Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011

Transkript

1 Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011

2 Forord Mjøsen Skog BA fikk våren 2011 i oppdrag av Elgregion Mjøsa Glomma å gjennomføre en elgbeitetakst etter samme lest som en elgbeitetakst fra 2006 i Løten og Hamar samt med utvidelse i Elverum kommune. Takstarbeidet ble først planlagt inne i begynnelsen av mai, og feltarbeidet ble gjennomført i løpet av mai og juni, før etterarbeidet og utarbeidelse av denne rapporten ble gjort i juli. Feltarbeidet er gjort av Tom Nilsen og undertegnede med om lag halvparten av takstbestandene hver. Vi hadde en felles dag i felt for å samkjøre metodikk og skjønn. Forarbeid, etterarbeid og utarbeidelse av rapport er i helhet utført av undertegnede. Denne rapporten omhandler momenter knyttet til selve taksten og resultatene derfra, og tar i liten grad for seg temaer rundt biologi, økonomi og forvaltning. Elgbeitetaksten er utarbeidet for å få en status på forhold mellom beitetilgang og beitetrykk i området, og vi håper den blir et viktig hjelpemiddel i elgregionens videre elgforvaltning. Mjøsen Skog BA takker med dette for oppdraget, og ønsker samtidig at vi kan bistå ved senere anledninger. Eventuelle spørsmål kan rettes til undertegnede. Lillehammer, Mjøsen Skog BA Avdeling for areal og ressurser Kent Ove Moren Seksjonsleder for rådgivningstjenester 2

3 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av takstopplegg Takstområdet Utvalg av takstbestand Takstmetode Feltregistreringer Etterarbeid av data Resultater Planteantall Plantehøyde Beiteuttak Møkkhauger Diskusjon Konklusjon

4 1 Innledning Flere faktorer som rettet avskyting og god mattilgang for elgen pga skogbrukets omlegging til bestandsskogbruket for noen tiår siden, har ført til at vi i dag har en høy elgtetthet i Skandinavia. Dette har stedvis ført til stort press på elgbeitene, særlig i vinterbeiteområder med høy andel trekkende elg. I mange sammenhenger er problemstillinger oppe om hva som er en mest mulig optimal elgbestand, og det er mange hensyn å ta i forhold til å finne et riktigst mulig nivå på elgbestandene. Slike hensyn kan være økonomisk avkastning av jakt, hensyn til skogproduksjon og skader på skog, skader på innmark, og andre samfunnsinteresser som bl.a. trafikkuhell ved viltpåkjørsler, samt elgbestandens vitalitet og produksjon. Vi har etter hvert utviklet flere verktøy som benyttes som hjelpemidler i en mest mulig presis elgforvaltning. Et verktøy er å se på elgens viktige beiteplanter og beitetrykket på disse i beitetakster. Man har også utviklet standard takstopplegg for slike beitetakster, som stort sett benyttes. På Østlandet er det i all hovedsak vinterbeitet som er mest begrensende for elgen, og furua er kvantitativt den viktigste beiteplanta som i tillegg har stor verdi i skogproduksjon. Furua tåler et relativt høyt beitetrykk før den mister evnen til å produsere elgmat og samtidig kan utvikle seg til fullverdige trær med verdi i skogproduksjon, og man har kommet fram til at et beitetrykk der omkring % av tilgjengelig barmasse blir beitet det meste den vil kunne tåle over lengre tid, altså et bærekraftig nivå. I områder hvor man satser mye på verdiproduksjon av furu, bør beiteuttaket av furu ikke overskride %. Disse tallene forutsetter gode tettheter i furuforyngelsene, og med lavere tetthet tåles det også lavere beiteuttak. Skogbrukets Kursinstitutt utførte i 2006 en elgbeitetakst på oppdrag fra Elgregion Mjøsa-Glomma (ERMG) i Løten-området. Dette området har en meget tett elgbestand vinterstid pga tiltrekkende elg fra et stort geografisk område, og dermed et høyt press på elgbeitet. Resultatene fra taksten i 2006 visste et beiteuttak på furu på 88 %. For bjørk og gruppen rogn, osp, selje, vier (ROS) var beiteuttaket henholdsvis 42 % og 95 %. Grana er lite preferert av elgen som beiteplante og taksten viste et beiteuttak på 0,2 % som i praksis vil si nesten ingen beiting. Det har nå gått 5 år siden forrige elgbeitetakst i dette området og ERMG ønsker nå en ny overvåkningstakst for å se utviklingen som har vært siden siste takst. 4

5 2 Beskrivelse av takstopplegg I dette kapittelet beskrives hvordan takstmetodikken er lagt opp og bakgrunnen for de valg som er tatt. 2.1 Takstområdet Takstområdet ligger i Hamar, Løten og Elverum kommuner og omfatter området helt øst i Hamar kommune mot kommunegrensa til Løten, i Løten kommune sør for Rv 25 og nord for Rv 25 under ca 400 moh, og i Elverum vest for Glomma i området sørover mot grensa til Våler kommune og nordover til Grundset-området (bilde 1). Takstområdet sett under ett har et variert skogbilde med alt fra granskog på høye boniteter til tørre områder med furuskog på lav bonitet. I deler av områder er det et betydelig innslag av dyrket mark og kulturlandskap, og det er også innslag av tjern, mindre innsjøer, åpne myrområder og myrskog i andre deler, særlig da i området i Elverum og Løten sør for Rv 25. Bilde 1: Takstområdet med takstbestandene (stjerne og nummer). 5

6 2.2 Utvalg av takstbestand I og med at vi har en eksisterende elgbeitetakst i Løten- og Hamarområdet fra 2006, var det naturlig å oppsøke de samme takstbestandene som ble benyttet da. I den taksten var det 30 bestand, hvorav 28 også ble brukt nå. I de 2 resterende tilfellende ble det vurdert at bestandet hadde vokst seg ut av relevant høyde eller det var andre forhold som gjorde de uegnet, og det ble funnet erstatningsbestand i nærheten for disse. Det var imidlertid flere bestand som var på grensen til å vokse seg ut av relevant høyde, og det må ved en eventuell senere takst finnes en del nye bestand. Det var ønske fra ERMG om at taksten nå også skulle omfatte området i Elverum som inngår i elgregionens areal, og her ble det funnet nye takstbestand etter forslag fra grunneierne Halvdan Brevig (nord for Rv 25) og Helge Berger (sør for Rv 25) kombinert med visuell vurdering av flyfoto. Det ble forsøkt og finne bestand av noe ulik treslagssammensetning og bonitet. For den delen av området sør for Rv 25 i Elverum som blir benyttet som øvingsfelt for forsvaret i tilknytning til Terningmoen leir, ble det ikke lagt ut noen takstbestand. Nord for Rv 25 i Elverum ble det forsøkt å unngå å legge takstbestand i umiddelbar nærhet til en mye trafikkert lysløype som går gjennom området. Vi endte opp med 40 takstbestand relativt jevnt fordelt i området (se kart på bilde 1). Flateareal for takstbestandene ble målt ved hjelp av GIS-verktøy. Arealet på takstbestandene var samlet ca 1415 dekar med minste takstbestand på 8 dekar og det største på 78 dekar. Koordinater ble også funnet ved hjelp av GIS-verktøy og er oppgitt i kartdatum WGS-84 med koordinatsystem UTM sone 32 (tabell 1). I taksten fra 2006 var takstområdet delt inn i 4 delområder. Dette var områdene Ilseng Brenneriroa, Sør for Rokosjøen, Rokosjøen Rv 25 og Nord for Rv 25. Disse delområdene er videreført i presentasjonen av dataene for å se om det er forskjeller innad i takstområdet. I tillegg er det valgt å dele takstbestandene i Elverum i to delområder; Elverum sør for Rv 25 og Elverum nord for Rv 25. 6

7 Tabell 1: Nøkkelinformasjon om de ulike takstbestandene. Bestandsnr Delområde UTM sone 32 Øst Nord Areal (dekar) Prøveflateforband (m) Bonitet (H40) Høyde hovedtreslag (treslag-dm) 1 Ilseng-Brenneriroa x25 F14 B-25 2 Ilseng-Brenneriroa x40 F11 F-15 3 Ilseng-Brenneriroa x30 G17 G-40 4 Ilseng-Brenneriroa x20 F17 G-30 5 Sør for Rokosjøen x40 F14 G-70 6 Sør for Rokosjøen x35 G14 G-35 7 Sør for Rokosjøen x20 F14 F-15 8 Sør for Rokosjøen x30 F14 F-25 9 Sør for Rokosjøen x15 F14 F Sør for Rokosjøen x25 F17 G Sør for Rokosjøen x30 F15 G Sør for Rokosjøen x35 F17 G Sør for Rokosjøen x15 F14 F Rokosjøen-Rv x20 F17 F Rokosjøen-Rv x40 F14 G Rokosjøen-Rv x40 F14 F Rokosjøen-Rv x25 F14 F Rokosjøen-Rv x30 F14 F Rokosjøen-Rv x40 F17 F Rokosjøen-Rv x40 F14 F Rokosjøen-Rv x40 F14 F Rokosjøen-Rv x40 F14 F Løten nord for Rv x40 F14 G Løten nord for Rv x20 G14 G Løten nord for Rv x35 F14 G Løten nord for Rv x25 G14 G Løten nord for Rv x35 F14 F Løten nord for Rv x25 G14 G Løten nord for Rv x40 G14 G Løten nord for Rv x20 F11 G Elverum sør for Rv x20 F11 F Elverum sør for Rv x25 F11 F Elverum sør for Rv x35 F11 F Elverum sør for Rv x20 F14 F Elverum sør for Rv x20 G11 G Elverum nord for Rv x25 F11 F Elverum nord for Rv x30 G11 G Elverum nord for Rv x30 F11 F Elverum nord for Rv x20 G14 G Elverum nord for Rv x35 F11 F-20 7

8 2.3 Takstmetode Det ble benyttet samme takstmetode som ved elgbeitetaksten fra Metoden er utarbeidet av Knut Solbraa og er godt beskrevet i heftet Elgbeitetaksering veiledning og forslag til standard, utgave 5, utgitt av Skogbrukets Kursinstitutt Taksten er utført som en bestandstakst hvor det legges ut et prøveflatenett etter et rektangulært forband. Målsettingen er ca 30 prøveflater pr takstbestand og takstbestandets areal avgjør da prøveflateforbandet slik det vises i tabell 2. Tabell 2: Veiledende forbandsstørrelse ved utlegging av prøveflater. Areal (dekar) Avstand mellom linjer (m) Avstand mellom flater (m) (+) I hvert takstbestand settes kursen for prøveflatenettet langs en mest mulig rett bestandskant ved hjelp av kompass. Første prøveflate legges med halv forbandslengde fra et hjørne i takstbestandet i både bredde og lengde. Lengden mellom prøveflatene ble bestemt ut fra skritting, det samme også med bredden mellom linjene. Kompasset ble brukt til å holde kursen på linjene. I prøveflatens sentrum ble det satt ned en staur med ei snor på 1,99 meters lengde. Snora ble brukt til å måle prøveflatas radius og avgrensning. Med dette ble arealet på hver prøveflate 12,5 kvadratmeter. Prøveflatenettet dekket da takstbestandet slik eksempelet under viser (bilde 2). 8

9 Bilde 2: Takstbestand nr 16 med avgrensning (grønn strek) og prøveflater (gule prikker). 2.4 Feltregistreringer På hver prøveflate ble det gjort registreringer for 5 treslag/treslagsgrupper: Furu Bjørk Rogn, osp, selje og vier (ROS) Gran Einer Innen hvert treslag/-gruppe ble det registrert: Antall med høyde mellom 0,5 og 4,0 meter Gjennomsnittlig trehøyde (av de trærne med høyde mellom 0,5 og 4,0 meter, unntatt einer) Beitegrad Beitegrad ble i felt registrert i fire klasser. Beitegrad 1 er ingen eller ubetydelig beiting hvor 0-17 % av de tilgjengelige skuddene er beitet. I beitegrad 2 er % av skuddene beitet og i beitegrad 3 er mellom 50 og 83 % av skuddene beitet. Beitegrad 4 er meget hard beiting hvor mer enn 83 % av skuddene er beitet. Det er kun registrert beitegrad etter siste vinters beiting. I tillegg ble det også talt antall møkkhauger for hver prøveflate. Møkkhaugene ble gruppert etter om de var fra sist vinter (nye) eller eldre (gamle). Feltarbeidet ble gjennomført i løpet av mai og juni måned. 9

10 Treantall pr dekar Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma Etterarbeid av data Alle feltregistreringer og informasjon om takstbestandene er samlet i regneark i Excel, og den videre databehandling og presentasjon er gjort ved hjelp av Excel. 3 Resultater Alle planteantall og antall møkkhauger er omregnet til pr dekar og blir presentert som det. I vedlegg 1 finnes for øvrig sammendrag av takstresultatene for hvert enkelt takstbestand. 3.1 Planteantall I alle delområder er det jevnt over et høyt treantall pr dekar med et totalt gjennomsnitt på ca 670 trær pr dekar. De registrerte treantallene varierer en del mellom takstbestandene, men man bør også være klar over at noen av takstbestandene har innslag av trær med høyde over 4,0 meter som ikke er blitt registrert her (figur 1). Av tilgjengelig vinterbeite er furu og bjørk klart viktigst i dette området i og med at gran i svært liten grad benyttes av elgen til vinterbeite og at artene rogn, osp, selje og vier opptrer i et lite antall Furu Bjørk ROS Gran Einer Elverum Nord Elverum Sør Ilseng-Brenneriroa Nord for Rv25 Rokosjøen-Rv25 Sør for Rokosjøen Totalt Figur 1: Treantall pr dekar for de ulike treslag og delområdene, samt totalt for hele takstområdet. 3.2 Plantehøyde Det er vanskelig å si noe konkret om trehøyden i de ulike takstbestandene og delområdene da trehøyden i stor grad avhenger av hvor gamle bestandene er samt boniteten og at takstbestandene består av en samling bestand med ulik alder og bonitet. Generelt sett kan vi likevel se at furu og gruppen ROS i snitt er lavere enn bjørk og særlig gran (figur 2). Ettersom mange av bestandene i utgangspunktet er, eller burde vært furubestand hvor furua vokser best, er det trolig at forskjellen vi ser i trehøyde skyldes beiting. 10

11 Høyde i dm Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma Elverum Nord Elverum Sør Ilseng-Brenneriroa Nord for Rv25 Rokosjøen-Rv25 Sør for Rokosjøen Totalt 0 Furu Bjørk ROS Gran Figur 2: Gjennomsnittlig trehøyde for de ulike treslag og delområdene, samt totalt for hele takstområdet. 3.3 Beiteuttak Beiteuttaket av furu er jevnt høyt i hele takstområdet med liten variasjon mellom delområdene (figur 3). ROS-artene blir også hardt beitet, og variasjonen mellom delområdene her kan nok i stor grad forklares ut fra et lite datamateriale med få registrerte planter. Bjørka blir beitet noe og vi kan se at beitetrykket i området Elverum Sør og Sør for Rokosjøen i Løten skiller seg noe ut med et noe høyere beiteuttak i forhold til de andre delområdene. Gran blir nesten ikke beitet i det hele tatt og det er bare unntaksvis registrert beiting på gran av elg. Einer blir beitet en del av elgen, men det er registrert veldig få planter av einer, så datamaterialet her er også begrenset. 11

12 Beiteuttak i prosent Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma Elverum Nord Elverum Sør Ilseng-Brenneriroa Nord for Rv25 Rokosjøen-Rv25 Sør for Rokosjøen Totalt 0 Furu Bjørk ROS Gran Einer Figur 3: Beiteuttaket for de ulike treslagene og delområdene, samt totalt for hele takstområdet. 3.4 Møkkhauger I hele takstområdet sett under ett er det i gjennomsnitt ca 26 møkkhauger pr dekar som er vurdert å være fra sist vinter (figur 4). Det er delområdene som ligger sør for Rv 25 som har flest registrerte møkkhauger sammenlignet med delområdene nord for Rv Figur 4: Antall møkkhauger pr dekar for de ulike delområdene, samt totalt for hele takstområdet. 12

13 4 Diskusjon Furua er høyere preferert enn bjørk av elgen til beite, men bjørka er mengdemessig godt tilgjengelig og vil derfor trolig også bety mye for elgen som vinterbeite. De viktigste vinterbeiteplantene for elgen i dette området vil nok derfor være furu og bjørk (av treslagene). ROS-artene er meget høyt preferert, men finnes i et lite antall og vil derfor ikke bety så mye. I datamaterialet i denne taksten ble det registrert 263 trær av ROS-artene, og for einer ble det talt 30 planter, så datamaterialet for disse treslagene er begrenset. Grana derimot er godt representert i datamaterialet, men dette treslaget blir praktisk talt ikke beitet av elgen. Derfor vil furu og bjørk være de viktigste treslagene å fokusere på som indikatorer for beiteutviklingen i dette området. Det er bare delvis relevant å sammenligne trehøyde og -antall i og med at noen bestand har gått ut av datamaterialet og er erstattet av nye bestand. Det at trær over 4 meters høyde ikke registreres vil også kunne påvirke sammenligningsresultatene da noen av de trærne som ble talt med i forrige takst, nå vil kunne ha vokst seg ut av registrerbar høyde. Vi kan likevel konstatere at det er liten forskjell på dagens takst og taksten fra 2006 når det gjelder trehøyde og -antall. Av treantallet kan vi se at det i all hovedsak er mange trær pr dekar og derfor mye potensielt tilgjengelig beite. Av trehøyden kan vi se en tendens til at furutrærne og trærne i gruppen ROSV i snitt er noe lavere enn bjørke- og grantrærne er. Dette kan nok ha sammenheng med at elgens preferanse for og beite på disse treslagene holder de en del tilbake i høydevekst enn tilfellet er for gran og bjørk. Beitetaksten fra 2006 fant et beiteuttak for furu på 88 %, bjørk 42 %, ROS 95 %, gran 0,2 % og einer 49 %. I takstrapporten fra 2006 refereres det også til en takst i Elverum Vest (som blir det samme området som i dagens takst inngår i arealet fra Elverum) fra 2003 hvor det ble funnet et beiteuttak på furu på 71 %, bjørk 67 % og ROS 64 %. Dette betyr at dagens takst viser et beiteuttak som er noe lavere enn takstene fra 2003 og 2006 i Elverum Vest og Løten-området. Dersom man sammenligner delområdene fra 2006-taksten mot hverandre, ser vi at beiteuttaket er redusert i alle delområdene. Når det gjelder furua har vi fortsatt et høyt beiteuttak på rundt 60 %. Dette er høyt sett i forhold til at et bærekraftig uttak er vurdert å være % i tett foryngelse. Det er også vurdert at dersom det blir beitet mer enn rundt 60 % av årsskuddene til hver enkelt plante, vil produksjonen synke kommende år. Ved for høyt beitepress vil derfor tilgjengelig beite bli mindre fra år til år. Slike takster gir statusrapporter for øyeblikket, og sier ingenting om utviklingen dersom man ikke har sammenligningsgrunnlag. I dette tilfellet har vi det, og vi kan se at tendensen er lavere beiteuttak nå enn for 5 år siden. Det er imidlertid viktig å følge opp dette framover for å få en lengre og sikrere tidslinje på utviklingen. Det anbefales derfor at det følges opp med ny overvåkningstakst innen 3-5 år. Viktigheten av dette økes også fordi området er vinterbeiteområdet for trekkelg fra store omkringliggende arealer, og man derfor ikke får gode resultater av å se på den stedegne elgbestanden som finnes underjakta om høsten da man ellers får inn andre data om elgbestanden som Sett-Elg- og fellingsstatistikk. For å gjøre arbeidet enklere kan man utelukke grana som registreringstre i neste takst ettersom vi nå ser at den betyr lite som beiteplante i dette området. Dersom man i framtida likevel får inntrykk av at grana blir tatt i bruk som beiteplante for elgen, bør man også ta opp igjen registreringen på gran. 13

14 5 Konklusjon I takstområdet er det furu og bjørk som er de viktigste artene å registrere for å overvåke elgbeitetrykket vinterstid pga at disse to artene står høyt nok på elgens matseddel til å bli beitet og samtidig finnes godt tilgjengelig slik at man får gode data på disse artene. Det er fortsatt et høyt beitepress på furu, men tendensen er lavere beiteuttak nå enn for 5 år siden. Det samme gjelder for bjørk, noe som forsterker antagelsen om at det er mindre beitepress nå enn for 5 år tilbake. Det anbefales å holde beitetrykket under oppsikt med jevnlige overvåkningstakster i et slikt område for å holde utviklingen under god oppsikt. Det foreslås ny takst innen 3-5 år. 14