Vedtatt den med hjemmel i Viltlovenforvaltning av hjortevilt Rundskriv fra februar

Transkript

1 MÅLSETTINGER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I GILDESKÅL KOMMUNE Vedtatt den med hjemmel i Viltlovenforvaltning av hjortevilt Rundskriv fra februar

2 Innledning Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) legger til rette for en lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap/fagkunnskap skal styrke viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Forskriften, med tilhørende rundskriv, understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i de gjeldende kommuner. De respektive fylkeskommuner har hovedansvaret for elg, hjort og rådyr på regionnivå, og har i så måte et svært viktig ansvar når det gjelder oppbygging av faglig kompetanse hos kommuner og jaktrettshavere. Forskriftens 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse målsettingene: - revideres på samme måte som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. - er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke etterprøvbarheten i målsettingene). - evalueres nøye ved hver revidering/endring. - ivaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettingen legger føringer for eventuelle bestandsplaner utarbeidet av rettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale målsettingene utarbeides. Miljødirektoratet ga ut i november 2009 Strategi for forvaltning av hjortevilt. Denne strategien synliggjør hvilke utfordringer forvaltningen av hjorteviltet vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Miljødirektoratet mener er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer 5 konkrete mål: 1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter.

3 Viltforvaltningen Hjorteviltforvaltningen har gjennomgått store endringer de seinere årene. Blant de viktigste er at kommuner og jaktrettshavere har fått ansvaret for bestandsutviklingen. Kommunene har fått myndighet hjemlet direkte i viltloven. Private har fått ansvar for den praktiske forvaltningen basert på planer og skal handle innenfor rammer satt av det offentlige. Offentlig hjorteviltforvaltning Miljødirektoratet Miljødirektoratets viktigste rolle i hjorteforvaltningen er å være et forvaltningsorgan som gjennomfører statlig politikk gitt gjennom rammer og føringer i statsbudsjettet, og stortingsmeldinger. Fylkeskommunen Fylkeskommunen har flere roller innenfor hjorteviltforvaltningen, men spesielt framheves det å være et kompetansemiljø som gir juridisk veiledning overfor kommuner og rettighetshavere, og å være klageinstans for vedtak som kommunen fatter. Kommunen Kommunen har ulike roller å spille i den lokale hjorteviltforvaltningen. Det er roller som myndighetsutøver, tjenesteyter, arealplanmyndighet og lokalpolitisk styringsorgan. Som forvaltningsorgan er noen av de viktigste oppgavene: Å fastsette forskrift om åpning av jakt på elg, hjort og rådyr Å fastsette forskrift for minsteareal for elg, hjort og rådyr Å godkjenne oppretting og endring av vald Behandle og godkjenne bestandsplaner for vald godkjent for jakt etter elg, hjort og rådyr. Utstede fellingstillatelser Gi skadefellingstillatelser Håndtere fallvilt Forvaltning av viltfondet Viltnemnda I 1952 ble de statlige viltnemndene opprettet. I 1993 ble den lokale viltforvaltning overført fra statlige viltnemnder til kommunal myndighet. Kommunen avgjør selv hvordan den offentlige viltforvaltningen i kommunen organiseres og administreres, jf. viltloven og kommuneloven. I følge kommuneloven er kommunestyret det øverste kommunale organ. I Gildeskål kommune er myndighet til å treffe vedtak i saker etter viltloven delegert til Viltnemd gjennom delegasjønsreglementet vedatt i 2016.

4 Regionalt samarbeid Miljødirektoratet oppførdrer gjennom 4 til samarbeid på interkommunal nivå. 4 Interkommunalt samarbeid Kommunene bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det anses som nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå. Gildeskål kommune er i dag medlem av hjorteviltsamarbeidsråd. Rådet består av representanter fra administrasjon i kommunene Bodø, Fauske, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Gildeskål, Saltdal og Beiarn. Denne type samarbeid gir oss mulighet for å diskutere problemmer og utfordringer i viltforvaltningen, gir muligheter for å arrangere og samordne kurser, seminarer nødvendig for å øke kompetanser og holde seg oppdarert i nye lover og forskrifter. Driftsplanorganisering For å kunne gjennomføre en nødvendig, god og bestandsrettet forvaltning av hjorteviltet er det en fordel at store vald er organisert i bestandsplanområder. Etablering av driftsplanområder og utarbeidelse av driftsplaner for forvaltning av hjorteviltartene elg og rådyr, har vart jobbet med i mange år. All forvaltning av hjortevilt i Gildeskål kommune på eiendommer der det ønskes jakt, skjer i dag i henhold til bestandsplaner. Hjortevilt i Gildeskål I Gildeskål kommune finnes det en godt etablert og stadig voksende bestand av elg i hele kommunen og en liten bestand av rådyr på Sandhornøya. Rådyr opptrer også sporadisk andre steder i kommunen. Bestander av hjort sprer seg stadig nordover(er nå nord til Saltfjellet) og streifdyr kan påtreffes i åra som kommer. Villrein er ikke aktuelt i kommunen. Elg Bestandsutvikling Elg forekommer over hele kommunen, der enkelte områder har en tettere bestand mens i noen områder er det bare sporadisk med elg. Elgbestanden i Gildeskål har siden slutten av 90 tallet vært i jevn vekst.i 2016 ble det skutt 91 elg i Gildeskål. Økt uttak av vilt har ikke stoppet utvikling av bestanden, og selv om minstearealet har blitt justert ned i deler av kommunen viser statistikken stadig vekst av antall

5 registrerte dyr. Mange nedlagte gårdsbruk i kommunen gir elgen tilgang til større beiteområder en før, i tillegg til lite konkuranse fra annet hjortevilt. Minsteareal Tildeling av fellingstillatelser gjøres i henhold til godkjent, tellende areal. Tellende areal er i hovedsak alt areal under skoggrensen, unntatt byggeområder, vei, regulerte hytte og boligfelt, samt annen infrastruktur. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. Et vald må ha tellende areal som minst svarer til gjeldende minsteareal i vedkommende område. Sentral forskrift om minsteareal i Gildeskål kommune ble vedtatt i mars i Det er der fastsatt følgende minsteareal for fellingstillatelse: Elg 4000 daa (Sandhornøy og Fleina 2000daa) Rådyr 2000 daa Minsteareal kan fravikes med +/- 50 % ved tildeling av fellingstillatelse og det ble i vedtaket sagt at fravik fra minstearealet kan brukes aktivt i hele perioden for å møte ulik utvikling i elgstammen i ulike deler av kommunen. Dagens forskrift anses derfor å gi nok handlingsrom for forvaltning av elgstammen i denne perioden, og det legges derfor ikke opp til å endre minstearealet nå. Valdstruktur Gildeskål kommune er naturlig delt i bestandsområder med fjell og fjorder som grenser. Gildeskål består for tiden av 3 store bestandsplanområder som hver har 4-17 jaktfelt. I tillegg er det jakt på Fleina hvor tellende areal er på 5500 da. Fugløy, Fleinvar og Arnøy er områder hvor det ikke er jakt på hjortevilt. Ertenvåg-Oksli og Nygårdsjøen-Saura jaktfelt inngår i Bodø Sør bestandsplanområde, og dermed forvaltes fra Bodø kommune. Bestandsplanområde Tellende areal Areal/ tildelt dyr Minste -areal Sandhornøy da da 2000 Søndre Gildeskål da * 4000 da 4000 Sundsfjord da 4500 da 4000 Fleina 5500 da 1750 da 2000 * Skal revideres i 2017

6 Fellingsavgift og viltfond I 2001 ble det gjennomført en omfattende omlegging av viltforvaltningen, der kommunene istedenfor staten krever inn og disponerer fellingsavgiftene. I henhold til forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort (av ), skal kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort fastsette og kreve inn fellingsavgift for felte dyr av disse artene innenfor rammer fastsatt av Kongen. Fellingsavgiften skal kreves inn for felte dyr etter at jakta er avsluttet på bakgrunn av rapportert fellingsresultat. Fellingsavgiften tilføres det kommunale viltfond som inntekt. Det kommunale viltfondet er et bundet driftsfond som kommunen forvalter til viltformål. Fallvilt Kommunen skal sørge for å ta vare på skadet vilt, og vilt som felles som skadedyr, jf. viltloven. Skadet hjortevilt som må avlives, og hjortevilt som felles som skadedyr, er kommunens eiendom. Kommunen skal rapportere irregulær avgang av hjortevilt til Statistisk Sentralbyrå gjennom hjortevilt.no. For å følge opp dette, skal kommunen sørge for at hjortevilt som er skadet ved påkjørsel av motorkjøretøyer, under jakt, eller på annen måte, ettersøkes og om nødvendig avlives. Kommunen har et velfungerende ettersøkslag med eget ettersøkshund og vaktordning. Utgiftene ved ettersøk og/eller ivaretakelse av skadet vilt og fallvilt dekkes over det kommunale viltfondet. Inntekter fra fallvilt, skadet vilt og vilt som er felt som skadegjørende inntektsføres viltfondet. Jakttider Jakttidene fastsettes av Miljødirektoratet gjennom egen forskrift for perioder på 5 år. Jakttidene på elg, hjort og rådyr i Gildeskål kommune er pr tiden: Elg Rådyr Bukkejakt: Indikatorer i hjorteviltforvaltningen, kunnskapsgrunnlaget Hjorteviltforvaltningen skal være kunnskapsbasert. I forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av bestandsplaner i privat regi er det derfor en forutsetning at de mål og virkemidler som utformes, er basert på eksisterende kunnskap. Dette gjelder både kunnskap om hjorteviltbestandene, leveområdet og hvordan hjorteviltet påvirker andre samfunnsinteresser lokalt. Noen av dagens viktigste kunnskapskilder i forbindelse med planlegging av bestandsutvikling er: Fellingsstatistikk Slaktevekter

7 Sett elg registreringer Kjeveanalyser/aldersbestemmelse) Statistikk irregulær avgang Ingen av kildene gir eksakt informasjon om hvor stor hjorteviltbestandene er, men kan gi informasjon om hvordan bestandene og andre forhold endrer seg over tid. Mål forvaltning av hjorteviltet Sentralt fastsatte hovedmål I Miljødirektoratets handlingsplan Forvaltning av hjortevilt mot år 2000 ble det listet opp en del overordnede mål for landets hjorteviltbestander. De ble fastsatt gjennom et samarbeid mellom myndighetene og organisasjoner sentralt. Planen har gått ut på dato, men målene er like aktuelle i dag: Bestandene av elg, hjort og villrein skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både når det gjelder bestandenes kvalitet og virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sine naturlige genetiske variasjon. Hjorteviltbestandene skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Hjorteviltbestandene skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som gir et godt tilbud av hjorteviltjakt til befolkningen, og som dessuten minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. Hovedmål for forvaltning av hjorteviltet i Gildeskål Gildeskål kommune skal bevare og forvalte livskraftige bestander av elg og rådyr i et langsiktig perspektiv, hensyn tatt til biologiske prosesser, ressursgrunnlag, samfunns- og næringsinteresser. 1. Mål for bærekraftig forvaltning Hjorteviltet skal forvaltes med tanke på å oppnå stabile bestander på et bærekraftig nivå i forhold til naturgrunnlag og skader på andre interesser. Det skal også legges vekt på bevaring av det biologiske mangfoldet.

8 Tabellen nedenfor viser de viktigste data som antyder utviklingen i bestanden i kommunen. År Gj.snitt Sett elg pr. jegerdag 1,15 1,01 1,20 1,06 0,80 1,27 1,08 Sett ku pr. okse 1,50 1,52 1,79 1,46 1,38 1,44 1,51 Sett kalv pr. ku 0,83 0,73 0,85 0,69 0,66 0,75 0,75 Sett kalv pr. kalvku 1,38 1,27 1,47 1,36 1,30 1,37 1,36 Prosent ku m/kalv av alle kyr 59,57 56,71 57,53 49,87 51,06 53,76 54,75 Prosent okse felt av sette okser 13,50 14,86 14,23 14,67 12,70 12,14 13,69 Prosent ku felt av sette kyr 4,09 3,25 3,97 6,37 5,67 6,42 4,96 Prosent kalv felt av sette kalver 6,72 6,41 6,17 7,34 7,83 7,04 6,92 Antall jegerdager Jaktfelt som har levert skjema Tabellen viser ulike indekser utledet fra sett elg-data og sier noe om utviklingen i bestandens størrelse, kjønnssammensetning og reproduksjon, samt jakttrykket på ulike kategorier dyr. Indeksene har vist seg å gi et godt bilde på utviklingen innen et område over tid, men er ikke nødvendigvis sammenligbare mellom områder. Årsaken til dette er for eksempel ulike observasjonsforhold og jaktmetoder. 2. Mål for regionalt samarbeid Gildeskål kommune skal samarbeide med nabokommuner for å oppnå en så god forvaltning av hjorteviltet som mulig. Kommunen er i dag medlem i Saltenhjorteviltrådet. Et fortsatt medlemskap og samarbeid her er helt naturlig. 3. Mål for organisering Forvaltningen av hjorteviltet skal være bestandsrettet og baseres på bestandsplaner. Gildeskål kommune ser helst at planene har en varighet på 3-5 år. En vald-/bestandsplan-inndeling som er oppnådd pr i dag er fornuftig og tilpasset naturlig utforming av terrenget i Gildeskål. 4. Trafikkpåkjørsler Påkjørsler av hjortevilt kan forekomme over hele kommunen, og målet er å holde antall ulykker på lavest mulig nivå. En bør tilstrebe at kjente viltoverganger blir ryddet for kratt og skog. Ansvaret for rydding av viltoverganger kan tillegges både rettighetshavere, veimyndighetene og kommunen. I tillegg bør områder med flest registrert påkjørsler ha redusert fartsgrense i mest utsatte strekningen. 5. Beiteskader på skog og dyrka mark. Hjorteviltstammene skal ikke bli så store at dette går vesentlig ut over skog og dyrkamark. Likevel må en være klar over at vekster i skog, det være seg trær eller annet, og vekster på dyrka mark er en del av det naturlige beitegrunnlaget til hjorteviltet. Dagens situasjon viser

9 ingen konflikter mellom landbruket/skogbruketog hjortevilt. Det er heller ikke registrert for høy belastning på naturens toleranseevne. 6. Andre jaktinteresser Det skal kunne drives småvilt- og storviltjakt samtidig i områder hvor dette er naturlig. 7. Annet friluftsliv Jakt må ikke drives slik at det kan oppfattes frastøtende overfor andre friluftsaktiviteter. 8. Individuelle mål for forvaltning av elg Målsetting Elgstammen i Gildeskål skal oppredholdes på stabil og høy nivå. Tettheten for bestanden i kommunen varierer mye fra område til område. For høy tetthet i enkelte områder burde justeres gjennom avskytningsavtaler for bestandsplanområder. Arealer med sporadisk eller veldig lav bestand bør skånes for for høy avskytning eller tas ut av avskytningsplannen for å gi bestanden mulighet for oppbygging og videre utvikling. Tiltak Uttak av voksne produktive okser og kyr bør holdes på et minimumsnivå. Avskyttningsplan skal legges opp slik at fordeling ved avskytning er min 60% kalv/ungdyr, 15% kyr og 25% okse. I enkelte bestandsplanområder har det ikke vært felt kalv siden 2004 som et tiltak for å øke bestanden, dette har vært vellykket og kan videreføres innen bestandsplanområder og jaktfelt. Unngår man å skyte kalven fra kua, berger man kua fra avskyting, og man beholder dyrene i området. I vårt milde kystklima er avgangen av kalv lav i vinterhalvåret. For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur. Den vanligste feilen er at det tas ut for mange hanndyr på alle alderstrinn. Det er derfor viktig at okser av alle størrelser ikke overbeskattes slik at det rekrutteres nok store okser i bestanden. Samtidig må de største kuene som produserer flere og større kalver spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig enn i en bestand som skal stabiliseres eller reduseres. Av totalt felte dyr bør uttaket av hanndyr ligge rundt 55 %.

10 9. Individuelle mål for forvaltning av rådyr Målsetting Rådyrstammen i Gildeskål kan økes noe i forhold til dagens nivå. Det bør gjøres en bedre jobb i forhold til registrering av individer som kan igjen gi bedre oversikt over størrelse på bestanden i ulike plasser. Tiltak Det bør brukes mer tid på registrering av individer og bestandsutvikling i kommunen. Uttak av eldre hundyr bør være lavt. Fellingsavgifter Kommunen fastsetter fellingsavgiftene innenfor de til en hver tid gjeldende rammer. Fellingsavgiftene som ble fastsatt gjelder inntil det foreligger momenter som tilsier at avgiftene bør endres. Avvik fra bestandsplanene Bestands-/ avskytningsplanen er en bindende avtale mellom driftsplanområdet/valdet og kommunen. Ved planperiodens slutt skal avvik i planen, og eventuelt årsak rapporteres til kommunen. Dersom det i uttaket oppstår vesentlig avvik i alders- og kjønnssammensetning enn det planlagte, og/eller at det oppstår endringer i planens forutsetninger, kan kommunen trekke planens godkjenning tilbake, eventuelt ikke å godkjenne ny plan. Som vesentlig avvik regnes det avvik over 15 %. Rapportering og bearbeiding av fellingsdata Felt hjortevilt skal i henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, rapporteres inn til kommunen innen 10 dager etter jaktas slutt gjennom Settogskutt.no. Samme tidsfrist settes på annet materiell som kommunen skal ha oversikt over, som skjema med Fellingsrapport og kjever med kjevelapper. Gildeskål kommune skal sørge for at opplysningene legges inn i hjorteviltregisteret og vidererapporteres til SSB. For sent eller ingen rapportering vil resultere i straff i henhold til Forskriftens om forvaltning av hjortevilt 34. Varighet og revidering Målene og retningslinjene bør revideres etter 5 år, dvs i Målene skal imidlertid hele tiden vurderes i forhold til bestandenes utvikling. Det kan derfor være nødvendig med enkelte revideringer underveis.