Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås"

Transkript

1 Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka 2014 Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

2

3 Optimeringsvariabler NorFor Mulige optimeringsvariabler: 84 Rasjonskostnad: 1 Fôropptak: 7 Energi: 5 Protein og aminosyrer: 13 Næringsstoffer: 6 Vomomsetting: 13 Totalfordøyelighet: 5 Struktur (tyggetid) : 1 Mineraler: 23 NorFor standard Rasjonskostnad Fylleverdi (fôropptak) Energibalanse Energiopptak AAT balanse AAT/NEl PBV Fettsyrer Vombelastning Vitaminer: 7 Nitrogen-utskillelse: 4

4 Optimeringsvariabler Variabel Minimumsverdi Maksimumsverdi Fylleverdi rasjon Opptakskapasitet x 0,97 Opptakskapasitet Energibalanse, %* Variabel Variabel AAT-respons, % 95 AAT/NEL, g/mj** 15 PBV, g/kg TS*** 10*** Vombelastning, g/g 0,6 Fettsyrer, g/kg TS**** 20**** 45 *Planlagt fôring for å dekke energibehovet til mjølkeproduksjon, tilvekst og drektighe ** AAT per netto-energi laktasjon, gram/megajoule ***Minimumsverdi for PBV. Avhengig av ytelse. 15 g/kg TS ved 20 kg mjølk ****Minimumsverdi for fettsyrer. Avhengig av ytelse. 25 g/kg TS ved 20 kg mjølk.

5 Standard optimering NorFor/TINE OptiFôr

6 Standard optimering NorFor/TINE OptiFôr Grovfôr, kg TS Kraftfôr, kg TS DMI, kg TS

7 Konsekvenser av et ikke-lineært system Det enkelte fôrmiddel har ikke en konstant fôrverdi, men er bestemt av fôrrasjonens størrelse og sammensetning GJØDSEL TJUKK TARM TYNN TARM VOM FÔR Fiber Stivelse indf pdndf ist pdst sst indf pdndf ist pdst sst 0,1 0,9 0,1 ist 0,9 Rest fraktion Rest CHO kd PNST / kp KRF (TS/lev.vekt, grf:krf) kd NDF / kp 1 + kp 2 / kp krf (NDF/lev.vekt, grf:krf) 0,01 0,9 0,09 Rest CHO 0,9 0,1 FPF Lipider CF Grf. 0,5 kd løys. / kp væske (TS/lev.vekt, grf:krf) kd løys. / kp væske (TS/lev.vekt, grf:krf) Krf. 0,1 CF Grf. 0,3 Krf 0,15 Grf. 0,7 Krf. 0,85 icp Protein icp pdcp scp kd PNCP / kp KRF /kp GRF (TS/lev.vekt, grf:krf) pdcp scp Energi og nitrogen til mikrobiell vekst Mikrobiell vekst KBH 38g Kd løys. / kp væske (TS/lev.vekt, grf:krf) / kg 105g NH 3 Glyserol, galaktose / kg KBH MCP * 0,63 mst Energi og nitrogen til mikrobiell vekst Mikrobiell vekst 0,1 30% 45g/ kg KBH 0,35 mcf mcp 0,85 0,15 0,4 PBV 0,2 ecp UREA 4,6% av CP fôr Energi 30g / kg OM til duodenum + 60g i tjukk og bakre tynntarm Energi Energi 0,5 0,73 0,95 Grf 0,65 Kkrf 0,85 Energi INTERMEDIÆRT NEl AAT Uutnytta Endogent urin-n Endogent utsk. N AAT til hår og hudprod. Avleiring / mobilisering AAT til melk Protein i melk Styrt av FEm balansen Mjølkeytelse

8 Effekt av fôrnivå på fôrrasjonens energiverdi MJ per kg TS 7,80 7,50 7,20 6,90 6,60 NorFor FEm-systemet 1,5 kg mjølk 6,30 5,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0 Fôropptak, kg TS/dag

9 Effekt av fôrnivå på fôrrasjonens AAT verdi NorFor AAT-systemet AAT, g/kg TS ,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0 Fôropptak, kg TS/dag

10 Effekt av forholdet grovfôr:kraftfôr på fôrrasjonens AAT innhold NorFor AAT-systemet AAT, g kg/ts Kraftfôr, %

11 Beregning av effektiv nedbrytingsgrad i vom (vomfordøyelighet) Er bestemt av konkurransen mellom nedbrytingshastighet og passasjehastigheten ut av vomma Grunnlaget for energi til mikrobiell vekst (mikrobiell proteinsyntese)

12 Eksempel på passasjehastigheter og oppholdstider i vom. (11 kg TS grovfôr og 9 kg TS kraftfôr) 16 8 t Passasjehastighet, %/t t 21 t 47 t 2 0 Væske Kraftfôr Grovfôr (protein) Grovfôr (NDF)

13 Effekt av fôropptak på passasjehastighet og vomfordøyelighet av NDF 3 70 KP NDF Passasjehastighet, %/t 2,5 2 1,5 1 NDF fordøyelighet NDF fordøyelighet, % 0, Fôropptak, kg TS/dag

14 Beregning av passasjehastigheter (%/t) ut av vomma Passasjehastigheter beregnes separat for: Væske Kraftfôrpartikler (protein og stivelse) Kraftfôrpartikler (NDF) Grovfôrpartikler (protein) Grovfôrpartikler (NDF)

15 Beregning av standard fôrverdi basert på en referanse-situasjon 600 kg ku (passasjehastighet og mikrobiell effektivitet) 20 eller 8 kg TS/dag (passasjehastighet og mikrobiell effektivitet) 50 % grovfôr (passasjehastighet) 300 g stivelse+restcho/kg TS (mikrobiell effektivitet) 325 g NDF/kg TS (passasjehastighet) 0.9 korrigering af kdndf 35 g fettsyrer/kg TS (tynntarmsfordøyelighet av fettsyrer) 150 g råprotein/kg TS (resirkulering av nitrogen til vomma)

16 Standard fôrverdi beregnet i NorFor Surfôr s. høy ford NEL8 AAT8 PBV8 NEL20 AAT20 PBV20 7, , Surfôr høy ford. 7, , Surfôr middels ford. 6, , Surfôr lav ford. 6, , Ubehandla halm 4, , Bygg 7, ,

17 AAT/NEL20, g AAT pr MJ

18 Vårt eksempel, AAT/NEL Min AAT/energi til mjølkeproduksjon

19 PBV, g/kg TS PBV = nedbrutt protein mikrobielt protein + råproteinopptak x 0,046

20 Hvor mye mikrobeprotein blir produsert per kg vomfordøyelig organisk stoff? Mol ATP per mol substrat Relativ Karbohydrater Protein 2 50 Fett 0,8 20 Mjølkesyre 1 25 VFA 0 0

21 N til tynntarmen, % av N inntak Volden og Nielsen,

22 Vårt eksempel, PBV PBV Min Max

23 Vombelastning Vomnedbrutt sukker og stivelse/ndf, g/gndf

24 Vombelastning

25 For høy vombelastning! NDF fordøyelighet, % Sukker + stivelse, g/kg tørrstoff

26 For lav vombelastning! 220 M ikro b eeffektivitet kg TS 15 kg TS 20 kg TS 25 kg TS stivelse + WSC rest, g/kg TS

27 Vårt eksempel, sukker+stivelse 300 Vomnedbrutt stivelse + sukker Vomnedbrutt stivelse + sukker

28 Vårt eksempel, vombelastning Vom-belastning Max Min?

29 Tyggetid, min/kgts CI = EI + RI CI = Tyggetidsindeks, min/kg TS EI = Etetidsindeks RI = Drøvtyggingsindeks Additive verdier som beregnes for hvert enkelt fôrmiddel

30 Beregning av tyggetid, eting EI = 0,55 NDF FS_E EI = etetidsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_E = findelingsfaktor etetid, 0-1, uhakka =1, FS_E = 1-0,52 e -0,078 TCL TCL = teoretisk snittelengde

31 Beregning av tyggetid, drøvtygging RI = 1,05 NDF FS_R Hardhetsfaktor RI = drøvtyggingsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_R = findelingsfaktor drøvtygging, 0-1, uhakka = 1 Hardhetsfaktor = basert på indf FS_R = 1-0,48 e -0,19 TCL TCL = teoretisk snittelengde

32 Beregning av tyggetid CI = EI + RI = 0,55 NDF (1-0,52 e -0,078 TCL ) + (1,05 (NDF 1-0,48 e -0,19 TCL ) hardhetsfaktor) For uhakka: fôr FS_E og FS_R = 1; For krossa fôr: FS_E og FS_R = 0,5 For grovmalt fôr (2-5 mm): FS_R = 0,25

33 Eksempel på beregna tyggetid Surfôr, NDF, g/kg TS Kraftfôr, NDF, g/kg TS TCL =20 38,4 47,4 59,8 TCL = 50 38,8 48,2 60,5 Finmalt 4,0 4,0 Krossa 9,5 12,1 Nedre grense = 32 min/kg TS

34 Stuktur IKKE synonymt med partikkellengde!!

35 Partikkellengde/tyggetid

36 Partikkellengde/struktureffekt

37 Vårt eksempel, tyggetid Tyggetids-indeks Min

38 Fôrmidlenes fylleverdi, FVL pr kg TS Kraftfôr: fast fylleverdi: 0,22 per kg tørrstoff Fôrmiddel med < 5 mm partikkelstørrelse

39 Fôrmidlenes fylleverdi FVl grovfôr = 0,86 FK _ 0,94 + 0,56 exp OS 0, ,005 NDF 10 2, 9 FK_OS = totalfordøyeligheten av organisk stoff NDF = g NDF per kg TS

40 Fôrmidlenes fylleverdi, surfôr Korrigering for gjæringskvalitet i gras, kløver og helsæd surfôr. Basert på den finske opptaksindeksen FFk surfôr = FFk 0, ( TA ) 4,765 (ln( NH N) ln(50)) TA = mjølkesyre + eddiksyre + propionsyre + smørsyre, g/kg TS NH 3 -N = ammoniakk, g/kg total N

41 Fylleverdi i surfôr og halm FVL per kg TS OM ford., % NDF, g/kg TS Svært høy fordøyelighet 0,43 81,3 434 Høy fordøyelighet 0,49 77,0 528 Middels fordøyelighet 0,52 72,4 582 Lav fordøyelighet 0,55 66,6 605 Svært lav fordøyelighet 0,58 61, % kløver 0,49 67,0 422 Ubehandla bygghalm 0,62 54,7 767 NH 3 -halm 0,59 60,7 745

42 Fylleverdi i surfôr med ulik gjæringskvalitet Sum syrer, g/kg TS NH 3 -N, g/kg N FVL , , , , , , , ,541

43 FVL_opptak. Fôrrasjonens totale fylleverdi FVL_ opptak = DMI FVL + DMI i i i j j FVL j FVL _ const (7,89 ( FVL_ r 0,491) Kraftfôrets fylleverdi Korreksjon av grovfôrets fylleverdi. Kraftfôreffekt Grovfôrets basisfylleverdi Vomfyllingseffekt. Grovfôr

44 Kyrnes opptakskapasitet IC = FV IC = dyrets fôropptakskapasitet Avhengig av: Levendevekt Mjølkeytelse Laktasjonsstadium Laktasjonsnummer Oppstallingsforhold Rase (Jersey vs. tung rase)

45 Vårt eksempel, fylleverdi Fylleverdi Min Max

46 Bør vi bruke NEL8 i enkelte fôringssituasjoner? NEL20/AAT20/PBV20 Sinkyr? 50%kraftfôr, 8kg TS, energiverdi: 7,5 MJ/kg TS 50%kraftfôr, 20kg TS, energiverdi: 6,8 MJ/kgTS

47 Optimeringsgrenser for fettsyrer Variabel Minimum Maksimum Fettsyrer, g/kg TS Variabel FA_DM_Min, g/kg TS FA_DM_Min = 15*(1,35-e(-0,1*ECM)) ECM, kg/dag

48 Ekstra fett i rasjonen Øke energikonsentrasjonen i rasjonen Økt fettilførsel virker positivt på ytelsen For høyt fettinnhold gir nedsatt fiberfordøyelse og redusert grovfôropptak Varierende effekt på fettinnholdet i melka Umetta fett har størst negativ effekt, hydrogenering

49 Optimalt fettnivå i rasjonen

50 Fettkildenes effekt på fett %

51 Virkning på ytelse/fett %

52 Viktigst for fett % er NDF-fordøyeligheten!

53

54 Landsgjennomsnittet 2014

55 16 14 Hva betyr det for lommeboka? HF:6,4*305=1.958 kg TS = kg kraftfôr LF:10,2*305=3.125 kg TS = kg kraftfôr Diff: kg kraftfôr Surfôr, høy fordøyelighet, kg TS Kraftfôr HF, kg TS Surfôr 2014, kg TS Kraftfôr 2014, kg TS Surfôr, Lav fordøyelighet, kg TS Kraftfôr LF, kg TS

56 0.6 Hva betyr det for kyrne og fettprosenten? Vombelastning HF Vombelastning NDF, HF NDF, Vombelastning LF 390 NDF, LF Råprotein, HF Råprotein, 2014 Råprotein, LF

57 Sammenhengen mellom NEL20 og OMD Data frå 2013 (n=7344) Data frå 2014 (n=4048) Y = -0, ,0914*OMD R2 = 0,90 RMSE = 0,138 CV = 2,27 Y = -0, ,0917*OMD R2 = 0,89 RMSE = 0,129 CV = 2,17 Viss OMD aukast med 1 enhet så aukar NEL20 med 0,092 enheter

58 Samanhengen mellom NEL20 og indf Data frå 2013 Data frå 2014

59 Sammenhengen mellom NEL20 og analyserte verdier i surfôr Data 2013 Data 2014 Parameter Estimates Variable DF Parameter Standard t Value Pr > t Estimate Error Intercept 1 6,1207 0, <.0001 indf 1-0,0061 0, <.0001 CP 1 0,0064 0, <.0001 scp 1 0,0000 0, Sugar 1 0,0049 0, <.0001 NDF 1-0,0005 0, <.0001 Ash 1-0,0043 0, <.0001 LAF 1 0,0055 0, <.0001 ACF 1 0,0085 0, <.0001 NH3N 1-0,0022 0, <.0001 Parameter Estimates Variable DF Parameter Standard t Value Pr > t Estimate Error Intercept 1 6,5099 0, <.0001 indf 1-0,0065 0, <.0001 CP 1 0,0064 0, <.0001 scp 1 0,0001 0, <.0001 Sugar 1 0,0038 0, <.0001 NDF 1-0,0008 0, <.0001 Ash 1-0,0032 0, <.0001 LAF 1 0,0040 0, <.0001 ACF 1 0,0050 0, <.0001 NH3N 1-0,0018 0, <.0001 indf betyr mest, så CP, sukker og LAF

60 Samanheng mellom NEL20 og kdndf 2014-data I berekning av kd NDF inngår OMD, NDF og indf og Aske

61 Samanhengen mellom NEL20 og kdndf 2013-data 2014-data

62

63 ?

64 Salt og mineraler er viktig.men!

65 Hovedutfordringer!

66 Ser du det du ser dyra forteller sannheten! Ser du hva du ser?

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

NorFor Plan - NorFor IT

NorFor Plan - NorFor IT NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier

Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier Vurdering av fôrblandinger Erik Brodshaug Spesialrådgiver, Fôring og besetningsstyringssystemer ToppTeamFôring/TINE

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet

Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Geitdagene 2013 Fefor Høifjellshotell 23. -25. august 2013 Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt

Detaljer

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Effekt av høstetid og mengde i mjølkeproduksjon hos geit Ingjerd Dønnem Effekt av høstetid og mengde Bakgrunn Tradisjonelle grovfôrrasjoner har høgt fiberinnhold hemmer

Detaljer

Forord. Forord. En siste takk går til hestene mine som har fått meg ut i all slags vær for litt frisk luft og en nødvendig avkobling fra lesesalen.

Forord. Forord. En siste takk går til hestene mine som har fått meg ut i all slags vær for litt frisk luft og en nødvendig avkobling fra lesesalen. Effekt av malingsgrad av havreskall og bygg i kraftfôr på tyggetid, vommiljø og fordøyelighet av fôrrasjoner hos melkekyr Effect of particle size of oat husk and barley on chewing time, rumen environment

Detaljer

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Norsk fôr til norske geiter

Norsk fôr til norske geiter Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon

Detaljer

Riktig Fôring NorFor & OptiFor

Riktig Fôring NorFor & OptiFor Riktig Fôring NorFor & OptiFor 1 Bakgrunn NorFor Plan Mjølkeku: fôrvurderingssystemet tatt i bruk høsten-06 Nor FôrPlan Ungdyr tatt i bruk høsten-08 NorFor-plan er basert på AAT-modellen, utviklet av Harald

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 6 I Nr. 8 I 2011 Fôring i økologisk mjølkeproduksjon kort innføring Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Fôring i økologisk

Detaljer

Geitedagane august Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE

Geitedagane august Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE Korleis tar vi omsyn til geitas fettomsetning og mobilisering i praktisk fôrplanlegging og fôring? Geitedagane 2013 23 25 august 2013. Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE Sammenheng

Detaljer

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer, TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Kva kjennetegner de mest inntektseffektive

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

Fôring av melkekyr etter en standard laktasjonskurve sammenlignet med en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven

Fôring av melkekyr etter en standard laktasjonskurve sammenlignet med en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven Masteroppgave 2017 Fakultet for biovitenskap 30 stp. Fôring av melkekyr etter en standard laktasjonskurve sammenlignet med en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven Feeding dairy cows after a standard

Detaljer

Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Blanding av fôrmidler er ingen snarvei til suksess Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Blanding av fôrmidler er ingen snarvei til suksess!

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst. Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra

Detaljer

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Temahefte. Fôring av okser til slakt Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på

Detaljer

Effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkekyr i automatiske melkesystem.

Effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkekyr i automatiske melkesystem. Masteroppgave 2017 Fakultet for Biovitenskap 30 stp Effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkekyr i automatiske melkesystem. Effect of harvest time and feeding regime on chewing time

Detaljer

Rett kraftfôrvalg. gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess. OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning

Rett kraftfôrvalg. gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess. OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning KRAFTFÔRVALG Finn rett kraftfôr til din produksjon FORMEL for suksess i fjøset! Felleskjøpet

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport

Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport M 471 2016 Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport Tonje Marie Storlien og Odd Magne Harstad Institutt for Husdyr-

Detaljer

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet SOPHIE KRIZSAN OG ÅSHILD T. RANDBY Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, Boks 5003, 1432 Ås. I Norge relateres surfôrets kvalitet

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet NSG - Norsk Sau og Geit Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet Forfatter Helga Kvamsås, TINE Rådgiving Sammendrag I geitebesetninga til Øyvind Hanssen og Inger Teigen opplevde dei at det var vanskeleg

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017 FarmTest: NLR -Kretsløpstolken for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017 Kretsløpstolken Bakgrunnen Ny Tiltaksplan for Håelva Elve- og bekkelagsmøtar 2014 Tradisjonelt tekniske tiltak: -

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Tips og råd for en god start med gris. Bedre Landbruk 2017 Margareth Fosseng

Tips og råd for en god start med gris. Bedre Landbruk 2017 Margareth Fosseng Tips og råd for en god start med gris Bedre Landbruk 2017 Margareth Fosseng Produksjoner Purker/ smågrisproduksjon Slaktegris Kombinert Purkering satellitt, smågris eller kombinert SPF Økologisk Frilandsgris/

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Høstetid og fôrkvalitet

Høstetid og fôrkvalitet Høstetid og fôrkvalitet Åshild T. Randby Institutt for husdyrfag, NLH Utviklingstrinnet til graset ved høsting er en svært viktig faktor for surfôrkvaliteten. Spesielt er høstetida av stor betydning når

Detaljer

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Produksjon av geitmjølk med høy kvalitet med økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Geitedagene 21-23.august 2015

Detaljer