Ettersøk i offentleg regi. Fagsamling 8/ Flora

Transkript

1 Ettersøk i offentleg regi Fagsamling 8/ Flora

2 Agenda Litt Vestskog og utmark Bakgrunn Oppdrag og praktisk gjennomføring Oppsummering

3 Vestskog og Utmark Skogeierandelslag på Vestlandet, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Eigen avdeling sidan 2004 med varierande storleik på stillingsprosentar. I 2016 har vi om lag 2,5 årsverk på utmark. I dag er vi 2 Utmarksforvaltaresom jobbar heiltid Samarbeid med Utmarksressurs AS, Norsk Hjortesenter og Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) Prosjekter på vilt og fisk, og anna tenesteleveranse innan fagfeltet Naturog Utmarksforvaltning. Jobba mykje med grunnlagsarbeid på grunneigarsida, både mtp organisering og den biologiske delen av forvaltninga Vi har både offentlege og VESTSKOG private SA - Skogeigarlaget kundar for Hordaland og Rogaland

4

5 Kommunens ansvar Kommunene har hovedansvaret for den offentlige forvaltningen av elg, hjort og rådyr. I tillegg til å bidra til ivaretagelse av bestandene og deres leveområder, har kommunene et stort ansvar for offentlige interesser knyttet til hjortevilt, blant annet opplevelsesverdier, biologisk mangfold og trafikkproblemer.

6 Økonomi Kommunale og fylkeskommunale viltfondsmidler kan brukes til Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering med mer i kommunen og nabokommuner. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Inntekter til fondet er fellingsavgifter og inntekter knytt til sal av fallvilt

7 Organisering De aller fleste kommunane har avtale med eit ettersøkslagsom gjennomfører kommunens praktiske oppgåver. Andre, har medlemmer i viltnemnd som gjer det. Kommunen kjøper ei teneste, og har då ikkje anna ansvar for «laget» enn det ein har skrive under på i ei kontrakt vedroppdraget. Laget skal også levere ihtavtala, med beredskap osv Mange ettersøkslaghar truleg ein del å gå på knytt til eigen organisering mtp vedtekter, organisasjonsnummer og forsikring

8 Ingen ettersøk er like.. Det einastesom er likt med trafikk ettersøk er at nesten alle, starter på en vei. Det er ofte forskjell på om det er ei 80-sone eller ei 60-sone Det er viktig at politiet er nøye med stedsangivelse, om de ikke overfører telefonen direkte til ettersøkspersonellet.. Man planlegger og gjennomfører ettersøk ulikt, er det frampart eller bakpart? Er det knekt en fot? Det er også sikkert at et dyr som er truffet av en bil i 80 km/t har merket det

9 Vi trenger hundar som er spornøye, og vi trenger hundar som kan stille et dyr i los. Det er ikkje sikkert at dyret ikkje er skadd sjølv om vi ikkje finn blod og beinpiper på skadestaden.. Det er først etter lang sporingevt synsobsat vi kan ha en formeining om dyrets sin helsetilstand. Går det fint i alle typar terreng? Har det lagt seg? Beitar det? Hoppar det gjerde? Eller berre står det der.

10 Kalvarkan til dømes verevanskeleg. Det skal mykjetil for at ikkjede føl mora Det betyr ikkje at dei ikkje er skada!!!! Arbeid i mørket!?!?!?!? I mange tilfeller er det bedre å vente til det er lyst.

11 Gjer vi nok Vi må vere klar over at det krev innsats å klarere om eit dyr er friskt, eller så hardt skadd at det må avlivast. Dette krev ein veldig god ettersøksekvipasje. Det krev også at det pengerå bruke på det. Er det god nok å «friskmelde» eit dyr som blør, utan å ha sett det? Er det god nok å avslutte ettersøk etter dag 2. berre fordi vi ikkje trur dyret er hardt skadd? Hvorlangt må vi spore før vi kan sjå at dyret hadde knekt kjevebein??

12 Har vi trena nok? Har vi trena rett? Får vi nok erfaring, eller kan vi sjå på andre måtar å gjere dette på? Eg trur det er viktig med ei viss mengd godkjende ekvipasjar. Det er ikkje verdens vansklegastejobb å spore opp daudskotne dyr ( Men det er en viktig jobb!) Det er dei ettersøka som vi gjer oss på, som er dei vanskeleg, og som vi, eller nokon av oss må verte flinkare til å løyse. Eg trur vi treng nokre spesialistar, som kan operere i eit mykje større geografisk område enn berre ein kommune.

13 Oppsumering Kommunen må stille krav til dette med oppklaringsprosent! Den kan aldri bli for høy Høyereoppklaringsprosent betyr i mitt hovud, meir resursbruk! Dei som vil, og har moglegheita, må få nok erfaring til å bli spesialistar, for de trenger vi. Om vi ikkje klarer det i eigen kommune, må vi samarbeide med andre. Gje rom for spesialisten også i Noreg Vi som tilbyder av ettersøkstjenestermå sette oss i stand til å levere et produkt som står i stil til forventninga, og som er i tråd med kommunens bestilling når det gjelder offentlege ettersøk. Det er viktig med ein god dialog mellom ettersøkerog kommunen. Det er altidkommunen som har det siste ordet, og det er også et stort ansvar

14

15