TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007"

Transkript

1 UMB-rapport TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord Erling J. Solberg

2 Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Gjøvik kommune utført sommeren Undersøkelsen er et samarbeid mellom Gjøvik kommune og Institutt for naturforvaltning (UMB), med seniorforsker Erling Solberg (NINA) som medarbeider. Stipendiat Hilde K. Wam har stått for det vesentlige av materialbehandlingen. Undersøkelsen er et ledd i en mer omfattende kartlegging av norske elgbeiter, men denne rapporten omfatter bare materiale fra Gjøvik.. Det anbefales at resultatene for Gjøvik sammenliknes med funn fra øvrige områder som er vist i INA-rapporten Fra prosjektet Biologisk og økonomisk bæreevne for elg i Norge : Status for elgbeitene i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Gjøvik, Finnskogen og Stjørdal Olav Hjeljord (prosjektansvarlig)

3 Innhold FORORD...2 INNHOLD...3 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN...1 METODE INNSAMLING AV MØKKPRØVER PRØVEFLATEREGISTRERING...1 ELGENS BEITEVALG I GJØVIK ANALYSE AV INNSAMLET MØKKPRØVER ANDEL BEITA TRÆR...2 BEITETILBUD OG BEITETRYKK I GJØVIK GRUNNLEGGENDE PRODUKSJONSEVNE BIOMASSE AV BEITETRÆR DEKNING AV BEITEPLANTER I FELTSJIKTET BEITETRYKK SAMMENLIGNING MED SOLBRAA-INDEKS...4 OPPSUMMERING...4

4 Bakgrunn for undersøkelsen Med årlig ca. 200 felte elg er Gjøvik en av landets betydelige elg-områder. Gjennom jegerne samles det hvert år inn et omfattende materiale om bestandsvariasjoner, kalvproduksjon, kjønnsforhold, vekt og alder. Dette er - og vil fortsatt være - det viktigste grunnlaget for forvaltning av elg i kommunen. Nå vitner imidlertid erfaringer fra distrikter med kraftig nedgang i elgens kondisjon om at det kan ta tid å snu en negativ utvikling når den først har gått for langt. Selv om bestanden reduseres - med dertil lavere beitepress - kan vektene fortsette å falle. Nøkkelordet er forsinkede effekter, men hvorvidt de virker på elgen, på beitene eller begge er en uavklart diskusjon vi ikke skal ta her. Det understreker derimot at også overvåkning av beitene er nødvendig for at forvaltningen skal kunne sette inn tiltak på et riktig tidspunkt. Til dette kommer også behovet for å overvåke beiteskader på økonomisk viktige treslag som furu. Med denne undersøkelsen ønsker vi å belyse: i.) Forholdet mellom beitetilbud og elgens kondisjon og tetthet i ulike deler av kommunen, og ii.) Skadeomfang på furuforyngelse. For Gjøvik er ii.) mindre aktuelt, og vi vil ikke gå nærmere inn på den problemstillingen her. Metode 1. Innsamling av møkkprøver Det ble samlet inn 21 prøver av fersk sommermøkk fra området i juli-aug. Innsamling av prøver er organisert slik at hver prøve skal være fra et nytt dyr. Variasjonen i møkkprøver fra elg er såpass stor at vi regner 15 prøver som et minimum for at de skal gi et representativt bilde av elgenes diett. I prøvene fra Gjøvik var det relativt lite variasjon mellom prøvene. Vi vurderer det derfor slik at de 21 prøvene herfra godt representerer elgdietten i det takserte området. Prøvene er analysert for plantefragmenter på cellenivå under mikroskop. Ved mikroskopisk analyse av planterester i møkkprøvene kan vi mer presist bestemme innholdet i elgens sommerbeite enn ved å registrere beitemerker på vegetasjonen. Analysen gir % treff på de ulike artene (i det videre omtalt også som % innhold av prøve). Dette kan ikke direkte overføres til mengde, men bør betraktes som hvor ofte elgene har spist en art relativt til de andre artene. Merk at med denne form for mikroskopisk møkkanalyse kan vi underestimere inntaket av svært lettfordøyelig arter (urter) i forhold til de mer tungt fordøyelige artene. prøveflater i området. Prøveflatene (radius 2 m.) ble lagt ut systematisk langs rette linjer som dekket hele området (se vedlegget). Avstand mellom flater var 15 m på beiteproduserende hogstflater (høydeklasse I+II, dvs. trær < 4 meter) og 75 m i eldre skog. På hver prøveflate ble det notert bonitet, høydeklasse og vegetasjonstype. Antall beita- og ubeita trær (i meters høyde) av aktuelle arter ble talt opp. Samlet dekningsgrad (% av flatearealet) av hver art ble estimert fra artens samlede kroneomkrets på sitt bredeste. Likeledes estimerte vi samlet dekningsgrad for aktuelle feltsjiktarter. På alle prøveflater med trær av ROS (rogn, osp, selje), vier, furu og bjørk ble det etter bestemte kriterier valgt representative prøvetrær av hver art. Antall hhv. beita og ubeita skudd ble talt opp, og vi målte skuddlengde på et gjennomsnittlig ubeita skudd. Vi målte også trehøyde og kronelengde, samt klassifiserte treet etter Solbraa s beiteindeks. Elgens beitevalg i Gjøvik 1. Analyse av innsamlet møkkprøver Det ble funnet 11 forskjellige arter i snitt per prøve fra Gjøvik. Dette plasserer sommerdietten til elgene her blant de mest artsfattige av våre 12 studieområder (som har et samlet snitt på 16 arter). Artsrikdom er derimot ingen indikasjon på et godt sommerbeite for elg. De heller få artene som ble påvist i møkkprøvene fra Gjøvik, er i stor grad det som tradisjonelt betegnes som høykvalitetsbeite. ROS utgjorde det vesentlige av sommernæringen for elg i Gjøvik jmf. møkkprøvene (Fig. 1). I snitt var 65% av treffene per prøve av ROS. Dette er den høyeste andelen vi har registrert i noen av de tolv områdene som har inngått i denne undersøkelsen. 2. Prøveflateregistrering Beiteregistreringen ble utført som prøveflatetakst over et område på ca mål. (se vedlegg for kartreferanse). Taksten ble utført av trenet mannskap i 3 uker i månedsskiftet juli/aug. Det ble taksert 539 utlagte Figur 1. Andel av treff på ulike beiteplanter ved mikroskopisk analyse av møkkprøver fra elg anno

5 Tilnærmet all ROS var rogn (99%), og rogn ble funnet i alle prøvene unntatt én. I de prøver hvor det var lite rogn (fire stk. hvor rogn utgjorde mindre enn 50%), var det i stedet blåbær eller bringebær som dominerte. I snitt utgjorde blåbær og bringebær hhv. 16 og 7% av treffene per prøve. Blåbær ble funnet i alle prøvene, og bringebær ble funnet i alle prøvene unntatt én. De tre artene rogn, blåbær og bringebær til sammen utgjorde totalt 88% av treffene per prøve fra Gjøvik. I motsetning til områdene sørover på østsida av Oslofjorden, var det lite bjørk og vier i prøvene fra Gjøvik. Vier var tilnærmet fraværende: Det ble funnet vier i 9 av de 21 prøvene, men andel treff per prøve med vier var <1% i snitt. Bjørk ble funnet i samtlige prøver, men gjennomsnittlig treff per prøve var ikke mer enn 4%. Dette snittet trekkes dessuten opp av en enkelt prøve med bjørkeinnhold på 28%. Av det øvrige innholdet i prøvene kan nevnes gras (2%), bregner (2%), furu (1%), mose (1%), røsslyng (1%) og vier (1%). 2. Andel beita trær Andel beita trær viser, som møkkanalysene, hva som er elgens viktigste beiteplanter i området. Av alle beita trær i Gjøvik utgjorde rogn 77%, bjørk 12% og selje 10%. Dette bekrefter møkkanalysenes funn med hensyn til den store dominansen av rogn i elgdietten i dette området. Ser vi på andel beita trær per art, var som ventet en høy andel av rogn og selje beita av elg i Gjøvik, hhv. 72 og 61% (Fig. 2). Dette er noe under gjennomsnittet for de øvrige områdene som har inngått i undersøkelsen (hhv. 83 og 67%). Med tanke på den store forekomsten av rogn i Gjøvik, er det mest nærliggende å sammenlikne med områdene på vestsida av Oslofjorden (Fig. 2). Figur 2. Andel av registrerte rognetrær som er beita av elg anno Vest (høy vekt) er området Re. Vest (lav vekt) er områdene Vegårshei, Kjose og Sande Vest. For bjørk var 12% av trærne beita i Gjøvik, mot et snitt på 40% i øvrige områder. Sammen med høyvektsområdet Re på vestsida av Oslofjorden skiller Gjøvik seg ut med svært lite bjørkebeite. For områdene sørover på østsida av Oslofjorden har vi funnet en gradient med økende bjørkebeite fra sør til nord (Fig. 3). Selv om Gjøvik har omtrent like mye bjørk som disse områdene (registrert på ca. en tredjedel av flatene), blir bjørka altså betydelig mindre beitet her. Furu er lite utbredt innen studieområdet, og det ble ikke registrert noen furutrær under taksten. Figur 3. Andel av registrerte bjørketrær beita av elg anno Alle områdene har om lag lik utbredelse av bjørk (dekker 10-15% av det takserte arealet). Beitetilbud og beitetrykk i Gjøvik 1. Grunnleggende produksjonsevne Gjøvik har en grunnleggende produksjonsevne for elgbeite som skiller seg klart positivt fra våre øvrige studieområder. Boniteten er svært høy, hele 95% av takstflatene ble registrert på middels og høg bonitet (se forklaringsboks om Bonitet og alder på s. 6 i samlerapporten 1 ). Til sammenlikning er denne andelen 69% og 39% i områdene hhv. vest og øst for Oslofjorden. Andelen flater på høg bonitet i Gjøvik var dessuten mer enn 3x så høy som flater på middels bonitet (75% mot 20%). I høyvektsområdet Re i Vestfold ble kun 26% flater registrert på høg bonitet (Re er det mest produktive området blant våre øvrige områder, med vesentlig høyere produksjon av lauv enn disse andre områdene). Andelen flater i skog under forynging (trær <4m) i Gjøvik ligger innenfor det som er funnet for øvrige områder (10% mot 4-13% i øvrige områder). Gjøvik skiller seg derimot ut ved å ha en noe høyere andel av skogen i den eldste høydeklassen (h.kl. IV, trær >10m, 73% av flatene i Gjøvik mot et snitt på 59±11% i øvrige områder). En høyere andel av skogen i h.kl. IV i forhold til III vil kunne bidra til noe mer beitetilgang for elg. Dette forutsetter at skogen er tilstrekkelig lysåpen til å gi god vekst av blæbærlyng og høge urter. Det må også taes med at skog som nærmer seg hogstmoden alder, betyr en betydelig økning i beitetilgang for elg i nær fremtid. 1 INA Fagrapport Fra prosjektet Biologisk og økonomisk bæreevne for elg i Norge : Status for elgbeitene i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Gjøvik, Finnskogen og Stjørdal

6 2. Biomasse av beitetrær Vi får et mål for årlig produksjon av elgbeite fra ulike arter ved å multiplisere følgende snittverdier: skuddlengde på prøvetrær (cm) x antall årsskudd på prøvetrær x antall trær/flate på flater med arten Med andre ord et estimat for samlet lengde årsskudd per flate. Vekter vi dette med andelen av områdets flater hvor arten ble registrert, får vi et relativt mål på beiteproduksjonen slik at vi kan sammenlikne denne områder imellom. I Gjøvik er det kun tre treslag som utgjør elgbeitet i tre/busksjiktet: bjørk, selje og rogn. Andre potensielle beitetrær som furu, osp, vier og einer er ubetydelig i dette området. Totalt er den relative skuddproduksjonen av elgbeite i Gjøvik om lag 460 cm per flate (sammenlikn med figur 5 s. 4 i samlerapporten 1 ). Dette er noe høyere enn i Rakkestad (som er området med høyeste vekter på østsida av Oslofjorden, 74 kg på kalv), men bare nær halvparten av produksjon i Re (området med høyest vekter på vestsida av fjorden, 68 kg på kalv). En vesentlig forskjell mellom Gjøvik og Re/Rakkestad er at i Gjøvik må tilnærmet 100% av vinterbeitet for ikke-trekkende elg skje på sommerens lauvproduserende kvist (pga. svært liten tilgang til furu). I Gjøvik har vi funnet en tilnærmet 50: 50 tilgang til elgens høyprefererte ROS og den noe mindre prefererte bjørka. Mer nøyaktig er forholdstallet 0.83 (dvs. det finnes 0.83 rogn for hver bjørk). Til sammenlikning er dette forholdstallet 0.87 i Re og 0.45 i Rakkestad. Det er betydelig forskjell mellom produsert skuddlengde pr flate med arten og denne produksjonen vektet etter andel flater med arten (Fig. 4). Spesielt gjelder dette for selje, som vokser meget flekkvis i terrenget (på kun 7% av flatene i Gjøvik). Der selja først vokser, er veksten derimot svært høy (kun Stjørdal i vår studie har en høyere vekst på selje). Gjennomsnittlig skuddlengde på selje i Gjøvik var 38 cm mot 22±5 cm i de øvrige områdene. Det er først og fremst de lange skuddene som bidrar til den uforholdsmessig store skuddmengden tilgjengelig per flate (men også et noe høyere antall skudd og antall trær per flate trekker opp). Gjøvik-elgenes totale tilgang til seljeskudd er - til tross for glissen utbredelse - større enn tilgangen til rogn (som for øvrig ble funnet på hele 43% av flatene). At selje likevel ikke utgjør mer enn 10% av alle beita trær, forklares av at det er langt mellom seljetrærne. Det er mer optimalt for den enkelte elg å forsyne seg av den langt lettere tilgjengelige rogna, som har tilnærmet samme fordøyelighet og næringsverdi som selja. Produksjonen av rogn per flate med arten er bare en tredjedel i Gjøvik sammenliknet med høyproduktive Re, dog hele 10x så høy som områdene sørover på østsida av Oslofjorden. Produksjonen av bjørk er på linje med de øvrige østområdene Figur 4. Tilgjengelig mengde årsskudd av beiteplanter for elg anno Mengde/flate er målt på representative prøvetrær (ca. 30 selje, 200 rogn og 300 bjørk per område), registrert over min. 500 prøveflater á 12 m 2 per område. 3. Dekning av beiteplanter i feltsjiktet Som et relativt mål på produksjonen av viktige beiteplanter i feltsjiktet, benyttet vi feltsjiktartenes gjennomsnittlige dekning (%) over alle undersøkte flater. Dette er altså ikke et direkte mål på biomassen, slik som målet for skuddproduksjonen. Det er i stedet en relativ indeks som kan brukes til å sammenlikne tilgangen til ulike arter innen samme område, og områdene imellom. I forhold til biomassen vil denne indeksen underrepresentere beiteplanter som vokser i høyden (bringebær, høge urter og storbregner) sammenliknet med planter som først og fremst brer seg utover (blåbærlyng og gras). I prøveflatetaksten ble urter klassifisert til art for de viktigste beiteplantene som mjødurt, geitrams og 3

7 turt, de resterende ble ført som hhv. låge og høge urter. I det følgende inkluderer gruppen høge urter både de planter som ble, og de som ikke ble artsbestemt. Det er vanskelig å se beitespor på arter i feltsjiktet, og takseringa ga oss som ventet ikke grunnlag for å gjøre noen vurdering av beitetrykket på disse artene. De fleste av elgens beiteplanter i feltsjiktet påvirkes av hogstaktivitet, hvilket reflekteres i dataene fra Gjøvik (Fig. 5a). Blåbær og bregner er arter som vokser best i eldre, glissen skog. Gras og bringebær favoriseres derimot av åpne hogstflater. Selv om gras er å finne på de fleste flater uavhengig skogens alder, er vekstligheten ubetydelig i eldre skog sammenliknet med på hogstflater. Gruppen høge urter er sammensatt, hvor enkelte arter (eks. geitrams) er typiske hogstflate-arter, mens andre (eks. turt) også vokser frodig i eldre glissen skog.. Utbredelse og dekning av feltsjiktartene i Gjøvik ligger jevnt over på et middels nivå sammenliknet med alle våre øvrige studieområder. Gjøvik skiller seg ut med større relativ dekning av høge urter og storbregner, samt en noe større dekning av gras. Dette forklares hovedsakelig av områdets høyere bonitet (sammenlikn Figur 5b med figur 8 s.7 i samlerapporten 1 ). 4. Beitetrykk Andel beita skudd og høyde på prøvetrærne reflekterer (det akkumulerte) beitetrykket i området. Lengden av nye, ubeita årsskudd (heretter omtalt som skuddlengde) gir dessuten en god indikasjon på trærnes videre vekstkraft og vitalitet. For alle våre studieområder har vi funnet et høyt beitetrykk på rogn. Gjøvik har samlet sett et noe lavere beitetrykk enn øvrige områder øst for Oslofjorden for begge de aktuelle artene, rogn og bjørk (Fig. 6). Trehøyde og skuddlengde for rogn i Gjøvik ligger 30-40% over de øvrige områdene øst for Oslofjorden. Likevel var både trehøyde og skuddlengde betydelig mindre i Gjøvik enn i Re (høyvektsområdet på vestsida av fjorden, som det er mer nærliggende å sammenlikne med siden de øvrige østområdene har svært lite rogn). Gjøvik har for tiden noe mindre skog i h.kl. I og II enn Re (10% mot 13%), og også totalt sett en noe eldre skog. Skogalder forklarer med andre ord ikke forskjellen mellom Gjøvik og Re, snarere tvert imot (eldre skog betyr høyere trær, gitt at øvrige forhold er like). Svekkelse som følge av hardere beiting i Gjøvik kan heller ikke forklare forskjellene siden det er relativt små forskjeller i andel beita skudd mellom Gjøvik og Re. Antagelig skyldes det vesentlige av høyde/lengdeforskjellene klimatiske forhold. Gjøvik har kortere vekstsesong (men samtidig langt mer mark på høyeste bonitet enn Re). Bjørk var langt mindre beitet enn rogn i Gjøvik. Dette tilsvarer våre funn i øvrige områder. Noe forenklet sagt er mønsteret at dess mindre rogn (ROS) tilgjengelig, dess større andel av dietten utgjøres av bjørk. I Gjøvik forventer vi lite beiting på bjørk pga. den store tilgangen til rogn (og selje). I Vestfold (som har Figur 5. a) Andel av takserte flater i Gjøvik med ulike beiteplanter for elg i feltsjiktet, samt b) artenes prosentvise dekningsgrad på ei tilfeldig valgt 12 m 2 flate i området. nogenlunne samme utbredelse av rogn som Gjøvik)beites det svært lite på bjørk selv når beitetrykket på rogn er meget høyt og kondisjonen på elgen er tilsvarende lav. Det er usikkert om elgene i Gjøvik er av samme økotype som elgen i Vestfold, eller om de raskere vil gå over på bjørk hvis beitetrykket øker. Vi har ikke beregnet faktisk prosentvis reduksjon i hhv. skuddproduksjon og trehøyde som følge av elgens beiting (jmf. side 5, i samlerapporten 1 ). Avstanden fra Gjøvik til de øvrige områdene gjør at disse beregningene blir for usikre uten å trekke inn klimatiske forhold (hvilket vi ikke har anledning til å gjøre i denne omgang). 5. Sammenligning med Solbraa-indeks Som for våre øvrige områder fant vi en god overensstemmelse mellom Solbraa s beiteindeks og andel skudd beita per prøvetre i Gjøvik (Fig. 6). Fordi Solbraa-indeksen er grovere (kategorier versus kontinuerlig skala) viser den noe mindre av variasjonen mellom områdene. Oppsummering Gjøvik er et område med særs godt grunnlag (høg bonitet) for produksjon av elgbeite. En stor andel skog i nær hogstmoden alder tilsier noe økning snarere enn reduksjon i beiteproduksjonen i nær fremtid, hvilket setter Gjøvik i en særstilling blant våre a b 4

8 Figur 6. Målinger på prøvetrær av rogn og bjørk. Y- akse til venstre viser hhv. trehøyde (cm), skuddlengde (cm) og Solbraa-indeks (kategorisk skala hvor beitegradene tilsier: 1 = ingen eller minimal beiting, 2 = om lag 1/3 av skuddmasse beitet, 3 = om lag 2/3 skuddmasse beitet, 4 = til dels døde/døende trær, om lag 3/4 skuddmasse beita). Y-akse til høyre viser andel beita skudd. Data fra ca. 200 rogn og 300 bjørk per område. Område Vest er Re, Øst er Halden, Rakkestad, Aurskog og Finnskogen. studieområder. Gjøvik er også i en særstilling ved at beiteskader på furuforyngelse er et tilnærmet ikkeeksisterende problem (innad i området, elgenes trekkområder bør selvfølgelig tas med i betraktning ved forvaltning av bestanden). Området har ingen alarmerende nedadgående utvikling i elgvektene. Kalv- og åringsvekter på omkring 67 kg og 140 kg tyder på en bestand i god kondisjon og i bra balanse med beitene. Elgforvaltningen i Gjøvik har med andre ord flere incentiver til å vurdere fremtidig økning fremfor reduksjon i bestanden. For å sikre langsiktig kvalitet på elgbeitet er det derimot viktig for elgforvaltningen i Gjøvik å utvise moderasjon ved eventuell økning av bestanden. Rogn er den av elgens beiteplanter i busksjiktet som er mest sårbar for beiting. Den har i motsetning til bjørk liten/ingen evne til å kompensere med økt skuddproduksjon. Når rogna først er beitet ned blir den dessuten stående i mange år, og hemmer dermed oppslag av potensielt nye beiteplanter. Beitetrykket på rogn er i dag høyt. Selv om det ikke er vitenskapelig tallfestet hva som er den absolutte grense for bærekraftig og ikke-bærekraftig uttak, er 55% skuddbeiting på rogn uten tvil for høyt til å være bærekraftig. Selv om mengden selje er totalt sett svært stor, er dette kun flekkvis tilgjengelig i terrenget. For enkelte elger vil derfor selje kunne være av stor betydning, men for bestanden som helhet betyr selje langt mindre enn rogn. Rogn er den desidert viktigste beiteplanta i Gjøvik. Lite furu innebærer at det potensielt er stort overlapp mellom sommer- og vinterbeite i Gjøvik. Dette vil igjen avhenge av hvor stor andel av elgene som står igjen i området vinterstid. I snørike vintre står det antagelig lite elg i disse traktene, samtidig som et solid snødekke bidrar til å beskytte noe av sommerbeitet fra å bli beitet vinterstid. Her kommer eventuelle klimaendringer med mindre snødekke inn som en usikkerhetsfaktor. Jmf. møkkanalysene er blåbær det nest hyppigste diettinnslaget for elg i Gjøvik juli/aug (blåbærinnslag i elgdiett øker generelt mot høsten). Høge urter (eks. turt og geitrams) og storbregner bidrar til kvalitetsbeite sommerstid i større grad i Gjøvik enn for de fleste andre av våre studieområder. Også feltsjiktartene er sterkt påvirket av hogst: Det kan være verdt å merke seg at dekningen av halvskyggeplanten blåbærlyng i Gjøvik kun er en tredjedel på hogstflater i forhold til den eldre skogen. Tilgangen til storbregner, samt enkelte høge urter vil totalt sett kunne reduseres ved hogst i rike kl. IV arealer. Samtidig vil en reduksjon i tilgang til disse beiteplantene kunne oppveies av økt oppslag av lauv og bringebær på hogstflatene (noe avhengig av snøforholdene på stedet). Hvilke lokaliteter som hogges og hvordan hogsten gjennomføres i framtida (flate vs. lukket, grad av tynning i eksisterende felt m.m.) vil avgjøre om nettobalansen går i favør av elgen. 5

9 VEDLEGG

UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006

UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Aurskog-Høland utført sommeren 2006. Undersøkelsen

Detaljer

STATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006

STATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006 Fra prosjektet Biologisk og økonomisk bæreevne for elg i Norge STATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Elgbeitetakst i Gjøvik kommune 2012

Elgbeitetakst i Gjøvik kommune 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 134, 2012 Elgbeitetakst i Gjøvik kommune 2012 Vinterbeiting på bjørk i Snertingdal, Foto: Unni S. Lande, Bioforsk - en oppfølging av tilsvarende takst utført

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor

Detaljer

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013

Detaljer

Faun rapport 004-2009

Faun rapport 004-2009 Faun rapport 004-2009 Beitetaksering i Gjerstad 2008 Oppdragsgiver: -Gjerstad Viltlag Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til Gjerstad Viltlag ved Helge Rød for oppdraget med å behandle data fra beitetakseringa

Detaljer

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 021-2013 Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu Elgbeitetaksering i Øvre Bardu En overvåkingstakst av vinterbeitet i det viktigste vinterbeiteområdet for elg i Bardu kommune Av Sissel K. Grongstad, Reidun Haukenes, Gjermund Gomo og Per Magnus Strømsmo

Detaljer

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM 1 Bestandsdynamikk i 6 regioner 2 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Faun rapport 032-2011

Faun rapport 032-2011 Faun rapport 032-2011 Elgbeitetaksering i Sør-Odal 2011 Oppdragsgiver: Sør-Odal kommune Magnus Stenbrenden Forord Vi vil med dette takke Sør-Odal kommune for oppdraget med beitetaksering med tilhørende

Detaljer

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 70 2008 Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre Erling L. Meisinget, Øystein Brekkum & Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk, Tingvoll Forfatter,

Detaljer

Sør-norske elgbeiter varierende kvalitet, til dels nedslitte

Sør-norske elgbeiter varierende kvalitet, til dels nedslitte Sør-norske elgbeiter varierende kvalitet, til dels nedslitte Treslag som rognog osp vil redusereskraftig ellerforsvinne ved hardt elgbeite. Utenfor det inngjerdedefeltet er rognagdtt helt ut. Beskyttet

Detaljer

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013 Elgbeite på gran Taksering i Stange og Våler kommuner 2013 Fylkesmannen i Hedmark Landbruksavdelingen Staten hus, Parkgata 36 Pb. 4034, 2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62 55 12 01 e-post: fmhepost@fylkesmannen.no

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA

Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012. Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt: 1991-2012 Erling J. Solberg, Vebjørn Veiberg, Christer M. Rolandsen mfl. NINA Dagsorden: Overvåkingsprogrammet for Hjortevilt, 1991-2011 Trender og dagens status Elg

Detaljer

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd Solberg, Rolandsen, Austrheim et al. Fryktens økologi Frykt er en følelse hos alle høyerestående dyr Ofte, men ikke alltid, relatert til predasjonsrisiko

Detaljer

Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014

Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014 Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014 Av Kent Ove Moren Forord Mjøsen Skog SA fikk vinteren 2014 oppdraget fra Stange Utmarkslag med samarbeidsparter å gjennomføre en

Detaljer

Vinterbeiteregistreringer for hjort på Rødvenhalvøya i Rauma kommune

Vinterbeiteregistreringer for hjort på Rødvenhalvøya i Rauma kommune Vinterbeiteregistreringer for hjort på Rødvenhalvøya i Rauma kommune Rapport Erling L. Meisingset Ressurssenteret i miljølære 2002 Adresse/telefon til forfatteren: Erling Meisingset Ressurssenteret i Tingvoll

Detaljer

Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat i Lierne kommune, Nord- Trøndelag

Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat i Lierne kommune, Nord- Trøndelag 277 Berglimyra og Klumplifjellet naturreservat i Lierne kommune, Nord- Trøndelag Vurderinger av mulige tap i fremtidige jaktinntekter Erling J. Solberg NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny,

Detaljer

Faun rapport 042-2009

Faun rapport 042-2009 Faun rapport 042-2009 Elgbeitetaksering i Froland og Arendal 2009 Oppdragsgiver: Arendal og Froland kommuner Lars Erik Gangsei & Lars Egil Libjå Forord Undertegnende ønsker å takke Arendal og Froland kommuner

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON

EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON EFFEKTER AV ØKT BIOMASSEUTTAK PÅ BUNNVEGETASJON Sluttseminar Ecobrem, Norges Forskningsråd, 12.02.14 Tonje Økland, Jørn-Frode Nordbakken, Ingvald Røsberg & Holger Lange Photo: Kjersti Holt Hanssen Photo:

Detaljer

Den produktiv elgstammen

Den produktiv elgstammen Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi

Detaljer

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)

Detaljer

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017 Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion Vestre område Elg 2014-2017 Nord Østerdal - Røros elgregion Vestre område Bestandsplan 2014-2017 Side 1 BESTANDSPLAN FOR VALD/STORVILTOMRÅDER INNEN NORD-ØSTERDAL/RØROS

Detaljer

Elgbeitetaksering i Vinje 2006

Elgbeitetaksering i Vinje 2006 Faun rapport 34-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 post@fnat.no Elgbeitetaksering i Vinje 26 Oppdragsgivar: Vinje kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander

Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet

Detaljer

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Tor Myking og Erling J. Solberg (NINA) Skog og Tre, Gardermoen 20. juni 2012 Foto: Erling J. Solberg Fellestrekk rogn, osp og selje (ROS) Pionerplanter:

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Frode Grøntoft. November 2002

Frode Grøntoft. November 2002 Løvskogskjøtsel (på høy bonitet) hvorfor og hvordan Frode Grøntoft. November 2002 1. Innledning Løvtrærs viktigste forskjeller fra gran: 1. Løvtrevirke beholder høy vedtetthet og styrke ved høy veksthastighet.

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten.

Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten. Faun rapport 29-28 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 Elgbeitetaksering i Søndre Land 28 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune www.fnat.no post@fnat.no VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen

Østskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,

Detaljer

Elgbeitetakst for Selbu 2015. Elgbeitetakst for. Selbu

Elgbeitetakst for Selbu 2015. Elgbeitetakst for. Selbu Elgbeitetakst for Selbu 2015 1 Elgbeitetakst for SELBU Utført i mai og juni 2015 Utført av Skogbrukets Servicesenter ved Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) på oppdrag fra Selbu kommune 2 Forord Norge

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.

1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5. Tidslinje i grunneierlaget 1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.000 kroner til kirkeorgel Innført jaktkort

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre?

Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? Sett elg og sett hjort Kan vi gjøre det bedre? E. J. Solberg, V. Veiberg & C. Rolandsen Sett elg og sett hjort: Bærebjelkene i norsk elg- og hjorteforvaltningen Landsdekkende Stort materiale Involverer

Detaljer

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi

Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Endringer i ytre forhold, som f.eks. klima, miljøkrav eller marked vil medføre endringer i optimal skogbehandlings- og avvirkningsstrategi Hvordan kan en analysere de langsiktige konsekvensene av slike

Detaljer

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN

KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER

Detaljer

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport

Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport 1 INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer

TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015

BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)

Detaljer

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. (revidert utgave etter årsmøtet 2012, kun kvoter er endret) Elg 2010-2013

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. (revidert utgave etter årsmøtet 2012, kun kvoter er endret) Elg 2010-2013 Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion (revidert utgave etter årsmøtet 2012, kun kvoter er endret) Elg 2010-2013 INNLEDNING Elgregion Nord-Østerdal-Røros ble formelt etablert 11. mars 1995 med tilslutning

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

BESTANDSPLAN ELG 2015-19

BESTANDSPLAN ELG 2015-19 BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om

Detaljer

Kartlegging av granbarkborre skader i skog

Kartlegging av granbarkborre skader i skog Kartlegging av granbarkborre skader i skog Bakgrunn/oppsummering: Vinteren 2011/2012 brukte TerraNor data fra satellitten GeoEye og den flybårne sensoren ADS 80 til å klassifisere skogskader i forbindelse

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016 INNKALLING TIL ÅRSMØTE I VARDAL GRUNNEIERLAG 2016 Årsmøtet avholdes på Osbakken torsdag 31. mars 2016 kl. 19.00 Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2. Valg av to til å undertegne protokollen

Detaljer

Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt.

Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Forvaltning av elgstammen - sammen med rovvilt. Informasjonsmøte i Elgregionråd Øst, 13.februar 2013 v/ Frank Robert Lund, Trysil Utmarkstjenester 1 Elg / ulv. SKANDULV har samlet 8 års unike GPS-baserte

Detaljer

Målsetninger for forvaltning av. elg, hjort og rådyr. i Hurum kommune.

Målsetninger for forvaltning av. elg, hjort og rådyr. i Hurum kommune. Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr 1 i Hurum kommune. Innhold BAKGRUNN...3 Hjemmelsgrunnlaget...3 JAKT I HURUM...3 Rådyr...3 Hjort...4 Elg...4 UTFORDRINGENE...5 Naturens bæreevne...5 Skogskader...

Detaljer

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen

Samarbeid i hjorteviltforvaltningen Samarbeid i hjorteviltforvaltningen - erfaringer fra Nord-Trøndelag Rune Hedegart Rådgiver klima og miljø Avdeling for kultur og regional utvikling Nord Trøndelag fylkeskommune Bodø 17.11.214 Jeg kommer

Detaljer

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003

Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Årsrapport fra NINA s Elgmerkingsprosjekt i grenseområdet Akershus, Hedmark og Østfold i 2003 Erling Johan Solberg Morten Heim & Bernt-Erik Sæther NINA Minirapport 33 NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen

Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav. Per G. Ihlen Miljøbasert vannføring - Etterundersøkelser ved små kraftverk Småkraft - undersøkelser av moser og lav Per G. Ihlen Småkraft - undersøkelser av moser og lav Bakgrunn: Mose- og lavfloraen er sentrale tema

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Elg, rådyr og veger. Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB

Elg, rådyr og veger. Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB Elg, rådyr og veger Olav Hjeljord, Institutt for naturforvaltning, UMB Tre masteroppgaver, UMB: -Rådyr og småviltets bruk av ulike over- og underganger langs fire hovedveger på Østlandet, Guro Oudenstad

Detaljer

Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga

Skog og skred. Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga Skog og skred Odd Are Jensen Seksjon for skredkunnskap og formidling Skred- og vassdragsavdelinga Oversikt Om prosjektet Barskog og skred Lauvskog og skred Skred og lovverk Om skog og skredprosjektet Prosjektperiode:

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer