Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning?

Transkript

1 Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning? Erik Lund, Miljødirektoratet Bodø 28. august Foto: Johan T. Solheim

2 Hva er

3 Kan måles på flere måter..

4 Er dagens forvaltning god nok?

5 Status Overvåkingsprogram siden 1991

6 Overvåkingsprogrammet for hjortevilt Overvåker elgens bestandsutvikling i hele landet Intensiv innsamling i egne overvåkingsområder ( Ekstensiv innsamling fra hele landet (sett elg-, felt elg-, og fallviltdata) Landsdekkende beiteovervåking Landsskogtakseringen (NIBIO) Fokus på: Utvikling i bestandstetthet, kondisjon, reproduksjon og bestandsstruktur Variasjon i dødelighet (fallvilt, inkludert trafikkulykker) Variasjon i beitetrykk og beitetilbud

7 Hvordan er tilstanden i Nordland? Relativt høy bestandstetthet Fallende kondisjon og reproduksjon Bra beitebetingelser Moderat beitetrykk Men relativt mange trafikkdrepte elg

8 Bærekraftig elgstamme, hva er det? Bærekraftig bestand: En bestand som imøtekommer dagens ønsker uten å redusere framtidige muligheter for det samme En bestand som opprettholder det samme produksjonspotensialet over tid Dvs. i balanse med næringsgrunnlaget Og ikke i seg selv fører til et økt konfliktnivå På kort og på lang sikt Mange bestander av ulik størrelse er bærekraftige, men ikke alle er like attraktive Fordeler og ulemper varierer med bestandsstørrelsen, men ikke proporsjonalt Optimal forvaltning krever derfor et verdivalg: Hvilke kvaliteter skal prioriteres?

9 Elg Planter Elg Planter Elg Planter Tetthet, bæreevne og bærekraft Tid Tid Tid Økologisk bæreevne: Høy bestandstetthet lavt tilbud av beiteplanter Høy naturlig dødelighet lav kalv pr. ku Intet høstbart overskudd (få kalver, høy dødelighet) Høyt beitetrykk, store trafikkskader og skogskader Økonomisk bæreevne med fokus på inntekter: Moderat bestandstetthet moderat tilbud av beiteplanter Moderat naturlig dødelighet middels kalv pr. ku Maksimalt bærekraftig overskudd (mange elgkyr) Middels beitetrykk, moderate trafikkskader og skogskader Økonomisk bæreevne med fokus på kostnader: Lav bestandstetthet høyt tilbud av beiteplanter Lav naturlig dødelighet høy kalv pr ku Moderat høstbart overskudd (få elgkyr) Lavt beitetrykk, små trafikkskader og skogskader

10 Tidsforsinket dynamikk Effekten av høye bestandstettheter kan akkumuleres over tid: En stor bestand kan leve godt på en akkumulert ressurs på kort sikt, men ikke på lang sikt Over tid vil rekrutteringen av beiteplanter reduseres og skape lavere beitetilbud Store mødre kan kompensere for reduserte levebetingelser på kort sikt, men ikke på lang sikt Små kalver blir små mødre som produserer små kalver Resultat: Det du ser, er ikke alltid hva du får Produktiviteten kan synke over tid selv om bestandstettheten holdes konstant (eller reduseres)

11 Slaktevekt Antall elg Tidsforsinket dynamikk Utviklingen i Sør-Norge: Vesentlig bestandsreduksjon (50-60 %) de siste 25 år Ingen positiv respons i slaktevekter eller rekrutteringsrater Heller tvert imot Et resultat av høye tettheter, næringsbegrensning og akkumulerte effekter??? Andre forhold?? Mekanismene er ikke avklart

12 Vi forvalter sjeldent en hel bestand Elgen står ikke stille Mange bestander i landet er delvis sesongtrekkende Inntektene fra elgen genereres der den jaktes Kostnadene der den tilbringer vinteren (trafikk, skogskader) Hvordan kan man best forvalte en så bevegelig bestand innenfor dagens regelverk?

13 Tilstand og utviklingen i Nordland: Bestandsvekst og bestandstetthet: Langsiktig bestandsvekst i alle deler, Jaktuttaket har økt, men ikke nødvendigvis jaktrykket (%) Mer reaktivt enn proaktivt Dersom bestanden skal reduseres, må jakttrykket økes Er bestanden for stor til at høye vekter og rekrutteringsrater kan opprettholdes?

14 Tilstand og utviklingen i Nordland: Minkende vekter og rekrutteringsrater

15 Hva er riktig bestand? Mye avhenger av verdier: Riktig bestandsforvaltning er å sette seg ønskede og realistiske forvaltningsmål og siden styre mot disse Verdivalg inkluderer også valg av risiko Jaktuttaket er det viktigste (eneste) forvaltningsverktøyet vi har, og bestandens størrelse og struktur er de eneste bestandsegenskapene vi kan manipulere direkte Andre bestandsegenskapene endrer seg som en konsekvens av disse, og et varierende miljø (som ikke alltid er styrbare) Men ikke nødvendigvis øyeblikkelig eller proporsjonalt Kunnskap om hvordan bestander responderer bygger på erfaring

16 Hvor går kursen videre? Dersom dere ønsker å opprettholde dagens bestandskondisjon stabiliser eller reduser!! Høy tetthet og strenge vintre har konsekvenser Forblir kondisjonen høy kan eventuelt bestanden økes på sikt Dersom skadeomfanget i trafikken vurderes som for høyt reduser bestanden!! Avvent ytterligere bestandsøkning inntil effektive tiltak er etablert Velg en forvaltningsløsning som tar høyde for at elgen forflytter gjennom året Opphoping av trekkelg i vinterbeiteområder skaper misnøye og vanskeliggjør lokal bestandsforvaltning Regional forvaltning er vanskelig, men ikke umulig

17 Nøkkelen til suksess ligger lokalt God planlegging Samarbeidsvillige rettighetshavere Dyktige jegere

18 Kommunene setter mål - 3 Trenger ikke være konkret til dyrepopulasjonen, slik som vekt, alder, kjønnsfordeling mv, men kan være ; Viltulykker Beiteskader

19 Grenseløst samarbeid 4 INTERKOMMUNALT SAMARBEID Kommunene bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser.

20 Rettighetshaverne kan legge planer Bestandsplaner er rettighetshavernes egne planer Skal reflektere kommunenes målsettinger Skal være realistiske og oppnåelige

21 Gode planer er viktig Like viktig at disse følges Foto: Ole Roar Davidsen

22 Hvem skal ut? Hvem skal ut?

23 Hvem skal ut?

24 Gode avlsdyr gir godt avkom!

25 Riktig spørsmål er: Hvem skal være igjen? Hvem skal ut?

26 Hva er kvalitet?