Elgforvaltning på kommunalt nivå hva er gjort og hva bør gjøres?

Transkript

1 Elgforvaltning på kommunalt nivå hva er gjort og hva bør gjøres?

2 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler Saltdal Fauske Sørfold Bodø Beiarn Gildeskål Meløy Prosjekt Utmark Siden 2000/2001 har kommunene i Salten foretatt viltrydding langs hovedveier og jernbane i kommunene. Kommunene så tidlig behov for samarbeid for utveksling og nyttegjøring av hverandres fagkompetanse.

3 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler i Nordland Prosjekt, organisering. Prosjektet kom i gang som følge av at viltpåkjørsler på vei og jernbane gjennom en årrekke har representert et stort problem i Nordland både forvaltningsmessig, økonomisk, følelsesmessig og sikkerhetsmessig. Prosjektet har vært et samarbeid mellom vegvesen, jernbaneverket, kommunene og fylkesmannen. Alle representert i en styringsgruppe med fylkesmannen som leder/sekretær og arbeidsgrupper nord ( Saltdal, Fauske og Bodø kommune) og sør for Saltfjellet, kommuner på Helgeland.

4 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler i Nordland Gjennomføring Kommunene har ført statistikk gjennom mange år koordinatfestet mht. tid og sted der det har vært påkjørsler, slik at tiltak rettes mot de mest belastede strekninger. Skog og krattrydding langs vei og jernbane som hovedtiltak, samt sprøyting langs jernbanen et par år etter hogst/rydding. Utprøving av refleks, viltspeil og nedbrøyting av brøytekanter.

5 Prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler i Nordland Tiltakene er i stor grad finansiert av Statens vegvesen, Jernbaneverket og viltfondsmidler. Kommunene har administrert tiltakene. Fra 2007 utvides tiltak langs vei å gjelde 6 kommuner i Salten. (2008 kom den 7 kommunen med). Jernbane som før, 3 kommuner. Fylkesmannen ikke lenger på banen.

6 Plan for skogrydding langs hovedveier i Salten Formål Skape utsikt mot fjord, fjell, vassdrag, bebyggelse og kulturlandskapet. Rydde utsiktspunkter, spesielt med tanke på reiseliv. Bedre trafikksikkerheten. Redusere faren for viltpåkjørsler. Tilleggseffekter vil være: Større uttak av biobrensel til lokale avtakere. Positivt i hht. utnyttelse av skogressursene. Økt tilgang til lokalt virke. Prøve ulike gjennomføringsmetoder.

7 Plan for skogrydding langs hovedveier i Salten Fra 2007 ble det økt fokus på å skape utsikt mot fjord, hav, fjell, vassdrag, bebyggelse og kulturlandskapet. Rydde utsiktspunkter, bedre trafikksikkerheten, redusere faren for viltpåkjørsler, mer sol og lys på veibanen. Arbeidsgruppe med en person fra hver kommune, flere samarbeidsmøter der også veivesenet deltok. Utarbeidelse av framdriftsplan, og plan for vedlikeholdt av tidligere ryddede arealer. Finansiering, der veivesenet er hovedkilde for finansiering. Kommunens kostnader i form av planlegging og administrasjon. Kommunene har vedtatt mål om å tilpasse elgbestanden i forhold til andre samfunnsinteresser.

8 Plan for skogrydding langs hovedveier i Salten Vedtatte politiske målsettinger i egen kommune. Kommunen skal videreføre samarbeidet med jernbaneverket, veivesenet, fylkesmannen, nabokommuner og grunneiere i arbeidet med å begrense viltpåkjørsler. Veimyndighetene, jernbaneverket og rettighetshaverne bidrar med midler og/ eller egeninnsats til viltrydding, kommunen har en pådriver rolle samt bidrar med kommunale midler.

9 Kommunene har også kommet i gang med beitetaksering Det har vært kurs i beitetaksering, taksering er foretatt i flere kommuner. Avgjørende med stor aktivitet i skogbruket. Vi arbeider med ny og bedre metodikk som er tilpasset Nord Norge.

10 Totale kostnader rydding hovedveier i Salten Veirydding/hogst 330 km. Kostnad kr 2,1. mill. Hovedsakelig tilskudd fra Veivesenet, Nordland fylkeskommune og fra kommunene med midler fra viltfondet. Samarbeidet med grunneiere har vært godt og de er positive til tiltakene og gitt tillatelse til hogst og rydding.

11 Totale kostnader rydding langs jernbanen i Salten Jernbane rydding/sprøyting 290 km. Kostnad kr 1,2. mill. Hovedsakelig tilskudd fra JBV, men også midler fra det kommunale viltfondet, kommunene har brukt mye tid på planlegging og administrasjon. Hogst og rydding også på privat grunn. Jernbaneverket foretok hovedrydding på en strekning på 8 km vinteren 2009/2010 i øve Saltdal, kostnad ikke kjent.

12 Hvilke erfaringer har vi etter tiltakene Positive tilbakemeldinger Bedre trafikksikkerhet Trafikanter ser landskapet de reiser gjennom Reisende med tog ser landskapet Elgbeite er fjernet langs vei og jernbane Flere elger blir friskmeldt etter kollisjon med bil

13 Utviklinga de 10 siste årene med hensyn til påkjørsler på vei og jernbane i Saltdal Elg påkjørt vei Avlivet Friskmeldt Påkjørt jernbane

14 År Utviklinga de 10 siste årene med hensyn til påkjørsler på vei og jernbane i Saltdal Elg påkjørt vei Avlivet Friskmeldt Påkjørt jernbane

15 Elg stammens utvikling i Salten fra Sett elg Felt elg Sett elg i var Sett elg i 2010 var Felt elg i var 458. Felt elg i 2010 var 748.

16 Legge til grunn politiske mål Hva kan vi gjøre? Ta på alvor at antall påkjørsler er for høy, samt at tilfeller med elg i tettbygde strøk er sterkt økende Ta på alvor at elgstammen har økt de 10. siste årene Avskytinga er for lav for å stabilisere elgstammen. Ta ut en stor andel kalv i de mest belasta områdene Forvaltning av elg i større regioner. Ha fortsatt stor fokus på tiltak langs vei og jernbane Sørge for lengre jaktid på elg, helt fram til jul Svært viktig å videreføre samarbeidet mellom kommuner, veivesenet, jernbaneverket, fylkeskommunen og grunneiere

17 Oppsummering Ansvaret for mange påkjørsler på vei og jernbane ligger på flere parter. Det som er viktig er at alle parter samarbeider for å løse problemene. Trafikk på vei og jernbane har også vært økende Vi snakker her om elgen som en stor ressurs, vi skal også være klar over at mange synes elgen er blitt et skadedyr som skaper problemer for andre samfunnsinteresser Kommunene har fått store utfordringer med å handtere et økende antall påkjørsler. Det er også en sterk øking i å handtering av elg i tettbygde strøk, og skade på rundballer Kommunene har også et særlig ansvar for å stabilisere en elgbestanden på et nivå som er bærekraftig, og tar hensyn til andre samfunnsinteresser Kommunene har store økonomiske utfordringer med handtering av påkjørte elg og elg som kommer i tettbygde strøk