Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås
|
|
|
- Grethe Karlsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka 2014 Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås
2
3 Optimeringsvariabler NorFor Mulige optimeringsvariabler: 84 Rasjonskostnad: 1 Fôropptak: 7 Energi: 5 Protein og aminosyrer: 13 Næringsstoffer: 6 Vomomsetting: 13 Totalfordøyelighet: 5 Struktur (tyggetid) : 1 Mineraler: 23 NorFor standard Rasjonskostnad Fylleverdi (fôropptak) Energibalanse Energiopptak AAT balanse AAT/NEl PBV Fettsyrer Vombelastning Vitaminer: 7 Nitrogen-utskillelse: 4
4 Optimeringsvariabler Variabel Minimumsverdi Maksimumsverdi Fylleverdi rasjon Opptakskapasitet x 0,97 Opptakskapasitet Energibalanse, %* Variabel Variabel AAT-respons, % 95 AAT/NEL, g/mj** 15 PBV, g/kg TS*** 10*** Vombelastning, g/g 0,6 Fettsyrer, g/kg TS**** 20**** 45 *Planlagt fôring for å dekke energibehovet til mjølkeproduksjon, tilvekst og drektighe ** AAT per netto-energi laktasjon, gram/megajoule ***Minimumsverdi for PBV. Avhengig av ytelse. 15 g/kg TS ved 20 kg mjølk ****Minimumsverdi for fettsyrer. Avhengig av ytelse. 25 g/kg TS ved 20 kg mjølk.
5 Standard optimering NorFor/TINE OptiFôr
6 Standard optimering NorFor/TINE OptiFôr Grovfôr, kg TS Kraftfôr, kg TS DMI, kg TS
7 Konsekvenser av et ikke-lineært system Det enkelte fôrmiddel har ikke en konstant fôrverdi, men er bestemt av fôrrasjonens størrelse og sammensetning GJØDSEL TJUKK TARM TYNN TARM VOM FÔR Fiber Stivelse indf pdndf ist pdst sst indf pdndf ist pdst sst 0,1 0,9 0,1 ist 0,9 Rest fraktion Rest CHO kd PNST / kp KRF (TS/lev.vekt, grf:krf) kd NDF / kp 1 + kp 2 / kp krf (NDF/lev.vekt, grf:krf) 0,01 0,9 0,09 Rest CHO 0,9 0,1 FPF Lipider CF Grf. 0,5 kd løys. / kp væske (TS/lev.vekt, grf:krf) kd løys. / kp væske (TS/lev.vekt, grf:krf) Krf. 0,1 CF Grf. 0,3 Krf 0,15 Grf. 0,7 Krf. 0,85 icp Protein icp pdcp scp kd PNCP / kp KRF /kp GRF (TS/lev.vekt, grf:krf) pdcp scp Energi og nitrogen til mikrobiell vekst Mikrobiell vekst KBH 38g Kd løys. / kp væske (TS/lev.vekt, grf:krf) / kg 105g NH 3 Glyserol, galaktose / kg KBH MCP * 0,63 mst Energi og nitrogen til mikrobiell vekst Mikrobiell vekst 0,1 30% 45g/ kg KBH 0,35 mcf mcp 0,85 0,15 0,4 PBV 0,2 ecp UREA 4,6% av CP fôr Energi 30g / kg OM til duodenum + 60g i tjukk og bakre tynntarm Energi Energi 0,5 0,73 0,95 Grf 0,65 Kkrf 0,85 Energi INTERMEDIÆRT NEl AAT Uutnytta Endogent urin-n Endogent utsk. N AAT til hår og hudprod. Avleiring / mobilisering AAT til melk Protein i melk Styrt av FEm balansen Mjølkeytelse
8 Effekt av fôrnivå på fôrrasjonens energiverdi MJ per kg TS 7,80 7,50 7,20 6,90 6,60 NorFor FEm-systemet 1,5 kg mjølk 6,30 5,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0 Fôropptak, kg TS/dag
9 Effekt av fôrnivå på fôrrasjonens AAT verdi NorFor AAT-systemet AAT, g/kg TS ,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0 Fôropptak, kg TS/dag
10 Effekt av forholdet grovfôr:kraftfôr på fôrrasjonens AAT innhold NorFor AAT-systemet AAT, g kg/ts Kraftfôr, %
11 Beregning av effektiv nedbrytingsgrad i vom (vomfordøyelighet) Er bestemt av konkurransen mellom nedbrytingshastighet og passasjehastigheten ut av vomma Grunnlaget for energi til mikrobiell vekst (mikrobiell proteinsyntese)
12 Eksempel på passasjehastigheter og oppholdstider i vom. (11 kg TS grovfôr og 9 kg TS kraftfôr) 16 8 t Passasjehastighet, %/t t 21 t 47 t 2 0 Væske Kraftfôr Grovfôr (protein) Grovfôr (NDF)
13 Effekt av fôropptak på passasjehastighet og vomfordøyelighet av NDF 3 70 KP NDF Passasjehastighet, %/t 2,5 2 1,5 1 NDF fordøyelighet NDF fordøyelighet, % 0, Fôropptak, kg TS/dag
14 Beregning av passasjehastigheter (%/t) ut av vomma Passasjehastigheter beregnes separat for: Væske Kraftfôrpartikler (protein og stivelse) Kraftfôrpartikler (NDF) Grovfôrpartikler (protein) Grovfôrpartikler (NDF)
15 Beregning av standard fôrverdi basert på en referanse-situasjon 600 kg ku (passasjehastighet og mikrobiell effektivitet) 20 eller 8 kg TS/dag (passasjehastighet og mikrobiell effektivitet) 50 % grovfôr (passasjehastighet) 300 g stivelse+restcho/kg TS (mikrobiell effektivitet) 325 g NDF/kg TS (passasjehastighet) 0.9 korrigering af kdndf 35 g fettsyrer/kg TS (tynntarmsfordøyelighet av fettsyrer) 150 g råprotein/kg TS (resirkulering av nitrogen til vomma)
16 Standard fôrverdi beregnet i NorFor Surfôr s. høy ford NEL8 AAT8 PBV8 NEL20 AAT20 PBV20 7, , Surfôr høy ford. 7, , Surfôr middels ford. 6, , Surfôr lav ford. 6, , Ubehandla halm 4, , Bygg 7, ,
17 AAT/NEL20, g AAT pr MJ
18 Vårt eksempel, AAT/NEL Min AAT/energi til mjølkeproduksjon
19 PBV, g/kg TS PBV = nedbrutt protein mikrobielt protein + råproteinopptak x 0,046
20 Hvor mye mikrobeprotein blir produsert per kg vomfordøyelig organisk stoff? Mol ATP per mol substrat Relativ Karbohydrater Protein 2 50 Fett 0,8 20 Mjølkesyre 1 25 VFA 0 0
21 N til tynntarmen, % av N inntak Volden og Nielsen,
22 Vårt eksempel, PBV PBV Min Max
23 Vombelastning Vomnedbrutt sukker og stivelse/ndf, g/gndf
24 Vombelastning
25 For høy vombelastning! NDF fordøyelighet, % Sukker + stivelse, g/kg tørrstoff
26 For lav vombelastning! 220 M ikro b eeffektivitet kg TS 15 kg TS 20 kg TS 25 kg TS stivelse + WSC rest, g/kg TS
27 Vårt eksempel, sukker+stivelse 300 Vomnedbrutt stivelse + sukker Vomnedbrutt stivelse + sukker
28 Vårt eksempel, vombelastning Vom-belastning Max Min?
29 Tyggetid, min/kgts CI = EI + RI CI = Tyggetidsindeks, min/kg TS EI = Etetidsindeks RI = Drøvtyggingsindeks Additive verdier som beregnes for hvert enkelt fôrmiddel
30 Beregning av tyggetid, eting EI = 0,55 NDF FS_E EI = etetidsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_E = findelingsfaktor etetid, 0-1, uhakka =1, FS_E = 1-0,52 e -0,078 TCL TCL = teoretisk snittelengde
31 Beregning av tyggetid, drøvtygging RI = 1,05 NDF FS_R Hardhetsfaktor RI = drøvtyggingsindeks, min. kg/ts NDF = NDF, % av TS FS_R = findelingsfaktor drøvtygging, 0-1, uhakka = 1 Hardhetsfaktor = basert på indf FS_R = 1-0,48 e -0,19 TCL TCL = teoretisk snittelengde
32 Beregning av tyggetid CI = EI + RI = 0,55 NDF (1-0,52 e -0,078 TCL ) + (1,05 (NDF 1-0,48 e -0,19 TCL ) hardhetsfaktor) For uhakka: fôr FS_E og FS_R = 1; For krossa fôr: FS_E og FS_R = 0,5 For grovmalt fôr (2-5 mm): FS_R = 0,25
33 Eksempel på beregna tyggetid Surfôr, NDF, g/kg TS Kraftfôr, NDF, g/kg TS TCL =20 38,4 47,4 59,8 TCL = 50 38,8 48,2 60,5 Finmalt 4,0 4,0 Krossa 9,5 12,1 Nedre grense = 32 min/kg TS
34 Stuktur IKKE synonymt med partikkellengde!!
35 Partikkellengde/tyggetid
36 Partikkellengde/struktureffekt
37 Vårt eksempel, tyggetid Tyggetids-indeks Min
38 Fôrmidlenes fylleverdi, FVL pr kg TS Kraftfôr: fast fylleverdi: 0,22 per kg tørrstoff Fôrmiddel med < 5 mm partikkelstørrelse
39 Fôrmidlenes fylleverdi FVl grovfôr = 0,86 FK _ 0,94 + 0,56 exp OS 0, ,005 NDF 10 2, 9 FK_OS = totalfordøyeligheten av organisk stoff NDF = g NDF per kg TS
40 Fôrmidlenes fylleverdi, surfôr Korrigering for gjæringskvalitet i gras, kløver og helsæd surfôr. Basert på den finske opptaksindeksen FFk surfôr = FFk 0, ( TA ) 4,765 (ln( NH N) ln(50)) TA = mjølkesyre + eddiksyre + propionsyre + smørsyre, g/kg TS NH 3 -N = ammoniakk, g/kg total N
41 Fylleverdi i surfôr og halm FVL per kg TS OM ford., % NDF, g/kg TS Svært høy fordøyelighet 0,43 81,3 434 Høy fordøyelighet 0,49 77,0 528 Middels fordøyelighet 0,52 72,4 582 Lav fordøyelighet 0,55 66,6 605 Svært lav fordøyelighet 0,58 61, % kløver 0,49 67,0 422 Ubehandla bygghalm 0,62 54,7 767 NH 3 -halm 0,59 60,7 745
42 Fylleverdi i surfôr med ulik gjæringskvalitet Sum syrer, g/kg TS NH 3 -N, g/kg N FVL , , , , , , , ,541
43 FVL_opptak. Fôrrasjonens totale fylleverdi FVL_ opptak = DMI FVL + DMI i i i j j FVL j FVL _ const (7,89 ( FVL_ r 0,491) Kraftfôrets fylleverdi Korreksjon av grovfôrets fylleverdi. Kraftfôreffekt Grovfôrets basisfylleverdi Vomfyllingseffekt. Grovfôr
44 Kyrnes opptakskapasitet IC = FV IC = dyrets fôropptakskapasitet Avhengig av: Levendevekt Mjølkeytelse Laktasjonsstadium Laktasjonsnummer Oppstallingsforhold Rase (Jersey vs. tung rase)
45 Vårt eksempel, fylleverdi Fylleverdi Min Max
46 Bør vi bruke NEL8 i enkelte fôringssituasjoner? NEL20/AAT20/PBV20 Sinkyr? 50%kraftfôr, 8kg TS, energiverdi: 7,5 MJ/kg TS 50%kraftfôr, 20kg TS, energiverdi: 6,8 MJ/kgTS
47 Optimeringsgrenser for fettsyrer Variabel Minimum Maksimum Fettsyrer, g/kg TS Variabel FA_DM_Min, g/kg TS FA_DM_Min = 15*(1,35-e(-0,1*ECM)) ECM, kg/dag
48 Ekstra fett i rasjonen Øke energikonsentrasjonen i rasjonen Økt fettilførsel virker positivt på ytelsen For høyt fettinnhold gir nedsatt fiberfordøyelse og redusert grovfôropptak Varierende effekt på fettinnholdet i melka Umetta fett har størst negativ effekt, hydrogenering
49 Optimalt fettnivå i rasjonen
50 Fettkildenes effekt på fett %
51 Virkning på ytelse/fett %
52 Viktigst for fett % er NDF-fordøyeligheten!
53
54 Landsgjennomsnittet 2014
55 16 14 Hva betyr det for lommeboka? HF:6,4*305=1.958 kg TS = kg kraftfôr LF:10,2*305=3.125 kg TS = kg kraftfôr Diff: kg kraftfôr Surfôr, høy fordøyelighet, kg TS Kraftfôr HF, kg TS Surfôr 2014, kg TS Kraftfôr 2014, kg TS Surfôr, Lav fordøyelighet, kg TS Kraftfôr LF, kg TS
56 0.6 Hva betyr det for kyrne og fettprosenten? Vombelastning HF Vombelastning NDF, HF NDF, Vombelastning LF 390 NDF, LF Råprotein, HF Råprotein, 2014 Råprotein, LF
57 Sammenhengen mellom NEL20 og OMD Data frå 2013 (n=7344) Data frå 2014 (n=4048) Y = -0, ,0914*OMD R2 = 0,90 RMSE = 0,138 CV = 2,27 Y = -0, ,0917*OMD R2 = 0,89 RMSE = 0,129 CV = 2,17 Viss OMD aukast med 1 enhet så aukar NEL20 med 0,092 enheter
58 Samanhengen mellom NEL20 og indf Data frå 2013 Data frå 2014
59 Sammenhengen mellom NEL20 og analyserte verdier i surfôr Data 2013 Data 2014 Parameter Estimates Variable DF Parameter Standard t Value Pr > t Estimate Error Intercept 1 6,1207 0, <.0001 indf 1-0,0061 0, <.0001 CP 1 0,0064 0, <.0001 scp 1 0,0000 0, Sugar 1 0,0049 0, <.0001 NDF 1-0,0005 0, <.0001 Ash 1-0,0043 0, <.0001 LAF 1 0,0055 0, <.0001 ACF 1 0,0085 0, <.0001 NH3N 1-0,0022 0, <.0001 Parameter Estimates Variable DF Parameter Standard t Value Pr > t Estimate Error Intercept 1 6,5099 0, <.0001 indf 1-0,0065 0, <.0001 CP 1 0,0064 0, <.0001 scp 1 0,0001 0, <.0001 Sugar 1 0,0038 0, <.0001 NDF 1-0,0008 0, <.0001 Ash 1-0,0032 0, <.0001 LAF 1 0,0040 0, <.0001 ACF 1 0,0050 0, <.0001 NH3N 1-0,0018 0, <.0001 indf betyr mest, så CP, sukker og LAF
60 Samanheng mellom NEL20 og kdndf 2014-data I berekning av kd NDF inngår OMD, NDF og indf og Aske
61 Samanhengen mellom NEL20 og kdndf 2013-data 2014-data
62
63 ?
64 Salt og mineraler er viktig.men!
65 Hovedutfordringer!
66 Ser du det du ser dyra forteller sannheten! Ser du hva du ser?
Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring
Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi
Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe
Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)
Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku
Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen
Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen
Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse
NorFor Plan - NorFor IT
NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:
Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon
Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets
Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto
Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene
Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning
Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse
Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier
Blanding av fôrmidler til geit muligheter og utfordringer Blande og utfôringssystemer Fôringsstrategier Vurdering av fôrblandinger Erik Brodshaug Spesialrådgiver, Fôring og besetningsstyringssystemer ToppTeamFôring/TINE
Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar
Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya
Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?
Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr? Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård
FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak
Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?
Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian
Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr
Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer
Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.
Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947. Mange steder har det ikke kommet nedbør av betydning siden
Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet
Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest
Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong
Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå
Innledning og problemstilling
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker
Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er
Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit
NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby
Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,
Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor
Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil
Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei
Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 01. juni 2017 LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel
Kløver i fôrproduksjonen
Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.
Drøv Kraftfôr til melkekyr
Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.
#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl
#alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida
Fôring med lite grovfôr til geit
1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon
Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber
Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader
Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen
Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere
Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku
Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi
Produksjon av oksekjøtt i Norge
Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig
Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam
NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet
Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Geitdagene 2013 Fefor Høifjellshotell 23. -25. august 2013 Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap
NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby
NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å
Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite
Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,
Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi
Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
Forord. Forord. En siste takk går til hestene mine som har fått meg ut i all slags vær for litt frisk luft og en nødvendig avkobling fra lesesalen.
Effekt av malingsgrad av havreskall og bygg i kraftfôr på tyggetid, vommiljø og fordøyelighet av fôrrasjoner hos melkekyr Effect of particle size of oat husk and barley on chewing time, rumen environment
Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner
NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit
5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Effekt av høstetid og mengde i mjølkeproduksjon hos geit Ingjerd Dønnem Effekt av høstetid og mengde Bakgrunn Tradisjonelle grovfôrrasjoner har høgt fiberinnhold hemmer
Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem
Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm
Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi
Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi Formel for suksess i fjøset Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med Formel sortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater
Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!
Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis
Norsk fôr til norske geiter
Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon
Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku
Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn
Kraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE
Kraftfôr til geit Geitedagene Geilo 3.august 2019 Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE Utvikling mot større geiteflokkar Betydelig auke i besetningsstorleik og kvote per bruk 2008: Kvote per bruk gj.snitt:
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like
Effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkekyr i automatiske melkesystem.
Masteroppgave 2017 Fakultet for Biovitenskap 30 stp Effekt av høstetidspunkt og fôringsregime på tyggetid hos melkekyr i automatiske melkesystem. Effect of harvest time and feeding regime on chewing time
Riktig Fôring NorFor & OptiFor
Riktig Fôring NorFor & OptiFor 1 Bakgrunn NorFor Plan Mjølkeku: fôrvurderingssystemet tatt i bruk høsten-06 Nor FôrPlan Ungdyr tatt i bruk høsten-08 NorFor-plan er basert på AAT-modellen, utviklet av Harald
Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 6 I Nr. 8 I 2011 Fôring i økologisk mjølkeproduksjon kort innføring Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Fôring i økologisk
TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi
TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer, TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Kva kjennetegner de mest inntektseffektive
Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?
NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,
Utvikling i dyretall
Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset
Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk
Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt
Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen
Rekningssvarande hauste- og konserveringsmetodar Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen Astrid Johansen, NIBIO Dug den tradisjonelle rundballepressa, eller
Fôring av melkekyr etter en standard laktasjonskurve sammenlignet med en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven
Masteroppgave 2017 Fakultet for biovitenskap 30 stp. Fôring av melkekyr etter en standard laktasjonskurve sammenlignet med en dynamisk tilnærming av laktasjonskurven Feeding dairy cows after a standard
Surfôrkvalitet til søyer
NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn
Geitedagane august Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE
Korleis tar vi omsyn til geitas fettomsetning og mobilisering i praktisk fôrplanlegging og fôring? Geitedagane 2013 23 25 august 2013. Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE Sammenheng
DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.
Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra
Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri
Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften
Fôring med lite grovfôr
Fôring med lite grovfôr 19.07.2018 1 Grovfôråret 2018 Venter fortsatt på oversikt over innhold og total mengde Lite analyser kommet inn pdd Høsten 2018? Beiter Antall slåtter/mengde totalt Start sparing
Fôr til storfe i vekst
Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring
Blanding av fôrmidler er ingen snarvei til suksess Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Blanding av fôrmidler er ingen snarvei til suksess!
Temahefte. Fôring av okser til slakt
Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på
Rett kraftfôrvalg. gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess. OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning
Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning KRAFTFÔRVALG Finn rett kraftfôr til din produksjon FORMEL for suksess i fjøset! Felleskjøpet
Bærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS
Bærekraftig kraftfôrproduksjon Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS Presentasjon av Norgesfôrkjeden Organisert som en frivillig kjede bestående av 13 selvstendige bedrifter Forhandlere
Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet
Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet SOPHIE KRIZSAN OG ÅSHILD T. RANDBY Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, Boks 5003, 1432 Ås. I Norge relateres surfôrets kvalitet
Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport
M 471 2016 Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport Tonje Marie Storlien og Odd Magne Harstad Institutt for Husdyr-
Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Sverre Wedum Hodet tankegang Tanker rundt dagens situasjon Vant med å ha rikelig med grovfôr Fôrplaner med lite
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
Produkter og rådgiving til fullfôr. - en god mix
Produkter og rådgiving til fullfôr - en god mix Fullfôr Stadig flere velger fullfôrblander som fôringsløsning. En fullfôrblander gjør det enklere å få en stabil fôring over tid ved å blande ulike grovfôrkvaliteter.
Luserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
Kva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet
NSG - Norsk Sau og Geit Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet Forfatter Helga Kvamsås, TINE Rådgiving Sammendrag I geitebesetninga til Øyvind Hanssen og Inger Teigen opplevde dei at det var vanskeleg
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA 30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 2 Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner
Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
Vi har har hjulpet bønder med finansiering i over 90 år. Så vi tror vi skjønner hva du trenger...
Ludens reklamebyrå Vi har har hjulpet bønder med finansiering i over 90 år. Så vi tror vi skjønner hva du trenger... Gebyrfri driftskreditt med 4,58% effektiv rente på trekket og 2,75 % på innskuddet.
God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer
Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.