Elgbeitetaksering i Åseral Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur

2 Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med å utføre elgbeitetakseringer i Åseral våren Takk til Ingunn Kile i Åseral kommune for god tilrettelegging i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av oppdraget. har utført beitetakseringer mange steder på Østlandet, men ikke så mye i Agder-kommunene de siste årene. Det er derfor interessant å taksere i for vår del «nye» områder. I forbindelse med gjennomføringen av feltarbeidet arrangerte vi også kurs i elgbeitetaksering. Vi ønsker å takke alle som deltok på kurset, og som var med på å gjøre dette til trivelige dager! Vi ønsker hele Åseral lykke til med elgforvaltningen fremover. Fyresdal Lars Egil Libjå Forsidefoto: Furu (Lars Egil Libjå). 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Forfatter: Lars Egil Libjå Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Åseral kommune Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Beitetaksering (overvåkingstakst etter SKI/Solbraa metoden) på 31 bestand i Åseral kommune, fordelt på viltlagene Øvre Åseral (7 bestand), Åseral Aust (8 bestand), Midtre Åseral Viltlag(4 bestand), og Ytre Åseral (12 bestand) er gjennomført våren Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 27 + vedlegg Tetthetene av indikatorartene furu, bjørk og ROS synes samlet å være på et "normalt" nivå, med lavest tetthet av furu, og høyest av ROS. Det samlede beitetrykket synes å være på et relativt lavt nivå med unntak av ROS (rogn, osp og selje) artene. Av viltlagene synes det å være Øvre- og Midtre Åseral som har det høyeste beitetrykket, mens det er lavest i Ytre Åseralog Åseral Aust Viltlag. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 3870 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Egil Libjå E-post: lel@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Metode Indikatorartene Bestandsutvelgelse og feltarbeid Presentasjon av resultater og utregninger Resultat Kartskisser Hovedtrekk i Åseral Viltlagsnivå Sammenligning med andre områder Diskusjon Konklusjon Vedlegg 1 Resultat på valdnivå for hele Åseral 2013 Vedlegg 2 Bestandsopplysninger Åseral 2013 Vedlegg 3 Gjennomsnittstall bestandsnivå

5 Sammendrag Det er gjennomført overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden» på 31 bestand i Åseral våren 2013, alle taksert av personell fra. Utvelgelsen av bestand er gjort av Åseral kommune i samråd med. Hovedtrekk i Åseral Det ble i gjennomsnitt funnet 98 furu, 180 bjørk, 229 ROS og 31 gran per daa på de takserte bestandene. Plantetettheten i Åseral er ganske lik det en finner i andre områder som vi har utført beitetakster, kanskje med unntak av ROS-artene, som opptrer i noe høyere tettheter. Uttaksprosenten, dvs. andelen av tilgjengelige skudd som ble beitet, var i gjennomsnitt på 10 % for furu, 4 % for bjørk, 37 % for ROS og 0,2 % for gran (kun ei gran ble registrert med beita toppskudd). Kritisk uttaksprosent er satt til 35 %, noe som vil si at det kun er ROS artene som blir beitet så hardt at plantenes evne til å produsere høykvalitetsfôr, er redusert. Beitetrykket synes samlet sett å være på et moderat til lavt nivå i Åseral. De gjennomsnittlige plantehøydene var 14,6 dm for furu, 14,6 dm for bjørk, 15,5 dm for gran og 9 dm for ROS. Den lavere gjennomsnittshøyden til ROS-artene, skyldes med stor grad av sannsynlighet et hardere beitetrykk over tid. Viltlaga Resultatene viser at det ikke er de store variasjonene i beitetrykk mellom de forskjellige viltlagene. Det vi kan se er at det i Åseral Aust Viltlag er et noe høyere uttak av furu enn i de andre viltlagene, men her finner vi også de høyeste tetthetene av furu. Her finner vi også det laveste uttaket av ROS, noe som stemmer overens med at vi her også finner de høyeste gjennomsnittshøydene for ROS i kommunen. Midtre - og Øvre Åseral Viltlag synes å ha det høyeste uttaket av ROS og det er kun i disse to viltlagene uttaket av ROS er >35 %. Konklusjon Med bakgrunn i resultatene fra takseringen gjennomført i 2013 trakk vi blant annet følgende konklusjon: «Resultatene viser et bra tilbud av kvistbeite vinterstid i Åseral. Beitetrykket synes samlet sett å være på et moderat til lavt nivå, og de skogbruksmessige kostnadene knyttet til elgbeiting vinterstid synes å være akseptable. Vi tolker resultatene fra de gjennomførte takseringene som positive. Selv om de kvalitetsmessig beste artene fortsatt beites betydelig, har man i enkelte områder redusert stammen så mye at beitepresset må betegnes som bærekraftig. Vi tror likevel dette må opprettholdes over tid for at også ROS artene skal få utnyttet sitt betydelige potensial for produksjon av kvalitetsfôr i Åseral. Vi har tidligere anbefalt tettheter tilsvarende rundt 0,25-0,30 elg sett per dag som nødvendig for å legge til rette for en bedret bestandskondisjon. Dette innebærer en fortsatt noe redusert elgtetthet for kommunen som helhet, men bør eventuelt gjennomføres i de områdene som per i dag har den høyeste elgtettheten». 5

6 Innledning Bakgrunn for beitetakst 2013 Det ble utført elgbeitetaksering i Åseral kommune sommeren Takseringen som da ble gjennomført tok for seg 25 bestand på arealet til Åseral Aust Viltlag. Taksten viste da et betydelig uttak på ROS-artene. Selv om dette bare var på området til det ene viltlaget kan en nok anta at samla uttak for kommunen var på om lag samme nivå. Den gang ble som nevnt ikke hele kommunen taksert, og med tanke på at en har redusert elgstammen ytterligere, virket det fornuftig å utføre en ny beitetaksering for å få økt kunnskap om dagens status. Både med hensyn på beitepress, og tilbud av beiteplanter. Man ønsket også å få økt kunnskap om hvordan beitepress- og tilbud, varierer mellom de ulike viltlagene i kommunen. Data fra både beitetakst og sett elg vil forhåpentligvis gi et bedre beslutningsgrunnlag for forvaltningen. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. I mange av dagens elgstammer, særlig på Øst- og Sørlandet, har man over tid opplevd en kraftig nedgang i kalvvekter og kalvrater. Nedgangen i bestandskondisjon har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken 2 (Solberg m.fl. 2008). Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med betydelig reduserte tettheter. Elgtettheten kan økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon. Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten 3. I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av beitepresset. Selv om metodikken til overvåkningstakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite mye på urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid. Vinterbeite er for det meste på trær og busker, men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er 1 Greibesland, K. Ø., Beitetaksering i Åseral kommune 2 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. 3 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 6

7 tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS (rogn, osp og selje), vier og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på mindre prefererte beiteplanter indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Elgens beiting vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp 4. Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse. Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer 5. Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Å være kresen i matfatet er noe elgen bare kan tillate seg under de aller beste forholdene 5. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. I Hobøl i Østfold kom 2/3 av maten fra trær og busker. I Åsnes i Hedmark sank det til 1/5, mens det i Målselv i Troms var under 1/10 6. Generelt ser en at tilbudet av urter og bregner blir større nordover i landet, mens det på sørlandet er blåbærlyng som dominerer 5. Således kan man tenke seg at elgen i «skogdominerte» områder, i større grad er henvist til beiting på de samme beiteemnene året rundt. Dette stemmer overens med inntrykket av at man i områder med et betydelig innslag av «andre» areal, som innmark og høyereliggende områder, har opprettholdt en god bestandskondisjon selv om uttaket av kvist vinterstid er på et meget høyt nivå. Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Ved tolkning av resultater fra beitetakseringer er derfor dette noe man også bør ha i bakhodet når man sammenligner resultater fra år til år. 4 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 5 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 2012, s Solbraa, K Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr

8 Elgbestanden i Åseral Vi har tidligere skrevet om elgbestanden i de årlige rapportene om elg og hjort i Vest-Agder. Forrige rapport ble skrevet i mars For mer om elg og hjort i Vest-Agder henviser vi til denne rapporten 7. Elgtettheten i Åseral var på topp på første halvdel av 90-tallet. Etter dette har elgstammen sunket jevnt og trutt frem til i dag, og det ble i 2012 observert 0,34 elg per jegerdagsverk (Figur 1). Dette er den laveste observasjonen en har i perioden 1985 til Det observerte kjønnsforholdet lå i perioden rundt 1985 på omlag 1,5 kyr per okse, mens det fremover mot årtusenskiftet stadig ble skjevere. I 2002 ble det observert 2,71 ku per okse. Etter dette har kjønnsforhodet igjen jevnet seg noe ut og de siste årene synes kjønnsforholdet å ha ligget rundt 2 kyr per okse. Den observerte kalveraten i Åseral var i 2012 på 0, 55 kalv per ku, mens tvillingraten var på 1,09 kalv per kalveku. Det er tydelig å se at kalveratene har sunket betraktelig fra begynnelsen av 1990 tallet og frem til i dag. Når det gjelder vekter på kalv og ungdyr så har disse holdt seg relativt stabile i Åseral, og vektene gikk også noe opp i Sett per dagsverk varierer en del fra år til år i de ulike viltlagene, men det er tydelig å se at det blir observert mer elg i Øvre Åseral Viltlag (0,41 sett per dag) og Åseral Aust Viltlag (0,46 sett per dag), enn det som blir observert i Midtre Åseral Viltlag (0,28 sett per dag) og Ytre Åseral Viltlag (0,23 sett per dag) (Figur 2). 7 Stenbrenden, M Elg og hjort i Vest-Agder Faun rapport , Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 8

9 Figur 1. Øvre venstre delfigur viser antall felte elg fordelt på kalv, eldre ku og eldre okse. Øvre høyre delfigur viser "skutt av sett" for henholdsvis okse (svart firkant), ku (hvite sirkler) og kalv (svarte "ruter"), nest øverste venstre figur viser elgtettheten målt som "sett per dag" (venstre akse) og antall trafikkdrepte elg (høyre akse) fordelt på jernbane (grått) og bil (hvitt). Nest øverst høyre figur viser kjønnsforholdet målt som "ku sett per okse". Nest nederste venstre figur viser kalveraten målt som "kalv sett per ku". Nest nederste høyre delfigur viser tvillingraten ("kalv per kalveku") med 95 % konfidensintervall. Nedre venstre delfigur viser gjennomsnittlige vekter for kalver("svarte ruter") og ungdyr ("kryss"). Nedre høyre delfigurviser hjortetetthet som "sett per elgjegerdag". 9

10 1,5 Sett per dag "viltlagsnivå" 1,2 0,9 0,6 0,3 0 Midtre Åseral Viltlag Ytre Åseral Viltlag Øvre Åseral Viltlag Åseral Aust Viltlag Figur 2. Elgtettheten, målt som "sett per dag", i de ulike viltlag i Åseral i perioden

11 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Ved taksten gjennomført i Åseral betyr dette at det her kun var vinterbeiting på skudd fra våren/sommeren 2012 som ble registrert. Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den skogbruksmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høy kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er den dominerende arten i gruppa. Einer Einer er ei beiteplante som elgen benytter seg mye av på ettervinteren. Men tettheten av einer er gjennomgående lav i Åseral og har derfor begrenset betydning som elgfôr. Arten brukes derfor lite i de videre tolkningene. Gran Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for hjortevilt. Taksering av gran vil likevel gi en «gratis» oversikt over tilslaget av et kommersielt viktig treslag i ungskogen. Da det er meldt om tilfeller av betydelig granbeiting flere steder i Norge de siste årene, har vi ved Faun tatt med gran som indikatorart i de fleste områder vi utfører beitetaksering. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved Faun Naturforvaltning. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge. 11

12 Bestandsutvelgelse og feltarbeid Det ble i alt taksert 31 bestand i Åseral i Antall bestand og utvelgelsen av takseringsbestand ble gjort av kommunen i samråd med Faun Naturforvaltning. Bestandene fordeler seg jevnt utover de produktive skogsområdene i Åseral. Det ble taksert 7 bestand i Øvre Åseral Viltlag, 8 bestand i Åseral Aust Viltlag, 4 bestand i Midtre Åseral Viltlag og 12 bestand i Ytre Åseral Viltlag. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 28. til 30. mai. 2013, av ved Magnus Stenbrenden og Lars Egil Libjå. Registreringer på prøveflatene I hvert enkelte bestand blir det taksert etter et prøveflateforband som gir ca. 30 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet (Figur 3). Hver prøveflate er 12,5 m 2, dvs. en sirkel med radius på 199 cm. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom 0,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum 0,5 meter om de ikke var beita teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita, med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene til beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn 0,5 meter på grunn av beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid, søm følge av beiting. I tillegg til indikatorartene, blir tettheten av møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestandene. Figur 3. Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestandene som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrensen + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 30 prøveflater per bestand. 12

13 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering 8. Plante- og møkktetthet Tettheten av de ulike treslaga på de enkelte bestandene er vist som antall per daa, når det gjelder møkktetthet så er den vist som antall møkkhauger per ha. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (2012) er beita i løpet av høst/ vinter 2012/13. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på 0 %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer nær 100 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Gjennomsnittstallene for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på uttaksprosenten og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten. Et bestand med 200 ROS per daa teller dobbelt så mye som et bestand med 100 ROS per daa for gjennomsnittlig uttaksprosent, høyde osv. Gjennomsnittshøyde Gjennomsnittshøyden for de ulike treslaga på de enkelte bestandene er presentert i desimeter. Ulik høyde for eksempel mellom ROS og bjørk er ofte et resultat av ulikt beitepress over tid. Beiteproduksjonen (kg fôr/ plante) er økende med høyden på buskene, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Kartfigurer På bestandene ble beitepresset satt til stort dersom både furu og bjørk var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %. Beitepresset ble satt som middels dersom furu eller bjørk var overbeita, og lite om verken furu eller bjørk var overbeita. Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 600 furu + ROS per daa, middels dersom det er mellom 200 og 600 furu + ROS per daa og lite dersom det er mindre enn 200 furu + ROS per daa. Møkktettheten er satt til «høy» dersom det var mer enn 30 møkkhauger per daa, «middels» ved en møkktetthet mellom hauger per daa, og «lite» ved en tetthet mindre enn 10 hauger per daa. Beitetrykk, beitepotensial og møkktetthet er presentert ved kartfigurer (Figur 5-7). De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 2 og 3. 8 Solbraa, K Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 13

14 Figur 4. Takstbestandenes beliggenhet og løpenummer i Åseral kommune (kartet er utarbeidet og oversendt fra Åseral kommune). Bestand 80 ble ikke taksert som følge av for høy gjennomsnittlig plantehøyde. 14

15 Resultat Kartskisser Figur 5. Antall møkkhauger på de takserte bestandene i Åseral i Mer enn 30 møkkhauger per daa er vist med rødt (ingen), mellom 10 og 30 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 10 møkkhauger per daa er vist med grønt. 15

16 Figur 6. Beitepresset på de takserte bestandene i Åseral i Stort beitepress definert som at både furu og bjørk er overbeita (uttak >35 %), vist med rødt (ingen), middels beitepress definert som at enten furu eller bjørk er overbeita, vist med gult, og lite beitepress definert som at verken furu eller bjørk er overbeita, vist med grønt. 16

17 Figur 7. Beitepotensialet på de takserte bestandene i Åseral i Bestand med mer enn 600 furu + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 200 og 600 furu + ROS per daa, vist med medium symboler, og mindre enn 200 furu + ROS per daa, vist med små symboler. 17

18 Hovedtrekk i Åseral Under beitetaksten i Åseral 2013 ble det i gjennomsnitt funnet 98 furu, 180 bjørk, 31 gran og 229 ROS planter per daa på de takserte bestandene (Figur 8). På noen av bestandene ble også einer taksert, men den er til stede i så liten grad at den trolig spiller en begrenset rolle som beiteplante. Einer vil derfor ikke bli tatt med i de videre diskusjoner. En merker seg at tetthetene av ROS er på et relativt høyt nivå. Disse artene, særlig rogn og osp, har utvilsomt et potensial for produksjon av kvalitetsfôr i Åseral. De gjennomsnittlige plantehøydene var på henholdsvis 14,6 dm for furu, 14,6 dm for bjørk, 15,5 dm for gran og 9 dm for ROS (Figur 9). Plantehøydene vil variere med alder og bonitet til de utvalgte bestandene, men også beitetrykket vil her spille inn og kunne gi utslag i variasjoner i gjennomsnittshøyder. En ser at ROS artene har en noe lavere gjennomsnittshøyde enn de andre indikatorartene, og dette skyldes med stor sannsynlighet et hardere beitetrykk over tid. Dette er et mønster vi ser i nær alle områder vi utfører beitetakseringer. Den gjennomsnittlige uttaksprosenten funnet i Åseral var på henholdsvis 10 % for furu, 4 % for bjørk, 0,2 % for gran (kun ei gran registrert med beita toppskudd) og 37 % for ROSartene (Figur 10). Det registrerte beitetrykket en finner i Åseral er det hittil laveste som vi i Faun noen gang har registrert. Grensen for overbeiting er satt til 35 %, og en ser her at det kun er ROS- artene som kommer over dette nivået. Vi understreker at gjennomsnittlig uttak for ROS trekkes særlig ned av bestand nr. 76 (Åseral Aust Viltlag). Her var det en særdeles høy tetthet av osp, som gav en samlet tetthet av ROS på planter per daa, og minimal beiting. Av de 30 øvrige bestand var ROS overbeitet/hadde et uttak > 35 % i 16 bestand. 250 Tetthet 200 Antall per daa Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk Figur 8. Gjennomsnittlig planteantall per daa og antall møkkhauger per hektar (1 hektar = 10 daa!) for de takserte bestand i Åseral i

19 30 Høyder dm Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 9. Gjennomsnittlige plantehøyder (dm) for de takserte bestand i Åseral Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 10. Registrert gjennomsnittlig uttaksprosent i Åseral i Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett, rød strek. 19

20 Viltlagsnivå Øvre Åseral Viltlag Det ble taksert 7 bestand i Øvre Åseral Viltlag. Her ble det funnet i snitt 44 furu, 188 bjørk, 209 ROS og 35 gran per daa (Figur 11). Plantetettheten er nokså lik gjennomsnittet i Åseral forøvrig, med unntak av furu som finnes i lavere tettheter. De gjennomsnittlige plantehøydene var på hhv. 14 dm for furu, 14 dm for bjørk, 14 dm for gran og 7 dm for ROS (Figur 12). Dette er også nært gjennomsnittet for kommunen. Uttaksprosentene var på hhv. 3 % for furu, 4 % for bjørk, 0 % for gran og 48 % for ROS (Figur 13). Åseral Aust Viltlag I Åseral Aust Viltlag ble det taksert 8 bestand, og det ble her funnet 134 furu, 157 bjørk, 20 gran og 224 ROS i snitt per daa. Åseral Aust hadde den høyeste tettheten av furu av de ulike viltlagene. Når det gjelder gjennomsnittlige plantehøyder så var de på hhv. 14 dm for furu, 14 for bjørk, 17 dm for gran og 15 dm for ROS. Gjennomsnittshøydene er som snittet for kommunen med unntak av for ROS artene, som er betydelig høyere. Uttaksprosentene var på hhv. 18 % for furu, 4 % for bjørk, 0 % for gran og 22 % for ROS. Uttaket av ROS må betegnes som lavt, og de gjennomsnittlige plantehøydene indikerer også at disse artene kan bidra med en betydelig fôrproduksjon. En merker seg også at uttaket av furu er noe høyere enn i de andre viltlagene, men ligger likevel på et bærekraftig nivå. Midtre Åseral Viltlag Det ble taksert 4 bestand i Midtre Åseral Viltlag. Det ble her funnet hhv. 72 furu, 174 bjørk, 4 gran og 419 ROS per daa i de takserte områdene. Midtre Åseral skiller seg ut med en høy tetthet av ROS. Når det gjelder plantehøyder så var gjennomsnittet her stort sett som resten av kommunen og ligger på 16 dm for furu, 14 dm for bjørk, 11 dm for gran og 7 dm for ROS. Uttaksprosentene ble funnet å være 8 % for furu, 10 % for bjørk, 11 % for gran og 47 % for ROS. Uttaksprosenten som en finner på gran, skyldes en lav tetthet og vi understreker at kun ei plante var toppbeitet. Man ser likevel at uttaket av ROS er noe høyere enn gjennomsnittet for kommunen, på linje med Øvre Åseral. Ytre Åseral Viltlag Det ble her taksert 12 bestand og det ble funnet 111 furu, 194 bjørk, 47 gran og 179 ROS per daa. De gjennomsnittlige plantehøydene var på hhv. 15 dm for furu, 16 dm for bjørk, 16 dm for gran og 7 dm for ROS. Uttaksprosentene var på hhv. 5 % for furu, 3 % for bjørk, 0 % for gran og 35 % for ROS. Tallene for Ytre Åseral Viltlag ligger på nær samme nivå som gjennomsnittet i kommunen. 20

21 450 Tetthet antall per daa MIDTRE ÅSERAL VILTLAG YTRE ÅSERAL VILTLAG ØVRE ÅSERAL VILTLAG ÅSERAL AUST VILTLAG Furu Bjørk ROS Einer Gran Møkk Figur 11. Gjennomsnittlig planteantall per daa og antall møkkhauger per hektar (1 hektar = 10 daa!) for de 4 viltlagene i Åseral i Høyder dm MIDTRE ÅSERAL VILTLAG YTRE ÅSERAL VILTLAG ØVRE ÅSERAL VILTLAG ÅSERAL AUST VILTLAG 5 0 Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 12. Plantehøyder i dm for de forskjellige viltlagene i Åseral i

22 100 Uttak 80 % MIDTRE ÅSERAL VILTLAG YTRE ÅSERAL VILTLAG ØVRE ÅSERAL VILTLAG ÅSERAL AUST VILTLAG 20 0 Furu Bjørk ROS Einer Gran Figur 13. Uttaksprosent i de fire forskjellige viltlagene i Åseral i Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett, rød strek. 22

23 Sammenligning med andre områder Vi har sammenlignet resultatene fra Åseral med andre områder i Norge vi har takseringsdata fra i Dette er Østfold fylke, og Ringerike, Røyken & Hurum, samt Sirdal kommune (Figur 14-16). Vi understreker at det i Sirdal ble gjennomført en bestandsuavhengig takst. Den lave plantetettheten i Sirdal var derfor forventet, og sammenlikningsgrunnlaget her er ikke helt «rettferdig». Mens Ringerike skiller seg ut med et klart høyere innslag av furu, er tettheten av bjørk høyest i Østfold. Tettheten av ROS er imidlertid høyest i Åseral, etterfulgt av Røyken og Hurum. En annen markant forskjell er den store møkktettheten en finner på Ringerike. Nå er det imidlertid slik at en høy andel av bestanda her, nok i større grad ligger i typiske vinterbeiteområder. Fra områder vi har gode takseringsdata fra, har Ringerike i flere år skilt seg ut med en svært høy møkktetthet. I tillegg er møkktettheten i alle de andre områdene lav, rent ut i fra hva vi erfaringsmessig pleier å finne. Forskjellen i møkktetthet mellom områdene, er langt høyere enn hva forskjellene i elgtetthet (sett per dag) skulle tilsi. Plantehøydene er nokså jevn i de ulike områdene. Her vil utvelgelsen av bestand (alder) kunne påvirke høydene til de ulike indikatorartene noe. Det mest synlige mønsteret man merker seg, er at ROS artene har en markant lavere gjennomsnittshøyde enn furu og bjørk. Dette gjelder for alle områdene. Som vi har vært inne på tidligere, kan man med stor grad av sannsynlighet anta at dette skyldes forskjeller i beitetrykk over tid. Forskjellene i beitepress (uttaksprosenter) er store. Ringerike skiller seg ut med et høyt uttak av både furu, bjørk og ROS. Som en ser er uttaksprosentene i Åseral gjennomgående lave sammenliknet med de andre områdene. En må videre være klar over at figurene kun viser et øyeblikksbilde av beitesituasjonen. Verken elgtetthet eller beitepress vil være konstant over tid. I tillegg kan ulike områder ha store forskjeller i beitetilbud utenom de vanligste indikatorartene. Antall per daa Plantetetthet Furu Bjørk ROS Møkk (ha) Figur 14. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha i ulike områder Faun Naturforvaltning AS har utført beitetakseringer i Åseral 2013 Østfold 2013 Ringerike 2013 Røyken og Hurum 2013 Sirdal 2013

24 30 Plantehøyde 25 dm Åseral 2013 Østfold 2013 Ringerike 2013 Røyken og Hurum 2013 Sirdal Furu Bjørk ROS Figur 15. Gjennomsnittlig plantehøyder i dm i ulike områder har utført beitetakseringer i Beitepress (uttaksprosent) % Åseral 2013 Østfold 2013 Ringerike 2013 Røyken og Hurum 2013 Sirdal Furu Bjørk ROS Figur 16. Beitepress i % i ulike områder har utført beitetakseringer i Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett, rød strek. 24

25 Diskusjon Feilkilder I Åseral ble feltarbeidet utført av to forskjellige taksører. Selv om alle taksører ved Faun etter hvert har betydelig erfaring med beitetaksering, og tidligere kalibrering av takseringspersonell ikke indikerer at dette er en feilkilde av betydning, kan vi ikke utelukke at ulik vurdering av beitegrad til en viss grad kan forekomme. Dette gjelder kanskje spesielt for bjørk, som skjønnsmessig er den «vanskeligste» arten å taksere. Vi føler oss likevel sikre på at dette ikke er en feilkilde av betydning. Antall bestand taksert i de ulike viltlagene er såpass begrenset, at disse resultatene må tolkes med varsomhet. De 4 bestand i Midtre Åseral er for eksempel et noe spinkelt grunnlag å basere seg på. Dette illustreres med det relativt høye uttaket av gran, som med stor sannsynlighet ikke er representativt. Vi mener likevel de gjennomførte takseringene bør gi et godt bilde på beitesituasjonen i Åseral som helhet. Beitepress og forholdet furu bjørk - ROS Furu ble registrert i 29 av i alt 31 bestand, og i 15 av disse med en tetthet > 60 planter per daa. Furu ble kun overbeitet i 2 bestand, og sammen med det lave totaluttaket gir dette tydelige indikasjoner på at problematikken knyttet til furubeiting er på et lavt nivå i Åseral. Vi understreker likevel at det i enkelte bestand og for enkelte grunneiere kan være skogskader av et større omfang enn hva vi har fanget opp gjennom takseringene. Videre ser granbeitingen ut til å være på et ubetydelig nivå i Åseral. Dette var som forventet ut i fra det lave beitetrykket på de andre indikatorartene. Erfaringsmessig gjør granbeiting seg først gjeldende ved et langt høyere uttak av de andre indikatorartene, enn hva vi fant i Åseral. Samlet sett synes derfor de skogbruksmessige kostnadene å ligge på et akseptabelt nivå. Også uttaket av bjørk er på et lavt nivå i Åseral. Bjørka forekommer i relativt høye tettheter og utgjør derfor en betydelig forressurs. Dagens beitepress på bjørk utgjør ingen vesentlig betydning for den fremtidige skuddproduksjonen bjørka står for. Beitepress og elgens bestandskondisjon Overbeiting er et begrep som vi bruker under beitetaksering og det refererer til hvor høyt beitetrykk de enkelte artene kan tåle før produksjonsevnen blir redusert. I "Veiledning i elgbeitetaksering" er en uttaksprosent på 35 % på bestandsnivå brukt som grense for "overbeiting. Samlet sett for kommunen synes nå også ROS artene å nærme seg et bærekraftig nivå. Utviklingen i Åseral, med tanke på elgtetthet og bestandskondisjon, har i store trekk fulgt det samme mønsteret som i de fleste Agder-kommunene for øvrig frem til i dag. Over mange år er elgtettheten, målt som «sett per dag», gradvis redusert. Dette på tross av at jaktuttakene også er redusert i samme periode. En naturlig og overordnet målsetting bør derfor være å få bestandskondisjonen opp på et bedre nivå. Dette er et mål det generelt er stor enighet om. 25

26 Ut i fra bestandsreduksjonen man har gjennomført i Åseral, er det rimelig å anta at beitepresset også er redusert i tilsvarende periode. Støtte for dette finnes blant annet fra takseringene gjennomført i Om en antar beitepresset gradvis er redusert frem til i dag, er det derfor interessant å merke seg at uttaket på de kvalitetsmessig beste artene, fremdeles er på et nivå som vil begrense skuddproduksjonen. Dette er arter som beites hele året, og et høyt beitepress vinterstid vil også redusere produksjonen av bladmasse sommerstid. Med de lave gjennomsnittshøydene en fremdeles finner blant ROS-artene, produserer heller ikke disse artene på langt nær hva de har kapasitet til. Tettheten av ROS er på et relativt høyt nivå i Åseral, og potensialet for fôrproduksjon er betydelig. Selv om beitepresset i Åseral per i dag synes å være på et relativt lavt nivå, er det trolig ikke lavere enn det må være, om en vil legge til rette for en bedret bestandskondisjon på sikt. Om en opprettholder dagens beitepress, eller aller helst reduserer dette ytterligere i deler av kommunen, vil vi forvente et betydelig bedret beitetilbud på sikt, og at dette igjen vil gi seg utslag i en bedret bestandskondisjon. Det blir interessant å se om de gode vektene på kalv og ungdyr i 2012 kan bli starten på en mer varig trend i Åseral. Utviklingen kan med fordel også følges gjennom oppfølgende beitetakseringer på 2-3 års sikt. 26

27 Konklusjon Resultatene viser et bra tilbud av kvistbeite vinterstid i Åseral i de takserte bestand. Beitetrykket synes samlet sett å være på et moderat til lavt nivå, og de skogbruksmessige kostnadene knyttet til elgbeiting vinterstid synes å være akseptable. Vi tolker resultatene fra de gjennomførte takseringene som positive. Selv om de kvalitetsmessig beste artene fortsatt beites betydelig, har man i enkelte områder redusert elgtettheten så mye at beitepresset her kan betegnes som bærekraftig. Vi tror likevel dette må opprettholdes over tid for at også ROS artene skal få utnyttet sitt betydelige potensial for produksjon av kvalitetsfôr i Åseral. Vi har tidligere anbefalt tettheter tilsvarende rundt 0,25-0,30 elg sett per dag som nødvendig for å legge til rette for en bedret bestandskondisjon. Dette innebærer en fortsatt noe redusert elgtetthet for kommunen som helhet, men bør eventuelt gjennomføres i de områdene som per i dag har den høyeste elgtettheten. Vi mener resultatene fra årets beitetakst støtter opp om denne anbefalingen, og dessuten indikerer at man nærmer seg et beitepress som på sikt vil gi et økt beitetilbud. 27

28 Vedlegg 1 Resultat på valdnivå for hele Åseral 2013 Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Gran Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % MIDTRE ÅSERAL VILTLAG YTRE ÅSERAL VILTLAG ØVRE ÅSERAL VILTLAG ÅSERAL AUST VILTLAG ÅSERAL

29 Vedlegg 2 Bestandsopplysninger Åseral 2013 Midtre Åseral Viltlag Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Åseral F x20 F/B Åseral F x10 F Åseral F x10 F/B Åseral F x15 B Ytre Åseral Viltlag Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Åseral G x20 G Åseral F x15 F Åseral x10 G Åseral F x20 F Åseral x10 F Åseral F x10 G Åseral F x15 F Åseral F x10 F Åseral F x10 F Åseral F x10 F Åseral G x15 G Åseral F x10 F/G

30 Øvre Åseral Viltlag Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Åseral G x15 G Åseral B x15 F Åseral F x10 B Åseral B x10 B Åseral G x15 B/F Åseral F x20 F Åseral G x10 G Åseral Aust Viltlag Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Åseral F x10 F Åseral F x10 F Åseral F x10 F Åseral F x10 F Åseral F x30 F Åseral F x15 F/B Åseral x10 B Åseral F x15 F/B

31 Vedlegg 3 Gjennomsnittstall bestandsnivå 2013 Midtre Åseral Viltlag Furu Bjørk ROS Gran Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Åseral Magnus S Åseral Magnus S Åseral Magnus S Åseral Magnus S Ytre Åseral Viltlag Furu Bjørk ROS Gran Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå Åseral Magnus S Åseral Magnus S Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå

32 Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå Øvre Åseral Viltlag Furu Bjørk ROS Gran Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Åseral Magnus S Åseral Magnus S Åseral Magnus S Åseral Magnus S Åseral Magnus S Åseral Magnus S Åseral Lars Egil Libjå Åseral Aust Viltlag Furu Bjørk ROS Gran Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå Åseral Lars Egil Libjå Åseral Magnus S Åseral Magnus S Åseral Lars Egil Libjå Åseral Magnus S