Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 11/08 15/08 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 11/08 15/08 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: Tidspunkt: 20:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Nore og Uvdal kommune, politisk sekretær

2 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Lukket/åpent Saksnr: PS 11/08 Kommunalt viltfond - Søknad om tilskudd til utdanning av Å ettersøksekvipasjer PS 12/08 Kommunalt viltfond - Søknad om tilskudd til utarbeidelse av Å forvaltningsplan for gjess i Buskerud PS 13/08 Skogrydding / foring for å hindre kollisjon mellom elg og bil. Å PS 14/08 Ettersøk- og fallviltordning i Nore og Uvdal Å PS 15/08 Søknad om godkjenning av bestandsplan for elg , Nore Øst storvald Å

3 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2007/1249 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Kommunalt viltfond - Søknad om tilskudd til utdanning av ettersøksekvipasjer MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /08 Saken gjelder: Øvre Numedal hundeklubb v/ Sonja M. Hansen søker om tilskudd fra kommunalt viltfond for utdanning av ettersøksekvipasjer. Fakta: Fondsstyret behandlet i sak 01/08 disponering av fondsmidlene for Rammen for tildeling avtilskudd ble satt til kr ,-. Tidligere (sak 3/08) er det iht. innkomne søknader gitt tilsagn om tilskudd på totalt kr ,- og det er således kr ,- i disponible midler. Kommunestyret vedtok i sak 17/02 retningslinjer for viltfondet hvor det beskrevet hva midlene kan benyttes til. Øvre Numedal hundeklubb søker om tilskudd på kr ,- for gjennomføring av ettersøkskurs. Kurset er tenkt avholdt i perioden april august 2008 og består av teori og praktisk trening. Dette med mål om at deltakende hunder/hundeførere skal gå opp til blodsporprøve i august. Dette for å kunne bli offentlig godkjente ettersøksekvipasjer for ettersøk av hjortevilt (krever i tillegg fersksporprøve). Totale kostnader ved kurset er anslått til kr ,- og vil dekke utgifter til instruktører, kursmateriell med mer. Saksbehandlers vurdering: I forbindelse med jakt på elg, hjort og rådyr, er det behov for godkjente ettersøksekvipasjer. Kommunen har over flere år satt fokus på dette og oppfordret jegere og andre til å forsøke å få godkjenning. Hundeklubben har de siste årene gjennomført årlige ettersøkskurs og dette har

4 medført en økning i antall godkjente ettersøksekvipasjer. Det er imidlertid fortsatt behov for flere hunder og hundeklubbens arbeid er svært viktig i dette arbeidet. Tiltaket er innenfor rammen av det kommunalt viltfond kan benyttes til og tiltaket vurderes å være i tråd med tidligere signaler/ønsker fra viltnemnda vedrørende bruk av fondet. Søknaden om tilskudd anbefales derfor innvilget. Rådmannens forslag til vedtak: Øvre Numedal Hundeklubb v/ Sonja M. Hansen gis tilsagn om tilskudd på kr fra kommunalt viltfond. Dette for gjennomføring av kurs for utdanning av ettersøksekvipasjer i Tilskudd utbetales mot dokumentasjon av utgifter, dvs. når rapport og regnskap er godkjent av Nore og Uvdal kommune. Inntill 50% av tilskuddet kan utbetales på forskudd etter anmodning fra søker.

5 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : 223 Saksmappe : 2007/1249 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Kommunalt viltfond - Søknad om tilskudd til utarbeidelse av forvaltningsplan for gjess i Buskerud MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /08 Saken gjelder: Fylkesmannen i Buskerud søker om tilskudd for utarbeidelse av forvaltningsplan for gjess i Buskerud. Fakta: Fylkesmannen i Buskerud ønsker i samarbeid med flere kommuner, næringsinteresser, diverse organisasjoner m.fl. å utarbeide en forvaltningsplan for gjess i Buskerud. Dette da flere kommuner melder om forvaltningsmessige utfordringer knyttet til gjess, da spesielt kanadagås og grågås. Det er nedsatt en referansegruppe for arbeidet bestående av tre kommuner, NJFF, NOF, Viken Skog BA, Buskerud Bondelag og FM. Prosjektet er tenkt gjennomført ved å engasjere en organisasjon eller konsulent, men FM vil stå faglig ansvarlig for planen. Planen skal omhandle alle regelmessige forekomster av gjess i Buskerud og skal være et overordnet rådgivende verktøy for forvaltningsmyndighetene, rettighetshaverne, interesseorganisasjonene og lignende. Bestandsstatus og forekomst skal kartlegges og det skal utarbeides en tiltaksplan. Det skal fastsettes en strategi for forvaltningen og konkretiseres mål og virkemidler. Forvaltningsplanen skal være ferdig innen 15. mai Total kostnadsramme er kr ,-. Det søkes om et tilskudd på kr ,- fra Nore og Uvdal kommune.

6 Saksbehandlers vurdering: Nore og Uvdal kommune har årlig besøk av gjess men ingen faste forekomster. Det er derfor ingen direkte forvaltningsmessige utfordringer knyttet til disse artene her i kommunen. Det registreres imidlertid at andre kommuner i Buskerud har større utfordringer og at det er en stadig økende utbredelse. En kan derfor ikke se bort fra at det kan bli økt forekomst av gjess også langs Numedalslågen. En forvaltningsplan for gjess gjeldende for hele fylket er fornuftig. Prinsipielt bør derfor Nore og Uvdal kommune kunne støtte dette arbeide selv om kommunen i dag ikke er direkte berørt. Det er også en relativt beskjeden sum det søkes om så søknaden bør innvilges. Rådmannens forslag til vedtak: Fylkesmannen i Buskerud gis tilsagn om tilskudd på kr ,- fra kommunalt viltfond. Dette for utarbeidelse av forvaltningsplan for gjess i Buskerud. Tilskudd utbetales mot dokumentasjon av utgifter, dvs. når rapport og regnskap er godkjent av Nore og Uvdal kommune. Inntil 50% av tilskuddet kan utbetales på forskudd etter anmodning fra søker.

7 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K40 Saksmappe : 2008/412 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Skogrydding / foring for å hindre kollisjon mellom elg og bil. MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /08 Saken gjelder: Arnt Jacobsen anmoder viltnemnda til å begynne med foring / skogrydding for å hindre kollisjoner mellom elg og bil langs rv. 40 og andre veier i kommunen. Fakta: Arnt Jacobsen ønsker at viltnemda skal iverksette foring / skogrydding langs rv.7 og andre veier / steder i kommunen. Dette for å hindre kollisjon mellom elg og bil. Det henvises til en artikkel i tidsskriftet Våre Veger nr. 03/08 hvor det er en artikkel om dette fra Østerdalen. Det vises også til Aslak Pålgaard i Sør-Skurdalen som gjennom rundballeforing mener å ha hindret påkjørsler av elg. Høgskolen i Hedmark gjennomførte i perioden et prosjekt i Stor-Elvdal kommune hvor ulike tiltak for å redusere påkjørsler av elg på vei og jernbane ble forsøkt. I dette området trekker elgen ned i dalen på vinterbeite. En fant at elg ble påkjørt ved kryssing av vei, mens den på jernbanen ble påkjørt fordi den oppholdt seg på jernbanesporet. For å redusere påkjørsler ble ulike tiltak prøvd, med vekt på foring og rydding. Når det gjaldt vei fant en at påkjørsler kunne hindres gjennom etablering av et foringssystem der mange foringsplasser ble knyttet sammen med oppkjørte løyper. Foringsplassene måtte være minst 300 meter fra vei (helst lenger). Forutsetningen for å lykkes er at foringssystemet klarer å holde elgen vekk fra veiene eller stanse trekk. Prosjektet var omfattende og det ble brukt fra 432 til rundballer hver vinter. Foringskostnad beløp seg til kr. 500,- pr. rundball.

8 Rydding ga best effekt i forbindelse med jernbanelinja der elgen gikk på sporet og beitet på kantvegetasjonen. Fjerning av foret gjennom rydding medførte at elgen gikk mindre på jernbanesporet og dermed reduserte sannsynligheten for kollisjon. Langs vei kan rydding på utsatte kryssingspunkt redusere påkjørsler ved at billistene får økt mulighet til å observere elgen i det den er i ferd med å krysse veien. Saksbehandlers vurdering: I Nore og Uvdal kommune har vi påkjørsler av elg og rådyr gjennom hele året, selv om de fleste skjer på vinteren. Antall påkjørsler av elg varierer men har de siste årene ligget på stk. i året. Langs rv. 40 skjer de fleste påkjørslene på faste kryssingspunkt når dyr trekker mellom områder og ikke som følge av at elgen oppholder seg i/langs veien. Tunhovdområdet er et typisk vinterbeiteområde med større ansamlinger av elg vinterstid. I dette området skjer påkjørslene mer vilkårlig når det gjelder sted og er i større grad et resultat av at elgen beiter / oppholder seg i nærområdet til veien. På de mindre sideveiene i kommunen er det få påkjørsler. Etablering av foringsplasser for å hindre påkjørsler langs rv. 40 synes vanskelig. Dette da foringssystemene i stor grad måtte bli etablert på toppen av åsene langs veien, i områder som er vanskelig tilgjengelig. Foring på kun en side av dalen kan også medføre økt kryssing av elg fra den ene side av dalen til den andre. Dette vil i så fall kunne gi en økning i antall påkjørsler. Mulige tiltak her kan være rydding av typiske kryssingspunkt kombinert med redusert fartsgrense og bedre skilting. I Tunhovdområdet kan det tenkes at et større foringssystem kan holde elgen mer vekk fra veien. Området er imidlertid relativt lite i areal, og dersom foringsplasser og løypenett skal ligge minst 300 meter fra vei vil det bli en større konsentrasjon i de gjenværende områdene. Et stort beitepress vil i disse områdene bli ennå større. Det vil i disse områdene og i områdene omkring foringsplassene bli en økning i skogskader noe som ikke er helding for berørte grunneiere. Dersom foring i Tunhovdområdet skal holde elgen vekk fra områdene nær vei må elgen i stor grad oppholde seg ved / i nærheten av foringsplassene og rundballer må bli en stor del av næringsinntaket for at dette skal skje. Kun da vil elgens arelbruk og aktivitet bli redusert og faren for påkjørsler redusert. Et foringssystem med for eksempel 10 foringsplasser hvor det går 2 rundballer pr uke pr. foringsplass vil i løpet av 4 vintermåneder medføre et forbruk på 400 rundballer. Med en kostnad på kr. 500,- pr. rundball vil dette medføre en kostnad på kr ,-. Tatt i betraktning det relativt lave antall påkjørsler og andre effekter en slik foring vil ha, synes det ikke hensiktmessig å iverksette et storstilt foringsprosjekt i Tunhovdområdet. Eventuelt å benytte hele det kommunale viltfondet til dette synes også lite hensiktsmessig. Etablering av foringsplasser for å hindre påkjørsler av elg langs rv. 40 og andre veier i kommunen synes ikke aktuelt. Eventuelle tiltak som kan prøves og som ikke behøver ha noen stor kostnad er rydding på typiske krysningspunkt og dialog med veimyndighetene vedr. bedre skilting / redusert hastighet på enkeltstrekninger. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune vil ikke iverksette storstilt foring eller skogrydding langs veinettet i kommunen som forsøk på å redusere påkjørsler av vilt. Til det vurderes tiltakene for

9 omfattende, kostnadskrevende og usikre i forhold til det relativt beskjedne antall påkjørsler som skjer. Kommunen vil imidlertid ta initiativ til dialog med andre instanser for eventuelt rydding av vegetasjon på belastede krysningspunkt. Eventuelle tiltak som skilting, fartsgrenser, reflekser på disse stedene kan også drøftes.

10 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K48 Saksmappe : 2008/834 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Ettersøk- og fallviltordning i Nore og Uvdal MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /08 Saken gjelder: Gjennomgang av ettersøk- og fallviltordningen i Nore og Uvdal kommune. Fakta: Ettersøk- og fallviltordningen i Nore og Uvdal kommune ble behandlet av viltnemnd i sak 007/02. Det ble der vedtatt at kommunen skulle inngå avtale med enkeltpersoner som skulle utføre oppdrag på vegne av kommunen. Det ble inngått avtale med 13 personer fordelt over hele kommunen. De ulike personene fikk et hovedansvar i sine nærområder og liste med personell med telefon-/mobilnummer ble distribuert til politiet. Det viser seg at de aller fleste oppdrag utføres av noen få personer, mens andre sjelden er ute på oppdrag. Dette skyldes flere forhold, blant annet at personellet er satt opp i prioritert rekkefølge, personene har varierende grad av mulighet til å reise fra arbeid osv. Saksbehandlers vurdering: Ettersøk- og fallviltordningen synes å fungere relativt bra. Siden det er flere personer som kan utføre oppdrag er det aldri tilfelle at ikke noen kan utføre oppdrag. Ordningen med å inngå avtale med enkeltpersoner synes hensiktsmessig og bør fortsette. Det kan imidlertid være aktuelt med en ny gjennomgang av mannskapet. De personene som kommunen har avtale med i dag har hovedsakelig elghunder og det kan være et problem ved påkjørsel av rådyr når det er barmark. I den senere tid har det blitt

11 godkjent flere ettersøksekvipasjer med hunderaser bedre eget for sporing av rådyr. Det bør tas initiativ til å få på plass en avtale med noen av disse med tanke på ettersøk på rådyr. Ettersøk kan være vanskelig og erfaring er i mange tilfeller avgjørende for å lykkes. Med relativt få ettersøk er det riktig at noen få går de fleste ettersøkene for å få mest mulig trening. Det er imidlertid viktig å ha nok personell slik at det alltid er folk som kan rykke ut. Det bør derfor lages en prioriteringsliste med tanke på hvem som kontaktes først ved oppdrag. De som allerede har erfaring og som har lyst/anledning bør da prioriteres. Det bør videre vektlegges at person/hund er fullverdig godkjente ettersøksekvipasjer. Det må videre være et krav om personell er registrert i jegerregisteret og disponerer egnede våpen for avliving av viltet i de tilfellene det trengs. Rådmannens forslag til vedtak: Nore og Uvdal kommune viderefører ettersøk- og fallviltordningen vedtatt av viltnemnda i sak 7/2002. Det inngås imidlertid nye avtaler med aktuelt mannskap. Det må etterstrebes å få avtale med ettersøksekvipasjer for å dekke ettersøk etter både elg- hjort og rådyr. Alt mannskap behøver ikke å utføre ettersøk på alle artene. Mannskapet prioriteres der erfaring og egnet hundemateriell vektlegges. Ettersøksekvipasjen bør være offentlig godkjent og registrert i ettersøkshundregisteret. Personell må være registrert i jegerregisteret og disponerer egnede våpen for avliving av viltet i de tilfellene det trengs. Inngåelse av avtaler og prioritering av mannskap gjøres administrativt, men i samråd med viltnemndas leder.

12 Nore og Uvdal kommune Rødberg : Arkiv : K46 Saksmappe : 2004/2717 Avd. : Næring, miljø og kommunalteknikk Saksbehandler : Svein Erik Lund Søknad om godkjenning av bestandsplan for elg , Nore Øst storvald MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Viltnemnda /08 Saken gjelder: Nore Øst storvald søker om godkjenning av 3-årig bestandsplan for elg for perioden Fakta: Nore øst storvald avsluttet i 2007 en treårig bestandsplan for elg. Viltnemnda evaluerte denne bestandsplanperioden i sak 5/08 og oppfordret valdet til å utarbeide ny bestandsplan. Valdet søker nå om godkjenning av bestandsplan for perioden Omsøkte bestandsplan inneholder en gjennomgang av bestandssituasjonen ut fra sett-elg data, avskyting og gjennomførte beitetakster i 2001 og Det er videre satt opp ulike mål og virkemidler for å nå disse. Bestandsvurdering: Elgbestanden synes å være stabilisert eller noe økende de siste tre årene. Dette da settelg / jegerdagsverk er stabilt, mens ku/okseforholdet er redusert på tross av at det er felt mer hanndyr enn hunndyr. Bestanden vurderes å ha en lav produktivitet som følge av dårlige beiteforhold. Årlig tilvekst synes å variere og vurderes å være på kalv. Bestanden vurderes å ha et vekstpotensial. Det er fortsatt stort beitepress på furu, noe som tilsier en for høy bestand. Mål:

13 Ha en bestand med optimal produksjon og avkastning ift. leveområdets bæreevne og skader ift. skog, innmark og trafikk. Beitepresset på furu skal ikke overstige 2,5 innenfor ett av jaktfeltene og ikke overstige 2,0 innenfor valdet. Skal måles ved beitetakst våren 2009 og Ku/okse-forholdet skal være innenfor intervallet 1,4 1,8. Tvillingraten bør være minst 0,20. Fokus på uttak av små dyr. Store prektige kyr skal spares. Virkemidler: Avskytingen skal ha fokus på det som er igjen i bestanden etter jakt. Fokus på uttak av de minste dyrene og spare de fineste. I planperioden skal det felles maks 250 dyr (83 dyr årlig) og minst 210 dyr (70 dyr årlig). Det skal i uttaket være maks 20 % voksne okser over 155 kg. Det skal i uttaket være maks 20 % voksne kyr over 145 kg. Det skal i uttaket være minst 60 % kalv/ungdyr/voksne dyr under vektgrensene. Andel kalv skal utgjøre maks 45 % av det totale uttaket. Det skal i uttaket tilstrebes å ha 50 % hanndyr og 50 % hunndyr. Dette skal justeres dersom observasjoner under jakta gjør dette nødvendig. Jaktfelt som er ferdig med sin kvote skal jakte videre på tilleggskvote/andre jaktfelts kvote. Dette for å medvirke til at planlagt felling nåes. Saksbehandlers vurdering: Planen inneholder en bestandsvurdering der tilgjengelig informasjon fra sett-elg data, aldersanalyse, fellingsstatistikk og beitetakster er benyttet. Ut fra dette er det satt opp konkrete bestandsmål og angitt virkemidler for å nå målene. Planen har slik en logisk oppbygging og oppfyller formelle krav til innhold. I bestandsplanen konkluderes det med en for stor bestand og at bestanden kan være i vekst. Dette samsvarer med viltnemndas tidligere vurderinger. Etter en periode med økende og høy avskyting ble avskytingen redusert fra og med I samme periode stanset nedgangen i settelg / jegerdagsverk samtidig som ku/okse-forholdet sank. Dette tyder på en bestandsøkning siden det i samme periode er felt noe mer hanndyr enn hunndyr. Aldersanalyse av felte dyr viser også at det er sannsynelig at tilveksten har vært større enn uttaket de siste årene. Gjennomførte beitetakster som viser et betydelig beitepress kombinert med varierende og mulig synkende kalvetilvekst gir også grunnlag for å konkludere med en for stor bestand iht. beitegrunnlaget. Dette på tross av at det de siste årene er registrert en økning i ungdyrvektene i dette området, samt at området har en god del tunge kyr. Ut fra aldersanalyse av felte dyr har valdet vurdert tilveksten til å være kalv. Det er i valdet felt 77 dyr av 2003-årsklassen og ut fra sett-elg dataene var det trolig en relativt normal kalvetilvekst dette året. Kombinert med redusert avskyting fra og med 2004 som trolig gir økning i antall produksjonsdyr, kan kalvetilveksten i området være vurdert noe lavt. Valdet har som mål å redusere beitepresset gjennom å redusere bestanden noe i forhold til dagens nivå. Ut fra fastsatte kvalitetsmål synes valdet noe forsiktig med tanke på ønsket bestandsreduksjon. For å nå målene bør trolig bestanden reduseres en god del ut fra dagens nivå. Planlagt avskyting på mellom dyr årlig kan nok hindre en bestandsvekst men kan

14 være for lav med tanke på nødvendig bestandsreduksjon for å nå målene. Dette spesielt dersom tilstøtende områder fortsetter trenden med stabil og økende bestand. I en bestand med ku/okse-forhold på over 1,0 og ca. 50:50 kjønnsfordeling blant kalvene, vil en bestandsreduksjon gi økt ku/okse-forhold dersom det ikke felles flere hunndyr enn hanndyr. Virkemiddelet med 50:50 kjønnsfordeling i uttaket samsvarer derfor ikke helt med målet for ku/okseforhold i bestanden. Valdet skriver imidlertid at de skal følge med på dette og eventuelt justere kjønnsfordelingen i uttaket. Det er bra, men planen kunne vært mer føre var på dette punktet og hatt som virkemiddel å felle flere hunndyr enn hanndyr. På tross av merknadene som er gjort ovenfor synes planen gjennomarbeidet og gjennomtenk. Det er videre sammenheng mellom virkemidlene og bestandsvurdering/bestandsmål. Bestandsplanen vurderes å være innenfor de kommunale mål/rammer som er satt og anbefales godkjent. Rådmannens forslag til vedtak: Nore Øst storvald får godkjent omsøkte bestandsplan for elg for perioden Valdet tildeles en samlet fellingstillatelse på 250 dyr for hele planperioden. Kalv kan felles i stedet for andre kategorier dyr. Årlig rapport over avskyting, vektregistreringsskjema og tenner for aldersbestemmelse skal leveres kommunen innen 10 dager etter jaktas utløp. Det skal leveres en samlet rapport for hele valdet i tillegg til rapporter fra det enkelte jaktfelt. Vedtaket fattes med hjemmel i forskrift av 22. mars 2002 om forvaltning av hjortevilt og bever 14 og 17.