Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau"

Transkript

1 næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF², Planteforsk Fureneset Fag-senter 3 og Gilde Bøndenes salgslag 4 Innleiing Lauv og anna innsanka vedfôr, som ris (kvist) og skav (bork) frå tre og busker, var i tidlegare tider eit viktig fôrmiddel. Bruken av denne fôrressursen tok slutt i første halvdel av førre hundreår. Lauv og småkvist kan utgjera ein varierande del av fôropptaket hos husdyr på beite, men mest hos geit og sau. Beitinga i utmarka har også gått mykje attende i siste halvdel av 1900-talet. Opphøyr av lauving og redusert beiting i utmarka blir rekna som medverkande grunnar til den sterke attgroinga og dermed forringinga av kulturlandskapet både i lågareliggjande strøk (t.d. hamnehagar, lauvenger og heimeutmark ) og i setertraktene her i landet Som ein del av FoU-prosjektet Lauv som ressurs i Sogn og Fjordane vart det prøvt ut nye haustings- og tørkemetodar for lauv, som alternativ til den arbeidskrevjande driftsforma ved tradisjonell lauving (Braanaas 2003). Dei nye metodane omfatta 1) hogging av lauvtre og busker med motorsag eller ryddesag, 2) knusing/ kutting av lauvkvistane med kompostkvern og oppsamling i tilhengar og 3) tørking av den opphakka massen på låvetørke (evt ensilering). (=lauvtrefôr, lauvtrehakk) er såleis det ferdige fôrproduktet ein får etter hausting og tørking av opphakka lauv, kvistar, greiner og tynne stammer av lauvtre eller busker. vil såleis vera samansett av lauvblad med bladstilkar, bark og trefliser. Småfe har evne til å sortere frå dei smaklegaste og næringsrike delane. Restane (treflisa) kan anten nyttast som kompost eller til fyring som biobrensel. I FoU-prosjektet Lauv som ressurs vart næringsverdien av lauvfôr granska (Halse et al. 2003), og det vart også gjennomført prøvefôringar med lauvfôr i tre buskapar i Sunnfjord i åra 1999/2000 og 2000/01 (Garmo & Braanaas 2003). Kjemisk samansetting av lauvfôr Kjemisk innhald av lauv og lauvfôr vart analysert ved Kjemisk analyselaboratorium, NLH ved bruk av standard analysemetodar. Innhaldet av NDF ( nøytral løyseleg fiber ) vart analysert ved bruk av ANKOM Fiber Analyzer ved Inst. for husdyrfag. Almelauv frå nyleg restaurerte styvingstre og lauv frå rognetre vart tørka ved 50 C i 2 døgn. av alm og ei lauvfôrblanding av bjørk, selje, gråor og osp vart tørka på låvetørke.

2 Kjemisk samansetting i lauv og lauvfôr er vist i tabell 1. Innhaldet av råprotein var høgast i lauv frå alm og rogn (16 og 13 %), medan innhaldet i lauvfôr låg på vel 9 %. Det var som venta klart mindre trevleinnhald i lauvprøvene (i kring 10 %) samanlikna med lauvfôret (23 %). Innhaldet av NDF var også lågare i lauv (40 %), enn i lauvfôr (65 %). Tabell 1. Kjemisk innhald (g/kg tørrstoff) i lauv og lauvfôr. Almelauv Rognelauv - Alm - Blanding Oske Råprotein Feitt Trevlar NFE NDF *Samansetting (%) : bjørk (65), selje (15), gråor (15), osp(5) Nedbrytingskarakteristikkar in sacco av lauvfôr Nedbrytingsgraden vart målt etter inkubering av prøvene i nylonposar i vomma på mjølkekyr (in sacco) ved bruk av vanlege rutinar ved IHA. Innhaldet av ufordøyeleg tørrstoff og NDF vart bestemt ved inkubering av prøvene i 6 dagar. Totalt ufordøyeleg råprotein er bestemt som restfraksjonen som er att etter fyrst å inkubere fôrprøvene i vomma i 24 timar og deretter passasje gjennom tynntarmen og stortarmen bestemt med den mobile nylonposeteknikken. In sacco nedbryting av tørrstoff (Figur 1), råprotein og NDF i lauvet har ei raskare stigning dei fyrste 24 timane, og ein langt større del blir nedbrote, samanlikna med prøvene av lauvfôr. Nedbrytingsgrad - TØRRSTOFF, % Inkubasjonstid i vom, timar Alm-lauv Rogn-lauv Alm Bl.-II Figur 1. In sacco nedbrytingsgrad (%) av tørrstoff i lauv og lauvfôr.

3 Tabell 2.Nedbrytingskarakteristikkari av råprotein og NDF i lauv og lauvfôr. Almelauv Rognelauv - Alm - Blanding Potensielt nedbrytbart protein, % av CP Totalt ufordøyeleg protein, % av CP 6, Nedbrytingshastigheit i vom av potensielt 5,8 6,9 4,1 0,8 nedbrybart protein, %/t Eff. nedbr.grad av råprotein (k=5%/t), % Potensielt nedbrytbart NDF, % av NDF Totalt ufordøyeleg NDF, % av NDF Nedbrytingshastigheit i vom av potensielt 5,9 6,2 4,2 2,4 nedbrybart NDF, %/t Eff. nedbrytingsgrad av NDF (k=3%/t), % Nedbrytingskarakteristikkar i vom (in sacco) av råprotein og NDF i lauv og lauvfôr er vist i tabell 2. Innhaldet og nedbrytingshastigheita av potensielt nedbrytbart protein i vomma var større i alme- og rognelauv enn i lauvfôrblandinga, medan lauvfôret laga av alm kom i ei mellomstilling. Dei berekna verdiane for totalt ufordøyeleg protein låg på same nivå (6,5-7 %) for alme- og rognelauv, medan innhaldet vart utrekna til 20 % i almelauvfôr og heile 74 % i lauvfôr-blandinga. Tarmfordøyelegheita av ikkje-nedbrote fôrprotein var svært høg i lauv frå alm, rogn og almelauvfôr (87, 84 og 70 %), men svært låg i lauvfôrblandinga (8 %). Til samanlikning fann Garmo et al. (2002) ein markert skilnad på fordøyelegheita av ikkje nedbrote protein i bjørk og selje (30 %) samanlikna med ask og rogn (70 %). Det var stor skilnad i innhaldet av potensielt nedbrytbart NDF i vomma for dei ulike lauv- og lauvfôrslaga (Tabell 2). Mengda av totalt ufordøyeleg NDF målt ved 6 dagar inkubering i vom viste tilsvarande store skilnader; % i lauv og opp mot 70 % i lauvfôr. Den berekna nedbrytingshastigheita av NDF var om lag den same i lauv frå alm og rogn og almelauvfôr. Næringsverdi i lauv og lauvfôr Berekna energi- og proteinverdi i lauv og lauvfôr går fram av tabell 3. Tabell 3.Nedbrytingskarakteristikkari av råprotein og NDF i lauv og lauvfôr. Almelauv Rognelauv - Alm - Blanding Mjølkefôreiningar, FEm pr kg tørrstoff 1,01 0,95 0,65 0,41 Fordøyeleg råprotein, g/kg tørrstoff AAT, g/kg tørrstoff PBV, g/kg tørrstoff

4 Energi-verdien av lauvet var høg (0,95-1,0 FEm pr kg ts) tilsvarande fersk beitegrøde, medan det var ein stor skilnad i energiverdien mellom dei to lauvfôrslaga (0,4-0,65 FEm pr kg ts). Den berekna AAT-verdien for lauv og almelauvfôr var høg (93-99 og 77 g AAT pr kg ts) samanlikna med lauvfôrblandinga (43 g pr kg ts). PBV-verdien for lauv og lauvfôr var negativ for både lauv (-10 til -25 pr kg ts) og lauvfôr (-50 g pr kg ts). Dette samsvarar med proteinverdiar for andre typer lauv (Garmo et al. 2002). Prøvefôring med lauvfôr et på det eine bruket var laga av alm og på det andre bruket blanding av bjørk, rogn, selje, osp, gråor. På det eine bruket var det eit relativt høgt innslag av kløver i surfôret, medan det var dominert av gras på det andre bruket. Surfôret vart analysert ved Grovfôrlaboratoriet, Hellerud. Innhaldet av råprotein i surfôret var høgt (i middel 15 %), og energiverdien i surfôret var også relativt høg (0,85 FEm). Surfôret inneheldt meir fosfor, kalium, natrium og molybden enn lauvfôret, men lauvfôret inneheldt meir kobolt enn surfôret (Tabell 4). Blodanalyser viste høgare B 12 -verdiar i mars-april i lauvfôr-gruppa i den eine buskapen (Kleppa 2003). Kopar/molybden-tilhøvet var svært høgt (>40) i lauvfôret, utan at det vart påvist høge koparverdiar i blodserum eller teikn til koparforgifting. Tabell 4. Nærings-innhald og -verdi av surfôr og lauvfôr (middel for 2 buskapar i 2 år). Surfôr Råprotein, g/ kg ts NDF, g/ kg ts Kalsium, g/ kg ts 8,3 10,1 Fosfor, g/ kg ts 3,0 1,5 Magnesium, g/ kg ts 2,0 1,7 Kalium, g/ kg ts 19,0 7,6 Natrium, g/ kg ts 0,64 0,22 Jern, mg/ kg ts Sink, mg/ kg ts Mangan, mg/ kg ts Kopar, mg/ kg ts 7,9 8,1 Molybden, mg/ kg ts 2,02 0,20 Kobolt, mg/ kg ts 0,15 9,33 Selen, mg/ kg ts 0,02 0,04 FEm pr kg ts 0,85 0,49 AAT, g /kg ts PBV, g/kg ts På dei to bruka vart det kvart år valt ut 24 søyer ved innsetting om hausten og delt i to jamlike grupper etter vekt og alder. I drektigheitstida frå paring fram mot lamming fekk halvparten av sauene 1-2 kg mindre surfôr enn den andre gruppa som fekk tildelt lauvfôr. Kraftfôrmengda var den same hos dei to gruppene.

5 Opptaket av lauvfôr varierte, og utgjorde frå 40 til 60 % av tildelt mengde. Dagleg opptak av almelauvfôr (dalasau) låg i middel på 0,8 kg, medan opptaket av lauvfôrblandinga låg på ca 0,4 kg (spælsau), men med tydeleg nedgang i opptaket i siste del av drektigheitsperioda. et utgjorde i middel 25 % av fôret i drektigheitsperioda. Det var ein tendens til ein litt høgare tilvekst hos søyene på surfôr enn lauvfôr frå innsett i november til nokre veker før lamming i april (Tabell 5). I middel vart det født litt fleire lam pr søye i surfôr-gruppa enn i lauvfôr-gruppa. På den andre sia var det ein tendens til litt høgare fødselsvekt for lauvfôr-gruppa. I tida på fjellbeite var det ein svært god dagleg tilvekst ( g/dag) hos lamma frå båe gruppene. Tabell 5. Fôringa i drektigheitstida og produksjonsresultat (middel for 2 buskapar i 2 år). Surfôr-gruppa -gruppa Surfôr, FEm 0,98 0,71, FEm - 0,29 Kraftfôr, FEm 0,17 0,17 Vekt søyer - november, kg 70,7 70,3 Vekt søyer - april, kg 84,1 81,6 Vektauke nov-april, % 22,5 19,3 Fødde lam pr søye 2,36 2,08 Fødselsvekt, kg 4,3 4,4 Konklusjon Tyngre saueraser (Dala) kan ta opp 0,7-0,8 kg tørt almelauvfôr (25-40 % av grovfôret på energibasis) i middel frå innsetting til langt ut i drektigheitstida utan at produksjonsresultata blir påverka i negativ lei. (lauvtrehakk) av vanlege treslag, som bjørk, or og selje, har ein lågare næringsverdi og opptaket er derfor lågare. Kvaliteten av lauvfôr kan også variere mykje pga varierande innhald av lauvblad, bork og treflis. Dette påverkar innhaldet av tannin og fiber (NDF), som båe verkar inn på fordøyelegheita, protein- og energiverdien i fôret. Referansar Austad, I., A. Braanaas & M. Haltvik (red.) Lauv som ressurs. Ny bruk av gammel kunnskap. HSF rapport nr. 4/03. Høgskulen i Sogn og Fjordane og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. I HSF rapport nr. 4/03: Braanaas s.31-36; Kleppa s.37-42; Halse, Garmo & Øpstad s.43-57; Garmo & Braanaas s (Litteraturtilvisingar i teksten) Garmo, T.H., H. Volden & E. Norberg Næringsverdi av lauv. s I:Husdyrforsøksmøtet 2002.

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam

Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam 30 S. Rivedal et al. / Grønn kunnskap 7(4) Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam Synnøve Rivedal / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset Astrid

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter

Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt

Detaljer

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014. Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 1. Analysar av blod viser tydeleg utslag for selen og jod med bruk av mineralkapslar til dyr på utmarksbeite. Me registrerer også høgre innhald

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar

Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar A. Johansen et al. / Grønn kunnskap7(3):13 111 Grovfôret åleine kan sjeldan gi ei god nok mineralforsyning til drøvtyggarar ASTRID JOHANSEN Planteforsk Kvithamar forskingssenter KARI LJØKJEL Felleskjøpet

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose mars 2017 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Potetdrank lokal fôrressurs

Potetdrank lokal fôrressurs Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 175 2010 Potetdrank lokal fôrressurs Mulegheiter og avgrensingar for auka bruk i storfehaldet på Innherred Lars Nesheim Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovudkontor/Head

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Fôring av sau og lam

Fôring av sau og lam Fôring av sau og lam Fôring av sau Livskraftige lam med god fødselsvekt og søyer med mykje opplagsnæring å mjølke av etter lamming er målet med god vinterfôring. Alderen på søya, holdet ho er i, talet

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Beiting med utegangarsau som skjøtsel av kystlynghei og tankar kring næringsutvikling

Beiting med utegangarsau som skjøtsel av kystlynghei og tankar kring næringsutvikling 202 L. G. Velle et al. / Grønn kunnskap 9 (4) Beiting med utegangarsau som skjøtsel av kystlynghei og tankar kring næringsutvikling Liv Guri Velle 1 (liv.velle@planteforsk.no), Samson L. Øpstad 1, Harald

Detaljer

Vassløyselege karbohydrat i raigras

Vassløyselege karbohydrat i raigras 20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt

Detaljer

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Produksjon av geitmjølk med høy kvalitet med økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Geitedagene 21-23.august 2015

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren? Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

Mineralforsyning hos kjøttfe

Mineralforsyning hos kjøttfe Mineralforsyning hos kjøttfe Tekst: Øystein Havrevoll, spesialrådgivar fôring, Nortura SA Torstein H. garmo, førsteamanuensis, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Får dyra dine nok mineral?

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Landsprognose for leveranse av kumjølk Prognose november 2016 INNHALD Meierileveranse av kumjølk 2 Kvoter og kvotefylling 2 Utvikling i kutal og kalvingar 3 Slakting 4 Utvikling i tal mjølkekyr 5 Avdrått

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017

RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).

Detaljer

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Åshild Øritsland Våge, Helsetjenesten for sau, Animalia Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia Atle Domke, Norges veterinærhøgskole, Seksjon

Detaljer

Rapport 2016. Beite til sau og storfe 2012-2015

Rapport 2016. Beite til sau og storfe 2012-2015 Rapport 2016 Beite til sau og storfe 2012-2015 Birgitt Harstad Ragnvald Gramstad Mai 2016 2 Innhald Innhald... 2 Formål med prosjektet... 3 Bakgrunnen for prosjektet... 3 Samarbeidspartar... 3 Prosjektperiode...

Detaljer

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet NSG - Norsk Sau og Geit Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet Forfatter Helga Kvamsås, TINE Rådgiving Sammendrag I geitebesetninga til Øyvind Hanssen og Inger Teigen opplevde dei at det var vanskeleg

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Surfôr av italiensk raigras/havre til tvilling og trillingsøyer effekt på fôropptak, tal levandefødde lam og tilvekst etter fødsel.

Surfôr av italiensk raigras/havre til tvilling og trillingsøyer effekt på fôropptak, tal levandefødde lam og tilvekst etter fødsel. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 163 2007 Surfôr av italiensk raigras/havre til tvilling og trillingsøyer effekt på fôropptak, tal levandefødde lam og tilvekst etter fødsel. Oppdrag for Nortura Astrid Johansen

Detaljer

Skade av hjort på innmark

Skade av hjort på innmark 40 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) Skade av hjort på innmark Synnøve Rivedal synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Mennesket og naturarven

Mennesket og naturarven Mennesket og naturarven Pilotprosjekt i Mørkridsdalen Liv Byrkjeland SNO-Luster Mennesket og naturarven Mona Eit oppdrag frå miljøverndepartementet til Statens naturoppsyn Forankring i Konvensjonen om

Detaljer

Kraftfôr til mjølkegeiter i beitetida

Kraftfôr til mjølkegeiter i beitetida NSG - Norsk Sau og Geit Kraftfôr til mjølkegeiter i beitetida Forfatter Helga Kvamsås, TINE Rådgivning og Medlem Torstein H. Garmo, Institutt for husdyr- og akvakultur, NMBU Knut Hove, Institutt for husdyr-

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA er eit samvirkeforetak stifta i 1976, og har i dag 171 eigarar frå kommunane Skjåk, Lom og Vågå. Hovudkontor, kornmottak, kraftfôrproduksjon, lager og butikk

Detaljer

Veterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute

Veterinærinstituttet Norwegian VeterfriItçIute Norwegian VeterfriItçIute Kontaktpersonar for rådyrinnsamlinga 2002 RISOR KOMMUNE fjjli LO/"'H- 2 8 JUL 2011 Oslo Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum - 0106 Osto albord 23 21 60 00 - Faks 23 21 60 01

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA vart stifta som eit andelslag i 1976. I 2013 vart det endra til eit samvirkeforetak, og i dag er det eigd av 180 gardbrukarar frå kommunane Skjåk, Lom og

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Risingskurs Luster 2012

Risingskurs Luster 2012 Risingskurs Luster 2012 16.03.2012 Dette dokumentet er ein grov rekonstruksjon av føredraga og diskusjonane som gjekk under kurset i Marifjøra i mars. Illustrasjonar og fakta er henta frå dei ulike presentasjonane.

Detaljer

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer