SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --"

Transkript

1 SKOGSTYPER I TROMS Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 --

2 Undervisningsmateriell Naturfag _ FORORD Hver skogstype gis en kort beskrivelse på de mest karakteristiske trekk. Her gis også informasjon om hvilke planter som er mest dominerende. Planter som er typiske for en skogstype, dvs. planter som stort sett bare forekommer i denne skogstypen, er uthevet. Plantene er avbildet i tilhørende figurer. Dette er ment som en første hjelp til å bestemme plantene. I tillegg anbefales det å bruke andre oppslagsverk. I tilknytning til beskrivelsene gis også henvisninger til planter som er tatt med i andre figurer. INNHOLD Sjiktninger i skogen side 3 Lavfuruskog og lavbjørkeskog side 4 Bærlyngfuruskog side 5 Røsslyngfuruskog/-bjørkeskog side 6 Myrfuruskog/myrbjørkeskog side 7 Blåbær/småbregne-bjørkeskog side 8 Lågurtbjørkeskog side 10 Høgstaudebjørkeskog side Side 2 --

3 Figur 1: Sjiktning i skogen (figur hentet fra Miljølære i grunnskolen). Bunnsjiktet består av planter nede i selve skogbunnen. Feltsjiktet består av planter som når opp til knehøyde og busksjiktet av planter som kan bli opptil mannshøye. Over mannshøyde har vi tresjiktet. -- Side 3 --

4 Undervisningsmateriell Naturfag _ LAVFURUSKOG OG LAVBJØRKESKOG Det mest iøynefallende trekket med denne skogstypen er store mengder av lav på skogbunnen. Mellom trærne, som oftest vokser spredt, vil forskjellige arter av reinlav være dominerende. I områder med sterk reinbeiting vil det også være et betydelig innslag av saltlav. Under trærne kan det vokse lyng, spesielt mjølbær, krekling (krøkebær) og tyttebær. I bunnen vil det ofte være mye furumose (figur 4) og en del sigdmoser. Trærne er ikke særlig høye og kraftige. Bjørk vil ofte være krokvokst og flerstammet. Jordsmonnet er tørt og lite næringsrikt. Her er det bare et tynt lag med råhumus. Podsolprofil. Skogen er artsfattig og finnes bare i innlandet der det er lite nedbør, kalde vintre og der sommeren er forholdsvis varm, dvs. der det er kontinentalt klima. Dominerende arter Vanlige arter Furu Reinlav eller bjørk Mjølbær Krekling (krøkebær) Tyttebær Saltlav Sigdmoser Se også krekling (krøkebær), tyttebær, grå reinlav og saltlav i figur 3 Figur 2: Lavfuruskog/ lavbjørkeskog a) Furu b) Furu c) Bjørk d) Mjølbær e) Sigdmose f) Hvit reinlav -- Side 4 --

5 BÆRLYNGFURUSKOG Et meget iøynefallende trekk ved denne skogstypen er store forekomster av bærlyng, spesielt tyttebær og krekling (krøkebær), men også blåbær og til dels blokkebær. Her er også mye gras (smyle). Denne skogstypen mangler i stort sett urter. I skogbunnen dominerer furumose. En kan finne en del reinlav, men også saltlav vil forekomme. Furutrærne står forholdsvis tett og det kan være litt bjørk innimellom. Bærlyngfuruskog forekommer på tørre og magre moer eller morenemarker. Podsollprofil. Skogstypen finnes i innlandet der det er forholdsvis lite nedbør og der vinteren er kald og sommeren forholdsvis varm, dvs. kontinentalt klima. Artsrikdommen er noe større enn i lavfuruskog/-bjørkeskog. Dominerende arter Furu Tyttebær Furumose Krekling (krøkebær) Vanlige arter Bjørk Blåbær Linnea Gras (smyle) Reinlav Saltlav Etasjemose Sigdmoser Se også furu, bjørk og sigdmoser i figur 2,furumose i figur 4, blåbær i figur 6 og etasjemose i figur 7 Figur 3: Bærlyngfuruskog a) Tyttebær b) Krekling (krøkebær) c) Linnea d) Grå reinlav e) Saltlav -- Side 5 --

6 Undervisningsmateriell Naturfag _ RØSSLYNGFURUSKOG/-BJØRKESKOG I denne skogstypen vil vi legge merke til et kraftig innslag av røsslyng. Et annet iøynefallende trekk er gråmose som dekker berg og steiner der jordsmonnet er skrint. Der hvor jordsmonnet er noe bedre vil det være mindre gråmose. Her kan vi imidlertid finne skrubbær (grisebær) (figur 6). Rogn kan også forekomme. Under trærne er det gjerne mye furumose, til dels også etasjemose. I skogbunnen kan en også finne del levermoser. Jordsmonnet er ikke spesielt næringsrikt. Råhumuslaget kan være forholdsvis tykt. Podsolprofil. Denne skogstypen er særlig utbredt i nedbørsrike kyststrøk. Dominerende arter Furu Røsslyng Furumose eller Bjørk Vanlige arter Rogn Krekling (krøkebær) Blokkebær Tyttebær Gråmose Etasjemose Sigdmoser Reinlav Se også furu, bjørk, sigdmose og reinlav i figur 2, krekling, tyttebær og reinlav i figur 3 og etasjemose i figur 7 Figur 4: Røsslyngfuruskog/-bjørkeskog a) Rogn b) Røsslyng c) Blokkebær d) Furumose e) Gråmose -- Side 6 --

7 MYRFURUSKOG/MYRBJØRKESKOG Som navnet forteller vil dette være furuskog som vokser i områder med mye myr. Trærne vil ofte være spredt og vil være forholdsvis lave og spinkle. Typiske trekk ved skogstypen vil være et vesentlig innslag av lyng, spesielt krekling (krøkebær), men også en del røsslyng og blokkebær. For øvrig vil her være rikelig med myrplanter som molte, kvitlyng og torvmyrull. Dvergbjørk er ganske vanlig i myrfuruskogen, mens myrbjørkeskogen ofte har et solid innsalg av skogsnelle. Et annet typisk trekk er store mengder av torvmose i bunnsjiktet. Her kan det også være en del bjørnemose og tranebær. Lav forekommer nesten ikke. Jordsmonnet vil være meget fuktig, surt og næringsfattig. Dominerende arter Vanlige arter Furu Krekling (krøkebær) Torvmoser eller bjørk Røsslyng, Blokkebær Kvitlyng, Molte, Torvmyrull, Dvergbjørk Skogsnelle Tranebær Bjørnemose Se også furu og bjørk i figur 2, krekling (krøkebær) i figur 3, røsslyng og blokkebær i figur 4 Figur 5: Myrfuruskog/ Myrbjørkeskog a) Torvmyrull b) Skogsnelle c) Kvitlyng d) Dvergbjørk e) Tranebær f) Molte g) Torvmose h) Bjørnemose -- Side 7 --

8 Undervisningsmateriell Naturfag _ BLÅBÆR/SMÅBREGNE-BJØRKESKOG Dette er vår vanligste skogstype og dekker store deler av landsdelen. Et meget iøynefallende trekk vil være stort innslag av blåbær og /eller små bregner. Her vil også være en del annen bærlyng og rikelig med gras. Bjørk er det dominerende treslaget, men enkelte steder kan det være et betydelig innslag av furu. Rogn er også vanlig og i busksjiktet kan vi finne en del vier. I bunnsjiktet er det mye moser, men forholdsvis lite lav. Jordsmonnet er middels næringsrikt og har forholdsvis god tilførsel på friskt vann. Podsolprofil. Dominerende arter Bjørk Blåbær Skrubbær (grisebær) Furumose Etasjemose Vanlige arter Furu Fugletelg, Sigdmoser Rogn hengeving, sauetelg, tyttebær, krekling (krøkebær), skogstjerne, gullris, marimjelle gras Kan forekomme Vier Se også furu, bjørk og sigdmose i figur 2, tyttebær og krekling (krøkebær) i figur 3 og furumose i figur 4 -- Side 8 --

9 Figur 6: Blåbær/ småbregne-bjørkeskog a) Selje b) Vier c) Gullris d) Blåbær e) Skogstjerne f) Marimjelle g) Skrubbær (grisebær) Figur 7: Blåbær/ småbregne-bjørkeskog h) Sautelg i) Fugletelg j) Hengeving k) Etasjemose -- Side 9 --

10 Undervisningsmateriell Naturfag _ LÅGURTBJØRKESKOG Denne skogstypen virker ganske frodig og er kjennetegnet ved mange lave urter (låge urter) og gras. Av urter kan nevnes skogstorkenebb og enghumleblomst, som kan ha et ganske betydelig innslag. Her er lite lyng og mose og det er nesten fritt for lav. Bunnsjiktet er derfor ubetydelig. Trærne er ganske høye og kraftige. Skogstypen er forholdsvis artsrik, dvs. at her forekommer en god del arter. Derfor kan det være vanskelig å peke ut dominerende arter, men en god del arter kan være ganske vanlige. Jordsmonnet er forholdsvis næringsrikt, med godt omdannet råhumus eller mold. Jordprofilen vil være en blanding mellom podsol- og brunjordsprofil. Bjørk Dominerende arter Vanlige arter Rogn Gras Skogstorkenebb Enghumleblomst Ryllik Engsoleie smørblomst) Teiebær, Skogsveve Marikåpe Lauvtistel Gullris Fjellfiol Mjødurt Marimjelle Skrubbær (grisebær) Sauetelg Kan forekomme Furumose Etasjemose Sigdmose Se også bjørk og sigdmose i figur 2, rogn og furumose i figur 4, marimjelle og skrubbær (grisebær) i figur 6, sautelg og etasjemose i figur 7 og mjødurt i figur Side 10 --

11 Figur 8: Lågurtbjørkeskog a) Teiebær b) Engsolei c) Ryllik d) Skogsveve e) Fjellfiol Figur 9: Lågurtbjørkeskog f) Enghumleblomst g) Marikåpe h) Lauvtistel i) Skogstorkenebb -- Side 11 --

12 Undervisningsmateriell Naturfag _ HØGSTAUDEBJØRKESKOG Bjørk er vanligvis det dominerende treslag i denne skogstypen. På spesielt gunstige lokaliteter kan imidlertid innsalget av gråor (older), ofte sammen med hegg og bringebær, være så betydelig at vi kan kalle dette gråor-/heggskog. Et iøynefallende trekk ved høgstaudebjørkeskogen er frodigheten det er den frodigste skogstypen i landsdelen og den er meget artsrik. Vi kan derfor vanskelig peke ut dominerende arter, men mange arter vil være ganske vanlige. Et annet typisk trekk ved denne skogstypen er at feltsjiktet er dominert av høye urter (høge stauder) eller høye bregner. På sensommeren vil enkelte være nesten mannshøye. Av høye planter kan nevnes turt, mjødurt og strutseving. Vi vil også legge merke til at bunnvegetasjon (bunnsjikt) nesten ikke forekommer. Jordsmonnet er godt og næringsrikt. Der hvor innslaget av gråor og strutseving er betydelig vil grunnen ofte være ganske fuktig. Mold- eller brunjordsprofil. Dominerende arter Vanlige arter Kan forekomme Bjørk Gråor (older) Turt Rogn Mjødurt Skogstorkenebb Enghumleblomst Ballblom Strutseving Ormetelg Fjellfiol Hegg Bringebær Gras Kvitbladtistel Hundekjeks Se også bjørk i figur 2, rogn i figur 4, fjellfiol i figur 8, skogstorkenebb og enghumleblomst i figur Side 12 --

13 Figur 10: Høgstaudebjørkeskog a) Strutseving b) Ballblom c) Turt d) Mjødurt e) Gråor (older) Figur 11: Høgstaudebjørkeskog f) Hundekjeks g) Ormetelg h) Kvitbladtistel i) Bringebær j) Hegg -- Side 13 --

Straumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling

Straumfjordvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling Straumfjordvatnet** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Steigen Inventør: DSV, DSV Kartblad: 2130 IV Dato feltreg.: 03.07.2006-07.07.2006, UTM: Ø:522531,

Detaljer

NOTAT Rådgivende Biologer AS

NOTAT Rådgivende Biologer AS Blåfall AS Bergen, 17. oktober 2014 ALTERNATIVER FOR TILKOMSTVEI - TVERRÅMO KRAFTVERK I FAUSKE KOMMUNE Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk i Fauske kommune, Nordland. I forbindelse

Detaljer

Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog. John Y. Larsson

Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog. John Y. Larsson Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog John Y. Larsson NIJOS-rapport 11/2000 Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog John Y. Larsson Skogbunnsvegetasjonen kan betraktes som et

Detaljer

Arealregnskap for utmark, Finnmark

Arealregnskap for utmark, Finnmark Arealregnskap for utmark, Finnmark Ref: Bjørklund, Rekdal, Strand 2015. Ressursoversikt 01/15 Finn Arne Haugen seksjonsleder Nasjonal kartlegging Vegetasjonsdekket (vegetasjonstyper) Andre arealtyper (vann,

Detaljer

VEGETASJONSREGISTRERING

VEGETASJONSREGISTRERING Oppdragsgiver Statens Vegvesen VEDLEGG 9f Rapporttype Rapport 2011-08-29 E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE VEGETASJONSREGISTRERING Feil! Fant ikke referansekilden. 2 2 (29) E18 KNAPSTAD AKERSHUS GRENSE Oppdragsnr.:

Detaljer

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark

Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Til: Bever Utvikling AS Fra: Norconsult Dato/Rev: 2015-10-01 Registrering av biologisk mangfold i forbindelse med planlagte Kongsbergporten næringspark Det er planlagt å etablere næringspark ved Diseplass

Detaljer

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp. EMNEKODE OG NAVN Naturfag 1, 4NA 1 5-10E2 SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 3 timers skriftlig eksamen BØG Ordinær eksamen 6. desember 2013 Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud

NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud NATURTYPEKARTLEGGING I FORBINDELSE MED KONSEKVENSUTREDNING Vestre Spone, Modum kommune, Buskerud Rapport, november 2007 Oversikt over Vestre Spone Utført av COWI AS ved Kristin Moldestad og Vegetasjonsrådgiver

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512

Kart - naturtyperegistrering, Vikermyra lokalitet 512 Notat Biologisk inventering,vikermyra i Modum Kommune Dato: 24/7 og 5/8-2008 Registrator: Morten Eken, miljøvernansvarlig Modum kommune Bakgrunnen for inventeringen er planlagt utbygging i området. Området

Detaljer

Vegetasjonskartlegging av nattravnlokaliteter i Buskerud

Vegetasjonskartlegging av nattravnlokaliteter i Buskerud Vegetasjonskartlegging av nattravnlokaliteter i Buskerud Av Steinar Stueflotten Nattravnen har tilhold i åpen, tørr og karrig furuskog, men hva mer vet vi egentlig om artens krav til hekkeplass? Fins det

Detaljer

Mannsbergi og Torolmen Nord hyttefelt Vegetasjonskartlegging

Mannsbergi og Torolmen Nord hyttefelt Vegetasjonskartlegging Nils Eirik Moen Vegetasjonskartlegging 2014-02-17 Oppdragsnr. 5133196 1 1.9.13 Vegetasjonskartlegging Torolmen Nord og Mannsbergi, Øvre Årdal kommune TI og EHR Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse

Detaljer

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark

Lifjell. Tomas Wiig Johannessen. 3801 Bø i Telemark Lifjell Biologisk mangfold Østlikollen og Haraldskår Tomas Wiig Johannessen 3801 Bø i Telemark Januar 2014 Innhold Innledning... 3 Sammendrag... 4 Metode... 5 Influenseområde... 6 Eksisterende anlegg ved

Detaljer

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1

NOTAT 1. INNLEDNING. Asplan Viak AS Side 1 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Seljord kommune Sinnesodden, Seljord Del: Konsekvensutredning naturmangfold Dato: 18.11.2016 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Lars Krugerud Oppdrag nr: 535

Detaljer

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 -- NOEN KJENTE MOSER Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg

Detaljer

Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog

Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog r Veiledning i bestemmelse av vegetasjonstyper i skog Ny utgave 25 John Y. Larsson NJOS håndbok nr. 1/25 SBN -82-7464-346-1 r ors ins :ilu. for sk-:i~ og!2i1.j:--h : Postbo.S B :o 1 1 n-t ::i1, ~t J.J!.V

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert BIO206 1 Generell økologi Kandidat 4010 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave BIO206 28.11.16 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Konsekvenser for naturmiljø. Stubbengmoen Lunner kommune, Oppland. Rapport 2013

Konsekvenser for naturmiljø. Stubbengmoen Lunner kommune, Oppland. Rapport 2013 Konsekvenser for naturmiljø Stubbengmoen Lunner kommune, Oppland Rapport 2013 Innhold INNLEDNING 3 BESKRIVELSE AV OMRÅDET 3 Beliggenhet 3 Naturgrunnlag 4 Tidligere undersøkelser 5 Informasjon fra Lunner

Detaljer

Sammendrag. Tabell 1: Potensialet for biologisk mangfold er vurdert som enten lite (+), middels (++) eller stort (+++)

Sammendrag. Tabell 1: Potensialet for biologisk mangfold er vurdert som enten lite (+), middels (++) eller stort (+++) Faun rapport, 028-2013 Oppdragsgiver: Nissedal kommune Biologisk mangfold -rullering av kommuneplan 2013 Anne Nylend -vi jobber med natur Sammendrag Bakgrunn I forbindelse med rullering av kommuneplanens

Detaljer

Tveiten skole i Notodden. Naturguide. Arealer i nærområdet til uteskoleundervisning. Roar Kråkenes og Terje Arnesen. Notodden 2009/2011.

Tveiten skole i Notodden. Naturguide. Arealer i nærområdet til uteskoleundervisning. Roar Kråkenes og Terje Arnesen. Notodden 2009/2011. Tveiten skole i Notodden Naturguide Arealer i nærområdet til uteskoleundervisning. Av Roar Kråkenes og Terje Arnesen Forord Notodden 2009/2011 1 Denne naturguiden er kommet i stand som et samarbeid mellom

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen.

Tidspunkt og værets betydning Det var overskyet, men uten regn denne dagen, og forholdene var bra for å undersøke lav- og mosefloraen. Svartavatnet øst 4 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Svartavatnet øst, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid

Juvvasselva Verdi 2. Referansedata Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag. Sammendrag / Kort beskrivelse. Feltarbeid Juvvasselva Verdi 2 Referansedata Fylke: Sør-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, S-Trøndelag Kommune: Rissa, Åfjord Inventør: SRE, ØRØ Kartblad: 1622 IV Dato feltreg.: 14-06-07 H.o.h.: 155-304moh

Detaljer

Rapport - Biologisk mangfald

Rapport - Biologisk mangfald Rapport - Biologisk mangfald, Odda kommune: Plan-ID: 2016002 Tabellen under viser funn av dominerande artar i planområdet 2016002. Registreringa vart føreteke under ekskursjon 21. juni 2016. ligg i subalpin

Detaljer

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV

OPPDRAGSANSVARLIG OPPRETTET AV OPPDRAG SVV Fv 710 Hydrologi og miljø OPPDRAGSNUMMER 14506001 OPPDRAGSANSVARLIG Wolf-Dietrich Marchand OPPRETTET AV Torstein Rød Klausen DATO Kartlegging av naturmiljø ved Klakkselva, Bjugn 1. Bakgrunn

Detaljer

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby

Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Naturundersøkelser i reguleringsområdene BF20 og OF11 i Flateby Ulrika Jansson BioFokus-notat 2013-1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Flateby Sentrumsutvikling AS og Enebakk kommune kartlagt naturverdier

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Kartlegging av naturmangfold ved Strandlia ved Fagerstrand i Nesodden kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2013-14 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag har på oppdrag for Haug Landskap AS, foretatt en naturfaglig

Detaljer

Botanisk undersøkelse av Byfjellene i Bergen

Botanisk undersøkelse av Byfjellene i Bergen Botanisk undersøkelse av Byfjellene i Bergen Rapport 2002 1 FORORD I Forvaltningsplan for byfjellene del 2 er det foreslått å bedre kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av byfjellene. Et av områdene der

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer

Leina - Maisa* Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling

Leina - Maisa* Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet. Naturgrunnlag. Vegetasjon og treslagsfordeling Leina - Maisa* Referansedata Fylke: Troms Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP1 Kommune: Bardu Inventør: DSV, JKL Kartblad: 1531 I, 1631 IV Dato feltreg.: 26-07-2006-26-07-2006, UTM: Ø:453512, N:7589216

Detaljer

Feltarbeid i skog. Ikke-levende og levende miljøfaktorer. Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. "Legolas" "Hank Baileygate"

Feltarbeid i skog. Ikke-levende og levende miljøfaktorer. Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. Legolas Hank Baileygate Feltarbeid i skog Ikke-levende og levende miljøfaktorer Rapport 2, Naturfag NA153, del 1. "Legolas" "Hank Baileygate" Innledning I denne aktiviteten skulle vi undersøke et avgrenset skogsområde rett nord

Detaljer

Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter

Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter H. Thørring 1, L. Skuterud 1, E. Steinnes 2 1 Statens Strålevern, 2 NTNU Miljø2015, 18.11.2008 Innledning Denne presentasjonen

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert BIO206 1 Generell økologi Kandidat 4015 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon BIO206 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Eksamensoppgave BIO206 28.11.16 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT

BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT BIOLOGISK MANGFOLD RAPPORT Folefalla massetak 25. AUGUST 2016 PLANKONTORET HALLVARD HOMME AS V/naturforvalter Ida Larsen 1 Sammendrag På vegne av tiltakshaver Olav Arne Haugen, har det blitt utført kartlegging

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk

Vegetasjonseksjon: O3-Sterkt oseanisk Riksem 3 Referanse: Ihlen P. G. 2016. Naturverdier for lokalitet Riksem, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5765)

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn)

Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Aksdal (øst for brua mellom Østre og Vestre Bokn) Kommune: Bokn Lokalitet nr.: 60107 Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse:

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008

Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008. Notat 29. oktober 2008 Kartlegging av naturverdier på Ekeberg 2008 Notat 29. oktober 2008 Bakgrunn På oppdrag for Friluftsetaten i Oslo kommune har BioFokus v/ Terje Blindheim foretatt naturfaglige undersøkelser på Ekeberg.

Detaljer

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve

Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve NOTAT Siri Bøthun Naturforvaltning Muggeteigen, Bermålsviki Overordna naturtilhøve Notat frå synfaring 21. nov. 2014, førehandskartlegging Siri Wølneberg Bøthun september 2013 NOTAT 26.11.2014 12.09.2013

Detaljer

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold

NOTAT. Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold NOTAT Vår ref.: Dato: 22. mai 2013 Reguleringsplan 0398 Haga Ve st biologisk mangfold Østerhus Tomter jobber med en regulerings plan (0398 Haga Vest) på Haga i Sola kommune. I den forbindelse skal det

Detaljer

Nore og Uvdal Kommune Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde. Utgave: 1. Dato:

Nore og Uvdal Kommune Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde. Utgave: 1. Dato: Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde Utgave: 1 Dato: 2013-12-16 Biologisk mangfold Områdereguleringsplan for Øvre Uvdal reiselivsområde 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:

Detaljer

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 UMB-rapport TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord Erling J. Solberg Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Gjøvik kommune utført sommeren

Detaljer

Avløpstipp Sauland. Miljøvurdering. Skagerak Kraft AS SEPTEMBER Rapportnr

Avløpstipp Sauland. Miljøvurdering. Skagerak Kraft AS SEPTEMBER Rapportnr Avløpstipp Sauland Miljøvurdering Skagerak Kraft AS SEPTEMBER 2011 1 FØRSTEUTKAST Kunde: Skagerrak energi Dato: 30.09.2011 Rapport nr.: 11-354 Prosjekt nr.: 11 354 Prosjektnavn: Miljøvurdering tipp Sauland

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG

NOTAT 1. BAKGRUNN 2. METODE OG DATAGRUNNLAG NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang

Detaljer

Vurdering av konsekvens for biologisk mangfold ved bruksendringer for eiendom 7/2 og 7/8 på Korbineset, Neiden.

Vurdering av konsekvens for biologisk mangfold ved bruksendringer for eiendom 7/2 og 7/8 på Korbineset, Neiden. Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 132 2013 Vurdering av konsekvens for biologisk mangfold ved bruksendringer for eiendom 7/2 og 7/8 på Korbineset, Neiden. Paul Eric Aspholm Bioforsk jord og miljø

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Naturfaglig vurdering B13 Holaker Nannestad kommune KUNDE / PROSJEKT BoligPartner/ Naturfaglige vurderinger, B13 Holaker PROSJEKTLEDER Julie Kollstrøm Nguyen DATO PROSJEKTNUMMER 51010001 DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Jan Terje Strømsæther Julie

Detaljer

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand

Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Naturfaglig undersøkelse i forbindelse med etablering av anleggsvei i Lysebotn, Forsand Jon T. Klepsland BioFokus-notat 2013-6 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Norconsult AS gjort en naturfaglig undersøkelse

Detaljer

Storvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet

Storvatnet** Referansedata. Sammendrag. Feltarbeid. Beliggenhet Storvatnet** Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Steigen Inventør: DSV, DSV Kartblad: 2130 IV Dato feltreg.: 01-08-2006 UTM: Ø:526520, N:7527607 Areal: 30405

Detaljer

Skogen i Kråkstad og Skotbu

Skogen i Kråkstad og Skotbu Skogen i Kråkstad og Skotbu 10. klasse Kråkstad skole Høsten 2009 Forord Tradisjonen tro har elevene i 10. klasse på Kråkstad undersøkt nærområdet sitt. I år har fokuset vært på skogen, og vi fant ut at

Detaljer

Vegetasjon på Storfosna, Sør-Trøndelag Vegetasjonskartlegging og biomassemåling som grunnlag for studier av rådyr

Vegetasjon på Storfosna, Sør-Trøndelag Vegetasjonskartlegging og biomassemåling som grunnlag for studier av rådyr 009 Vegetasjon på Storfosna, Sør-Trøndelag Vegetasjonskartlegging og biomassemåling som grunnlag for studier av rådyr Gunnar Austrheim Joran Bjerke Anne Hoel Hilde Aanes Reidar Andersen NINA NIKU NINA

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg

Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Kartlegging av naturmangfold langs Vestbyveien i Frogn kommune i forbindelse med planlagt ledningsanlegg Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2014-13 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Haveråsen Vann- og Avløpslag

Detaljer

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart.

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand (BioFokus) den Det ble brukt en feltdag og hele arealet er befart. Prestebakkefjella NR utvidelse nord * Referanse: Laugsand A. 2016. Naturverdier for lokalitet Prestebakkefjella NR utvidelse nord, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark.

Detaljer

Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, og grunneier.

Området er tilbudt gjennom ordningen med frivillig vern, i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland, og grunneier. Kjerringdalen ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Kjerringdalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=6076)

Detaljer

NINA Minirapport 234. Naturfaglig vurdering av Mølnelva og Jodalen, Fauske kommune, som mulige massedeponi i forbindelse med omlegging

NINA Minirapport 234. Naturfaglig vurdering av Mølnelva og Jodalen, Fauske kommune, som mulige massedeponi i forbindelse med omlegging Naturfaglig vurdering av Mølnelva og Jodalen, Fauske kommune, som mulige massedeponi i forbindelse med omlegging av Rv. 80. Karl-Birger Strann Vigdis Frivoll Strann, K.-B. & Frivoll, V. 2008. Naturfaglig

Detaljer

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune

Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Miljødirektoratet v/fylkesmannen i Nordland fmnopost@fylkesmannen.no 24. mai 2016 Klage Løyve til bruk av lutzgran på eigedomen gnr. 13, bnr. 1 i Lødingen kommune Vi viser til vedtak i sak 2016/2718 den

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: Arnegård & Fossgard Oppdrag: Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 20.02.2014 Skrevet av: Heiko Liebel og Anders Breili Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung Oppdrag nr: 529210

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Gunnar Sandvik

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Gunnar Sandvik OPPDRAG DETALJREGULERING KVESTADKOLLEN, - PORSGRUNN KOMMUNE OPPDRAGSNUMMER 14354001 OPPDRAGSLEDER Ole Marius Gulbrandsen OPPRETTET AV Gunnar Sandvik DATO 02.06.2016 KVALITETSIKRET AV Hanna Bjørgaas REVIDERT

Detaljer

Foreløpig rapport Jordkartlegging og vegetasjon

Foreløpig rapport Jordkartlegging og vegetasjon Norsk Landbruksrådgiving Salten Statens hus 8002 Bodø 25. august 2010 Tel.: 91320731 / 755 31 505 E-post : salten@lr,no Org.nr.: 871390452 MVA Foreløpig rapport Jordkartlegging og vegetasjon På oppdrag

Detaljer

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor

Detaljer

~ -.C

~ -.C -...,.-. - -.~. 2 t;., -... d. - -. '.,,-i ~ FI".K~;L*.~$@J~ -.C. -,.. -... ~ :. + -.... -....,.-. -.. 2 ' b,-..\! BOTANISK SERIE 1981-10 Re fer at Vold, L.E., 1981. Flora og vegetasjon i Toåas nedborfelt,

Detaljer

Lærernes kommentarer til SKOG100-eksamen 2004 BOTANIKK. Forslag til løsning på eksamensoppgaven skogbotanikk fra faglærer Skog 100.

Lærernes kommentarer til SKOG100-eksamen 2004 BOTANIKK. Forslag til løsning på eksamensoppgaven skogbotanikk fra faglærer Skog 100. Lærernes kommentarer til SKOG100-eksamen 2004 BOTAIKK Forslag til løsning på eksamensoppgaven skogbotanikk fra faglærer Skog 100. Oppgave 1a. Art 1 Fjellkrekling Art 2 Strutseving Art 3 Linnea Art 4 Blåveis

Detaljer

Naturverdier i Utfartsveien 1, Linderud leir, Oslo kommune

Naturverdier i Utfartsveien 1, Linderud leir, Oslo kommune Naturverdier i Utfartsveien 1, Linderud leir, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-33 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Forsvarsbygg undersøkt naturverdier i tilknytning til Utfartsveien

Detaljer

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde Gjermshus ** Referanse: Gammelmo Ø. 2017. Naturverdier for lokalitet Gjermshus, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2016. NaRIN faktaark. BioFokus. (Weblink: http://borchbio.no/narin/?nid=5969)

Detaljer

Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen

Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen Ecofact rapport 240 Naturtypekartlegging av skogslått i Skárfvággi/ Skardalen Gáivuona suohkan /Kåfjord kommune Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-238-7 Naturtypekartlegging

Detaljer

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER Det er fokus på planter som truer norsk natur Lupinus polyphyllus Fakta 35-37% fremmede ( Lid et. al 2005) For det meste forvillede prydplanter (

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV DRAMMEN NORDMARK Planbeskrivelse

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV DRAMMEN NORDMARK Planbeskrivelse REGULERINGSPLAN FOR DEL AV DRAMMEN NORDMARK Planbeskrivelse Området som omfattes av Reguleringsplanen for del av Drammen Nordmark, ligger ved Drammen kommunens nordlige grense mot Lier og Nedre Eiker.

Detaljer

Stig Nordli. Naturforvaltning stp

Stig Nordli. Naturforvaltning stp Stig Nordli Beitekvalitet i barskog og planteskader av storfe på foryngelse av gran (Picea abies) The quality of grazing in conifer forests and damage by cattle on plants of Picea abies Naturforvaltning

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD

MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD MASSERUD GAARD BIOLOGISK MANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver:

Detaljer

Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen

Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen Måslia naturreservat Slåttemyrer ved Helgestølen og Villastølen Miljøfaglig Utredning, notat 2016 N48 Dato: 12.12.2016 Notat 2016-N48 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no Oppdragsgiver:

Detaljer

Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson

Prosjekt Skjult mangfold. Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye. Mikael Ohlson Prosjekt 184137 Skjult mangfold Endofyttisk sopp i mose There s more to the picture than meets the eye Mikael Ohlson Endofyttisk sopp Lever skjult inne i levende plantevev Stor diversitet (gras og nåletrær

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Naturmangfold Langeskogen

Naturmangfold Langeskogen Naturmangfold Langeskogen Dato: 06.11.13 Eksisterende informasjon Planområde består av for det meste av middels og lav bonitet, mindre områder lengst nord og sørvest er registrert med svært høy bonitet

Detaljer

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Grasfjellet. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. Grasfjellet 0 Referanse: Høitomt T. 2016. Naturverdier for lokalitet Grasfjellet, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Telemark 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

NOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag

NOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag NOTAT Verdivurdering av naturmiljø Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Prosjektnr. 8110311 Utarbeidet av: Ingunn Løvdal, Rambøll Arendal. Dato: 23.11.2012 Bakgrunn Strømsheia er et prioritert

Detaljer

NINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune.

NINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune. NINA Minirapport 267 Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune Det gamle kraftverket i Folkedal. Foto: AO 07.07.2009. Av Anders Often Botanisk

Detaljer

Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014

Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014 SABIMA kartleggingsnotat 4-2014 Kartleggingsaktivitet - Risken Molde og omegn soppforening, mai - september 2014 Av Anne Marie Hareide Foto: Anne Marie Hareide Side 1 av 5 Kartleggingsnotat 4-2014 Risken

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Naturverdier ved Hansebråtan i Ytre Enebakk. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat

Naturverdier ved Hansebråtan i Ytre Enebakk. Øivind Gammelmo & Terje Blindheim. BioFokus-notat Naturverdier ved Hansebråtan i Ytre Enebakk Øivind Gammelmo & Terje Blindheim BioFokus-notat 2016-23 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo og Terje Blindheim, har på oppdrag for Nils Butenschøn vurdert

Detaljer

Amdal (ytre) Lokalitet nr.: Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B)

Amdal (ytre) Lokalitet nr.: Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Amdal (ytre) Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 60101 Naturtype: Rik edelløvskog Verdi for biologisk mangfold: Viktig (B) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Skifrig berggrunn (muligens noe fylitt men

Detaljer

Slemgjuvet Verdi: 4. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse.

Slemgjuvet Verdi: 4. Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter Sammendrag / Kort beskrivelse. Slemgjuvet Verdi: 4 Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2008 Kommune: Seljord Inventør: ØRØ Kartblad: 1614 III Dato feltreg.: 16.07.08 H.o.h.: 454-787moh Vegetasjonsone: Mellomboreal

Detaljer

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 70 2008 Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre Erling L. Meisinget, Øystein Brekkum & Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk, Tingvoll Forfatter,

Detaljer

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune

Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Kartlegging av naturverdier i planlagt utbyggingsområde ved Nordagutu i Sauherad kommune Torbjørn Høitomt BioFokus-notat 2016-53 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Sauherad kommune undersøkt et skogområde

Detaljer

BOTANISK SENE ]!)A>-7

BOTANISK SENE ]!)A>-7 BOTANISK SENE ]!)A>-7 ,. 8.., -.,, d., -

Detaljer

Ånderdalen Kontrastenes rike

Ånderdalen Kontrastenes rike Ånderdalen Kontrastenes rike 3 o Nordnorsk natur i miniatyr Ånderdalen på Senja er vernet for å ta vare på et mangfoldig nordnorsk kystlandskap. Hvis du starter i den rolige, lune furuskogen på østsida

Detaljer

Yngve Rekdal. Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite

Yngve Rekdal. Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite Yngve Rekdal Skjøtsel av fjellbjørkeskog for husdyrbeite Omslag: Tynna bjørkeskog, Tolga. Foto: Michael Angeloff Tekst: Yngve Rekdal Grafi sk utforming: Svein Grønvold, www.sveingronvold.com 2 Skjøtsel

Detaljer

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn:

SUKSESJON I SKOG. Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Horten natursenter Feltkurs VG1 SUKSESJON I SKOG Feltkurs i naturfag, elevhefte. Dato: Navn: Mål for feltkurset (hentet fra læreplanen i naturfag L06) I løpet av dette feltkurset skal du nå disse målene

Detaljer

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag den

Feltarbeidet ble utført av Arne E. Laugsand, BioFokus, i løpet av en feltdag den Prestegårdsbakken * Referanse: Laugsand A. 2015. Naturverdier for lokalitet Prestegårdsbakken, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C)

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Kalsheimsholmane Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 80104 Naturtype: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Kalsheimsholmene

Detaljer

Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Området er undersøkt i forbindelse med prosjektet kystfuruskog i 2015, på oppdrag for Miljødirektoratet. Pinegilet 1 Referanse: Klepsland J. T. 2016. Naturverdier for lokalitet Pinegilet, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer