Beiting og skjøtsel. Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen. Dato
|
|
- Ranveig Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Beiting og skjøtsel Kulturlandskapsenteret i Telemark Bjåen Ragnhild Dato
2 Kulturlandskap Landskapet er dynamisk og alltid i endring. Etter 2.verdskrig store endringar i landskapet pga. utbygging og utvikling i landbruket. Intensivering, spesialisering, rasjonalisering, brakklegging, attgoring. Desse store endringane trugar fleire av verdiane i kulturlandskapet. Noreg har enno att mykje av kulturlandskap som har vorte forma av dei tradisjonelle driftsmåtane (før 2.verdskrig). Bør ta vare på desse kvalitetane medan dei enno er her, i staden for å attskape. Særleg ugjødsla kulturmark! Viktig for framtida med variasjon i kulturlandskapet - artsmangfald og levande genbankar. Kvalitetar i høve til opplevingar. Naudsynt med ein heilskapleg forvaltning av områda.
3 Beitetrykk og dyrevelferd Beitrykk må samsvare med beitekvalitet. Dyrevelferd må prioriterast. Kva er rett beitetrykk? Kva dyreslag? Art, rase, alder, produksjon. Variasjon: Gjennom beitesesongen Frå år til år Planar kan vera eit nyttig verktøy, men må ikkje «misbrukast». Viktig med kunnskap: Husdyrkunnskap. Kartlegging av vegetasjon. Lokale variasjonar.
4 Beiting og naturmangfald Område som tidlegare har vore beita eller slått har ofte eit høgt mangfald av artar: Planter Sopp Insekt Eit fullstendig økosystem: Dersom ein art vert vekke kan det få store konsekvensar for resten av artane. Verdfulle område - utvalde naturtypar og kulturlandskap i jordbruket. Bør vita om tidlegare, tradisjonell bruk før ein bestemmer skjøtseltiltak. Område som har vore beita før bør beitast, det som har vore slege før bør slåast. Beiting og slått favoriserar ulike artar.
5 Biologisk mangfald Biologisk mangfald, biodiversitet, omfattar variasjon av levande organismar som finnast i på jordkloden. Kan identifiserast på ulike nivå: på genetisk nivå, variasjon innan artane på artsnivå, som skilnadar mellom artane på biotopnivå, som skilnadar mellom ulike vegetasjonsamfunn på landskapsnivå, som skilnadar mellom økosystem og landskapstypar Noreg har tatt på seg ansvaret for å oppretthalde det biologiske mangfaldet i landet vårt gjennom konvensjonen om biologisk mangfald, Rio 1992.
6 Naturtypar Økosystem Biokonvensjonen knyter biologisk mangfald opp mot 3 biologiske organisasjonsnivå: Økosystem - naturtypar Artar Innan artar Krev kartlegging. Nokre naturtypar spesielt prioriterte: Artsrike Sjeldne Truga Viktig økologisk funksjon Mange naturtypar finnast i jordbruket sitt kulturlandskap, skapt gjennom langvarig bruk og ressursutnytting av landskapet. Mange naturtypar er avhengig av kontinuitet og bruk. Levestad for raudlisteartar
7 Beitemark og artsmangfald Beitemarker - mange ulike vegetasjonstyper og kulturmarker. Tilsådde, gjødsla; kulturbeite. Gamle, tradisjonelt drivne, ugjødsla beite; naturbeite. Kan vera heilt ope, rik på buskar eller tresett. Giftige, usmakelege, lite føretrekte beiteplanter klarer seg bra i beitemark. Slåpetorn, nype, einer, einstape. Nitrogenelskande artar; brennesle. Artar som toler godt trakk; groblad. I ytterkant av innmark og opne sletter og ope areal i utmark: ulike artar pr. m2, opptil 50 artar totalt er ikkje uvanleg.
8 Beitevegetasjo n og artsmangfald Beitevegetasjonen varierar: Beitetrykk Drift og driftsintensitet Ulike husdyr og beitemåtar Artsmangfaldet størst ved middels beitetrykk. Beitemarka heimstad for mange artar av insekt og sopp i tillegg til planter!
9 Beiting som skjøtsel Beitedyr er dei beste kulturlandskapshaldarane! Vanskeleg å gjera same jobben «med hand» - vedlikehald. Rett beiting gjev god skjøtsel. Attgrodde område kan vera utfordrande å skjøtte med husdyrbeiting: Bør ha høgt beitetrykk. Bør ikkje gå ut over produksjon. Må ikkje gå ut over dyrevelferd. Beiting og skjøtsel må utfylle kvarandre gradvis.
10 Skjøtsel og beiting Beiting er ein viktig del av skjøtselen av eit kulturlandskap. Ein beiteplan tar omsyn til beitekvalitetar, husdyrproduksjon og beitetrykk. Kan også vera naudsynt med anna skjøtsel av eit kulturlandskap, m.a. mekanisk rydding. Bør rydde attgrodde område mekanisk - betre beitet - bruke beitedyr til å halde det vedlike. Må ta omsyn til både dyrevelferd, produksjon og kulturlandskapspleie. Ein beiteplan bør vera ein del av ein skjøtselplan.
11 Beiting som skjøtsel Intensiv beiting tidleg i sesongen gjev: reduksjon i lite ynskjelege planteartar (bringebær, brennesle, strandrør, mjødurt). ein meir grasprega vegetasjon. Viktig at den vegetative utviklinga ikkje har kome for langt før beitedyra kjem. Dyretalet bør justerast utover i beitesesongen. Vegetasjon og dyrehald må fylgjast nøye.
12 Vellukka skjøtselbeiting Krev gjerding, jamleg tilsyn, nøye vurdering av vegetasjon og tilvekst gjennom beitesesongen. Plantehøgde < 5 cm tyder på for høgt beitetrykk. Tilvekst lam > 300 g/dag = svært godt beite. Tilvekst lam < 200 g/dag = dårleg beite. Kan vera store variasjonar frå år til år. Dersom utviklinga har kome for langt bør ein rydde mekanisk før dyra kjem på beitet. Dyra vedlikeheld området.
13 Beitemarker i skjergarden Lang tradisjon for beiting i skjergarden. Flott kulturlandskap og mykje kulturminner. Merker etter beiting og slått. Ugjødsla slåttemarker, naturbeitemarker og haustingskogar er nokre av dei mest artsrike naturtypane me har!
14 Beiting i skjergarden Verdfull ressurs for matproduksjon. Er med på å vedlikehalde og ta vare på kulturlandskapet og det biologiske mangfaldet. Viktig med tilpassing av dyretal og beitepress. Må justerast undervegs. Viktig å finne ballansen mellom skjøtsel og produksjon.
15 Beiting i skjergarden Øybeiting gjev særskilde utfordringar! Avgrensa område: Dyra må ta til takke med det som er av beite. Avgrensa areal til flokkåtferd og oppdeling av beitet. Små øyar - ofte flate og lite kuperte: Lik eksponering for sol og vind over heile øya. Lite variasjon i vekstvilkår. Spesielt utsett for turke. Kan vera vanskeleg å sei noko eksakt om høveleg dyretal - «alt kjem an på»... Erfaring og lokal kunnskap viktig for å finne eit høveleg dyretal.
16 Kartlegging Historisk bruk! Beitekvalitet Kva type beitemark Tilstand i dag Skjøtsel av beitet Naturkvalitet Naturtype Artsmangfald Nøkkelartar Skjøtseltiltak
17 Korleis vurdere beitekvalitet Kartlegge vegetasjon Artar og samansetjing av artar. Kor stor del av området kan reknast som beite / godt beite / ikkje beite. Fylgje produksjon på dyra over tid: Tilvekst på lam /kalv / kjøtfe.
18 Kva kan reknast som beitemark? Fleire typar beitemark: Innmark Utmark Naturtypekartlegging (NINA): Naturbeitemark Hagemark Beiteskog Strandeng Strandberg
19 Ulike typar beitemark Beitemark Naturbeite Kulturbeite Overflatedyrka beitemark Areal som har vore nytta til beite over lang tid. Tidlegare slåttenger og dyrka areal som no vert beita. Udyrka beitemark. Ikkje slege, pløgd, sådd. Ugjødsla / lett gjødsla. Veldig artsrik. Overflatedyrka eller fulldyrka areal, sådd og beita, ikkje slått. Middels / sterkt gjødsla. Sjeldan artsrike. Steinrydda, ikkje pløgde og drenerte. Middels / sterkt gjødsla. Mindre artsrike. «Skjøtselboka»: Norderhaug, A. m.fl
20 Trugsmål mot den opne beitemarka Gjødsling Rasktveksande artar vert dominerande, små artar får ikkje lys. Brennesle, høymol, løvetann. Beitetrykk For høgt - overbeiting: Trakk og beiting kan utrydde artar på få år. For lågt - attgroing: Buskar breier seg raskt. Einer, nyperoser, gråor. Opphøyring av beiting - rask attgroing. Artar med vegetativ formeiring spreier seg fyrst. Mjødurt, perikum, einstape, bringebær. Kantsonene breier seg innover beitet. Bregner, storknebb, osp.
21 Beitekvalitet og artsmangfald Ein ynskjer eit beite med best mogleg kvalitet, og på same tid ta vare på artsamansetjinga. Dyretal i høve til vegetasjon og grasvekst. For lågt beitetrykk: Graset overvakse. Attgroing. For høgt beitetrykk: Beiteømfintlege artar går ut. Avhengig av vegetasjon, drenering, jordsmonn, vèr og vind...
22 Beitekvalitet Grasartane er dei mest verdfulle i beitet: Størst i omfang. Størst i biomasse. Stor skilnad i smak og næring. Urter gode apetittvekkjarar!
23 Tal beitedyr (sau) etter ulik samansetjing av vegetasjon Beite-vurdering Kapasitet Vegetasjon Mindre godt beite Godt beite Mykje godt beite 0,05 sau/daa 0,07 sau/daa 0,09 sau/daa Areal dominert av fattig vegetasjonstypar. Lite / inkje innslag av gras / urter. Areal dominert av fattig vegetasjonstypar % innslag av gras / urter. Areal dominert av fattig vegetasjonstypar % innslag av gras / urter. Svært godt beite 0,11 sau/daa Areal dominert av gras / urter. Beitesesong = 100 døgn 1 sau = søye m. 1,7 lam Basert på undersøkingar på heiebeite. (Rekdal, NIJOS)
24 Selektiv beiting Det utvalde plantematerialet har som oftast høgast næringsverdi. Tilgjengeleghet Areal Beiteintensitet - dyretal Driftsmåte Dyr som skal produsere mjølk og vekse godt treng mest og best fôr: Søyer med lam, kyr med kalvar.
25 Beitetrykk og vegetasjon Lite tilgjengeleg plantemasse: Dyra beiter på det som er tilgjengeleg. Mykje tilgjengeleg plantemasse: Dyra vel ut det dei likar best. Planter som ikkje vert beita får eit føretrinn ovanfor dei som vert beita. Dei som ikkje vert beita om våren får redusert smak og næringsinnhald- vil helller ikkje verta beita ut over i sesongen - liten beiteverdi. For lågt beitetrykk kan redusere beiteverdien. For høgt beitetrykk gjev redusert artsmangfald.
26 Intensiv beiting påverkar vegetasjonen Artar som aukar i førekomst ved intensiv beiting (Nordland): Artar som vert redusert i førekomst ved intensiv beiting (Nordland): Sølvbunke Sauesvingel Marikåpe Strandrug Engsvingel Krypsoleie Raudsvingel Løvetann Kvitbladtistel Bringebær Engsyre Brennesle Strandrør Skogstorknebb Mjødurt Desse vert kalla beitetolerante artar. Innslag av engkvein, sauesvingel og starr aukar vanlegvis der det vert beita med storfè.
27 Skjøtsel av open beitemark Fylgje det gamle driftsopplegget mest mogleg: Dyreslag, dyretettleik, beitelengd, slått / beiting. Sambeiting gjev ei god utnytting av beitet, god effekt på skjøtsel.
28 Korleis påverkar dyra vegetasjonen ved beiting? Ulike dyreslag beiter på ulikt vis. Art, rase, alder, produksjon. Må ta omsyn til dette dersom ein skal planleggje eit beite, i tillegg til vegetasjon og artsamansetjing. Finne rett beitetrykk. Kan vera god effekt av sambeiting med ulike husdyrslag.
29 Beitevanar Ulike husdyr føretrekkjer ulike beiteplanter. Har ulik beiteåtferd. Ulik fysiologi og næringstrong påverkar kva planter og plantedelar dyra plukkar ut: Kroppstorleik Utforming av munnparti Tannsetjing Meltingsystem Rase Flokkåtferd Læring mor - avkom. Smak, lukt og syn!
30 Storfe på beite Nyttar tunga til å samle beiteplantene. Har ikkje tenner i overkjeften. Kuttar ikkje plantene så nære marka som hest og småfè. Beiter ikkje så selektivt som småfè, finn vegetasjonstypa dei likar best. Tilgjengeleg beitemateriale vert beita meir eller mindre flekkvis. Et ikkje kring si eiga avføring. Vrakar meir av beitet og produserar meir ved låg enn ved høg beiteintensitet. Kan vera meir «varsame» mot vegetasjonen /plantene enn småfè. Kan gje trakkskadar på vegetasjon. Kan påverke positivt og negativt på ulike planteartar.
31 Storfè på beite Storfè føretrekker planter i denne rekkjefylgja: Gras, urter, halvgras, lauv. Beiter i mindre grad på lauvtre enn småfè. Kan til ei viss grad halde nede lauvskog. Trakk held også nede vegetasjonen. Osp, rogn, selje mest ettertrakta + bjørk og hassel. Or lite føretrekt. Trakkar meir opp grunnen, noko som kan verke både negativt og positivt for vegetasjonen. Mindre selektiv enn sau - verkar til eit større artsmangfald.
32 Kjøtfe på beite Tunge og lette rasar. Tunge rasar høgare krav til vedlikehald og intensive driftsopplegg. Lette rasar mindre krav til vedlikehald, betre egna til ekstensive driftsopplegg. Utnyttar beite av lågare kvalitet på ein god måte. Storfè og sau høver godt i sambeiting.
33 Sau på beite Kløyvd overleppe, smal nase og muleparti, ikkje tenner i overkjeften. Kan beite meir selektivt enn storfè. Et meir urter enn hest, geit og storfè. Plukkar ut plantene som inneheld stoff som dei «har bruk for» - let resten stå. Beiter gjerne lauv. Nye skot og planter i tidleg utviklingstadium vert valt framføre stenglar, breidblada gras framføre trådsmale blad. Ulike rasar kan ha noko ulik beiteåtferd.
34 Sau på beite Sau vel i denne rekkjefylgja: Urter-gras-starr-lyng-buskar-tre. Plantevalet er avhengig av: Alder, læring, rase Beiteintensitet. Næringstrong Botanisk samansetjing og utviklingstadium. Lam meir selektive enn vaksne. Held fram med å eta planter dei har ete i ung alder.
35 Sau på beite Søyer med lam ynskjer god vekst på avkom. Må ha nok beite til å vera selektive. Stort nok areal. Ikkje for høg beiteintensitet. Spælsaurasar-sterk flokkåtferd-må ha nok areal for å bruke beitet naturleg og effektivt. For hard beiting vil også kunne selektere vekk dei mest ettertrakta plantene Beitesterke planter overlever. Redusert biologisk mangfald.
36 Beiter ulike sauerasar ulikt? Korthala og langhala sauerasar: Lette og tunge rasar. Korthala sauerasar (spæl): Meir selektive i beitevalet. Brukar tid på å leite opp kvalitetsplanter. Flokk- og beitemønster gjer at dei kan utnytte beite av mindre god kvalitet. Mindre vomb og meltingsorgan. Lågare vedlikehaldsbehov enn tyngre rasar - treng mindre mat. Sterkare flokkåtferd. Kva kjem av rase og kva kjem av driftsopplegg? Gamalnorske sauerasar: Dess meir trevlerikt fôret er dess meir tid til drøvtygging dess mindre tid til beiting. Naturleg avl.
37 Hest på beite Einmaga Mikrobiell melting av grovfôr i tarmane, spesielt blindtarm. Kjemisk melting (magesekk) før mikrobiell melting i tarm. Framtenner i både over- og underkjeft. Kan bite av planta nær bakken. Meltar godt trevlerikt fôr. Plantefrø går lettare gjennom meltingskanalen hjå hestar, vert meir spiredyktige frø i hestelort enn kuruker. Fleire beiteøkter - tar opp mindre fôr i kvar økt. Treng ikkje tid til drøvtygging. Gode beitepussarar!
38 Hest på beite Beiter fyrst og fremst grasartar. Engkvein, sauesvingel, smyle, sølvbunke, stivstarr, kvitkløver. Dersom sølvbunken vert beita godt ned gjev det betre vekstvilkår for andre, meir næringsrike beiteplantene. Et blomane av tistel. Beiter lauv og tynne greiner av lauvtre. Skyr si eiga avføring- flekkvis beiting. Einsidig beiting med hest kan gå hardt ut over vegetasjonen, tar vekstpunktet av fleire artar. Er fin å sambeite med t.d. storfè.
39 Skjøtsel og beiting hand i hand... Korleis starte? Kunnskap om området: Kartlegging Naturkvalitetar Historisk bruk Kva dyreslag er tilgjengeleg? Kan området brukast til desse dyra? Kva tiltak må gjerast før dyra kan sleppast på beite?
40 Beite- og skjøtselplan Mål med planen. Kva ynskjer ein å oppnå? Skjøtselinnsatsen er avhengig av målet. Kartlegging av området og ressursane ein har. Naturkvalitetar Historisk bruk Husdyr tilgjengelege? Kva husdyrslag, og er området egna til beite for desse? Kva tiltak må gjerast før ein kan nytte området til beite? Mennesklege ressursar og kompetanse Økonomiske ressursar Gjennomføring. Langsiktig arbeid og kontinuitet! Oppfylgjing og vedlikehald gjennom bruk. Planen skal vera eit verktøy - må fylgjast opp og justerast i praksis!
41 Påverknadar utanfrå. Beite- og skjøtselplan Utfordringar med planar: Fleire fagfelt som skal flettast saman. Kompetanse og praktisk kunnskap! Langsiktig arbeid. Krev kontinuitet. Kan vera store variasjonar i sesongen, og frå år til år. Biologiske samanhengar! Mange faktorar som påverkar kvarandre. Ingen enkel fasit!
42 Kva område bør prioriterast? Område som framleis har kvaltitetar me ynskjer å ta vare på! Kva er målet med skjøtselen? Enklare med restaurering enn rekonstruksjon...
43 Prosjekt Vestfold Metode: 20 utvalde øyar Feltarbeid Oversikt over beiteressursar og vurdere tilstanden på beitet i dag. Ikkje fullstendig botanisering eller kartlegging av naturtypar. Synfaring på øyane + oversiktkart og flyfoto. Arealet delt opp i kategoriar etter beitekvalitet: Svært godt, mykje godt, godt, mindre godt, uproduktivt areal Vurdert opp mot lokale erfaringar og rettleiande tabellar om dyretal. Kom fram til ei rettleiing på tal dyr for kvar øy. Aktuelle skjøtseltiltak vart notert.
44 Rettleiande dyretal
Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerRegistrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll
Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerUtmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund
Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90
DetaljerUtmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk. Yngve Rekdal
Utmarksbeite kvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal 04.11.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann Foto: O. Puschmann 2000000 1800000
DetaljerYngve Rekdal. Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite
Yngve Rekdal Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite Omslag: Tynna bjørkeskog, Tolga. Foto: Michael Angeloff Tekst: Yngve Rekdal Grafi sk utforming: Svein Grønvold, www.sveingronvold.com 2 Skjøtsel
DetaljerUtmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal
Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld
DetaljerYngve Rekdal, Røros
Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal
DetaljerDispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.
Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51
DetaljerINFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ
INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13
DetaljerBEITING I SKJERGARDEN. Prosjekt: Kartlegging av beiteressursar i skjergarden aust for Nøtterøy og Tjøme
Prosjekt: Kartlegging av beiteressursar i skjergarden aust for Nøtterøy og Tjøme BEITING I SKJERGARDEN Kulturlandskapsenteret i Telemark Ragnhild Bjåen Mai 2011 FØREORD Øyane i skjergarden aust for Nøtterøy
DetaljerBeitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter
Beitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter av Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning Beiting er noko av det viktigaste enkelt tiltaket for å oppretthalde kulturlandskapet
DetaljerUtmarksbeitet i Møre og Romsdal. Yngve Rekdal
Utmarksbeitet i Møre og Romsdal Yngve Rekdal 15.02.14 Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Beitekvalitet Beitekvaliteten til eit utmarksareal er først fremst avhengig av kor mykje beiteplanter som finst
DetaljerBIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk
SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold
DetaljerSkoglaus kyst kledd i purpur
Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite
DetaljerKlage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune
Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerEin ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange
Ein ynskjer meir bruk av beite, men utfordringane er mange Av Dagfinn Ystad, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Beiteressursane har historisk sett vore fundamentet for det grovfôrbaserte husdyrhaldet
DetaljerLevende landskap med et rikt biomangfold. et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet
Levende landskap med et rikt biomangfold et hefte om skjøtsel av kulturlandskapet 1 Bli en hverdagshelt! Vakre blomsterenger i et vell av farger, åpne landskap og aktive støler kommer ikke av seg selv.
DetaljerUtmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein
Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret
DetaljerKva er økologisk matproduksjon?
Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerUtmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Vauldalen
Utmarksbeite- ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vauldalen 02.03.16 Studiar frå Hardangervidda viste at rein og sau i løpet av sommaren overlappa: 60 % i val av beiteplanter og 76 % i val av plantesamfunn.
DetaljerKorleis få fram att gammal kulturmark Bruk av SMIL-midlar til tiltak hos tre gardbrukarar i Solund. Foto: Henrik Ravnøy
Rapport Solundprosjektet 1999-2009: Fornying av beite Korleis få fram att gammal kulturmark Bruk av SMIL-midlar til tiltak hos tre gardbrukarar i Solund Foto: Henrik Ravnøy Brekke 01.03.2009 Forsøksringen
DetaljerLANGBAKKSETRA I SUNNDAL
Side 1 LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Skjøtsel 2013 Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei gjennomført 5. til 8. september 2013. Slåtten blir utført av Naturvernforbundet på oppdrag frå Verneområdestyret
DetaljerRAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017
RAPPORT FRÅ 8. KLASSE GIMLE SKULE MAI 2017 OPPDRAGET Vi vil takke Faun AS v/ Tor Gunnar Austjord for oppdraget. Oppdraget var å gjennomføre beitetaksering av eit område på Momrak/Stavdalen på 5 dekar (daa).
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerGodt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst
Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe
DetaljerBeiteressursar i Nord Østerdalen
Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.
Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind Vatshelle
DetaljerNÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr
NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin
DetaljerSPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL)
SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) Strategi for Klepp kommune 2015-2018 Foto: Svein Oftedal Innleiing Tilskot til spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL-midler) har som føremål å ta vare på naturog
DetaljerParasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!
Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Åshild Øritsland Våge, Helsetjenesten for sau, Animalia Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia Atle Domke, Norges veterinærhøgskole, Seksjon
DetaljerUnngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar.
Biologisk mangfald Mål Unngå inngrep i viktige naturområde og ivareta viktige, økologiske funksjonar. Status Jernbaneverket arbeider kontinuerleg med å handtere konfliktar mellom biologisk mangfald og
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerUtmarksbeitet i Sør-Trøndelag trues av gjengroing
NSG - Norsk Sau og Geit Utmarksbeitet i Sør-Trøndelag trues av gjengroing Forfatter Yngve Rekdal, NIBIO Sammendrag Sør-Trøndelag har store ledige beiteressursar i utmark. Men utnyttar berre halvparten
DetaljerHvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal
Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerTiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden
Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen
DetaljerKlimaraser. (proveniens) Treslaga våre har gjennom generasjonar tilpassa seg veksestaden. Trea har utvikla klimarasar,
Konglesanking Trea i skogen formeirer seg ved å spreie frøa sine med vinden utover skogbotnen. Dei fleste landar «på steingrunn» og berre ein svært liten del av frøa veks opp til eit nytt tre. For å sikre
DetaljerFelles Landbrukskontor ÅLA. Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016
Tiltaksplan landbruk Handlingsplan for 2015 og 2016 Godkjend 18.6.2015 2 Innleiing I samband med omstillingsarbeidet som Lærdal kommune deltek i, er det gjennomført forprosjekt Næringsvenleg kommune. Dette
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerUtvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal
Utvalde kulturlandskap i M. og R. Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Fjellgardane og seterdalane i øvre Sunndal T Utvalde kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal Felles synfaring:
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
Detaljer1. Drift av artsrik slåttemark
Vassbakkjen og Liabråtet. Berge, Bømlo, Hordaland 1. Drift av artsrik slåttemark Beste måten å skjøtte ei gammal, artsrik eng på, er å følgje den tradisjonelle driftsforma (oftast som før krigen), utan
DetaljerGRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN
NORSØK RAPPORT VOL. 2 /NR. 10 /2017 GRØVDALEN SAMBEITE EN VURDERING AV BEITEKAPASITETEN Forfattere: Rose Bergslid, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest TITTEL: Grøvdalen sambeite en vurdering av beitekapasiteten
Detaljer«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn
Modum-bonde, Svein Burud, med godt utsyn over delar av beitearealet og finn at sauene ser ut til å vokse godt og ha det bra i fjellet. «Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Fyrste beitesesongen
DetaljerNasjonalt pilotprosjekt
Prosjektbeskriving Nasjonalt pilotprosjekt Kostnadseffektive og lågtekniske bygningsløysingar for økologisk mjølkeproduksjon 2007 2010 1. Bakgrunn Mjølkeproduksjon er berebjelken i landbruket i store delar
DetaljerKom skal vi klippe sauen
Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,
DetaljerElgen og klimaet. Innhald
Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag
DetaljerDen gode gjetaren. Lukas 15:1-7
Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er
DetaljerFRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen
DetaljerMiljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart
DetaljerOVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA
OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal
DetaljerHer beitar kyr. No har kvar mjølkebonde i gjennomsnitt 22 mjølkekyr, for 15 år sidan var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.
Her beitar kyr Ei ku som mjølkar 25 liter mjølk kvar dag et 50 kg fôr og drikk 50-60 liter vatn. Dei fleste kyr får ein kalv i året og er mjølkekyr i fire år. Ein kalv av hokjønn vert kalla kvige. Kviga
DetaljerLærarrettleiing 1. Kornartane
Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og
DetaljerØkonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
DetaljerStrategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden
Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber
DetaljerTiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok
Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Hovudmål Redusere tap av dyr på beite Delmål Planlegge og førebu (forberede) beitesesongen Kartlegge moglege tapsårsaker i beitet Iverksetjing av effektive
DetaljerKulturlandskap på alles tunger
Kulturlandskap på alles tunger Landbruks-, miljøvern- og kulturminnevernforvaltinga har samanfallande interesser i kulturlandskapet, så også i ivaretaking av seterlandskapet. Korleis kjem dette til uttrykk
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerStranda kommune Næring og teknisk
Stranda kommune Næring og teknisk Saksbehandlar: Asle Johan Bergseth Konnerth Rovvilt i region 6 Postboks 2600 7734 STEINKJER Vår ref.: 16/1057-3 Dykkar ref.: Arkiv: K2 - K47 Dato: 21.09.2017 Høyringsuttale
DetaljerFRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE
Side 1 Tingvoll, 3. september 2013 NVE FRÅSEGN HENNAELVA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått ein mindre bit av den planlagde utbyggingsstrekninga 24.8.2013. Sjølv om vi ikkje gikk så
DetaljerBlir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp
Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før
DetaljerMennesket og naturarven
Mennesket og naturarven Pilotprosjekt i Mørkridsdalen Liv Byrkjeland SNO-Luster Mennesket og naturarven Mona Eit oppdrag frå miljøverndepartementet til Statens naturoppsyn Forankring i Konvensjonen om
DetaljerFORORD Dette er ein generell skjøtselsplan for kulturlandskapet i Hjartdal og Svartdal.
FORORD Dette er ein generell skjøtselsplan for kulturlandskapet i Hjartdal og Svartdal. Generell skjøtselsplan for kulturlandskapet i Hjartdal og Svartdal bygger vidare på ein plan utarbeidd av Kulturlandskapsprosjektet
DetaljerKartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR
Øyvind Vatshelle og Gunnlaug Røthe, Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Kartlegging av mogleg artsrik slåttemark Hordaland 2010. UTDRAG, VERDIFULLE LOKALITETAR 1 Innleiing Kartlegginga er gjort på førespurnad
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerHusdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del II
Husdyrbeiting og biologisk mangfold i utmark Del II Fra del I i Sau og geit nr. 3 ble det konstatert at husdyrbeiting i utmarka virker inn på det biologiske mangfoldet. Antagelser om tettheten av beitedyr,
DetaljerInnhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking
Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen
DetaljerKommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen
Kommetarar til merknader til forslag til forvaltningsplan og føresegner til områdefreding av Stødleterrassen Det er kome inn fleire merknader til føresegnene i fredingssaka. I sjølve vernesaka er reglane
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerTilstandsvurdering av «Gamle Essoen»
Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar
DetaljerAtomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland
Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerMøteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerMøteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre
Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre Utval: Møtestad: Vossestølen Hotell, Voss, Oppheim Dato: 12.11.2014 Tidspunkt: 11:30 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller på e-post til
DetaljerKommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen
Kommunplan Vik Kommune 2013-24. Arealdelen Vedlegg 6.1 Konsekvensutgreiing. Utdrag for område A14 og A15 (G17 og G18 på plankart) Utført av: Aurland Naturverkstad AS v/ Christoffer Knagenhjelm, Knut Frode
DetaljerMatpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse
Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling
DetaljerProduksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017
Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta
DetaljerOPERASJON I MAGE ELLER TARM
OPERASJON I MAGE ELLER TARM KJÆRE PASIENT Velkommen til avdeling for gastro og akuttkirurgi. Dette er informasjon til deg som er operert på grunn av akutt stopp i fordøyinga. ILLUSTRASJON AV MAGE OG TARM
DetaljerSkjøtselsplan for verdifull slåttemark
Skjøtselsplan for verdifull slåttemark Ljone, Ulvik A. Generell del Slåttemarker er areal som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalla natureng, er slåttemarker som er forma gjennom
DetaljerKulturhistoriske registreringar
Kulturhistoriske registreringar Kultur og idrettsavdelinga, seksjon for kulturminnevern og museum Kulturminneregistreringar på Vetlebotn Gnr 272 og 275 Myrkdalen Voss kommune Rapport 7 2004 Rapport om
DetaljerTilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter
NSG - Norsk Sau og Geit Tilvekst hjå lam på fjellbeite Næringsverdi i beiteplanter Forfatter Odd-Jarle Øvreås, NIBIO Sammendrag I forskingsprosjektet Sau i Drift - studieområde vest, har ein undersøkt
DetaljerFrå novelle til teikneserie
Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).
DetaljerMøteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerKva kompetanse treng bonden i 2014?
Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter
DetaljerMe har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.
JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.
DetaljerLOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)
LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) 2018-2022 Bakgrunn Ordninga med SMIL-midlar (Spesielle Miljøtiltak I Landbruket) er etablert for å ta vare på kultur-
DetaljerRAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN
SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.
DetaljerEffekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene
Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,
DetaljerBeitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk
Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene
DetaljerUTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.
UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;
DetaljerDB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184
Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerRISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY
RISIKO- OG SÅRBARHEITSANALYSE (ROS-analyse) FOR FURULY Aurland kommune, desember 2014 1 Innhold Innleiing... 2 Analyse... 3 Radon:... 5 Naturmangfaldlova (NML) - vurdering... 5 Innleiing 20.01.2014 gjorde
DetaljerPraktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,
Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn
DetaljerForskrift om gjødslingsplanlegging
Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan
DetaljerSØKNAD OM UTVIDING AV BANDTVANGSTIDA FOR HUND I HEMSEDAL - HEMSEDAL SAU OG GEIT/HEMSEDAL SANKELAG
Arkivsak-dok. 16/00431-2 Saksbehandlar Viel Ribberud Saksgang Vilt- og innlandsfiskenemnda SØKNAD OM UTVIDING AV BANDTVANGSTIDA FOR HUND I HEMSEDAL - HEMSEDAL SAU OG GEIT/HEMSEDAL SANKELAG Saka vert avgjort
Detaljer