Elgpåkjørsler i fokus Erfaringer og Utfordringer fremover? Dyretragedier Trafikksikkerhet Samfunnsverdier. Rune Amundsen Trafikksikkerhetskoordinator

Transkript

1 Elgpåkjørsler i fokus Erfaringer og Utfordringer fremover? Dyretragedier Trafikksikkerhet Samfunnsverdier Rune Amundsen Trafikksikkerhetskoordinator

2 Uttak gjennom jakt Utvikling av felt elg i Region Nord antall Finnmark Troms Nordland år

3 Utvikling drept elg på vei og jernbane i Region Nord Drept elg av bil og tog i Region Nord Nordland Troms Finnmark

4 438 påkjørt elg(vei) i Nordland i 2010 Avlivet på stedet 13 % Utfall av 438 påkjørt elg i Nordland i 2010 Funnet død Ikke funnet 2 % Ukjent utfall 7 % 1 % Friskmeldt 42 % Dødt på stedet 13 % Avlivet etter ettersøk 22 %

5 Samfunnsøkonomiske konsekvenser - dyrevelferd Samfunnsøkonomiske kostnader for viltpåkjørsler (ca. 600 mill kr. pr. år) - Skader på kjøretøy -Personskader - I noen tilfeller tap av menneskeliv - Tap av store ressurser i form av verdifullt viltkjøtt I tillegg kommer kostnaden til påkjørselsreduserende tiltak Påkjørte dyr får store lidelser og mange dør av skadene eller må avlives De samfunnsøkonomiske konsekvensene av å opprettholde så store bestander av elg har ikke vært noe tema.. Viktig å ta kontroll over bestandsutviklinga!

6 Ulike type tiltak.. Endre dyrenes atferd Øke oppmerksomhet hos trafikantene Øke muligheten for at fører ser viltet før det kommer ut i vegbanen og får tid til å bremse ned.

7 Elgskilting virker det?

8 Opplevelse av fare.

9 Skogrydding (øker førers mulighet til å se viltet tidligere..)..men. Undersøkelser gjort i Sverige viser at skogrydding gir en kollisjonshindrende effekt på 20 % Tiltakene må være langsiktige og inkl løp vedlikehold

10 Tiltakene MÅ inkludere avtale om fjerning av virket(helst til bioenergi)

11 Gjengroing av kulturlandskapet langs Kystriksveien

12 Utnytt trevirket som den ressurs det er.. Det er nødvendig med politisk påvirkning for å få midler fra fylkene og fra staten til tiltak. Det er viktig med satsing på økt bruk av bioenergi, slik at det blir et marked for virket som står langs veien I denne sammenhengen er det viktig at fylkeskommunene og kommunene som store byggeiere går foran for å skape et marked Bruk av bioenergi er riktig i klimasammenheng samtidig som det gir både et åpnere landskap og sysselsetting, uten at det blir dyrere energi.

13 Sideeffekt av skogrydding

14 Viltgjerder Viltgjerder er mest effektive for å hindre at vilt kommer ut i veibanen (gir en kollisjonsreduserende effekt på 80 % ved planskilt kryssing, 60 % i plan) MEN

15 Eksempler på tiltak. Luktstoff Viltspeil Foring Siktrydding Elgskilt

16 Utfordringer. Elektroniske skilt som varsler om akutt elgfare kombinert med redusert fartsgrense har vist seg effektive, men har tekniske utfordringer knyttet til drift Vegetasjonsrydding langs veg er en jobb som MÅ gjøres på nytt og på nytt! Det gir dessuten store mengder trevirke som må håndteres. Funksjonskontraktene? Vegbelysning som tiltak på utsatte steder har også vist seg effektive, men tilgangen på strøm kan begrense mulighetene

17 Utfordringer. I Nord-Trøndelag ble det i 2002 etablert ei REGINAL STYRINGSGRUPPE bestående av repr. Fra: - Jernbaneverket, Statens vegvesen, kommunene i N.Tr.lag, Reindriftskontoret, Mattilsynet, FTU, Politiet,Fylkeskommunen (Sekretariat) og Fylkesmannen (leder) Gruppen styres etter et mandat Avsatte årlige midler til vilttiltak (ca. 1 mill, spleiselag) kanaliseres gj. Gruppen som forvalter midlene Hvert år annonseres muligheten til å søke på midler til gj.føring av tiltak i den enkelte kommune. Tiltak som må være effektive som påkjørselsreduserende tiltak. Innkomne søknader prioriteres av gruppen.

18 Utfordringer.. Disse midlene utløser også i tillegg midler i kommunene, samt dugnadsinnsats hos grunneierne til sammen ca. 0,5 mill. Gruppen har også opprettet kontakt mot Sverige for å høste kunnskap og erfaring fra tiltaksarbeid gjennomført i Sverige Ca 90 % av de årlige midlene har vært prioritert til Skogrydding langs veg og jernbane.

19 Takk for oppmerksomheten!