Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi"

Transkript

1 Sau og lam FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi Pluss-produkter Livsviktig med mineraler og vitaminer

2 Norsk sauehold er i stadig utvikling. I forhold til mange andre husdyrproduksjoner er det et stort spenn av optimale produksjonsformer i saueholdet. Hvilket produksjonssystem som er mest passende vil blant annet avhenge av gardens beliggenhet og naturgrunnlag, men også hvilke tekniske løsninger som er tilgjengelig og i hvilken grad saueholdet er deltidsjobb er avgjørende. Felleskjøpet har utviklet et bredt FORMEL-sortiment for sau og lam slik at du finner kraftfôr av høg kvalitet som passer til dine målsettinger uansett produksjonssystem. Ta kontakt med din fagkonsulent. Uansett hvilket produksjonssystem du har, har vi en FORMEL for deg! FORMEL - sortiment til sau og lam FORMEL Sau Ekstra Vårt toppkraftfôr til sau fra ca. 6 uker før lamming til beiteslipp. Har et høgt protein (AAT)- og energiinnhold. Anbefales i besetninger med høge lammetall og høge krav til tilvekst. Passer sammen med grovfôr av normal kvalitet og lavere. FORMEL Sau For søyer og livlam fra insett til beiteslipp. Kan også gis til slaktelam opp til en kg per lam og dag. Den passer sammen med de fleste typer grovfôr. Vil stimulere til god mjølkeproduksjon. FORMEL Sau Intensiv Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. For intensiv fôring med kraftfôr til søyene etter lamming. Også velegnet til vinterfôring av voksne søyer. FORMEL Lam (vår) Til lam fra fødsel og fram til ca.1.juli. Har et høgt AAT innhold og god smakelighet. Egner seg godt til kopplam/ grillam eller til lam på støttefôring mens de går sammen med mora og dier. FORMEL Lam (høst) gir godt resultat! Bruk FORMEL Sau for å balansere fôrbehov og fôropptak med utgangspunkt i ditt grovfôr. Fram mot lamming øker fôrbehovet sterkt. For ei søye med to foster vil fôrbehovet i perioden fra lavdrektighet til fødsel dobles. Er det ett foster vil økningen være mindre, mens om det er tre foster vil det være ei enda sterkere økning i fôrbehovet (figur 1). Er grassurfôret godt vil energibehovet dekkes, og vel så det, av bare grassurfôr helt fram mot lamming. Om det brukes tidlig høsta grassurfôr med høg energikonsentrasjon tidligere enn fra seks uker før lamming, bør tilgangen begrenses. Et normalt grassurfôr, omlag 0,85 FEm per kg TS og godt konservert, vil for ei søye med to foster kunne kreve at det suppleres med 0,1 kg FORMEL Sau fra 6 uker før lamming til 0,7 kg FORMEL Sau i de to ukene før lamming. Er grovfôret dårligere, kan det være behov for supplering med FORMEL Sau gjennom hele vinterfôringsperioden! Figur 2 Økologisk kraftfôr for søyer og livlam fra innsett til beiteslipp. Kan også gis til oppfôring av ikke slaktemodne lam om høsten i begrensa mengder. Natura Drøv Start Økologisk kraftfôr spesialtilpassa lam, kje og kalv. Egnet for å bruke til støttefôring av lam fra våren og til oppfôring av ikke slaktemodne lam om høsten. 1,9 1,7 1,5 1,3 1,1 0,9 0,7 0,5 0, Uker før lamming 1 foster 2 foster 3 foster Fôrbehov for ei voksen søye fra og med lavdrektighet til lamming (linjer) og mulig grovfôropptak av grovfôr (grønne felt). Den mellomste grønnfargen indikerer opptaket av normal godt grovfôr. Som du ser av figuren er mengden FORMEL Sau som skal brukes sterkt avhengig av grovfôrkvaliteten! Etter lamming øker både fôrbehov og fôropptakskapasiteten sterkt. For ei søye med to lam vil det ved fôring med normalt godt grassurfôr være behov for 1,5 kg FORMEL Sau, noe som tilsvarer en kraftfôrandel på om lag 50% i fôrrasjonen (figur 2). For å unngå sur vom og appetittsvikt må kraftfôrmengden økes gradvis fra to dager etter lamming, for eksempel med 0,2 kg per dag, og deles opp i porsjoner. Gi maks 0,5 kg per tildeling. 3,5 3 FEm per dag 2,5 Natura Sau 2,1 Gi Pluss Multitilskudd Sau når dyra får mindre enn 0,5 kg kraftfôr per dag. Til oppfôring av ikke-slaktemodne lam på beite eller innomhus. Har et mineralinnhold som forebygger urinstein. Har et høgt fiberinnhold. Natura - sortiment til sau og lam Figur 1 FEm per dag FORMEL for alle! Rett bruk av FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra 2 1,5 1 0,5 0 1 lam, 400 g per dag 2 lam, 300 g per dag 2 lam, 350 g per dag 3 lam, 250 g per dag 3 lam, 300 g per dag FORMEL Sau Ekstra vil passe spesielt god besetninger med høge lammetall. FORMEL Sau Ekstra vil gi gode fôrrasjoner både før og etter lamming når det er middels til lavt energiinnhold i grovfôret. Fôrbehov for ei voksen søye etter lamming (søyler) og mulig grovfôropptak (grønne felt). Den mellomste grønnfargen indikerer opptaket av normal godt grovfôr. Vitaminer og mineraler for vitale og livskraftige lam Våre produkter inneholder riktige mengder vitaminer og mineraler slik at opptaket blir optimalt for sauens vitalitet og helse. Side 2 Pluss Bolus Sau, mikromineral- og vitaminbolus til sau Pluss Bolus Sau er egnet til sau på beite for å dekke behovet for mikromineraler i beitesesongen. Bolus er et godt alternativ når det er vanskelig å gi tradisjonelle tilskuddsfôr. Pluss Bolus Sau inneholder mikromineraler og vitaminer som frigjøres i fire måneder etter innlegging i vomma. Vi har en egnet applikator som skal brukes ved innlegging av bolusene. Pluss Bolus Sau skal kun gis til sau større enn 45 kg. Ved bruk av mineralbolus skal det ikke gis annet tilskuddsfôr med mikromineraler. Innhold Selen Egnet til sau på beite Jod En innlegging gir langvarig forsyning Sink Sikrer at alle dyr får i seg anbefalt mengde Kobolt Mangan Vitamin A Vitamin D3 Vitamin E Side 3

3 FORMEL - året rundt, for suksess i produksjonen! Paring Lågdrektighet Før paring må væren tilvennes kraftfôr og være i noe bedre hold enn normal hold (holdklasse 3,5). Begynn kraftfôrtilvenningen innen 6 uker før lamming slik at vomma venner seg til det, og utnytter kraftfôret fullt ut. Ei drektig søye som får for lite fôr vil kunne få problemer med fôstertilveksten. Målet med fôringa i drektighetstida er søyer i godt hold og tvillinglam med fødselsvekt på 5 5,5 kg. For å sikre søyas fruktbarhet og overlevelsesevne hos lammene må søya være i normalt hold. Hverken mer eller mindre! Opp til 0,5 kg FORMEL Sau fungerer som flushing om ønskelig. FORMEL Sau: 0,2 0,4 kg som flushing til voksne søyer fra tre uker før paring til 6 uker etter. FORMEL Sau: begynn en gradvis opptrapping av kraftfôret innen 6 uker før lamming Vær FORMEL Sau: 0,4 0,8 kg for god prestasjon. Start innefôring Nå legges grunnlaget for neste sesong. Det er nå søyas hold må justeres om det er nødvendig! Hvor mange av de befruktede eggene som fester seg og utvikles til lam, immunforsvar og helse, råmjølkas kvalitet og lammenes overlevelsesevnen avhenger av riktig fôring av søya. FORMEL Sau: 0,1 0,6 kg for vekst avhengig av alder og behov for holdøkning. Ved Kraftfôrmengder under 0,5 kg, gi Pluss Multitilskudd Juster mengden av FORMEL Sau etter hold og vekstbehov. Er lammetallet høgt, eller det er normalt til seint høsta grovfôr, bruk gjerne FORMEL Sau Ekstra. Høgdrektighet Søyas fôropptakskapasitet avtar noe samtidig som behovet for energi og protein øker. Kraftfôrmengden trappes opp avhengig av antall foster. Vær forsiktig med sterk fôring til årringer, slik at lammingsvansker unngås. Normalt godt grovfôr krever 0,6 kg FORMEL Sau per dag for ei voksen søye med to foster de to siste ukene før lamming. Er grovfôret dårligere og søya har flere lam må det gis mer, bruk FORMEL Sau Ekstra. FORMEL Sau eller FORMEL SAU Ekstra: 0,3 1,2 kg for avhengig av grovfôrkvalitet og antall foster. Gi maks 0,5 kg kraftfôr per fôring. Vær FORMEL Sau: 0,1 0,4 kg for å øke holdet. Lamming Søyas fôrbehov øker sterkt fra lamming. Balanser behovet med FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra. Sluttfôring Lam som ikke er slaktemodne må fôres opp enten på godt beite (f.eks. raps + hå), beite + kraftfôr eller på intensiv oppfôring inne. Er lammene mindre enn kg ved sanking, vil det ofte bli vanskelig å få de slaktemodne på beite. En kort og intensiv periode med sluttfôring inne kan være fordelaktig for å oppnå god slaktevekt og klassifisering. Etter tilvenning kan FORMEL Lam gis etter appetitt, når det i tillegg alltid er tilgang på grovfôr og vann. Lam FORMEL Lam (høstversjon) 0,4 kg fri tilgang. Råmjølk er avgjørende for lammenes utvikling. Sørg for at alle får i seg det de skal ha rett etter fødselen. Det lønner seg! Lammenes vomutvikling og videre tilvekst sikres ved å gi FORMEL Lam, gjerne fra første dag. Beite Et bra vårbeite vil generere god tilvekst. Om grasveksten ikke er tilstrekkelig må det støttefôres med FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra og FORMEL Lam til lammene. På beite er mineralnæring og eventuelt salt viktig. på FORMEL Lam (høst) gir rask tilvekst og god økonomi. Side 4 Mineralnæring kan gis enten i form av Pluss Sau Appetitt i Microfeeder, Pluss Mineralstein Sau, Pluss VM-blokk sau eller Pluss Bolus Sau. Dieperiode og vekst Søyas næringsbehov er nå på sitt høgeste. Med FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra sikres nok energi og riktig protein-, mineral- og vitaminsammensetning for høg mjølkeproduksjon og god helsetilstand. FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra: økes gradvis med for eksempel 0,2 kg per dag fra to dager etter lamming. Gi maks 0,5 kg per tildeling. Husk råmjølk: minst 2 dl innen 6 timer og 2 dl per kg levendevekt det første døgnet. Lam som får rikelig med FORMEL Lam har best forutsetninger for høg vekst. FORMEL Lam har forebyggende effekt på nyrestein. FORMEL Sau: ved normalt godt grovfôr opptil 0,5 til 1,5 kg avhengig av antall lam. Ved høgt lammetall og grovere grovfôr anbefales FORMEL Sau Ekstra. Lam FORMEL Lam: fri tilgang i lammegjømme. Side 5

4 - sortimentet! Høg tilvekst og god økonomi ved bruk av FORMEL Lam (høst) til ikke-slaktemodne lam Livsviktig med mineraler og vitaminer Pluss Sau Pluss Sau Appetitt Pluss VM-blokk sau Allsidig tilskuddsfôr som stein i bøtte Ikke tilsatt kopper Tilpasset fri tilgang Pelletert Allsidig tilskuddsfôr Ikke tilsatt kopper God smakelighet Pulver Allsidig tilskuddsfôr Ikke tilsatt kopper Tilpasset fri tilgang Anbefales gitt i Microfeederfôrings- automat til sau. Pluss Mineralstein sau Allsidig tilskuddsfôr som stein Ikke tilsatt kopper Tilpasset fri tilgang Natura Minovit sau Økologisk Allsidig tilskuddsfôr Pulver Ikke tilsatt kopper Pluss Saltslikkestein, hvit og rød Hvit: ikke tilstatt kobber Anbefales til sau der det er fare for kopperforgiftning Lam som er under kg ved sanking, vil kunne ha problemer med å bli slaktemodne på høstbeite. Ved å sette lammene inn umiddelbart etter sanking, utnytter en fjøskapasiteten før de voksne dyra skal inn for vinteren. Kraftfôret må gradvis tilvennes lammene og de må ha rikelig tilgang på grovfôr og vann. Ved fri tilgang med FORMEL Lam kan en forvente kg i tilvekst på en måned. Lammene må alltid ha tilgang på kraftfôr når de først er vendt på appetittfôring. Det anbefales å klippe lam som skal være ca 4 uker innomhus. Det er viktig å følge opp fôropptak og tilvekst. Grovfôret som lammene får må være smakelig og inneholde en del fiber, slik at vomma fungerer best mulig. Det anbefales også å skille værlam og søyelam under oppfôring. Urinstein kan oppstå hos lam i høg vekst. Det kommer av ubalanse i mineralforsyninga. FORMEL Lam er sammensatt slik at faren for urinstein er minimal. Lammene må sjølvsagt ha vatn av god kvalitet. For ei vellykka sluttfôring bør lammene parasittbehandles. Snakk med dyrlegen. Dyrlegen kan også vaksinere mot sjukdommen pulpanyre som kan komme ved brå overgang til næringsrikt fôr. Rød: tilsatt kobber, kan brukes til sau i områder med for lite kobber. Framfôring av kopplam - strategi for avvennig etter fire uker med Pluss Pontus eller Pluss Maia Pluss E-konsentrat Pluss Energibalanse Inneholder Tørr mg E-vit/kg Spesielt aktuelt siste 6-8 uker før lamming 25 gram/søye/dag de siste 6 ukene anbefales til søyer med tre eller flere lam Begrenser risiko for ketose Energirikt tilskuddsfôr Anbefales å gis sammen med kraftfôret 50 gram daglig fra 6 uker før lamming til 3 uker etter lamming Pluss Pontus Pluss Maia Mjølkeerstatning til lam og kje Velprøvd og brukt i Norge i flere år med gode resultater Lettoppløselig i vann God smakelighet Høgt energiinnhold gir god tilvekst på liten mengde pulver Passer til flaske- og automatfôring Mjølkeerstatning Diettfôr - forebygger og behandler fordøyelsestil lam og kje som inne- forstyrrelser hos lam. holder mjølkeråvarer Brukes i perioder med,eller ved rekonvalesens fra Norge. fra diaré Testet ut av norske lammeprodusenter med gode resultat Rimelig basisprodukt Gir god tilvekst på lammene, er lett å blande ut og holder seg stabil i løsning Pluss Saltbalane og Pluss Diakur Ved planmessig fôring med mjølk, rett tilvenning og tidlig opptak av kraftfôr er det mulig å avvenne kopplam allerede fra fire ukers alder. Lønnsomheten i kopplamfôringen er avhengig av tidlig avvenning fra mjølkeerstatning, tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen og godt grovfôr eller beite. RÅMJØLK: Det må gis minst 2 dl innen 6 timer og 2 dl per kg levendevekt det første døgnet. Dette beskytter mot infeksjoner og kuldesjokk. Pass på at alle lammene i bingen har tilgang til smokk samtidig. Gi aldri mer enn 0,5 liter Pluss Pontus eller Pluss Maia om gangen ved porsjonsfôring. Tilgangen til mjølkeautomaten fjernes mellom fôringene. Lammene som avvennes bør være minst 10 kg og ta minst 0,1 kg FORMEL Lam per dag. Fra uke 7 kan tilgangen til FORMEL Lam avpasses etter beitekvaliteten Plan for avvenning etter 4 ukers alder Mindre arbeid og roligere i fjøset med FORMEL Sau Intensiv Det er svært gode tilbakemeldinger fra kunder på Vestlandet som har prøvd fôring med FORMEL Sau Intensiv omkring lamming. Bruk av FORMEL Sau Intensiv ga både mindre arbeid og mer fleksibilitet med fôringa; fôringa behøver ikke å skje til faste klokkeslett. Det ble også mindre sjukdom, jamnere størrelse på lammene og roligere i fjøset. Side 6 Målet med FORMEL Sau Intensiv er å minske arbeidsmengda i lammetida. Erfaringene er at arbeidet med tildeling av kraftfôr er sterkt redusert. I tillegg blir det mye enklere med oppstalling og tilgang til eteplasser. Erfaringene fra Vestlandet er at kraftfôropptaket ligger på rundt tre kg per søye og at FORMEL Sau Intensiv fungerer både til ung og voksen sau. Pluss Pontus eller Pluss Maia FORMEL Lam Grovfôr Uke 1 Uke 2 Uke 3 0,5 liter Pluss Pontus eller Pluss Maia to ganger per dag Uke 4 0,5 liter Pluss Pontus eller Pluss Maia en gang per dag Uke 5 Ingen mjølkefôring Godt grovfôr eller beite Side 7

5 Holdklasse 1, «mager» Torntappene tydelige og skarpe Ikke fettlag Tverrutvekstene skarpe Fingrene kan lett trykkes inn Holdklasse 2, «tynn» Torntappene myke og avrunda Et lite fettlag Sadelen middels stor Tverrutvekstene er mykere Fingrene kan trykkes under Holdklasse 3, «god» Knoklene kan bare kjennes ved trykk Moderat fettlag Sadelen velutvikla Tverrutvekstene godt dekt Fingrene må presses hardt for å komme under Holdklasse 4, «feit» Ryggraden synlige bare som ei linje Tjukt fettlag Sadelen velutvikla Tverrutvekstene kan ikke kjennes FORMEL er hjelpemiddelet - hold og fødselsvekt er fasiten Høsten er tida for holdjustering. Når fôringsstrategien er lagt ut fra grovfôrkvalitet og mengde må du følge med på hvordan holdet på søyene utvikles. Dersom holdet avtar, må mengden FORMEL Sau økes. Det lønner seg å fôre riktig! Pluss Pontus har fått selskap av Pluss Maia Nå har Pluss Pontus fått selskap av Pluss Maia, en ny mjølkeerstatning til lam som inneholder mjølkeråvarer fra Norge. Pluss Maia er testet ut av norske lammeprodusenter med gode resultat. Mjølkeerstatningen gir god tilvekst på lammene, er lett å blande ut og holder seg stabil i løsning. Pluss Maia vil være et godt valg for de som ønsker et rimeligere basisprodukt. Pluss Pontus vill fortsatt være førstevalget for de som ønsker høgest mulig tilvekst på kopplammene. Denne mjølkeerstatning har et høgt protein- og energiinnhold og har svært gode ernæringsmessige og tekniske egenskaper. Råprotein i melkeerstatningen Tilvekst på lammene Pluss Maia og Pluss Pontus kan brukes direkte etter råmjølksperioden og fram til avvenning i alle typer fôringssystem. Råmjølk av god kvalitet og en bra mjølkeerstatning er avgjørende for god helse og tilvekst hos kopplammene. Dette skaper mulighet for tidlig avvenning og god lønnsomhet i kopplamproduksjonen. Holdklasse 5 «svært feit» Tydelig dump der hvor ryggraden er Tjukt fettlag Sadelen svært velutvikla Tverrutvekstene kan ikke kjennes sjølv ved hardt trykk Felleskjøpet Agri SA Tlf.:

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Fôring av sau og lam

Fôring av sau og lam Fôring av sau og lam Fôring av sau Livskraftige lam med god fødselsvekt og søyer med mykje opplagsnæring å mjølke av etter lamming er målet med god vinterfôring. Alderen på søya, holdet ho er i, talet

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL-kraftfôr til kalv NY og FORBEDRET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv NYHET! Pluss Alma - den som gir næring! Pluss Alma

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET!

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! NYHET! Pluss ALMA - den som gir næring! Pluss Alma er vårt siste tilskudd

Detaljer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer Kraftfôrblandinger til sau og geit www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer 2 Foto: Frida Meyer Bredt sortiment småfefôr Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og geit har fått

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

Fôring av kopplam - slik lykkes du

Fôring av kopplam - slik lykkes du NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av kopplam - slik lykkes du Forfatter Linn Hege Engen, Nortura SA Vibeke Tømmerberg, HT Sau - Animalia Sammendrag Lammetallet hos den norske sauen har økt betraktelig de

Detaljer

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka

Detaljer

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

05-2013. tilskuddsfôr!

05-2013. tilskuddsfôr! 05-2013 tilskuddsfôr! Pluss hjelper deg å ta ansvar! Mineraler og vitaminer for god helse Pluss er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Godt oppdrett av kje og unggeiter

Godt oppdrett av kje og unggeiter Godt oppdrett av kje og unggeiter 1 2 Grunnlaget for god mjølkeytelse, god mjølkekvalitet og robuste mjølkegeiter blir lagt første leveåret. Friske, robuste kje og unggeiter som har hatt god tilvekst utnytter

Detaljer

Fôring av sau og lam

Fôring av sau og lam Fôring av sau og lam Fôring av sau Livskraftige lam med god fødselsvekt og søyer med mykje opplagsnæring å mjølke av etter lamming er målet med god vinterfôring. Alderen på søya, holdet ho er i, talet

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

Dyras beste tilskuddsfôr!

Dyras beste tilskuddsfôr! Dyras beste tilskuddsfôr! PLUSS HJELPER DEG Å TA ANSVAR! er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for å bidra til en optimal fôring gjennom

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker 04-2014 Felleskjøpets kraftfôrsortiment til purker Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Ny kunnskap fra både norske og utenlandske

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Kg kraftfôr per kg kjøtt! Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen

Detaljer

Verpehøns. Juni Verpehøns

Verpehøns. Juni Verpehøns Verpehøns Juni 2017 Verpehøns Riktig bruk av -sortimentet gir god produksjon og lave fôrkostnader For å få et godt økonomisk resultat i en eggproduksjon er det viktig med stabil og høy produksjon igjennom

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst. Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra

Detaljer

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte

Detaljer

Fôring av kje og unggeiter. Småfesamling 16.01.09 Skei.

Fôring av kje og unggeiter. Småfesamling 16.01.09 Skei. Fôring av kje og unggeiter Småfesamling 16.01.09 Skei. Mål l for fôring første f året: Godt utvikla og robust dyr v. 1 kjeing Dyra skal bli gode og uthaldande mjølkegeiter God og jamn tilvekst Ynskjeleg

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

VitaMineral Normal. VitaMineral Mg-rik. VitaMineral Ca-rik. VitaMineral Beite

VitaMineral Normal. VitaMineral Mg-rik. VitaMineral Ca-rik. VitaMineral Beite VitaMineral Normal VitaMineral Normal er et allsidig og bredt sammensatt tilskuddsfôr som gir alle drøvtyggere et grunnleggende tilskudd av makromineraler, mikromineraler og vitaminer. VitaMineral Mg-rik

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose

Detaljer

Tilskuddsfôr!

Tilskuddsfôr! Tilskuddsfôr! 06-2016 Pluss hjelper deg å ta ansvar! Pluss er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, geit, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for å bidra til en optimal fôring

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

veien til bedre dyrehelse

veien til bedre dyrehelse veien til bedre dyrehelse vitamineral provital normin ferro produkter 2 Innhold Storfe side 4 Sau side 6 Svin side 8 Hest side Produktansvarlig tilskuddsfôr og handelsvarer Thea Marika Ditlefsen Epost:

Detaljer

På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis. Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS På sporet av noe viktig, mikromineraler i praksis Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Mikromineraler - Sporstoffer kroppen trenger i små mengder for å fungere optimalt - Mangler

Detaljer

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten

Detaljer

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris

Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Felleskjøpets spe- og smågrisfôr FORMAT Babypellets FORMAT Start 170 FORMAT Kvikk 160 FORMAT Robust 150 FORMAT Kvikk 140 Side 2 KRAFTFÔR TIL SMÅGRIS Målet i smågrisproduksjonen

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Leddsjukdommer, alder < _ 6 mnd. Koksidier Parasitter (unntatt koksidier og leverikter) Luftvegsinfeksjoner 18 % 6 %

Leddsjukdommer, alder < _ 6 mnd. Koksidier Parasitter (unntatt koksidier og leverikter) Luftvegsinfeksjoner 18 % 6 % 1 Kopplamoppdrett med god tilvekst og lite tap Linn Hege Engen, rådgiver småfe - Nortura SA Vibeke Tømmerberg, spesialveterinær i Helsetjenesten for sau - Animalia Lammetallet hos den norske sauen har

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA er eit samvirkeforetak stifta i 1976, og har i dag 171 eigarar frå kommunane Skjåk, Lom og Vågå. Hovudkontor, kornmottak, kraftfôrproduksjon, lager og butikk

Detaljer

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS

Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Mikromineraler i praksis; hvordan gir man det? Heidi Akselsen Veterinær & «saue-medeier» Akselsens Agenturer AS Hva vil man oppnå med mineraltilskudd? Vedlikeholde helse og produksjon Vekst og fertilitet

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA vart stifta som eit andelslag i 1976. I 2013 vart det endra til eit samvirkeforetak, og i dag er det eigd av 180 gardbrukarar frå kommunane Skjåk, Lom og

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA vart stifta som eit andelslag i 1976. I 2013 vart det omgjord til eit samvirkeforetak, og i dag er det 171 eigarar frå kommunane Skjåk, Lom og Vågå. Hovudkontor,

Detaljer

Tips og råd for en god start med gris. Bedre Landbruk 2017 Margareth Fosseng

Tips og råd for en god start med gris. Bedre Landbruk 2017 Margareth Fosseng Tips og råd for en god start med gris Bedre Landbruk 2017 Margareth Fosseng Produksjoner Purker/ smågrisproduksjon Slaktegris Kombinert Purkering satellitt, smågris eller kombinert SPF Økologisk Frilandsgris/

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Tynsetdyrlegene SA Veterinær Grete Steihaug 5.Desember 2017 Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Feltforsøk i Nord-Østerdal 2016-2017 Bakgrunn svakfødte

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

Alt du behøver å vite om fôring av hest

Alt du behøver å vite om fôring av hest Alt du behøver å vite om fôring av hest 09-2011 2 Champion Champion er merkenavnet på hestefôret som produseres av de lokale Felleskjøpene i Norge. Bak produktene står Felleskjøpenes eget utviklingsselskap;

Detaljer

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet

Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 194 2009 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet Foreløpig rapport til oppdragsgiverne Nortura SA Team sau, Småfeprogram for fjellregionen

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE

Fôring av økologisk geit. Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE Fôring av økologisk geit Britt I. F. Henriksen, Bioforsk Økologisk Helga Kvamsås og Knut Hovet, TINE Sjølvberande system Basere drifta på eigne lokale og fornybare ressursar Sjølvberande system med resirkulering

Detaljer

Nytt år og nye muligheter!

Nytt år og nye muligheter! Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det

Detaljer

Team småfe i Vestfold:

Team småfe i Vestfold: Team småfe i Vestfold: Rådgjevar: Torhild Sisjord: tlf: 90204121 epost: torhild.sisjord@nortura.no Allsidig sauerådgjeving, Økonomi/Driftsplan, Sauekontroll Tilførselssjef: Erling Skurdal: tlf: 90091319

Detaljer

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Litt om meg Heiter: Anders Konglevoll - 42 år, har jobba som byggmester og byggeleder. - Med i «Team» Knarrhult hovedansvar for bygg. - Ansatt i Reime

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Merkingsopplysninger 4. Dyreart eller -kategori. - Kalsium - Fosfor - Kalium - Natrium - Innhold av essensielle fettsyrer dersom tilsatt

Merkingsopplysninger 4. Dyreart eller -kategori. - Kalsium - Fosfor - Kalium - Natrium - Innhold av essensielle fettsyrer dersom tilsatt Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy kvalitet - Proteinkilde(r) fettsyrer dersom tilsatt Innledningsvis mnd ) eller etiketten

Detaljer

Kraftfôr til slaktegris

Kraftfôr til slaktegris Vekst og Komplett 2-2015 Kraftfôr til slaktegris 2016-10-26 Kraftfor til slaktegris-brosjyre FKRA-FKA_Okt-2016.indd 1 26.10.2016 21:23:36 FORMAT Vekst - Felleskjøpets kraftfôr til slaktegris FORMAT Vekst

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer