PLAN FOR HJORTEVILTFORVALTNINGEN I MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den i sak 68/13

Transkript

1 PLAN FOR HJORTEVILTFORVALTNINGEN I MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den i sak 68/13

2 Innhold 1.0 GENERELT Hvorfor kommunal forvaltningsplan for hjortevilt... 3 Jegeren og grunneierne... 3 Rekreasjon og helse NASJONALE MÅLSETTINGER REGELVERK KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING STATUS HJORTEVILTBESTAND ELGBESTANDEN RÅDYRBESTANDEN ELGVALD OG RÅDYRVALD I KOMMUNEN FELTE ELG SETT ELG PR JEGERDAG SETT KU PR OKSE HJORTEVILTFORVALTNINGEN UTVIKLING... 8 Fallvilt... 8 Beiteforhold og skade på skog KOMMUNENS MÅLSETTING MÅLSETTINGER FOR ELGSTAMMEN I NORDBYGDA MÅLSETTINGER FOR ELGSTAMMEN I SØRBYGDA MÅLSETTINGER FOR ELGSTAMMEN PÅ ÅGSKARDET ØKONOMI BESTANDSPLANLEGGING BEREGNING AV FREMTIDIG BESTANDSUTVIKLING HOS ELG, OG RÅDYR TILTAK MOT PÅKJØRSLER LANGS VEI OG BEREDSKAP V/PÅKJØRSLER BRUKEN AV KOMMUNALE VILTFOND Vedlegg RETNINGSLINJER FOR ORGANISERING AV ETTERSØKSJEGERE OG PRAKTISK GJENNOMFØRING AV ULIKE OPPGAVER KNYTTET TIL HÅNDTERING OGBEHANDLING AV FALLVILT

3 1.0 GENERELT 1.1 Hvorfor kommunal forvaltningsplan for hjortevilt Hjorteviltplanen skal i første omgang hjelpe kommunen og rettighetshaverne til å tenke mer målrettet på hvordan vi ønsker at den fremtidige hjorteviltbestanden i kommunen skal være og at dette underveis skal kunne etterprøves og evalueres. Det viktigste spørsmålet i elgforvaltningen er hvor stor bestand av elg og rådyr kommunen ønsker å ha. Det er en kjensgjerning at antall påkjørsler har sterk sammenheng med bestandsstørrelsen av elg og rådyr. Med økende bestandsstørrelse følger det uunngåelig flere elgpåkjørsler. Kommunen ønsker ikke at antallet påkjørsler skal øke og vil følge nøye med i utviklingen for antall påkjørsler. Jegeren og grunneierne Interessen for elgjakt er stor blant jegere og grunneiere i Meløy. Jegeren og jaktrettshaveren (grunneieren) er vår viktigste samarbeidsparter i det som er hovedoppgaven i elgforvaltningen, nemlig beskatningen av elgstammen. I forvaltningen er det avgjørende at grunneierne fortsatt er positive til elgjakt og stiller sine arealer til rådighet for jakt gjennom opprettholdelse av eksisterende vald og etablering av nye elgvald. Når jakten utføres på en profesjonell måte av dyktige og ansvarlige jegere er dette den beste forutsetning for at jaktrettshaverne blir fornøyde. Rekreasjon og helse. Kommunen ønsker å kunne opprettholde en levedyktig elgstamme på et slikt nivå at jegere i Meløy kommune fortsatt skal kunne jakte og ha utbytte av jakten som rekreasjon og hobby som før. Dette kan bare skje ved at kommunen og rettighetshaverne kan tilby jakt på en bærekraftig elgstamme. At kommunen har gode muligheter for jakt fiske og friluftsliv, er en svært viktig kvalitet som kan ha avgjørende betydning for personer som vurderer å flytte til kommunen. Elgjakt er en dyr hobby og det er i hovedsak opplevelsen og spenningen som driver elgjegere. Elgjakt innebærer sosialt samvær, jaktstrategi, samarbeid med andre jegere, og opplevelsen av friluftsliv. For noen innebærer det årets «eneste» trimperiode og betydningen av dette i et helsemessig perspektiv skal ikke undervurderes. Elgstammen setter også begrensning og har innvirkning på folks mulighet for rekreasjon og hverdagsliv i enkelte boområder i kommunen. (Spesielt er dette problem i Nordbygda) Sett på bakgrunn av dette er elgstammen for stor i enkelte områder. Dette skal tas hensyn til i den videre forvaltning og uttak av hjortevilt i Meløy kommune.» 3

4 2.0 NASJONALE MÅLSETTINGER 2.1 REGELVERK Lov om jakt og fangst av vilt (Viltloven av 29.mai 1981) 1. (lovens formål) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Endret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 19 juni 2009 nr. 100 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 704). Forskrift om forvaltning av hjortevilt: 1. Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 2.2 KUNNSKAPSBASERT FORVALTNING En viktig forutsetning for den fremtidige forvaltningen av hjorteviltet er at den skal bygge på kunnskap om artene. De viktigste verktøyene for å praktisere en kunnskapsbasert forvaltning av artene er: 1. kunnskap om de biologiske og økologiske egenskaper hos de enkelte artene, elg, og rådyr. Disse er svært forskjellig mellom artene. 2. Samfunnsmessig og erfaringsmessig kunnskap knyttet til forvaltningen av artene elg, og rådyr. 3. Hjorteviltregisteret. De årlige data for tildeling, felling, sett elg og fallvilt legges inn her. Bruken av registeret vil på lang sikt gjøre oss bedre kvalifisert til gjøre fornuftige beslutninger i hjorteviltforvaltningen. Det er utført relativt gode registreringer i hjorteviltregisteret for Meløy fra år 2000 og det finnes data i de fysiske arkivene helt tilbake til den først elgjakta startet i kommunen på 70 tallet. Hjortevilt registeret er under kontinuerlig utvikling og forbedring. Det gir mulighet for registrering av detaljert informasjon om alt fra elgens vekt, alder, kjønn, til kartfesting av sted den ble skutt, påkjørt eller funnet død. 4

5 3.0 STATUS HJORTEVILTBESTAND 3.1 ELGBESTANDEN Med bakgrunn i at det er stor forskjell i elgbestanden mellom Nordbygda og Sørbygda er det viktig med en nyansert og stedstilpasset forvaltning av elg og rådyrstammen. Våre kystområder er nok ikke lik de forholdene en finner i f.eks. Hedmark fylke. Nordbygda har hatt en relativt god bestand, hvor jakt trykk og uttak av elg har vært meget stabil og svakt økende i en lang periode. På Ågskardet har vi en god elgbestand med kommunens høyeste avskyting i en årrekke. Her er det stor reproduksjonen av elg på Tjongsfjordhalvøya i Rødøy som bidrar til en bra stamme på Meløysiden (Ågskardet). Vi har 2 små øyer med elgbestand, det er Mesøya og Texmona I Sørbygda har det vært en liten bestand av elg, og denne tilstanden har vært stabil i en årrekke. De flokker med dyr som observeres er ofte i en tid da elgen normalt flokker seg og trekker ned i lavlandet pga tunge snøforhold/matmangel. Det normale er at elgbestanden i et område har vært relativt stabil med liten variasjon fra år til år. For elgbestanden i Reipå øra området vandrer elgen mellom Meløy og Gildeskål slik at vi har felles elgstamme i området Mevik Storvik og Reipå Øra. Trekkruten går hovedsakelig gjennom Grimstadskaret. Elgen her bør forvaltes gjennom et samarbeide mellom kommunene. Hjorteviltbestandens helse er etter alt å dømme svært god. Elgens vekt er noe over normalt for aldersklassen og selv om vi ser at månedene mars og april kan være særdeles harde for elg og spesielt rådyr i snøvintre tyder alt på at vi har en levedyktig bestand med relativ god helse. 3.2 RÅDYRBESTANDEN Kommunen har en liten bestand av rådyr bortsett fra valdet Åmøy Grønøy som har en brukbar bestand. Jegerne har vist hensyn til den lave bestanden ved at det jaktes og skytes svært få rådyr hvert år. Bestanden har heller ikke lyktes i å øke selv om det jaktes minimalt. Rovdyr er nok en del av årsaken i tillegg til stor irregulær avgang i enkelte år med mye snø. 5

6 3.3 ELGVALD OG RÅDYRVALD I KOMMUNEN Elgvald i Meløy pr Vald nr og navn Tellende areal Minsteareal pr dyr Minste areal i forskrift Årlig Tildeling 01 Mesøy Skjerpa 9000 da % 3 Avvik minsteareal Bestandsplanperiode 02 Dalen Mosvold da % Storvald 03 Muggskogen % 3 07 Glomfjord da % Spildra Storvald 08 Bjærangsfjord % 6 Vall 10 Sneland da % 2 Botteløyra 11 Fonndal Engen da % 2 16 Halsa da % 4 20 Grønøy Åmøy da % 3 SUM da 55 Rådyrvald Vald nr og navn Tellende areal Minste areal Årlig tildeling 02 Halsa (5000 da)? Rendalen 6000 da `` 2 04 Engavågen da `` 4 05 Gjerset Mosvold 3000 da `` 1 06 Skålsvikdalen 6580 da `` 2 07 Indre Bjærangen 6000 da `` 2 08 Grønøy Åmøy da `` 6 Sum da 18 6

7 3.4 FELTE ELG Her er ikke elg felt på Ågskardet med i oversikten, normalt utgjør dette et tillegg på 5 dyr i snitt pr år (Ågskardet er en del av storvaldet «Tjongsfjorhalvøya» som forvaltes av Rødøy kommune). 3.5 SETT ELG PR JEGERDAG Sett elg statistikken sier noe om utviklingen i elgstammen over tid. 7

8 3.6 SETT KU PR OKSE Slik leser du tabellen/grafen Sett ku per okse viser kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Indeksen gjenspeiler utviklingen over tid. Det bør i forvaltningen etterstrebes en ideell kjønnsfordeling på 1,5 ku pr. okse. 3.7 HJORTEVILTFORVALTNINGEN UTVIKLING Mange av kommunens innbyggere bor slik til at elgen ofte er innom og kommunens ettersøksjegere må relativt ofte rykke ut, for å skremme bort dyr. Hvis dette øker i omfang kan det medføre en hardere avskyting av elg i fremtiden. Fallvilt Årlig irregulær avgang på elg ligger i snitt rundt 10 dyr pr år. På rådyr er det i snitt ca. 5 dyr i årlig avgang. Irregulær avgang kan variere mye fra år til år. Beiteforhold og skade på skog Elg i vår kommune livnærer elgen seg på skog i vinterhalvåret og den beiter betydelig på våre lauvtrær. På våren kan det forekomme noe beiting på innmarka og i noen tilfeller registreres det skade på hagetrær. Vi har gode beiter og vår elg er stort sett i ``godt hold``. For næringsutøvere i skogbruk/landbruk har ikke elgbestanden så langt vært til noe skade for skogbestandene. Hovedføden er selje, rogn og osp og dette er treslag som ikke er av særlig stor økonomisk betydning for oss. 8

9 4.0 KOMMUNENS MÅLSETTING Kommunen er viltmyndighet og må vedta målsettinger som sikrer bærekraftige bestander av elg og rådyr. Samtidig som størrelsen på bestanden ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper for andre samfunnsinteresser. Bestandene av elg, og rådyr skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Forvaltningen skal bidra til å sikre god velferd og helse hos elg og rådyr Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som både gir et godt tilbud av hjorteviltjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. 4.1 MÅLSETTINGER FOR ELGSTAMMEN I NORDBYGDA Nordbygda skal ha en sunn og stabil elgstamme med en størrelse som er tilpasset beitegrunnlaget og som ikke påfører andre samfunnsinteresser uakseptable skader eller reduserer det biologiske mangfoldet. Målsettingen for elgstammen er at den skal holdes på dagens nivå og gi en årlig avkastning på dyr. Terskelen for å gi tillatelse til og besørge uttak av enkeltindivider som oppholder seg i boligområder skal være lav. 4.2 MÅLSETTINGER FOR ELGSTAMMEN I SØRBYGDA Sørbygda skal ha en sunn elgstamme med en størrelse som er tilpasset beitegrunnlaget og som ikke påfører andre samfunnsinteresser uakseptable skader eller reduserer det biologiske mangfoldet. Beitegrunnlaget i Sørbygda gir grunnlag for en større elgbestand enn det som er i dag. Målsettingen er at elgstammen skal økes og på sikt gi en øket avkastning fra dagens uttak på ca. 10 dyr til minst 20 dyr pr år. Dette skal skje ved et minimalt uttak av hunndyr i området. 9

10 4.3 MÅLSETTINGER FOR ELGSTAMMEN PÅ ÅGSKARDET Ågskardet skal ha en sunn og stabil elgstamme med en størrelse som er tilpasset beitegrunnlaget og som ikke påfører andre samfunnsinteresser uakseptable skader, eller reduserer det biologiske mangfoldet. Målsettingen er at elgstammen skal holdes på dagens nivå og gi en årlig avkastning på 5 8 dyr pr år. 5.0 ØKONOMI Våre eiendommer er små og ev. inntekter må deles på svært mange grunneiere. Vårt inntrykk er at grunneieren ikke ønsker å leie ut elgjakt til høystbydende for å tjene på det. De siste årene har det vært felt mellom 40 og 50 dyr i kommunen. Samlet slaktevekt er ca 6 tonn kjøtt pr år og dette gir en førstehåndsverdi på kr , når en regner kr 70, pr kg. Elgkjøtt. 6.0 BESTANDSPLANLEGGING Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen for forvalting av elg og rådyr. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å inngå samarbeide og skriftlig tilslutte seg en innmelding i et bestandplanområde slik at det oppnåes et areal på minimum 20 ganger minstearealet. Kommunen skal stimulere til og legge tilrette for samarbeid mellom jaktrettighetshaverne. Når elg, eller rådyrvald har en årlig avskyting på 20 dyr eller mer, skal forvaltningen bygge på en bestandsplan godkjent av kommunen. Bestandsplanen skal inneholde målsettinger for bestandsutviklingen og plan for årlig avskytning i antall, fordelt på alder og kjønn. Planens målsetting skal være harmonisert med den kommunale målsettingen for hjorteviltforvaltningen. Bestandsplan for et vald skal være en 3 årig plan for forvaltningen av hjorteviltet, hvor det siste år i planen skal være det første år i den neste planperioden. Kjønnsfordelingen i uttaket i valdenes planperiode skal være maksimum 10 % voksne hunndyr (ku). Maks 30 % voksne hanndyr (okse). Uttak av kalv og ungdyr skal minst utgjøre 50% det enkelte år. Der elgbestanden er god skal det etterstrebes en 50/50 fordeling av han/hunkjønn i det totale uttaket hvert år. 10

11 Maks 10 % av fellingskvoten kan overføres til neste år i en bestandsplanperiode. Innbyrdes «bytting av dyr» mellom jaktfeltene når dyrene er i samme aldersgruppe kan tillates. Observert ku/okse forhold i sett elg skal helst ikke overstige 1,8 det enkelte år. Følgende kontroll av felte dyr skal gjelde. Vektoppgave (slaktevekt), fellingsrapport og Sett elg skjema sendes kommunen innen 10 dager etter jaktas slutt. Ved vesentlige avvik fra godkjent bestandsplan, eller vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. For vald med mindre enn 20 dyr i årlig avskyting tildeles det årlig fellingskvote etter viltlovens 15 målrettet avskyting. For alle vald gjelder lovpliktig tilgang til ettersøks ekvipasje. En bestandsplan for forvaltningen av elg, og rådyr er grunneiernes (jaktrettshavernes) godkjente plan med målsettinger for forvaltningen. Planen skal gi en beskrivelse av den årlige avskytningen i et vald (elg /rådyr) og planenes formål skal være å bidra aktivt til en positiv forvaltning av artene elg, og rådyr. Bestandsplanen skal være godkjent av kommunen for å kunne være et aktivt hjelpemiddel i den formelle forvaltningen, jfr. gjeldende hjorteviltforskriftparagraf 14, (Bestandsplan og fellingstillatelse). Erfaringene viser at 5 årige bestandsplaner innenfor hjorteviltforvaltningen er et for langt tidsperspektiv for en bestandsplan. Dette fordi det er en betydelig produksjon og tilvekst som skal høstes hvert år. I tillegg er det en uforutsigbar høy irregulær årlig avgang i disse bestandene enkelte år. Med bakgrunn i ovennevnte bør bestandsplanperioden maksimalt settes til 3 år. I tillegg bør det siste året i en bestandsplanperiode på 3 år være det første året i neste bestandsplanperiode. Dette har vært praktisert med et godt resultat i enkelte områder av landet allerede. Rådyr Rådyrforvaltningen skal ikke lenger oppfattes som om den ligger mellom to stoler hvor rådyr hverken er småvilt eller storvilt. Rådyr vil ved en slik endring få økt status og bli omtalt som et fullverdig storvilt. Hjort Meløy kommune har de siste årene registrert innvandring av hjort. Selv om det foreløpig bare kan dokumenteres noen få observasjoner av enkeltdyr kan hjort komme til å bli jaktbart vilt i fremtiden. 11

12 7.0 BEREGNING AV FREMTIDIG BESTANDSUTVIKLING HOS ELG, OG RÅDYR I forvaltning av elg, og rådyrstammen i Meløy vil det være behov for utvikling av et prognoseverktøy som spår den fremtidige bestandsutviklingen. Et prognoseverktøy vil være et godt og nødvendig styringsverktøy for forvaltningen. Den sentrale hjorteviltforvaltningen arbeider med å utvikle et prognoseverktøy for alle de nevnte artene. Det vises i denne sammenheng til de gode erfaringene med bruk av prognoseverktøy og utarbeidelse av prognoser for elgbestandens utvikling både i Hedmark og Nord Trøndelag. I Hedmark har det med stort hell vært utarbeidet prognoser for elgbestandens utvikling fra og med 1991 til 2008 De aller viktigste erfaringene er at det kommunale viltorganet, grunneierne/ rettighetshaverne, jegerne, fylkesmannens viltforvaltning, blir liggende på forskudd i forhold til bestandsutviklingen. Dette setter forvaltningen bedre i stand til å gjennomføre de riktige tiltak i rett tid. Forvaltningen blir derfor mindre tilfeldig og risikofylt. 8.0 TILTAK MOT PÅKJØRSLER LANGS VEI OG BEREDSKAP V/PÅKJØRSLER Kommunen skal til enhver tid ha en fungerende og lett tilgjengelig ettersøksgruppe som raskt kan rykke ut v/påkjørsel av vilt. Det skal være minimum 2 personer som gjennom oppdragsavtale er knyttet til kommune. Leder og nestleder. For effektiv og hurtig uttrykking kan lederne bruke frivillige elgjegere i hele kommunen. Skogrydding langs vei og vedlikehold av strekningene. Skilting med fareskilt elg der faren for påkjørsler erfaringsmessig er størst. Kontroll med elgbestandens tetthet og størrelse. Når hjortevilt blir påkjørt av bil fører dette vanligvis til kraftige skader på dyret. I noen tilfeller dør dyret momentant, men oftest blir dyret skadet. Dette er dyretragedier, og det er derfor svært viktig med gode rutiner for melding om påkjørsler. Lett tilgjengelig ettersøkspersonell i kommunen er her svært sentralt, slik at skadete dyr raskest mulig kan bli avlivet og dødt vilt kan bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Et møte mellom hjortevilt og bil fører vanligvis til materielle skader på bilen, men kan også føre til menneskelige skader. De forhold som ovenfor er spesielt kommentert i møte mellom hjortevilt og bil gjelder i prinsippet også for andre viltarter. Rydding av skog langs veibanen 12

13 I kommunen har det vært utført rydding av skog langs veiene. Det er hogd inntil 5 6 m fra veiskulder på begge sider. I Setvikdalen og noen andre utvalgte steder er det hogd inntil 10 m. fra veiskulder Det er viktig at disse strekningene vedlikeholdes og i den forbindelse har veivesenet tatt ansvar for inntil 6 m. Hvorvidt tiltak med skogrydding har ført til mindre påkjørsler er enda for tidlig å si noe sikkert om. Ettersøksgruppa har antydet at det er blitt færre alvorlig ulykker. Tilbakemeldinger fra yrkestransportsjåfører på veiryddingene har vært udelt positiv. Ordningen ble påbegynt i 2005 og er ikke bare en viltrydding, men også et utsikts og trafikksikkerhetstiltak. 13

14 9.0 BRUKEN AV KOMMUNALE VILTFOND Reguleres av forskrift om kommunale og fylkeskommunale viltfond. Viltfondsmidler kan brukes til: Tilskudd til tiltak for å fremme viltforvaltning, styrke kunnskapen om viltet, jaktorganisering med mer i kommunen og nabokommuner. Dette skal skje gjennom samarbeid i regi av organisasjoner, enkeltpersoner eller kommunen. Å dekke kommunens utgifter til ettersøk og håndtering av skadd vilt og fallvilt i kommunen. Tiltak for å forebygge skader på landbruksnæring voldt av hjortevilt. Viltfondsmidler kan ikke brukes til: Kommunal og fylkeskommunal administrasjon av viltforvaltningen (faste utgifter til lønn, møtegodtgjørelser, reiser mv.). Å erstatte skader voldt av vilt. Skuddpremier. Fellingsavgift Fellingsavgiften for elg og hjort fastsettes av den enkelte kommunen innenfor rammene som er satt av Stortinget gjennom den årlige budsjettproposisjonen. De fastsatte rammene for fellingsavgift for elg, hjort og villrein kan du finne på Direktoratet for naturforvaltning sin web.side. For vald som omfatter flere kommuner, skal inntektene fra fellingsavgiften årlig fordeles mellom kommunene i samme forhold som fordelingen av tellende areal for vedkommende art. 14

15 10.0 Vedlegg 10.1 RETNINGSLINJER FOR ORGANISERING AV ETTERSØKSJEGERE OG PRAKTISK GJENNOMFØRING AV ULIKE OPPGAVER KNYTTET TIL HÅNDTERING OGBEHANDLING AV FALLVILT Definisjon: Ettersøksjeger er et begrep som brukes på jeger som opptrer på vegne av kommune i forbindelse med skadet eller dødt hjortevilt. Utrykning Melding om skadet eller dødt vilt kommer som regel til politiet, som videre tar kontakt med ettersøksansvarlig jeger. Kommunen har 2 faste ettersøksansvarlige jegere slik at en av dem alltid skal være tilgjengelig. Ettersøksansvarlig skal vurdere situasjonen og straks rykke ut ved behov. Dersom ettersøksansvarlig ikke har anledning til å rykke ut selv, er han ansvarlig for å kontakte en annen ettersøksjeger. Ettersøksansvarlig skal ha beredskap og være i stand til å rykke ut 24 timer i døgnet hele året. Ettersøksansvarlig må organisere seg slik at det ikke i mer enn 10 % av tilfellene tar mer enn én time fra melding om skadd/påkjørt vilt til en ettersøksjeger er på stedet. Ettersøksjeger som blir kontaktet må selv vurdere om det ut fra praktiske eller sikkerhetsmessige hensyn er behov for å tilkalle flere ettersøksjegere. Avliving av vilt Ettersøksjeger må i hvert enkelt tilfelle vurdere om skadet vilt er i en slik tilstand at avliving er nødvendig. Dersom det er tvil, må dyret observeres i bevegelse før avgjørelsen fattes. Under ettersøk av skadet vilt, kan ettersøkshund slippes dersom det skadede viltet beveger seg unna hundeføreren. Dette unntak fra sikringsreglene er hjemlet i Lov av 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold, 9, første ledd, bokstav d. Løs ettersøkshund skal bære refleksvest som viser at vedkommende hund er ettersøkshund. Ettersøksjegere som utfører ettersøk på vegne av kommunen, kan benytte hjelpemidler som ikke er tillatt under ordinær jakt. Dette gjelder bruk av kunstig lys og motorkjøretøyer. Avliving av skadet vilt i tettbebyggelse skal foregå i samråd med politiet. Håndtering av dødt vilt Hvis skadet hjortevilt/dyr er dødt, eller må avlives i veibanen bør det fjernes så raskt som mulig. I slike tilfeller skal ettersøksansvarlig jeger påse at alle som arbeider på veibanen bruker fluorgul refleksvest merket Viltnemda, og at før arbeidet igangsettes skal varseltrekanter være satt ut i trygg avstand fra ulykkesstedet i begge kjøreretninger. 15

16 Vilt som har verdi, skal straks vommes ut på stedet og ivaretas på forsvarlig måte. I ordinær jakttid skal det lokale jaktlaget straks kontaktes med forespørsel om å ta dyret på kvoten. Ved hendelser som gjelder fredet vilt eller store rovdyr, skal det tas kontakt med kommunen for nærmere vurdering. Dødt vilt som er uten verdi, kan graves ned, legges ut som åte eller leveres på miljøstasjon for destruering. Ettersøksjeger har ansvar for det døde viltet som er avlivet eller har omkommet i hendelsen som jegeren har blitt utkalt til. Ettersøksjeger har ingen generell plikt til å ta hånd om, grave ned eller fjerne dødt vilt. Dersom dødt vilt ligger slik at det medfører helserisiko eller påvirker drikkevann, kan kommunen gi den ansvarlige pålegg om å fjerne kadaveret. Ansvarlig i denne sammenheng vil være grunneier, vannverkseier eller den som med forsett har bidratt til det døde viltets plassering. Kommunen kan kontaktes. Dersom kadaver ligger slik at det er til betydelig sjenanse for bosatte i umiddelbar nærhet eller i mye beferdede områder, er det naturlig at kommunen fjerner dette. Dette er renovasjonsarbeid og håndteres av kommunalteknisk enhet. Fjerning av dødt vilt som ligger på vei er veimyndighetenes ansvar. Vegtrafikksentralen, tlf. 175, kan kontaktes ved funn av dødt vilt på Europa, riks fylkes og kommunal vei. Normalt gjelder veimyndighetenes ansvar tre meter utenfor hvitstripen. I forhold til hjortevilt og annet vilt. Krav til ettersøk Vilt som er truffet ved påkjørsel og har beveget seg vekk fra åstedet, skal ettersøkes av ettersøksjeger med godkjent ettersøkshund. Ettersøkets varighet må vurderes av jegeren i hvert enkelt tilfelle. Ettersøk av skadet vilt må foregå på en slik måte at viltet stresses minst mulig. Dyr som blir beskutt av ettersøksjeger, men ikke faller, skal ettersøkes videre på samme måte som skadet vilt. Ettersøket skal vare ut dagen etter påskytingen. Jegeren må straks melde fra til politiet om slik hendelse. Innrapportering Ettersøksansvarlig jeger skal etter hver utrykning rapportere til viltansvarlig i kommunen om utfallet av hendelsen. Rapporteringen skal foregå så snart som mulig og senest første arbeidsdag etter at hendelsen fant sted. Ettersøksjeger skal oppgi detaljer om stedet for ulykken og om dyrets art, kjønn og alder til viltansvarlig i kommunen slik at denne kan rapportere om irregulær avgang av vilt til Statistisk sentralbyrå. Ansvar og økonomi Alle som skal fungere som ettersøksjeger i Meløy kommune må være kjent med retningslinjene i dette skriv. Alle som skal fungere som ettersøksjegere i Meløy kommune skal ha oversikt over, kjenne innholdet i og følge de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og regler for utøvelse av jakt 16

17 og fangst og arbeid som ettersøksjeger, inkludert regler for kjøttkontroll. I denne sammenheng er den mest sentrale loven Lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, med tilhørende forskrifter og rundskriv. Kommunen skal sørge for at ettersøksjeger får refleksvest og hodelykt. Alle jegere som opptrer på vegne av kommunen skal bære refleksvest. Videre skal kommunen utstyre ettersøkshunder med vester som viser at de er i et ettersøk. Meløy kommune skal i prinsipp dekke de utgiftene den enkelte ettersøksjeger har i forbindelse med ettersøk og ivaretakelse av skadet vilt og fallvilt. Ettersøksjegerne avlønnes som fagarbeider etter Hovedtariffavtalen KS med 10 års ansiennitet. Dagtid ordinær timelønn kr 175,54. kl Kveldstid og tidlig morgen 50% overtidslønn kl og kl Ved helg, lørdag og søndag 50% overtidslønn. Natt 100% overtidslønn kl Kjøregodtgjørelse gis etter statens reiseregulativ. 17

18