltid være positivt, men er lite brukt i dag pga at det er for arbeidskrevende å produsere. Spesielt setter kalvene pris på å få høy. Dersom graset til høy høstes på samme tidspunkt som gras til surfôr, vil ikke næringsverdien pr. kg tørrstoff være veldig forskjellig, men i praksis tar en ofte høyet etter surfôret. PBV vil imidlertid være noe lavere og AAT noe høyere. Dette skyldes at en del av proteinet blir nedbrutt under ensileringsprosessen. Halm I store mengder er halm først og fremst et fôr til ammekyr og kastrater, mens det vil gi for lav tilvekst til okser. I dag er ammoniakkbehandling nærmest enerådende behandlingsmetode, mens våtluting og en del andre metoder var vanlig tidligere. Ammoniakkbehandlingen øker energiverdien av halmen samtidig som det også tilføres nitrogen (PBV). I fullfôrrasjoner til rasktvoksende okser der det brukes en stor andel fôrmidler med lite fiber, vil tilsetting av gram halm pr. dyr motvirke sur vom. Lang hvetehalm eller frøhalm er det beste, og halmen bør være ubehandlet. Poenget er at oksene skal få noe å tygge på slik at spyttsekresjonen øker og ph i vomma ikke blir for lav. Biprodukter Poteter og grønnsaker Poteter og potetavfall er utmerkede fôrmidler til okser. Energiinnholdet pr. kg tørrstoff er omtrent som i en middels kraftfôrblanding, mens AAT er noe lavere og PBV svært lav. Det er derfor viktig å kombinere potetene med kraftfôr og/eller grovfôr med høy PBV for å utnytte potetenes potensiale. Får dyra for lite protein vil tilveksten bli nedsatt. Gulrøtter, kålrot og rødbeter er også gode fôrmidler. Fordelen med dem sammenlignet med poteter, er at de inneholder lettløselig fiber i stedet for stivelse og dermed ikke påvirker vommiljøet i negativ retning. Ulempen er at de har lavere tørrstoffprosent slik at det går flere kilo til en fôrenhet. Også andre grønnsaker kan brukes som fôr, men mange har svært lav tørrstoffprosent. Brød Brød og brødpellets har et energiinnhold pr. kg tørrstoff omtrent som en middels kraftfôrblanding. Vanninnholdet i returbrød er imidlertid rundt 30 %, slik at 1 kg kraftfôr tilsvarer cirka 1,25 kg brød. Dersom en bruker brød i stedet for kraftfôr må en huske på å gi tilskuddsfôr. Det er flere eksempler på at ammekyr fôret på brød har fått svake og dødfødte kalver når det ikke er gitt nok tilskuddsfôr. Okser har fått deformert skjelett. Det mest kritiske er mangel på kalsium, selen og E-vitamin. Mask Mask er et populært biprodukt fra bryggeriene som brukes både til okser og melkekyr. Proteinninnholdet ligger på rundt 25 % i tørrstoffet, dvs på samme nivå som i erter. Energiinnholdet er på grunn av høyt trevleinnhold på linje med hvetekli. På grunn av det høye proteininnholdet passer mask godt sammen med poteter. Består grovfôret av surfôr, vil masken medføre at en kan velge en kraftfôrblanding med lavt proteininnhold. Store okser kan få kg mask pr. dag. 5

6 Foto: Tom Brenne KRAFTFÔRBLANDINGER Blanding DRØV Gromkalv DRØV Kjøttfe DRØV Tidligslått DRØV Middelslått DRØV Seinslått DRØV Energirik DRØV Fase 1 DRØV Fase 2 Foto: Tom Brenne DRØV Fullfôrkonsentrat Sterk DRØV ØKO Moderat DRØV ØKO Energirik DRØV ØKO Proteinkonsentrat 6 Foto: Ragnhild Haugen

7 Sammensetning Proteinrik blanding med god smakelighet. Vitamin- og mineralinnhold tilpasset kalv. Inneholder fiskemel. Tilsatt et naturprodukt som fremelsker de snille bakteriene i tarmen. Blanding med moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse. Tilsatt buffer og ekstra kalsium. Blanding med lav PBV der det vesentlige av kornråvarene er norske. Blanding med nøytral PBV der det vesentlige av kornråvarene er norske. Blanding med høy PBV der det vesentlige av kornråvarene er norske. Blanding med moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse. Høyere energiinnhold enn blandingene over, også enn DRØV Kjøttfe. Den mest energirike blandingen vi har, og med råvarer som gir et godt vommiljø selv med store kraftfôrmengder. Blanding med høyt AAT-innhold. Basert på norske kornråvarer. Blanding med høyt innhold av protein, vitaminer og mineraler. Økologisk blanding med moderat innhold av protein og energi. Økologisk blanding med høyere innhold av protein og energi.enn DRØV Øko Moderat. Økologisk blanding med høyt innhold av protein, vitaminer og mineraler. Anbefales til Til kalven er cirka 3 måneder. Brukes både til NRFkalver og som tilskudd til ammekalver på beite. Først og fremst til okser som skal ha mye kraftfôr (over 4 kg), men også til andre okser, ammekyr og til mellomkalv etter DRØV Gromkalv. Til okser som fôres med surfôr av tidlig slått gras og til okser som får mask. Til okser som fôres med et gjennomsnittssurfôr. Til ammekyr etter kalving. Til okser og ammekyr som fôres med surfôr eller høy av seint slått grras eller amoniakkbehandlet halm, og i besetninger der det brukes poteter og rotvekster. Et alternativ til Drøv Kjøttfe. Til okser som fôres med et gjennomsnittssurfôr. Ikke tilsatt ekstra kalsium. Aktuell for dem som bruker blandingen til melkekyr og bare har en kraftfôrsilo. Et utmerket oksefôr, men et dyrt alternativ. Melkekubesetninger som bruker DRØV Fase 1 og DRØV Fase 2 bør velge DRØV Fase 2 til oksene. Proteininnholdet i begge disse blandingene er imidlertid unødig høyt til store okser. Konsentrat beregnet på fullfôr og andre rasjoner til okser der det inngår mye poteter, biprodukter eller eget korn. Til okser med moderate kraftfôrmengder. Gi tilskuddsfôr i tillegg. Til okser på intensiv fôring. Også aktuelt til de yngste oksene på moderat fôring, siden proteininnholdet er høyere enn i DRØV ØKO Moderat. Konsentrat beregnet på fullfôr og i andre rasjoner til okser der det inngår biprodukter eller eget korn i Foto: Kjetil Lien fôrrasjonen. Også aktuell sammen med en av de andre blandingene dersom surfôret er svært proteinfattig. 7

8 Tilskuddsfôr er nødvendig når dyra får mindre enn 2-3 kg kraftfôr. Melkeerstatning Foto: Frida Meyer Tilskuddsfôr Tilskuddsfôr er nødvendig når dyra får mindre enn 2-3 kg kraftfôr. Det er nødvendig med høyere dosering når dyra får halm i stedet for surfôr og når det brukes forskjellige biprodukter. Spesielt når det brukes biprodukter er det viktig å regne over hvilke mineralstoffer det eventuelt er mangel på, slik at en velger det rette tilskuddsfôret. Dyr i vekst skal ha et kalsium/fosforforhold på mellom 1 og 2, gjerne rundt 1,5, og aldri under 1. Et skjevt forhold vil medføre skjelettlidelser. Andre mineralstoffer det lett kan bli mangel på er magnesium (lammelser), jod (struma) og selen (dårlig immunforsvar). Av vitaminer er E-vitamin det mest kritiske. Norgesfôr forhandler tilskuddsfôr fra Norsk Mineralnæring og Agrivit. I tabellen under er de viktigste typene angitt. For nærmere beskrivelse se og Hos Norgesfôr får du både Kalvegodt og importerte melkeerstatninger. De importerte melkeerstatningene har overtatt mer og mer av det norske markedet de seinere årene. Ved hjelp av en spesiell produksjonsteknikk blir fettpartiklene spaltet ned til 1/1000 av normal størrelse Ved hjelp av spraytørking i høye tårn blir fettpartiklene deretter kapslet inn i melkeprotein. Innkapslingen er viktig både for at produktet skal la seg blande i vann (emulsjon), og for å forhindre harskning av fettet. Det at fettpartiklene er så små, gjør at de fordøyes hurtig og lett. Fordøyeligheten blir svært høy, slik at sjansen for diaré blir minimalisert. Proteinhinnen rundt fettpartiklene gjør at fettet ikke klumper seg så lett. Melkeerstatningen holder seg stabil i ett døgn etter utblanding uten å bunnfelle og er derfor velegnet til bruk i automatiske fôringsanlegg. Produktene er dessuten tilsatt probiotika, prebiotika, samt syrer for å gi optimale forhold for de snille tarmbakteriene, binde uønskede bakterier i tarmen og redusere risikoen for diaré. Bruksområder for ulike typer tilskuddsfôr. 8 Type Normal Kalsium-rik Fosfor-rik Magnesium-rik Bruksområde Til okser og ammekyr som fôres på surfôr og lite kraftfôr. Til okser som fôres med eget korn, brød eller poteter. Til ammekyr i tørrperioden. Til ammekyr, kviger og kastrater i beiteperioden. Også aktuell i innefôringsperioden i stedet for normalblanding dersom grovfôret er magnesiumfattig.

9 Foto: Frida Meyer Foto: Svanhild Bakke Foto: Ragnhild Haugen Fôring av kalv Melk er det aller beste fôret vi kan gi kalven - og det som gir den aller beste tilveksten i kalveperioden. Men dersom kalven ikke skal slaktes som kalv, må vi tenke lenger. Kalver som bare får melk vil få sein og dårlig utviklet vomfunksjon. Når slike kalver avvennes vil de ha et lavt grovfôropptak, og det grovfôret de eter vil bli dårlig utnyttet. Følgen blir en stagnasjonsperiode som de kanskje aldri vil ta igjen. I anbefalingen under er det brukt moderate mengder melk for å stimulere kraftfôr- og grovfôropptak. Dette gir en robust kalv og en rimelig fôring. Det forutsetter imidlertid at kalven alt fra starten har fri tilgang på friskt vann og hver dag får nytt kraftfôr og grovfôr. DRØV Gromkalv er et smakelig kraftfôr som stimulerer drøvtyggerfunksjonen og framelsker en gunstig mikroflora i tarmen. Råmelk Minst 2 liter innen 4 timer etter fødsel. Totalt 6-8 liter første døgn, fordelt på fire fôringer. Neste tre dager 4-5 liter pr. dag fordelt på tre fôringer. Melkeerstatning/ Dag 5-7: 4,5 liter fordelt melk på tre fôringer. Uke 2-3: 5 liter fordelt på to fôringer. Uke 4-6: 4 liter fordelt på to fôringer. Vann Grovfôr Kraftfôr Fri tilgang fra fødsel. Fri tilgang fra første leveuke. Fri tilgang på DRØV Gromkalv fra første leveuke. Gradvis overgang til annet kraftfôr i uke DRØV Gromkalv er også et velegnet kraftfôr til ammekalver. Gis etter appetitt i eget kalvegjømme. Når kalvene tar 1,0-1,5 kg/dag pr. dag anbefales å gå over til DRØV Kjøttfe. 9

10 Oppdrett av kviger NRF Melkeytelsen på første laktasjon har en sterk sammenheng med kvigas vekt ved kalving. For at kviga skal komme over 25 kg i dagsavdrått bør den veie nærmere 500 kilo, gjerne 530 kilo. For å oppnå en slik vekt, er en avhengig av en jevn og god tilvekst helt fra fødsel. Med et godt grovfôr, vil det passe med cirka 1,5 kilo kraftfôr fram til kviga er et halvt år. For mange kalver vil det si fram til beiteslipp. Ettersommeren og høsten vil være den mest kritiske perioden for mange kviger, både etter første og andre beitesommer. Går dyra for lenge ute, vil veksten kunne stagnere helt. I verste fall kan dyra gå ned i vekt. Fra tre måneders alder og fram til første brunst er gram tilvekst pr. dag det ideelle. Fôres kvigene sterkere enn dette, vil det kunne avleires fett i juret som vil føre til nedsatt ytelse. Det er derfor ingen god idé å sprengfôre kvigene etter innsett første høst for å ta igjen tapt tilvekst på dårlig høstbeite. Da er det bedre å la kvigene bli noen måneder eldre før de kalver. Fra kvigene er et halvt år gamle, vil et godt beite eller et gjennomsnittssurfôr dekke både behovet for protein og energi, men de må få tilskuddsfôr og saltslikkestein. Er surfôret av seint høstet gras eller oppsop fra melkekyrne kan det være behov for noe kraftfôr. Dersom surfôret er av svært tidlig høsta gras, vil kvigene fort bli for feite dersom de får fri tilgang. Da må surfôrmengden begrenses. En begrenset surfôrmengde og fri tilgang på halm vil opprettholde et stort vomvolum og være et godt utgangspunkt for høyt fôropptak og god ytelse etter kalving. For feite kyr er et stort problem i norsk melkeproduksjon, og i en del besetninger gjelder dette også kviger som skal kalve, særlig når de skal kalve på ettervinteren eller våren. 10 Foto: Tom Brenne Kvigene kan få samme kraftfôrblanding som melkekyrne. Kjøttfe Kjøttfekalver født om våren har et stort vekstpotensial når de avvennes 5-7 måneder gamle om høsten. Dette må utnyttes, og sammen med et godt surfôr vil det passe med 1-2 kilo DRØV Kjøttfe pr. dag gjennom vinteren for tunge kjøttferaser, og noe mindre for de lette rasene. Kalver som har fått tilgang på kraftfôr i ammeperioden vil allerede være oppe på dette nivået ved avvenning. Fram mot beiteslipp kan kraftfôret trappes litt ned. På beite andre sommeren må kvigene få tilskuddsfôr og saltslikkestein. Om kvigene trenger kraftfôr andre vinteren vil avhenge av hva slags grovfôr som brukes og kvaliteten på dette. Følg nøye med på holdet! Er surfôret tidlig høstet kan fri tilgang gi for feite kviger selv uten kraftfôr. Da bør enten surfôret begrenses eller noe byttes ut med halm. Er surfôret av dårligere kvalitet kan kvigene ha behov for 0,5-1,0 kg kraftfôr. Ammoniakkbehandla halm kan brukes som eneste grovfôr andre vinteren, men da kan det være behov for kraftfôr i tillegg. Tilskuddsfôr er viktig når kvigene får lite eller ikke kraftfôr. Det er flere eksempler fra praksis der en har fått mange dødfødte eller svake kalver når dette ikke har vært gitt. Mangler gir også dårlig brunst og vanskelige fødsler. Tre uker før forventet kalving må en begynne å tilvenne kvigene kraftfôr, slik at mikrobene får tid til å tilpasse seg det nye fôret.

11 Fôring av okser Førsteklasses storfekjøtt kan produseres på svært forskjellige fôrplaner, både med hensyn på fôrmidler og fôrstyrke. Under forutsetning av at behovet for protein, vitaminer og mineraler er dekket, vil framfôringstida først og fremst bestemmes av energiopptaket, som er en funksjon av fôropptaket og energikonsentrasjonen i fôret. Andre faktorer som har betydning for tilveksten er tilgang på vann, smakeligheten på fôret, fiberinnholdet i rasjonen, helsetilstand og bingeplass pr. okse. Disse siste faktorene kan være med å påvirke grovfôropptaket på en slik måte at det blir lavere i praksis enn det en finner i forsøk og beregningsmodeller. I praksis er det heller ikke appetittfôring på samme måte, og oksene får ofte oppsop fra melkekyrne. De fleste okser i Norge fôres opp på kraftfôr og surfôr. Energikonsentrasjonen i fôrrasjonen vil da først og fremst bestemmes av høstetidspunktet på graset og mengde kraftfôr. Med utsatt høstetidspunkt vil grovfôropptaket gå ned, samtidig som tørrstoffet inneholder mindre energi. I forsøk har okser fôret på surfôr av ekstremt tidlig høstet gras tatt opp over 2 kg TS/100 kg levendevekt når de ikke har fått kraftfôr, og hatt en tilvekst på 1400 g/dag det siste halve året. Med kraftfôr har opptaket vært oppe i 1,6 kg grovfôrtørrstoff. Andre forsøk på mer normalt surfôr har vist et opptak på 1,2-1,4 kg grovfôrtørrstoff/100 kilo levendevekt. I praksis tar NRF-okser som fôres på surfôr pluss 3-4 kraftfôr opp rundt 1 kg surfôrtørrstoff/100 kg levendevekt. Også testingsstasjonen for ungokser i Øyer ligger på dette nivået. Kraftfôrnivået påvirker grovfôropptaket. Størst er substitusjonseffekten når dyra får tidlig høstet grovfôr. Da kan 1 kilo kraftfôr-ts gi en nedgang i 0,7-0,8 kg surfôr-ts. For surfôr av seinere høsta gras er substitusjonseffekten bare 0,2-0,3. Hvor mye en får igjen for et kilo kraftfôr er også avhengig av kraftfôrnivået. Anslått forventet mer-tilvekst pr. dag for 1 kg kraftfôr for okser som får surfôr etter appetitt. Høstetidspunkt Lavt Middels/høyt for graset kraftfôrnivå kraftfôrnivå Ekstremt tidlig Tidlig Normalt Seint Fôrstyrke og slaktealder Desto raskere oksene vokser, jo tidligere starter de å avleire fett. For å unngå fett-trekk må rasktvoksende okser derfor slaktes ved lavere vekt enn okser som fôres svakere. Aktuelle slaktevekter for okser. Kilde: Øystein Havrevoll, Rase nrf lett rase Tung rase Slaktealder, mnd Vekt ved 6 mnd. alder, kg Vekt ved slakting, kg Tilvekst, g/dag Slakteprosent Slaktevekt, kg Foto: Tom Brenne

12 Foto: Tor Arne Sandviken 12

13 Eksempel på fôrplaner I eksemplene under er vist fôrplaner til okser som fôres på surfôr av middels kvalitet. For okser på intensiv fôring anbefales DRØV Kjøttfe. Denne blandingen inneholder som tidligere nevnt mer kalsium, den er tilsatt buffer og den inneholder fôrmidler med mindre vomnedbrytbar stivelse. For okser med lenger oppfôringstid og mindre kraftfôrmengder anbefales rimeligere blandinger. Dersom surfôret er høstet tidligere enn gjennomsnittet, kan kraftfôrmengdene reduseres, og i stedet for DRØV Middelslått anbefales DRØV Tidligslått. Bruker en under 2,5-3,0 kg kraftfôr må oksene få tilskuddsfôr. Dersom surfôret er seint høstet eller det inngår halm i fôrrasjonen anbefales DRØV Seinslått i stedet for DRØV Middelslått. Kraftfôrmengdene må da økes. Veiledende kraftfôrmengder til NRF og lette kjøttraser ved appetittfôring på surfôr av middels kvalitet, kg/dag. Slaktealder, måneder Slaktevekt, kg Alder, måneder Kraftfôrtype DRØV Kjøttfe DRØV Middelslått DRØV Middelslått 5 3 2, ,5 2,5 11 4, , ,5-4 2,5-3,0 20 2,5-3,0 I tabellen er det regnet med et grovfôropptak på henholdsvis 1,0, 1,15 og 1,3 kg TS pr. 100 kg levendevekt for de tre slaktealdene og et surfôr med 0,86 FEm/kg TS. Veiledende kraftfôrmengder til kjøttfeokser av tung rase med appetittfôring på surfôr av middels kvalitet, kg/dag. Slaktevekt, kg Alder, måneder Kraftfôrtype DRØV Kjøttfe DRØV Middelslått DRØV Middelslått 6 4,6 3,8 2,8 8 5,5 4,5 3,3 10 6,1 5,0 3,7 12 6,3 5,3 3,8 14 6,3 5,3 3,8 16 5,3 3,8 18 3,8 I tabellen er det regnet med et grovfôropptak på henholdsvis 0,9, 1,0 og 1,1 kg TS pr. 100 kg levendevekt for de tre slaktealdrene og et surfôr med 0,86 FEm/kg TS. 13

14 Fullfôr Fullfôr er et utmerket fôr ikke bare til melkekyr, men også til okser. Fordelen med fullfôr er at en får mindre svingninger i ph i vomma, og dermed et høyere fôropptak og bedre fôrutnyttelse. Effekten av et fullfôr vil være større jo mer konsentrert fôrrasjonen er. For dem som driver både melkeproduksjon og kjøttproduksjon vil det passe å bruke samme fullfôrblanding til melkekyr og okser. Til melkekyr er det vanlig å bruke en fullfôrblanding med cirka 0,95 FEm/kg TS, og det er en blanding som også gir god tilvekst hos oksene. I et fullfôr kan de fleste fôrmidler samt avfalls/ biprodukter fra næringsmiddel- og grønnsakproduksjon brukes, dersom de er av god hygienisk kvalitet. Det er imidlertid viktig at fullfôret settes sammen på en slik måte at oksenes behov for energi, protein (AAT og PBV), fiber (NDF), vitaminer og mineraler blir dekket. Norgesfôr kan hjelpe deg med dette. I tillegg til de vanlige kraftfôrblandingene har vi DRØV Fullfôrkonsentrat Sterk som egner seg til slike rasjoner. Dette er også aktuelle til rasjoner med ulike fôrmidler selv om det ikke brukes fullfôr. Enkelte Norgesfôrbedrifter har også spesialtilpassede konsentrater. Om sommeren kan det være et problem at fullfôret går varmt. Norgesfôr forhandler et eget produkt for å hindre varmgang, Kofasil TMR. Det skal tilsettes 0,5-1,5 liter pr. tonn fullfôr. Mengden vil avhenge av hvilke fôrmidler som brukes og hvor varmt det er der fullfôret oppbevares. Beitepussing øker avlingene. Foto: Kjetil Lien For rene kjøttprodusenter som ønsker å utnytte vekstpotensialet til oksene fullt ut, bør en komponere en fullfôrblanding med cirka 1,00 FEm/kg TS. Ved en så intensiv fôring må ikke oksene bli for tunge før utslakting. Dersom fullfôret består av bare surfôr (middels kvalitet) og kraftfôr, kan kraftfôret være DRØV Middelslått dersom fullfôret skal inneholde rundt 0,95 FEm. Vil en høyere i fôrenhetskonsentrasjon, bør en velge en kraftfôrblanding med lavere innhold av vomnedbrytbar stivelse, som DRØV Energirik eller DRØV Kjøttfe. Fôring av ammekyr Ammekyr har et lavt energibehov og har sjelden behov for kraftfôr. Unntaket er siste tida før kalving og fra kalving til beiteslipp dersom dyra fôres på ammoniakkbehandla halm eller surfôr av seint høsta gras. For disse vil 1-3 kilo Drøv Seinslått passe bra. Appetittfôring på middels eller tidlig slått surfôr gjennom vinteren vil som oftest gi for feite kyr. En kombinasjon av surfôr og halm er ideelt. Gi halm etter appetitt og reguler surfôrmengden etter holdet på dyra. Ammekyr må alltid ha tilskuddsfôr. Fri tilgang fra en MikroFeeder er en praktisk måte å gjøre det på. 14

15 Økologisk kjøttproduksjon I økologisk produksjon skal grovfôret utgjøre minst 60 % av tørrstoffet i dagsrasjonen for dyr eldre enn 6 måneder. I de tre første månedene kan prosentandelen være 50 % for hvert dyr per dag. Som grovfôr regnes ferskt gras, høy, surfôr, rotvekster og ulike frukt- og grønnsaksrester. Norgesfôr har tre aktuelle kraftfôrblandinger til økologisk kjøttproduksjon, Drøv Øko Moderat, Drøv Øko Energirik og Drøv Øko Proteinkonsentrat. Det er først og fremst proteininnholdet i grovfôret som vil være avgjørende for hvilken kraftfôrblanding en skal velge. Dersom en har innslag av kløver eller andre belgvekster i enga er det mulig å opppnå et proteininnhold som i konvensjonell produksjon. Dersom enga kun består av gras, vil eng dyrket uten bruk av handelsgjødsel ofte ha lavt preoteininnhold (PBV). Fram til kalven er cirka et halvt år anbefales Drøv Øko Energirik. Denne blandingen har høyere innhold av både energi, AAT, og PBV enn Drøv Øko Moderat. Deretter kan en gå over til Drøv Øko Moderat. Med ekstremt lavt proteininnhold i graset må en inn med noe Drøv Øko Proteinkonsentrat. Fra praksis har en sett surfôr helt ned i 7-8 % råprotein/kg TS, og da er proteintilskudd helt nødvendig. Det er fullt mulig å drive intensiv framfôring av okser også i økologisk produksjon. Med et tidlig høstet surfôr etter appetitt vil en holde seg godt innenfor 60 %-regelen. Med seinere slått surfôr vil innslag av poteter eller rotvekster kunne være aktuelt. Disse fôrmidlene har lavt innhold både av protein og enkelte mineraler og vitaminer. For å dekke proteinbehovet vil det være aktuelt med noe Drøv Øko Proteinkonsentrat, eventuelt økologisk fiskemel. Det må også gis et tilskuddsfôr. Benytter en eget korn, anbefales også Drøv Øko Proteinkonsentrat. Foto: Frida Meyer 15

16 Norgesfôrkjeden Norgesfôrer består av 14 selvstendige medlemsbedrifter. Foruten kornmottak og produksjon og salg av kraftfôr, er våre forretningsområder salg av såvarer, plantevernmidler, gjødsel, ensilering og kalk, samt butikkvarer for landbruket. Medlemsbedriftene er lokalisert i Midt-Norge og på Østlandet. Norgesfôr-kjeden har også avtaler med en rekke forhandlere rundt om i landet. Rundt regnet har Norgesfôr 20 % markedsandel på landsbasis for produktene som omsettes. Norgesfôr AS Norgesfôr som kjede ble stiftet i 1995 med Norgesfôr AS som kjedeselskap. Foruten oppgaver for å fremme kjedens overordnede strategiske interesser, har kjedeselskapet ansvar for innkjøp med tilhørende logistikk, fôrutvikling og rådgivning. Andre sentrale hovedoppgaver er kvalitetssikring, markedsføring og kjedeutvikling. Norgesfôr Dalebakken Norgesfôr Hadeland Norgesfôr Hundseth Mølle Norgesfôr Hurum Norgesfôr Orkla avd. Lundamo avd. Skjerva Norgesfôr Ottadalen Mølle avd. Ofossen Mølle avd. Stryn avd. Vågå Norgesfôr Ringerikes Kornsilo Norgesfôr Røv Mølle Norgesfôr Råde Mølle avd. Sandesund Norgesfôr Strand Unikorn avd. Odal Kornsilo avd. Oslo Havnesilo, Vippetangen avd. Oslo Havnesilo, Sjursøya avd. Sarpsborg avd. Storhamar Kornsilo Norgesfôr Vestby Norgesfôr Vestfold avd. Bakke Bruk avd. Herland avd. Melsomvik Kornsilo avd. Salgssenter Løvberg avd. Sande Norgesfôr Vinstra Bruk Norgesfôr Øst avd. Rakkestad avd. Slorafoss Hundseth Mølle Dalebakken Orkla Røv Mølle Ottadalen Mølle Vinstra Bruk Strand Unikorn Hadeland Ringerikes Kornsilo Norgesfor AS Hurum Vestby Øst Vestfold Råde Mølle Norgesfôr AS P.B Youngstorget, Torggt. 10, 0028 Oslo Telefon: Faks: DesignTrykk AS - Tlf

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer Kraftfôrblandinger til sau og geit www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer 2 Foto: Frida Meyer Bredt sortiment småfefôr Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og geit har fått

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Nytt år og nye muligheter!

Nytt år og nye muligheter! Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

05-2013. tilskuddsfôr!

05-2013. tilskuddsfôr! 05-2013 tilskuddsfôr! Pluss hjelper deg å ta ansvar! Mineraler og vitaminer for god helse Pluss er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for

Detaljer

Dyras beste tilskuddsfôr!

Dyras beste tilskuddsfôr! Dyras beste tilskuddsfôr! PLUSS HJELPER DEG Å TA ANSVAR! er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for å bidra til en optimal fôring gjennom

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL-kraftfôr til kalv NY og FORBEDRET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv NYHET! Pluss Alma - den som gir næring! Pluss Alma

Detaljer

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET!

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! NYHET! Pluss ALMA - den som gir næring! Pluss Alma er vårt siste tilskudd

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

Alt du behøver å vite om fôring av hest

Alt du behøver å vite om fôring av hest Alt du behøver å vite om fôring av hest 09-2011 2 Champion Champion er merkenavnet på hestefôret som produseres av de lokale Felleskjøpene i Norge. Bak produktene står Felleskjøpenes eget utviklingsselskap;

Detaljer

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 6 I Nr. 8 I 2011 Fôring i økologisk mjølkeproduksjon kort innføring Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Fôring i økologisk

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 1.11.120 Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 Din løsning hver dag DeLaval kraftfôrstasjon i kombinasjon med systemet Feed First Det forventes at melkekyr skal produsere stadig økende mengde melk.

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

veien til bedre dyrehelse

veien til bedre dyrehelse veien til bedre dyrehelse vitamineral provital normin ferro produkter 2 Innhold Storfe side 4 Sau side 6 Svin side 8 Hest side Produktansvarlig tilskuddsfôr og handelsvarer Thea Marika Ditlefsen Epost:

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effect of barley preservation method on milk quality in organic farming Steffen A. Adler, Planteforsk Vågønes forskingsstasjon

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og

Detaljer

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål .0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Løse opp struvittstener ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

NorFor Plan - NorFor IT

NorFor Plan - NorFor IT NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer