inne - årsaker og tiltak

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "inne - årsaker og tiltak"

Transkript

1 Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? inne - årsaker og tiltak Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Kjøttkongressen 2016, Mo i Rana Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende helsearbeid

2 Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit (NSG), Nortura og de private slakteriene ved Kjøttbransjens landsforbund (KLF) Organisert som en del av Animalia Vi jobber bl.a. med: Forebyggende helsearbeid Bidra i besetningsutredninger Ny kunnskap Små prosjekter, initiere og delta i forskningsprosjekter Informasjon - eks Foredrag Sau og geit Nettsider Nyhetsbrev 2

3 Tema Lammetap - omfang Dødfødte lam Årsaker Tiltak for å forebygge dødfødte lam Tap av levendefødte lam inne Årsaker Tiltak for å forebygge lammetap inne 3

4 Lammetap - omfang Tall fra Sauekontrollen, 2015 Dødfødte: 4,4% Tapt inne: 3,4% Ca. 3% dør 0-5 dager etter fødsel Tapt på vårbeite: 1,2% Tapt på sommerbeite: 9,6%

5 Dødfødte lam

6 Vanlige dødsårsaker Fra prosjektet «Hvorfor øker perinatalt lammetap i Norge?» Samarbeidsprosjekt mellom NMBU, Animalia og NSG Dødfødt: Født til riktig tid (inntil to uker før termin) og på et utviklingsstadium der de ville vært levedyktige. Ikke hjerteslag eller pust ved fødsel. Død før fødsel (56% av lamma) Infeksjoner Ingen funn hos mange av lammene Død under fødselen Skader (ribbeinsbrudd, sprukket» lever o.l.) Fostervann i lungene -> Fødselsvansker, langvarig fødsel 9

7 Årsaker forts. Store kull Økende dødelighet med økende lammetall i besetningen Genetiske undersøkelser av seminærene i Norge Mutasjon i et gen «finnevarianten» Sterk sammenheng med kullstørrelse hos NKS Sjukdom hos søya (f.eks. brokk, ketose, melkefeber) Infeksjoner Toksoplasmose Vanligste årsak til abort hos sau, unge søyer er mest utsatt Smitte i fôret, fra kattemøkk (særlig ungkatter) Tomme søyer, kasting, dødfødte og svakfødte lam Listeriose, Campylobakter m.m. 10

8 Dødfødte uten funn Dødfødte lam uten funn/dødsårsak Blodprøver fra søyer med dødfødte lam og kun levende lam Bl.a. forhøyet nivå av urea og kreatinin svekket nyrefunksjon Jfr. kvinner med svangerskapsforgiftning Sannsynligvis fysiologiske begrensninger i søyas sirkulasjonskapasitet Prosjektet Fôring for livskraftige lam (NMBU Ås) 11

9 Fôringas betydning Kan påvirke lammas overlevelse både før og etter fødsel Placentautvikling - placenta forsyner lammet med næring og oksygen gj. navlestrengen Råmelk/melkeproduksjon Mineral- og vitaminforsyning (spes. Se/vit E og jod) Dårlig placentautvikling gir redusert næringstilgang og lammet kan dø pga. oksygenmangel under fødsel Placentautvikling/vekst skjer hovedsakelig første halvdel av drektigheten, spesielt i midtdrektighet (dag ). Fosterveksten hovedsakelig i høgdrektighet. 12

10 Tiltak - fôring Sterk fôring i midtdrektigheten kan gi dårligere utvikling av blodkarene i placenta Men underfôring er heller ikke gunstig -> Søyene bør være i passelig hold til paringa, slik at det ikke er behov for sterk fôring i midtdrektigheten Holdpoeng 3-3,5 fra paring til lamming Holdvurdering er nyttig! Gruppere etter alder, hold og antall foster (etter fostertelling) Tilstrekkelig eteplassbredde per sau (også på slutten av drektigheten!) - uheldig med kamp om plassen og tapere 13 Dårlig plass - stress

11 Tiltak - mineral- og vitaminforsyning Det anbefales å gi ekstra vitamin E-tilskudd de siste 6 ukene av drektigheten Norsk forsøk (2012)*: Færre dødfødte lam hos søyer med 3 el. flere lam «Tommelfingerregel»: søyer som får mindre enn 0,3-0,4 kg kraftfôr per dag bør få mineral- og vitamintilskudd *Fôring av høgproduktiv norsk kvit sau. 14

12 Tiltak - toksoplasmose, listeriose m.m. Redusere risikoen for smitte via fôret God kvalitet på grovfôret (ensileringsmiddel, mye jord er ugunstig, nok plast rundt rundballene..) Listerioseproblem: unngå sauegjødsel på eng som skal slås Gamle fôrrester bør fjernes Holde katter (ungkatter skiller ut mest smitte) unna fjøset og fôrlageret, men vanskelig i praksis De unge dyra er mest utsatt Vaksine mot toksoplasmose Kan være aktuelt i besetninger som har problemer med toksoplasmose Vaksinere påsettlam (evt. gimrer) 15

13 Lammetap etter fødsel

14 Årsaker dag 0-5 Infeksjoner Blodforgiftning (E.coli ) dominerte blant disse Kopplam og adopterte lam særlig utsatt for infeksjon som dødsårsak Skader (oppstått under eller etter fødsel) Bl.a. ribbeinsbrudd og sprukken lever, og følge av fødselsvansker Sult (10% er lite i forhold til andre undersøkelser) Misdannelser (Mage/tarm, skjelett o.l. tilfeldige funn) Fra prosjektet «Hvorfor øker perinatalt lammetap i Norge?» Ingen spesifikke funn (Svakfødte, fødselshjelp m.m.) Diverse andre årsaker (Melk i lungene, ruptur av urinblære, løperuptur m.m.)

15 Oppsummering - årsaker til lammetap før, under og etter fødsel Rutiner for tilsyn og stell rundt lamming Lammetapet er i stor grad noe som gjentar seg over tid - Hva bonden gjør har stor betydning - Godt tilsyn, oppfølging av nyfødte lam og erfaring virker! Tilsyn og fødselshjelp når det trengs og i rett tid Høyt lammetall er en risikofaktor for tap av lam både før, under og etter fødsel og for sjukdom hos søya

16 19 Infeksjoner hos spelam

17 «Ulike sjukdommer - felles årsak» Blodforgiftning Leddbetennelser Byller i ryggen (via halen) Byller i lunger og andre organer

18 Vanligste inngangsport Fra navlen og med blodet til andre organer eller Via munnen -> tarmen -> videre spredning i kroppen

19 Balansegang immunforsvar - smittepress Vanlige bakterier som gir sjukdom hos spelam: E.coli, streptokokker, stafylokokker Miljøbakterier, finnes alle steder der det er dyr og mennesker (på dyra eller i miljøet). Opportunister oppformeres når forholdene ligger til rette Det viktigste vi kan gjøre er derfor å: 1. gjøre lammets motstandskraft så god som mulig 2. redusere smittepresset (mengden bakterier lammene får i seg) 24

20 Tiltak for å hindre tap av lam etter fødsel

21 Unngå nedkjøling

22 Mange lam dør av nedkjøling Nyfødte lam er utsatt for nedkjøling (våte, fødselsvansker o.l.). Nedkjøling kan i seg selv være dødelig, og gjør også lammet utsatt for infeksjoner. Nedkjølte lam blir slappe, og vil til slutt miste bevisstheten. Hva er nedkjølt? Normal temp. spelam: 39-40,5 o C Moderat nedkjølte lam: o C Alvorlig nedkjølte lam: < 37 o C vil dø uten oppvarming.

23 -Råmelk med flaske el. sonde -Trenger ikke oppvarming, men følg med på temp. og at lammet suger -Råmelk med sonde -Oppvarming -Glukoseinjeksjon i buken -Oppvarming Hovedprinsippet: Lam som er mer enn 5 timer gamle (brukt opp medfødte energireserver) må få råmelk før oppvarming. Oppvarming uten tilførsel av energi først kan i verste fall være dødelig. Mat/næring > Oppvarming > Mer mat! Det er ALDRI feil å gi næring før oppvarming!

24 Oppvarming Varmelampe, brusflaske med varmt vann og halm, varme lammet i en plastsekk i vannbalje OBS pass på så ikke lammet blir overopphetet!

25 Tett liggeunderlag til nyfødte lam Forskriftskrav til «små lam» - Særlig viktig de første 2-3 dagene Tett, Tørt og Trekkfritt - Redusere risikoen for nedkjøling - Tørt og rent -> mindre infeksjonsfare Reint - Viktig at underlaget holdes tørt og rent. - Skiftes eller rengjøres ved behov, alltid før nye kull. - Engangsmateriale (f.eks. halm) eller må kunne rengjøres

26 Råmelk Foto: Mads Borgen 32

27 Hvorfor er råmelk viktig? Funksjoner: Energi (produsere varme, suge osv.) Immunstoffer (antistoffer) Startpakke med mineraler og vitaminer (NB! Vit. E, B12) Avføringsmiddel (tarmbek), modne tarmen m.m. 33

28 Når og hvor mye Når? Første mål så fort som mulig Antistoffinnholdet i råmelka synker Opptak av antistoffer i tarmen synker («lukkes» etter ca. 24 timer) Forsvar mot smittestoff Mengde: Minst 1 liter første døgn (lam 5 kg) Fordeles på flere mål 1-1,5 dl per mål -> Heller lite og ofte enn mye på en gang 34

29 Råmelkslager 35 Søyer som har ekstra - Råmelkslager - Holdbar et år i fryseren Ku - Annen sammensetning - øke mengden med 30% (1,3 liter) - Fra 1. mål Geit - Lik sammensetning - samme mengde som fra sau - Kun fra sanerte/friske flokker! Råmelkserstatning - NB! Ikke råmelkssupplement Gi det beste du har først (1.mora, 2. annen søye i samme besetning). Alle lam bør få et mål råmelk fra søye. Tining: Varmes til kroppstemperatur før tildeling Tines forsiktig (f.eks. i vannbad) - Ikke i mikrobølgeovn (antistoffene ødelegges ved ca. 50 grader)

30 Lam som ikke klarer å suge selv må få råmelk med flaske el. magesonde Men: ideelt sett ønsker vi «selvgående» søyer og lam der dette ikke er nødvendig Luftrør Spiserør Det bakerste ribbeinet Magesekk -Kjenner slagen (to rør) nedenfor strupehodet. 37 Fig: Vibeke Tømmerberg

31 Rutiner for god spedyrhelse - eksempel Ved fødsel Sjekke juret Er juret og spenene i orden? Melke ut noen stråler Merke seg utforming (store spener, marispener osv.) tiltak og ekstra oppfølging på problemdyr. Tørke av skitne jur Navledesinfeksjon i besetninger med spesielle problemer (leddbetennelse o.l.) 1-4 timer etter fødsel Observere de nyfødte lamma 38 Innsunkne i svangene Har de vært på juret? Lam som ikke får tilstrekkelig med råmjølk fra søya må tilleggsfôres med flaske el. evt. sonde.

32 Ekstra tilsyn med risikolam Slappe lam (hard fødsel o.l.) Enklinger ofte hard fødsel Lam i store kull Små lam (< 4,5 kg), spesielt i store eller ujevne kull Lam under tynne søyer Lam under søyer med sidt jur < 20 cm fra gulv til spenespiss Lam tatt med keisersnitt Kopplam Råmelksundersøkelsen, Trøndelag, 2004

33 Redusere smittepresset Tiltak ut fra årsaksforholdene i den enkelte besetning 40

34 Forebyggende tiltak Hansker ved fødselshjelp Fjerne fosterhinner - ikke inni munnen Tørke av skitne jur Rengjøring av lammingsbinger mellom søyer - Tørt miljø i bingene (f.eks. strø med Stalosan o.l.) - Fjerne etterbyrd

35 Forebyggende tiltak forts. Navledesinfeksjon jod (spraye, evt. dyppe) i besetninger med spesielle problemer - Hele navlestrengen - Dypping: hygiene er utfordring Sjuke dyr skiller ut mye smittestoffer - Isolere sjuke dyr, f.eks. sette søye med mastitt i egen binge - Tidlig behandling av sjuke dyr - Hygiene etter håndtering av sjuke dyr Vask av sonder, smokker og annet utstyr - NB! f.eks. Str. Dysgalactiae kan spres via sonder o.l. Biola, Zoolac el.l. (koli-infeksjoner) Flytte inn i nytt fjøs - helst ikke rett før lamming Seinere lamming -> kortere inneperiode, mer avlastingsplass o.l.? Sjukdomsutbrudd: Grundig vask (og evt desinfeksjon) etter utslipp

36 Smittesluse Besøkende kan dra med seg smitte F.eks. nabo som har diaré eller munnskurv på sine lam Dyrlegen Overtrekkstøy og skoovertrekk Mulighet for håndvask (helst varmt og kaldt vann) 43

37 Lykke til med sesongen og takk for meg! Bilder: Grethe Ringdal og Vibeke Tømmerberg 82

fra fødsel til vårbeite

fra fødsel til vårbeite Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? fra fødsel til vårbeite Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Lesja 25.januar 2017 Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende helsearbeid

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten

Detaljer

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT Sau/ Animalia Tore Tollersrud, HT Sau/ Animalia Silvia Salzano, Animalia Are Koren Krohg, privatpraktiserende

Detaljer

Tap av lam rundt fødsel

Tap av lam rundt fødsel Tap av lam rundt fødsel Professor Steinar Waage Inst. for produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole Perinatalt tap: Dødfødte lam (ikke abort-tilfeller) + Neonatalt tap (lam som dør de nærmeste dagene

Detaljer

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose

Detaljer

Fôring av kopplam - slik lykkes du

Fôring av kopplam - slik lykkes du NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av kopplam - slik lykkes du Forfatter Linn Hege Engen, Nortura SA Vibeke Tømmerberg, HT Sau - Animalia Sammendrag Lammetallet hos den norske sauen har økt betraktelig de

Detaljer

Fødselshjelp i lamminga

Fødselshjelp i lamminga NSG - Norsk Sau og Geit Fødselshjelp i lamminga Forfatter Ola Nafstad, Animalia Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Perioden under og i de første dagene rett etter lamming er den mest kritiske fasen i et

Detaljer

Levende, livskraftige lam!

Levende, livskraftige lam! Levende, livskraftige lam! Reduksjon av lammetap Ørsta, 16.mars 2013 Tidlig lammetap Omfang Årsaker Tiltak Lammetap på vårbeite Vaksinering Parasitter 1 Lammetap, SK 2012 Kasting (% av søyene) ca 1 Totalt

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU GARDERMOEN 11.03.15 BERIT HANSEN, BØ I VESTERÅLEN Hvem er jeg? Bor i Bø i Vesterålen 25 års erfaring fra stordyrpraksis 4 års erfaring fra Mattilsynet 2 år på Bioforsk

Detaljer

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Munnskurvproblemer i saueholdet

Munnskurvproblemer i saueholdet NSG - Norsk Sau og Geit Munnskurvproblemer i saueholdet Forfatter Lisbeth Hektoen, Animalia Tore Skeidsvoll Tollersrud, Veterinærinstituttet Sammendrag Munnskurv (echtyma, orf) er en utbredt sjukdom og

Detaljer

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme

Detaljer

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak Luftveisinfeksjon hos storfe årsaker og forebyggende tiltak Beskytt dyra mot luftveisinfeksjoner Forekomsten av luftveisinfeksjoner er økende i det norske storfeholdet, spesielt i de større besetningene.

Detaljer

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Avlsutvikling - NKS - O-indeks Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer

Detaljer

Leddsjukdommer, alder < _ 6 mnd. Koksidier Parasitter (unntatt koksidier og leverikter) Luftvegsinfeksjoner 18 % 6 %

Leddsjukdommer, alder < _ 6 mnd. Koksidier Parasitter (unntatt koksidier og leverikter) Luftvegsinfeksjoner 18 % 6 % 1 Kopplamoppdrett med god tilvekst og lite tap Linn Hege Engen, rådgiver småfe - Nortura SA Vibeke Tømmerberg, spesialveterinær i Helsetjenesten for sau - Animalia Lammetallet hos den norske sauen har

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland NSG - Norsk Sau og Geit Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland Forfatter Martha J. Ulvund, NVH Høyland Sondre Halsne Juvik, NVH Høyland Sammendrag Toksoplasmose

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Fjøssystemer og lammetap Housing systems and lamb mortality Sammenligning av faktorer i fjøset og lammetap inne, basert på en spørreundersøkelse og sauekontroll-data fra 195 norske

Detaljer

Avdrått. Avlsarbeid. System. Oktober Forebyggende helsearbeid. Utplukk livdyr. Planlegging

Avdrått. Avlsarbeid. System. Oktober Forebyggende helsearbeid. Utplukk livdyr. Planlegging Hvorfor Mineralforsyning husdyrkontroll? til sau Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Oktober 2016 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau, Animalia Bilder: Grethe Ringdal

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2007

sauekontrollen Årsmelding 2007 sauekontrollen Årsmelding 2007 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen I 2007...8 Satsingsområder...10

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2012

sauekontrollen Årsmelding 2012 sauekontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering... 6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2012... 8 Avlsarbeidet

Detaljer

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere. http://helse.tine.no Smittsom diaré Coronavirus er en vanlig årsak til smittsom diaré. Smitten rammer kun. Smitte fra til mennesker er ikke påvist. Viruset gir sjukdom hos både voksne og unge dyr. Hos

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

REINT DYR REIN SKROTT

REINT DYR REIN SKROTT REINT DYR REIN SKROTT En veiledning for produsent og klipper www.animalia.no Ved slakting skal dyra være tørre, reine og nyklipte Området innenfor de røde linjene er kritisk for hygienisk slakting Ved

Detaljer

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Smittevern / rutiner ved livdyrsalg Hege Gonsholt Avlskonferanse NSG. Gardermoen desember 2016 Foto: Vigdis. G. Opsund Romtveit nordre, Arabygdi 700 m.o.h. Vinje kommune Familiebruk Kvote 72 tonn Ca 90

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Sauekontrollen Årsmelding 2009

Sauekontrollen Årsmelding 2009 Sauekontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2009...8 Aktiviteter

Detaljer

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit Tekniske løsninger i fjøset, trender 2017 Hedmark og Oppland sau & geit Fjøssystemer Etablert i 1980 av Åge Stenumgård Hovedkontor i Fåvang Avdelinger på Heimdal, Steinkjer, Nordfjordeid, Fåvang, Rudshøgda,

Detaljer

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Tynsetdyrlegene SA Veterinær Grete Steihaug 5.Desember 2017 Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Feltforsøk i Nord-Østerdal 2016-2017 Bakgrunn svakfødte

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau

Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau Stordrift med sau, Gardermoen, 11.mars 2015 Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau Bakgrunn Norsk

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet 2006 2008 Innhold Innledning side 3 Mandat og målsetting side 4 A. Kompetanse side 5 B. Oppstalling og stell side 6 1. Oppstalling side 6 2. Brannforebygging

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Helse og Velferd for småfe

Helse og Velferd for småfe Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Sauehold. Møte Skaun 17.03.2012. Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær Aktuelt lovverk for hold av sau. Dyrevelferdsloven Forskrift om velferd for sau ( + velferd

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2008

sauekontrollen Årsmelding 2008 sauekontrollen Årsmelding 2008 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2008...8 Satsingsområder...10

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2014 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2014 8 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Tett liggeareal til økologisk sau

Tett liggeareal til økologisk sau www.norsok.no Tett liggeareal til økologisk sau Praktiske fjøsløsninger: Eksempel 1 Fjøs i Trøndelag til 220 økologiske vinterfôra sau NORSØK FAGINFO NR 6/2017, ISBN: 978-82-8202-047-3 Norsk senter for

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte

Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid

Detaljer

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Kg kraftfôr per kg kjøtt! Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i

Detaljer

Planløsninger i sauefjøs

Planløsninger i sauefjøs Planløsninger i sauefjøs Rådgivingstilbud For å søke Innovasjon Norge om midler til å byggprosjekter trengs det tegninger, kostnadsberegninger og en driftsplan. Dette kan Team Småfe sine rådgivere hjelpe

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for

Detaljer

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold

Detaljer

Effekt av søye- og lammestell fra lamming til slipp på sommerbeite på lammenes overlevelse og tilvekst

Effekt av søye- og lammestell fra lamming til slipp på sommerbeite på lammenes overlevelse og tilvekst Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Effekt av søye- og lammestell fra lamming til slipp på sommerbeite på lammenes overlevelse og tilvekst Effect of ewe and lamb care

Detaljer

Hvor kom finnevarianten fra?

Hvor kom finnevarianten fra? Hvor kom finnevarianten fra? Av Arne Våbenø Bioforsk Nord Tjøtta De senere åra har det i NKS dukket opp stadig flere søyer med svært høyt lammetall og innslaget av Finsk landrase har kommet i søkelyset

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014

Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014 Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014 Saksframleggene er utarbeidet av avls- og seminsjef Thor Blichfeldt Saklista 11 Godkjenning av innkalling og sakliste...2 12 Godkjenning av referat fra møtet

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Sau og Geit

Medlemsblad for Norsk Sau og Geit Medlemsblad for Norsk Sau og Geit Nr. 2/2010 Leder 3 Tilsette i NSG 4 Innhold Reportasjer/Marked/Økonomi Lamming: - Bruk hansker og glidemiddel! 5 Vellykket avlskonferanse 14 Forbrukerne ønsker økt tilgjengelighet

Detaljer

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse

Naturfag. 25-Leken: Kropp og helse 25-Leken: Kropp og helse Instruksjoner: Skriv ut sidene og laminer dem. Fasit til spørsmålene står på denne siden. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2016 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2016 8 IN YOUR DREAMS...

Detaljer

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia Referat Møte nr 3/2015 i Avlsrådet for sau Tid: Onsdag 25. november 2015, kl. 12:00 13:15 Sted: Medlemmer: Telefonmøte Ivar G. Slettemoen, leder Bjørn Arne Skoglund, region Nord Kent Berg, region Midt

Detaljer

Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web.

Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. TIPS spar tid Flytt deg fra felt til felt i registreringsbildene ved bruk av Enter-tasten Snarvei til Individkortet for innmeldte

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene! http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2006 Kvalitet på råmelk hos norske kyr Fra Kalveprosjektet, ved Olav Østerås, Kai Inge Lie, Stine M. Gulliksen

Detaljer

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1

FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 FRAMTIDAS SAU 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 Med 4 % dyrka mark i Norge, må målet være maks produksjon fra utmark.(20kg- 120dg- R+-3% intramuk.feitt)?? 2 MOUFLON SAU Kroppslege trekk

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer