INSTRUKS FOR FALLVILTARBEIDET I BÆRUM KOMMUNE

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE NATUR OG IDRETT INSTRUKS FOR FALLVILTARBEIDET I BÆRUM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR FALLVILTJEGERE I BÆRUM KOMMUNE. PRAKTISK GJENNOMFØRING AV ULIKE OPPGAVER KNYTTET TIL HÅNDTERING OG BEHANDLING AV FALLVILT Fallvilt er alt vilt som finnes skadet, sykt eller dødt i naturen. Skadet hjortevilt som må avlives, og hjortevilt som felles som skadedyr, er kommunens eiendom. Fallvilt av andre arter er det statlige viltfondets eiendom. Generelle rutiner Melding om skadet eller dødt vilt kommer til vakttelefonen fra innbygger eller fra politiet. Vakthavende fallviltjeger skal vurdere situasjonen og straks rykke ut ved behov. Vakthavende fallviltjeger skal være i stand til å rykke ut 24 timer i døgnet hele året. Dersom vakthavende fallviltjeger ikke har anledning til å rykke ut selv er han ansvarlig for å kontakte en annen fallviltjeger. Vakthavende fallviltjeger må selv vurdere om det ut fra praktiske eller sikkerhetsmessige hensyn er behov for å tilkalle flere fallviltjegere. Fallviltjeger må i hvert enkelt tilfelle vurdere om skadet vilt er i en slik tilstand at avliving er nødvendig. Dersom det er tvil, må dyret observeres i bevegelse før avgjørelsen fattes. Fallviltjeger skal alltid kontakte politi (tlf: 02800) før bruk/eller bæring av våpen i felt. Fallviltjeger skal alltid bære refleksvest merket «Viltnemnda», og ha med ID-kort under oppdrag. Når skal det alltid rykkes ut: Ved melding om påkjørsel av hjortevilt skal det alltid rykkes ut til stedet dyret ble påkjørt. Også når dyret er meldt dødt på stedet, for om mulig å sikre verdien av kjøttet og registrere hendelsen. Til hjortevilt som står i fare for å bli skadet eller utgjør en fare (eks. vilt på jernbane og T-bane, hjortevilt nær vei og bane, hjortevilt innenfor inngjerdede områder.) aer um. kom mu ne. no

2 Ved meldinger om skadet hjortevilt, og der muligheten for å finne/felle dyret er tilstede. Melding om aggressiv elg i bebyggelsen. Dette må vurderes i de enkelte tilfellene. Er ikke elgen aggressiv er det sjelden nødvendig å rykke ut for å sjekke. Det kan i enkelte tilfeller være behov for å felle elgen dersom den utgjør fare for personer. Konferer med Natur og idrett v/ Bjørn Erik Pedersen ved behov. Melding om skadet fugl eller annet mindre vilt. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. I mange tilfeller kan melder selv f.eks. avlive en skadet fugl. Når rykkes det ikke ut: Meldinger om skadet rådyr (og annet vilt) uten at en forutgående hendelse er kjent, og det samtidig det vil være vanskelig å finne/eventuelt avlive viltet (dyret er i bevegelse, eller det er i et område hvor det er vanskelig å finne sikker bakgrunn). Meldinger om dødt vilt hvor dødsfallet ikke kan knyttes til en kjent konkret hendelse/ulykke. Dødt vilt er grunneiers ansvar og fallviltgruppa skal i utgangspunktet ikke hente dette. Er det dødt hjortevilt skal likevel opplysningene noteres, og hendelsen rapporteres på fallviltskjema fra Miljødirektoratet (viktig med så nøyaktig stedsangivelse som mulig). Hendelser langs E18, E16 og hovedveier Dersom vilt blir påkjørt eller observert på E18, E16 eller en annen hovedvei, må fallviltjeger avtale med politiet (tlf: ) hvordan videre håndtering skal skje, slik at hensynet til både trafikksikkerheten og viltet blir ivaretatt. Hendelser langs jernbanen og t-bane Dersom vilt blir påkjørt eller observert på jernbanen eller t-banen, må aktuell fallviltjeger avtale med hhv. Jernbaneverket (tlf: 05280) eller Oslo T banedrift AS (tlf: ), og politiet (tlf: ) hvordan videre håndtering skal skje, slik at hensynet til både sikkerheten og viltet blir ivaretatt. Fallvilt av fredet rovdyr Gjelder henvendelsen fallvilt av fredet rovdyr skal lokal rovviltkontakt i Statens Naturoppsyn kontaktes (Gunnar Holt Nilsen tlf: ). Avliving av vilt Fallviltjeger må i hvert enkelt tilfelle vurdere om skadet vilt er i en slik tilstand at avliving er nødvendig. Dersom det er tvil, må dyret observeres i bevegelse før avgjørelsen fattes. Under ettersøk av skadet vilt, kan ettersøkshund slippes dersom det skadede viltet beveger seg unna hundeføreren. Dette unntak fra sikringsreglene er hjemlet i Lov av 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold, 9, første ledd, bokstav d. Løs ettersøkshund skal bære refleksvest som viser at vedkommende hund er ettersøkshund. 2

3 Avliving av skadet vilt i tettbebyggelse skal foregå i samråd med politiet. Håndtering av dødt vilt Hjortevilt som har verdi, skal straks vommes ut på stedet og ivaretas på forsvarlig måte. Kjøttet skal godkjennes av veterinær eller godkjent feltkontrollør. Kontakt Natur og idrett v/ Bjørn Erik Pedersen for omsetning. Inntekter fra kjøttet skal gå til viltfondet i Bærum kommune. Ved salg av kjøtt skal fakturaopplysningene om kjøper sendes til Kontakt Natur og idrett v/ Bjørn Erik Pedersen. I ordinær jakttid skal det nærmeste elgvaldet kontaktes med forespørsel om å ta dyret på kvoten. Ønsker ikke noen av valdene å ta dyret på kvoten skal dyret selges til inntekt for kommunens viltfond. Bærum elgvald: Even Gustav Johnsrud, tlf.: Løvenskiold-Vækerø: Kristian Berglund, tlf.: Vestmarka driftsplanområde: Kristian Berglund, tlf.: Fallviltjeger har ansvar for dødt vilt som er avlivet eller har omkommet i hendelsen som fallviltjegeren har blitt utkalt til. Dødt vilt som er uten verdi, kan graves ned, legges ut som åte eller (Det jobbes med nye rutiner for håndtering/kasting av vilt.) Fallviltjegerne har ingen generell plikt til å ta hånd om dødt vilt hvor dødsfallet ikke kan knyttes til en kjent konkret hendelse/ulykke som fallviltjegeren er tilkalt til. Dødt vilt uten verdi er grunneiers ansvar. Kontaktinformasjon ved dødt vilt (uten verdi): - langs fylkesvei eller europavei: Mesta tlf langs kommunal vei eller G/S-veier: Bærum kommune, vei og trafikk, tlf øvrig kommunal grunn: Bærum kommune, Natur og idrett, tlf I enkelte tilfeller ligger dyret slik til at det medfører stor sjenanse. Kontakt Natur og idrett v/ Bjørn Erik Pedersen for avklaring om hva som skal gjøres. Rutiner ved fangst og avlivning av grevling Bærum viltnemnd kan tilby hjelp til å fjerne grevling som gjør vesentlig skade. Hensikten med kommunens tjeneste er å tilby fangst og avlivning i de tilfellene der grevlingen gjør skade av vesentlig økonomisk art. Ordningen skal ikke brukes i de tilfellene hvor grunneier kan løse problemet med avbøtende tiltak. Kontakt Natur og idrett v/ Bjørn Erik Pedersen før det settes ut grevlingfeller. Dette gjøres for å avklare om situasjonen er slik at feller er nødvendig. Før man setter ut feller skal man inngå en skriftlig avtale med grunneier. Fanget grevling skal avlives på stedet. Grevlingen kan avlives med kaliber 22lr. Det er forbudt å flytte grevlingen til et annet område. 3

4 INSTRUKS FOR RAPPORTERING AV FALLVILT Rapportering av fallvilt skal skje ved bruk av skjema fra Miljødirektoratet. Skjemaet skal fylles ut så snart som mulig før detaljer fra hendelsen blir glemt. Det er viktig med nøyaktig stedsangivelse. Skjemaene skal sendes inn til Bærum viltnemnds sekretær for videre innlegging i hjorteviltregisteret. Hvilke hendelser skal rapporteres: - Alt vilt som blir felt eller registrert dødt av fallviltjegerne, uansett årsak - Påkjørsler av hjortevilt skal rapporteres, også de tilfellene hvor viltet ikke blir funnet eller blir friskmeldt. - Innmeldinger av dødt hjortevilt (der hvor fallviltjegeren ikke har rykket ut noteres dette i merknadsfeltet som innmeldt informasjon). - Meldinger om skadet hjortevilt, hvor en forutgående årsak er kjent (påkjørsler, skadet av gjerde, skadet av hund, med mer) - Hjortevilt som blir felt som skadedyr Hva skal ikke rapporteres på skjemaet: - Observasjoner/meldinger/utrykninger om skadet vilt som ikke blir funnet/avlivet (og hvor man samtidig ikke har en forutgående årsak som er kjent). Hvordan fylle ut skjemaet: - Fyll ut så nøyaktig som mulig, og mest mulig av hva som står på skjemaet - Følgende er minimum av hva som skal med: o Art, kjønn og alder o Informasjon om årsak og utfall o Dato og tid o Stedsnavn/adresse (ved påkjørsel/eller annen kjent årsak er det stedsangivelse for der påkjørselen/årsaken inntraff som skal noteres) o GPS-posisjon (viktig, siden registreringen skal inn på kart) o Opplysninger om sykdom, skade eller andre årsaker (så langt dette er mulig) o Signer i merknadsfeltet (da er det lettere for sekretær å spore opp eventuelle feil) Hvorfor er rapportering viktig: - Det gir viktig informasjon til hjorteviltforvaltningen (hvor påkjørsler skjer, irregulær avgang m.m.) - Rapportering er viktig for å dokumentere fallviltgruppas arbeid og ressursbruk. - Kommunen er pålagt å rapportere irregulær avgang av hjortevilt, bever, oter og enkelte arter rovfugl til SSB (dyr som er bekreftet døde). 4

5 FØRING AV TIMELISTER Dere må være nøye med å føre timelister. Helst med en gang etter endt oppdrag og etter endt vakt. Timelistene er laget i Excel og summerer seg opp automatisk. Bruk gjerne Excel eller tilsvarende program for utfylling. Hvis man ønsker å fylle ut manuelt, kan sekretær sende utskrifter i A3 format. I timelistene skal dere bruke en linje for hvert oppdrag/utrykning. Timeslisten inneholder følgende: Dato Type oppdrag Adresse fra og til Timer Viltnemndsmøter Km Merknader Antall døgn med tlf. Utlegg Skriv dato for oppdraget/uttrykningen/vaktperiode. Ved oppføring av vaktperiode skal fra- og tildato føres opp. Noter type oppdrag (eks: trafikkpåkjørsel elg, melding om skadet rådyr, vaktskifte, fallviltmøtet, levert rådyr på isi, utsetting av grevlingfelle, avlivet grevling, m.m.) Noter adressen hvor dere kjører fra (eks din hjemmeadresse) og til. Det er viktig at både gateadresse og veinummer føres på. Dette er krav fra skattemyndighetene. Noter det antall timer oppdraget varer, fordelt på ulike tider på døgnet. Kun aktuelt for Viltnemndas medlemmer. Noter 1 per møtet. Fallviltjegerne får timelønn for tiden under møtet. Noter antall km uttrykningen krevde. Ta eventuelt med antall km med henger og passasjer. Viktige/nyttige opplysninger noteres her (Eks: påkjørt rådyr avlivet, rådyr ikke funnet, elg friskmeldt, hentet vaktutstyr hos X, fugl avlivet m.m ) Noter antall døgn dere hadde telefonen i den aktuelle vaktperioden. Hvis dere har delt vaktdøgnet med en annen, blir det antall hele døgn + timer/24timer. Noter dette i så fall under merknader. Her skrives ned utlegg. Eks til bompenger (krever ikke kvittering). Skjemaet fylles ut elektronisk eller manuelt, og sendes til sekretær i Bærum viltnemnd. Utbetaling skjer to ganger i året: Utbetalingsperiode Frist for innlevering av timeliste

6 INFORMASJON OM LØNN Det utbetales en fast vaktsats for de ukene (eller dagene) man er på vakt og har telefon. I tillegg utbetales det lønn under uttrykning. Timelønnen under uttrykning gjelder kun når man rykker ut. Det er ikke anledning til å føre opp timer for den tiden man bruker på å svare på henvendelser over vakttelefonen. Vaktsatsen per uke er ment å kompensere for dette. Det utbetales også kjøregodtgjørelse for bruk av bil. Lønnen utbetales to ganger i året. Lønnssatser: Vaktsats: Kr. 286,- pr. døgn (tilsvarer kr pr. uke). Timesatser ved uttrykning: Kl hverdager: kr. 190,- Kl hverdager: kr. 285,- Kl alle dager: kr. 380,- Kl lør/helligd: kr. 285,- Lønn ved bruk av hund: Det utbetales 1,5 * timelønn ved bruk av hund til ettersøk. Dette gjelder kun for hundefører (i godkjent ettersøksekvipasje) og ikke dersom man går sammen med hundefører. Har forstått det slik at ingen i fallviltgruppa har ettersøkshund eller er med i en godkjent ettersøksekvipasje. Da er denne satsen ikke aktuelt for dere, men for vedkommende vi "leier" inn. Kjøregodtgjørelse følger statens satser: Bruk av egen bil: kr 4,05 per km. Tillegg for bruk av biltilhenger: 1 kr per km. Tillegg per passasjer i bilen: 1 kr per km. Kjøregodtgjørelse dekkes kun på oppdrag. Ikke til møter. Bompenger dekkes: Dette er ikke så aktuelt for dere, men kan jo skje dersom dere f.eks må over til Oslosiden. (Husk å kontakt Viltnemnda i Oslo og politiet i Oslo først!) Det kreves ikke kvittering for bompenger. 6