et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

Transkript

1 et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

2 Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon med husdyrprodusentene. Vår nærhet til markedet og økt satsing på produktutvikling, bidrar til fremtidsrettede produkter til konkurransedyktige priser. Strand Unikorn bygger sin fôrutvikling på forsøks- og testfôring gjennom Norgesfôr. Vår deltagelse i fellesprosjekter i bransjen, erfaringer fra praksis og resultat, samt ny kunnskap om fôring fra Norge og utlandet er blitt vesentlig styrket de senere årene. Dette sammen med lokale rådgivere gir en trygghet for god og riktig fôring. Vårt svinefôrsortiment har et balansert innhold av næringsstoffer og råvarer av god kvalitet. Vi vektlegger en sikkerhetsmargin på proteininnhold, for å sikre tilstrekkelig med aminosyrer til kjøttproduksjon og tilvekst. Samtidig er forholdet mellom de ulike aminosyrene og forholdet protein/energi nøye vurdert. Dette er en forutsetning for et godt produksjonsresultat i svinebesetningene. Vi har utviklet et omfattende kvalitetssystem med strenge kvalitetskrav i alle ledd. Dette skal sikre at alle våre varer og tjenester holder den kvaliteten som beskrives og ikke minst at svineprodusentene oppnår sine mål og forventede resultater. Ta kontakt med undertegnede for en nærmere prat. Innhold Oversikt over svinefôr fra Strand Unikorn side 4 Fôr til ungpurker side 5 Fôr til drektige og diegivende purker side 6-7 Fôring av purker side 8-9 Fôr til smågris side 10 Fôr til slaktegris side 11 Strand Unikorn sitt kraftfôrsortiment til slaktegris side 12 Bruk av alternative fôrmidler side 13 Våtfôr til gris side 14 Generelle råd side 15 Med vennlig hilsen Strand Unikorn AS Knut Øystein Berg Fagsjef, svin 2 3

3 Oversikt over svinefôr fra Strand Unikorn Fôr til ungpurker FEn/100 kg Svin Junior 115 Svin Junior Mild 109 Svin Ung 108 Svin Svin Svin Svin Die 112 Svin Drektig Appetitt 84 Svin Startkomplett 106 Svin Sluttkomplett 106 Svin Purkekomplett 109 Svin Miljøkonsentrat 98 Svin Protein 92 Svin Purke Protein 86 Svin Slaktegris ØKO 101 Et viktig mål med oppdrett av ungpurker er å oppnå anbefalt vekt og hold ved første bedekning. Dette gir godt grunnlag for god holdbarhet og livstidsproduksjon hos purkene. I denne forbindelse er valg av riktig fôr og fôringsstrategi grunnleggende. Ved bruk av et fôr som er energirikt og samtidig har et moderat innhold av protein og aminosyrer, gir dette høyere avleiring av fett hos purkene. Et optimalt spekkmål gir igjen bedre forutsetning for god holdbarhet og Møte produksjon. med en av Anbefalt våre transportører fôrslag til oppdrett av ungpurker er derfor Svin Die. Landeveiens rytter fram til flytting til bedekningsbinge. Deretter Ungpurker som er tenkt til livdyr skal er det anbefalt å øke fôrstyrken (+0,5-1 FEn) skilles fra slaktegrisen på et tidlig stadium, fram til bedekning. «Jeg helst begynte ved 25 å kg kjøre og for senest Strand ved Brænderi ca 60 i kg Da hadde levendevekt. jeg en bil i dag har jeg 11 biler på landeveien En generell anbefaling som må tilpasses hver dag. Så utviklingen har vært formidabel. Av den disse enkelte besetning, er at ungpurkene bilene Ungpurker det må fire biler fôres som godt benyttes gjennom til transport hele bør av være dager gamle og veie såkorn,» oppdrettsperioden, forteller en av men våre transportører, det må tas kg ved første bedekning, og tilstrebe en ryggspekktykkelse på 12 til 16 Erik hensyn Schjerpen. til at for høy tilvekst kan medføre mm. Såkornet blir hentet fra Østfold, Vestfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Bilene går ca kilometer hver i løpet av et år. Så våre transportører er virkelig landeveiens ryttere. beinproblemer. Ved bruk av Svin Die kan ungpurker fôres etter appetitt fram til ca 110 kg, men hvis praktisk mulig kan bruk av slaktegrisnorm fra 60 kg virke positivt på utvikling av bein og ledd. Fra 110 kg anbefales å begrense fôrtildelingen til 75% av slaktegrisnormen Svin Die Svin Die har et vitamin- og mineralinnhold som er tilpasset avlsdyr i tillegg til diegivende purker. Innholdet av protein- og aminosyrer er lavere enn i et slaktegrisfôr for å gi redusert tilvekst og økt grad av fettavleiring. Til drektige purker og ungpurker brukes Svin Die i kombinasjon med grovfôr. «Vi vektlegger en god dialog med produsentene slik at det blir en rask lessetid, effektiv logistikk og en skånsom transport av såkornet. Hver gård er forskjellig, men vi kjenner de fleste produsentene godt og har funnet frem til et hensiktsmessig samarbeid for begge parter. Transportkontoret planlegger våre kjøreruter hver uke og vi henter såkornet hos en og en gårdbruker og sammen med kontinuerlig rengjøring av bilene unngår vi innblandig av andre sorter» sier Schjerpen. Karakter Utseende Meget tynn Tynn Normal Litt feit Meget feit 4 5

4 Fôr til drektige og diegivende purker For å lykkes i smågrisproduksjonen, stilles det store krav til purka med hensyn til fruktbarhet og melkeproduksjon. For å få til et godt resultat, er det viktig å bruke et godt kraftfôr tilpasset diegivende purker. FEn/100 kg fôr Ferskt gras Surfôr av gras Kokte poteter Kålrot Høy Halm, ubehandlet -10 til 20 Svin Die Svin Die anbefales til diegivende purker, og kan brukes til drektige purker i kombinasjon med grovfôr. ENERGIRIK fremmer melkeproduksjon og reduserer holdtap. VITAMININNHOLD spesielt tilpasset purker for bl.a. god klauv- og beinhelse, samt fruktbarhet. ORGANISK SELEN mer livskraftige små griser. Organisk selen kan overføres med purkemelk til smågris, og i tillegg lagres et eventuelt overskudd i kroppen. MODERAT PROTEINNIVÅ økt energi/ proteinforhold medfører bedre hold på purkene. FISKEMEL gunstig for fôropptak og fruktbarhet. SMAKS- OG AROMASTOFF god smakelighet og bidrar til høyt fôropptak. Svin Purkekomplett Svin Purkekomplett brukes sammen med bl.a. myse og miljøfôr. Blandingen er tilpasset ung-, diende- og drektige purker. Ta kontakt for anbefalte blandingsforhold. Svin Purke Protein Svin Purke Protein ballanserer ut næringsinnhldet i fôrrasjonen til purker, ved bruk av bl.a. brød og eget korn. Svin Drektig Appetitt Svin Drektig Appetitt har et høyt fiberinnhold, og samtidig et lavt energi- og proteininnhold. Svin Drektig Appetitt anbefales til drektige purker som fôres etter appetitt uten tilgang på grovfôr. Anbefales brukt i perioden etter inseminering og fram til minimum fem dager før forventet grising. Riktig bruk av fôrblandingen fremmer best fruktbarhet og produksjon hos purkene. GROVFÔR Det er et krav om at purker, ungpurker og råner skal ha tilgang på grovfôr, hvis det ikke er fri tilgang på annet fôr. Tildeling av grovfôr øker magevolumet hos purkene, og gir dermed grunnlag for høyere fôropptak i dieperioden. Grovfôret er samtidig med på å gi bedre metthetsfølelse hos purkene, og medfører dermed roligere dyr. Ved blanding av purker kan aggresjon være et betydelig problem, og problemet øker dersom det samtidig er begrenset fôrtilgang. Grovfôr hjelper også til å forebygge grisningsfeber (MMA), og fremmer generelt en god mageog tarmfunksjon. Det er viktig at grovfôret er av god kvalitet, da muggent fôr kan medføre kasting. 6 7

5 Fôring av purker Et overordnet mål bør være å holde purkene i mest mulig jevnt hold. Nedenfor er det satt opp en veiledende norm til purker, men det er viktig å justere denne etter holdet på purkene. Veiledende fôrnorm til purker FEn/dag Fra avvenning til inseminering 4-5 Fire første uker etter inseminering 3-3,5 Midtdrektighet 3-4 Fire siste uker før grising 3-3,5 Grisningsdagen 2 Dieperioden Appetitt etter cirka 14 dager Etter avvenning er det viktig å få purkene raskt i godt hold. Holdregulering er enklest å lykkes med i tidlig og midtdrektighet. Blir purkene for magre og er i negativ energibalanse, blir holdbarheten og fruktbarheten nedsatt, og det blir ofte færre levendefødte i neste kull. Samtidig skal ikke purkene bli for fete, da dette øker risikoen for grisingsproblemer, og redusert fôropptak og melkeproduksjon. Etter grising anbefales det ingen opptrapping av fôrtildelingen før tredje dagen. Deretter anbefales en forsiktig opptrapping av fôret, slik at purka eter etter fri appetitt fra ca. to uker etter grising. Viktige nøkkelfaktorer i dieperioden: Sørg for at purka får nok vann! Kontroller drikkenipler (min. 4 l/min). Fyll gjerne troa med vann etter grising. Optimal temperatur etter grising ( C). Følg med appetitten. Ved matleihet gi fôret i små porsjoner. Litt smågrisfôr eller oppbløtt fôr kan hjelpe. Flere fôrtildelinger øker fôropptaket (3 4 ganger). God fôringshygiene er viktig! 8 9

6 Fôr til smågris Fôr til slaktegris For å bli en fin og robust smågris med rask og god tilvekst, bør smågrisen få fôr tilpasset sitt behov. Smågrisen krever næringsrikt fôr av råvarer med god fordøyelighet og smakelighet. Svin Junior er utviklet spesielt med tanke på dette. Det er også lagt vekt på at smågrisfôret skal fremme immunforsvaret hos smågrisen, og hemme de uønskede bakteriene i tarmen. Det er flere faktorer som er avgjørende for hvilke produksjonsresultater som oppnås i den enkelte besetning. Til grunn ligger avlsmaterialet og dermed potensialet hos grisen. Deretter påvirkes resultatet av miljøfaktorer, fôr og fôrstrategi. I dieperioden dekker purkemelka det meste av næringsbehovet hos smågrisen. Det er imidlertid viktig å sørge for god tilførsel av jern i dieperioden. I tillegg er det viktig med tidlig tilvenning til smågrisfôr. Smågrisfôr stimulerer utviklingen av fordøyelsessystemet, slik at smågrisen er bedre rustet til å fordøye kraftfôr etter avvenning. Er smågrisen godt tilvendt smågrisfôr før avvenning, tar den også raskere opp kraftfôr etter avvenning. Dette gir et bedre grunnlag for å få en problemfri avvenningsperiode. Tips om fôring av smågris: Tilgang på smågrisfôr fra første leveuke Smågrisfôr sammen med torv kan lette tilvenningen. Gi lite og ofte alltid ferskt fôr. Fjern fôrrester. Fri fôrtilgang fra ca 3 ukers alder. Tilstrekkelig antall eteplasser. Smågrisene liker å spise samtidig. Unngå fôrskifte uka før avvenning, og inntil 8-10 dager etter. Ved diaréproblemer anbefales restriktiv fôring og elektrolytt-tildeling. Husk å ha god tilgang på friskt vann. Svin Junior Svin Junior kan brukes som et enhetsfôr i hele smågrisperioden. Denne fôrblandingen har et høyt innhold av energi og aminosyrer, som fremmer høy tilvekst og god fôrutnyttelse hos smågrisen. Svin Junior mild Svin Junior Mild anbefales i besetninger med diaré- eller andre helseproblemer hos smågrisen. Svin Junior Mild har et lavere innhold av energi og protein enn Svin Junior, i tillegg til at fôrblandingen er sammensatt med mer skånsomme råvarer. Svin Junior Mild kan brukes fra første leveuke til ca dager etter avvenning, eller som et enhetsfôr i hele smågrisperioden. Svin Ung Svin Ung anbefales som fôrblanding etter bruk av smågrisfôr fra ca. tre uker etter avvenning til maksimum 40 kg levendevekt. Svin Ung er et svakere fôr enn smågrisfôr, men samtidig med bruk av mer fordøyelige råvarer enn øvrig slaktegrisfôr. Dette med tanke på å lette overgangen fra smågris- til slaktegrisfôr. Ved å redusere tilførselen av næringsstoffer mot slutten av smågrisperioden, vil det oppstå mindre problemer med diaré og andre helseproblemer i perioden. Overgang til slaktegrisfôr På grunn av faren for høyt innhold av fiskefett i spekk, anbefales bruk av smågrisfôr til rundt 25 kg levende vekt. Hvis praktisk mulig, er det anbefalt å foreta en gradvis overgang til slaktegrisfôr. Enkelte opplever helseproblemer hos smågrisen på slutten av smågrisperioden når kraftfôropptaket øker. Smågrisfôret er smakelig og konsentrert, noe som samtidig øker risikoen for overskudd av næringsstoffer i tarmen og dermed diaréproblemer hos smågrisen. En overgang til unggrisfôret Svin Ung ved ca. tre uker etter avvenning kan forebygge mot slike problemer. Denne fôrblandingen kan brukes fram til rundt 40 kg levendevekt. Fôring av slaktegris Fôret utgjør den største kostnaden i slaktegrisproduksjonen. Riktig fôrvalg og fôringsstrategi vil ha stor innvirkning på det økonomiske resultatet. Målet er å fôre slaktegris på en slik måte at det oppnås en god fôrutnyttelse og tilvekst, samt en høy kjøttprosent til en lavest mulig kostnad. Energi gir vekst Bruk av energirikt fôr virker positivt på tilveksten hos slaktegrisen, noe som igjen kan redusere framfôringstiden og fôrforbruket. Samtidig kan for høy tilvekst, spesielt i siste del av slaktegrisperioden, øke faren for fettavleiring og dermed redusere kjøttprosenten. Ved overfôring med energi vil overskuddet avleires som fett, og denne ressurskrevende prosessen øker samtidig fôrforbruket. Best økonomi oppnås ved å finne krysningspunktet mellom optimal tilvekst/fôrstyrke og kjøttprosent. Her er det ingen fast fasit, da dette påvirkes av flere faktorer. Protein gir kjøtt Protein er sammensatt av aminosyrer, som igjen er byggesteiner for muskeltilvekst (kjøtt%). Dekning av dyrets behov for aminosyrer er derfor nødvendig for optimale produksjonsresultater. Samtidig er det uheldig med for høyt overskudd av protein, da grisen forbruker energi til å kvitte seg med overskuddet, noe som igjen resulterer i økt fôrforbruk. Dersom miljøforholdene eller andre faktorer er begrensende i en besetning, vil dette øke vedlikeholdsbehovet for energi hos grisen. Dette gjør at mindre energi er tilgjengelig for produksjon, og innebærer at overskudd av protein ikke blir utnyttet. Et høyt proteininnhold i en slik situasjon vil derfor i større grad gi økt fôrforbruk, enn om det genetiske potensialet og miljøfaktorer er optimale. Viktig å registrere Resultater fra In-Gris viser store forskjeller fra besetning til besetning når det gjelder produksjonsresultater. Dette indikerer at det er et stort forbedringspotensiale. Ved hjelp av registreringer i In-Gris eller liknende registreringsprogram kan man få hjelp til å optimalisere sin egen produksjon. Svin Junior Et godt smågrisfôr som sammen med godt stell gir god tilvekst 10 11

7 Strand Unikorn sitt kraftfôrsortiment til slaktegris Bruk av alternative fôrmidler Nedenfor er vårt kraftfôrsortiment til slaktegris. Valg av fôrslag og fôrstyrke er avhengig av produksjonsresultater og miljøfaktorer i den enkelte besetning. Bruken av alternative fôrmidler er utbredt i markedet vi betjener. Mange opplever at det er penger å spare på å utnytte disse ressursene som fôr til gris. Vi har et bredt sortiment som dekker de ulike behov for å komplettere de ulike typene myse og miljøfôr som brukes i området. Vi anbefaler alltid at det optimeres en ferdig fôrrasjon i hver besetning ved hjelp av vårt optimeringsprogram. Dette bidrar til at du får et ferdig fôr som har det riktige næringsinnholdet tilpasset din besetning. Svin 30 Svin 30 anbefales å bruke fra ca. 30 kg ved oppstart med slaktegrisfôr. Anbefales spesielt som et startfôr fram til 60 kg i et fasefôringsopplegg, eller som et enhetsfôr til slaktegris med godt genetisk potensial for tilvekst og kjøttproduksjon (bla. avlsbesetninger og Landsvin). Kan fås med ekstra tilsetning av vitaminer og mineraler. Svin 50 Svin 50 anbefales til hybridgris som et fase 2 fôr, eller som et enhetsfôr ved appetittfôring. Til Noroc og Norham anbefales Svin 50 som et fase 1 fôr, eller som et enhetsfôr ved appetitt- eller normfôring. Svin 70 Svin 70 anbefales som et sluttfôr fra ca. 60 kg og fram til slakting, men kan også benyttes som eneste fôrblanding ved appetittfôring. Enhetsfôring med Svin 70 anbefales først og fremst til Norham og Noroc, når tilveksten er høy og kjøttprosenten redusert. Svin 70 har et lavere protein- og energiinnhold enn Svin 50, og anbefales for å forebygge mot overfôring av protein og energi i sluttperioden. Svin Startkomplett Svin Startkomplett anbefales brukt i starten av slaktegrisperioden sammen med alternative fôrmidler som myse eller miljøfôr. Sammen med inntil 25 % myse eller 50 % miljøfôr dekker Svin Startkomplett næringsbehovet til ung slaktegris. Proteinnivået er tilpasset mysetypene i vårt lokalområde, samt ulike typer miljøfôr. Til miljøfôr fra Miljøfôr Norge, se eget konsentrat. Svin Sluttkomplett Svin Sluttkomplett anbefales brukt i siste del av slaktegrisperioden sammen med fôrmidler som myse eller miljøfôr. Sammen med inntil 25 % myse dekker Svin Startkomplett næringsbehovet til eldre slaktegris. Svin Miljøkonsentrat Svin Miljøkonsentrat er tilpasset bruk sammen med 80% miljøfôr ifra Miljøfôr Norge på Hamar. Miljøkonsentratet passer godt til slaktegris, men konsentratet kan også brukes til purker dersom man har dette behovet. Andelen Svin Miljøkonsentrat må ikke overstige 25% på grunn av det høye innholdet av vitaminer og mineraler. Svin Øko Svin Øko er tilpasset økologisk slaktegrisproduksjon. Innholdet består av minimum 90% økologiske ingredienser. Blandingen kan også brukes til purker i økologiske besetninger. Kontroll med hygiene og ph For å sikre god hygienisk kvalitet i våtfôr samt unngå problemer med feilgjæring, bør ph være i området 4,1-4,5. Blir ph lavere enn dette blir fôret for surt slik av Veiledende fôrnorm til slaktegris Alder, Dager Lev. Vekt, kg Fôrnorm 950 g/d FEn 1,25 1,40 1,55 1,70 1,90 2,10 2,30 2,60 3,00 3,10 Alder, Dager fôropptaket blir redusert. Melkesyrebakteriene er ønskelige, da de bidrar til senking av ph og i tillegg hemmer uønskede mikroorganismer. Vær nøye og ha gode rutiner med renhold av blandetank Lev. Vekt, kg Fôrnorm 1050 g/d FEn 1,25 1,50 1,80 2,00 2,20 2,50 2,80 3,10 og lagertank(er). Det er viktig med god kontroll på ph i våtfôret, og det er anbefalt å måle ph én gang i uka, eller ved behov. Ta en representativ prøve i blandetanken rett før utfôring, og ta også en kontroll i troa under utfôring. For å få oversikt over den hygieniske kvaliteten på våtfôret, kan det også anbefales å regelmessig sende inn våtfôrprøve for bakteriologisk analyse. Selv om kraftfôret er tilsatt syre, vil det i mange våtfôringsanlegg være behov for ekstra syretilsetting. Montering av doseringspumpe på blandetanken kan være en rimelig forsikring mot problemer som kan oppstå i besetninger med våtfôr, og gi en bedre styring med ph i fôrblandingen. Anbefalt innhold av maursyre i den totale fôrrasjonen er 1,0-1,5% maursyre på tørrstoff-basis. Ved problemer med feilgjæring; Vask og kjør vann tilsatt 4-5% propionsyre gjennom anlegget. Svin Protein Svin Protein balanserer ut næringsinnholdet i fôrrasjonen til slaktegris, sammen med bl.a. brød eller brød og myse i kombinasjon Tabellen viser veiledende fôrnorm fra Norgesfôr basert på gjennomsnittlig tilvekst på 950 og 1050 g/dag

8 Våtfôr til gris Generelle råd En av fordelene med våtfôringsanlegg er muligheten for bruk av alternative råvarer, og dermed reduserte fôrkostnader. Det er imidlertid viktig med god kontroll på kvaliteten av fôret, samtidig som det brukes kraftfôr tilpasset det altenative fôrmidlet. Våtfôr til ulike dyregrupper Våtfôr kan brukes til de ulike dyregruppene i anbefalte mengder, men til purker og smågris er det spesielt viktig med god hygiene for å unngå problemer. Det er nødvendig å vurdere fôringsrekkefølgen i avdelingene, slik at total restmengde utgjør minst mulig av det som skal fôres ut til smågris. Generell fokus på å minimere restmengder i utfôring av våtfôr, gir mindre tap av næringsstoffer og bedre fôrkvalitet til dyra. Smågris Til avvendt smågris bør det være gradvis økning i mengden våtfôr. Smågris bør fôres fire ganger pr dag, og gjerne ha tilgang på tørt smågrisfôr i tillegg. Tørrstoffinnholdet bør være høyt, slik at det oppnås et så høyt energiinnhold som mulig. Slaktegris Til slaktegris bør tildelingen av våtfôr tilpasses appetitt og fôropptak. Antall utfôringer kan være 3-4 ganger daglig, og fôret bør etes opp i løpet av ca. 20 minutter. Andelen alternative fôrmidler i våtfôret bør trappes gradvis opp etter hvert som grisen vokser. Til slaktegris anbefales våtfôr med tilnærmet tørrstoffinnhold på 22-25%. Diegivende purker Diegivende purker krever så høy energikonsentrasjon i våtfôret som mulig. Antall utfôringer kan være to ganger daglig ved innsett i fødebingen og fram til de får 3-4 FEn, deretter fire ganger daglig. Fôringa bør justeres nøye etter appetitten hos purkene. Svin Die ved siden av kan være en appetittvekker, og samtidig gjøre det lettere å dekke energibehovet. Drektige purker Til drektige purker kan tørrstoffinnholdet i våtfôret reduseres, og dermed lettere gi metthetsfølese hos purkene. Våtfôret bør tildeles 2 ganger pr dag, med grovfôrtildeling ved siden av. Innholdet av tørrstoff kan være rundt 20%. Kritiske punkter i våtfôringssystem: Styring og oppfølging av våtfôranlegg Hygiene og renhold Mengde alternative råvarer til ulike dyregrupper Kontroll med næringsstoffinnholdet i alternative råvarer Bruk av tilpasset kraftfôr Optimalt forhold mellom protein og energi Norgesfôr har gjennom produktutvikling lagt vekt på å finne optimal balanse mellom protein og energi i kraftfôret. For å oppnå best mulig kjøttprosent må tilførselen av protein og aminosyrer være tilstrekkelig, samtidig som det må tilføres nok energi for å dekke behovet for kjemiske prosesser til muskelvekst. Fôringsstrategi Da proteinbehovet hos dyret varierer med levendevekt, og videre er påvirket av avlsmaterialet, kjønn og ulike miljøfaktorer, er det flere faktorer som må tas i betraktning ved valg av fôr og fôringsstrategi. Med utgangspunkt i vårt kraftfôrsortiment kan den enkelte finne sin optimale fôringsstrategi til sin produksjon. Her er det mulighet for både fasefôring, normfôring og appetittfôring. Fasefôring Fram til ca. 60 kg har grisene et godt potensial for muskeltilvekst. Et høyt proteininnhold i denne fasen er gunstig for å utnytte potensialet hos slaktegrisen. Etter 60 kg vil imidlertid avlsmaterialet ha større effekt på tilvekst og kjøttprosent. Ved fasefôring reduseres periodene med under- og overfôring på næringsstoffer, og er dermed en mer optimal fôrtildeling. Dette må imidlertid tilpasses de praktiske forholdene i den enkelte besetning. Forskjeller i raser og kjønn Evnen til kjøttproduksjon varierer naturlig med avlsmaterialet, og det er forskjeller mellom raser. Slaktegris med et godt Vannbehov, Kapasitet l/dyr/dag drikkenipler, l/min Smågris 1 5 > 0,5 Slaktegris 5 10 > 1,0-2,0 Purker, drektige/diegivende / > 2,0 / > 4,0 avlsmateriale og god evne til kjøttproduksjon, vil ha behov for et høyere proteinog energiinnhold i kraftfôret for å kunne utnytte sitt potensiale. Har grisen lavere potensiale for kjøttavleiring, vil på samme måte behovet for konsentrert fôr være lavere. Kjønn har også betydning for evnen til kjøttavleiring. Opp til ca. 60 kg er differansen mellom kjønn ofte små, men med økende vekt blir forskjellene større. Etter 60 kg har oftest kastratene et høyere fôropptak enn purkene, og er dermed også mer utsatt for redusert kjøttprosent. Dersom det praktisk ligger til rette, vil det være gunstig å vurdere muligheten for kjønnsdelt framfôring. Det kan da benyttes en svakere fôrnorm eller fôr til kastratene i siste perioden før slakting. Det kan forventes en gevinst av dette i form av høyere kjøttprosent og lavere fôrforbruk. Gris trenger vann Det å sikre grisen tilstrekkelig mengde vann av god kvalitet er viktig. Kontroll av vannkapasiteten bør foretas regelmessig. For stor vanntilførsel gir vannsøl, mens for lav tilførsel gir redusert produksjonsresultat og fare for sykdom og mistrivsel. I tillegg er det viktig med fokus på antall og plassering av vannpunkter. Vannbehovet er avhengig av flere faktorer som temperatur, helsetilstand, produksjon, fôrsammensetning og alder

9 Strand Unikorn Strand Unikorn AS er et selskap som ble etablert gjennom en fusjon høsten 2008 mellom as Strand Brænderi og Unikorn AS. Selskapet har sitt hovedkontor på Moelv i Ringsaker kommune med avdelinger på Storhamar, Skarnes, Sarpsborg og Oslo. Våre virksomhetsområder er kraftfôr, såvarer, gjødsel, potetforedling og korn i tillegg til rekvisita til husdyrhold. DMT Kommunikasjon AS Vi håper selskapet vil bidra til god og sunn konkurranse innen landbrukssektoren, til nytte for deg som gårdbruker. Som svineprodusent utgjør du en viktig kundegruppe. Ta kontakt idag, vi står til din tjeneste. Knut Øystein Berg Mobiltlf Kontortlf E-post kob@strand-brenderi.no Sentralbord Moelv Tlf post@strandunikorn.no et selskap i Norgesfôrkjeden