Elgbeitetakst for Selbu Elgbeitetakst for. Selbu

Transkript

1 Elgbeitetakst for Selbu

2 Elgbeitetakst for SELBU Utført i mai og juni 2015 Utført av Skogbrukets Servicesenter ved Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) på oppdrag fra Selbu kommune 2

3 Forord Norge har en av verdens tetteste elgstammer. Indre Trøndelag og Selbu med sine store skogområder på næringsrike geologi og med velegnet klima, har grunnlaget for å være av våre aller viktigste elgdistrikter. Ut fra elgens områdebruk og trekkmønstre, er det naturlig å se store deler av Selbu som store og naturlige enheter i elgforvaltningen. Samtidig vil det være en noe utveksling av dyr både i nord til Malvik og Stjørdal, i sør-øst til Tydal og i vest til Klæbu. Avgjørende er en god kontakt og helst samarbeid over større elgregioner for å få oversikt over beitetilstanden og for å ta godt tak i styringen med en helhetlig og seriøs forvaltning av elgstammen. Sterke tradisjoner er i Selbu knyttet til elg og elgjakt, og elgen er en svært viktig ressurs for grunneiere, jegere og lokalmiljø. Årlig felles i Selbu er ca. 350 elg til en førstehånds kjøttverdi på ca. 3 mill. kromer. Foredlingsverdi og opplevelsesverdi vil minst representere samme verdi. Samtidig fører elgen til betydelige skader og ulemper. Det er de siste åra påkjørt opptil et titalls elg. Det gir betydelige materielle skader og noe personskade. Beiteskadene i skog er omfattende med særlig hardt press på furuplanter i lavere områder. Stedvis oppstår noe innmarksskade. En balansert forvaltning krever at alle forhold klargjøres og taes hensyn til. Skogkurs (som da benyttet kort-formen SKI) takserte elgbeitet i Selbu i Etter fem år var tiden inne til oppfølging med ny takst. Engangstakster sier mye om situasjonen på taksttidspunktet, mens nye takster i samme område gir mer-informasjon. Her som eller innen kunnskapsinnsamling, vil utbytte av resultatene bli bedre når en kan se utviklingen over noen år. Kommunens besluttet, ut fra et innlevert tilbud, i februar 2015 å engasjere Skogkurs til å gjennomføre ny elgbeitetakst ut fra Solbraas metode, beskrevet i Skogkurs sitt veiledningshefte. Taksten ble en del utvidet da den nå også innbefattet gran og at det ble skilt på skadde og uskadde bartre-planter. Småplanter av gran og furu med høyde under 0,5 meter ble også registrert. Inventerinsarbeidet i felt ble utført i siste halvdel av mai og først i juni av Anna Lena Albertsen og Gunnar O. Hårstad fra Skogkurs og høgskolestudent fra Steinkjer, Jomar Stokke. Utregninger av takstresultatene på enkeltbestand er utført av de to fra Skogkurs. Beregning på områdenivå og rapporterskriving er utført av Gunnar O. Hårstad. Skogkurs og undertegnede er sterkt delaktig i videreutvikling av takstopplegg og av kurs- og undervisnings-materiell innen sektoren elgbeitetaksering. Å kunne stå ansvarlig for et helt, stort takstopplegg som i dette tilfellet, er lærerikt og nyttig for oss. Erfaringene vil utvilsomt komme til nytte ved videre arbeid med temaet og ved kommende materiellproduksjon og kursarrangement. Elgbeitetaksten er ikke noe mål i seg selv. Den skal være et objektivt grunnlag og et anvendelig redskap i forvaltningen av elg, elgbeite og skog de nærmeste åra. Vi takker for oppdraget og ønsker Selbu kommune og jegere og grunneiere lykke til videre i elgforvaltningen. Biri, 1. november 2015 Skogbrukets Kursinstitutt Gunnar O. Hårstad 3

4 Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Sammendrag... 5 Bakgrunn... 6 Faglig innledning... 8 Takstopplegg... 9 Resultater Arealer Plantetall Småplanter Plantehøyde Beiteuttak Mer om beite på enkelttrær Andre beitende dyrearter Utvikling i beiteuttak Beiteuttak og fôrmengde Møkkhauger Snødybde Statistikk for sette og skutte dyr Diskusjon Konklusjon Forslag til tiltak Vedlegg 1 Takstinstruks Bestandsoversikt Saksbehandlingen i Selbu kommune

5 Sammendrag Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) fikk av Selbu kommune i oppdrag å taksere elgens vinterbeite i Selbu. Inventeringsarbeidet ble utført i mai og første uka på juni 2015 Det er benyttet takstmetoden utviklet av Knut Solbraa og beskrevet i Skogkurs sitt hefte Elgbeitetaksering. Selbu ble delt inn i 4 takstområder ut fra grunneiernes organisering: Selbustranda Inbygda - Øverbygda Flora - Kleset Vikvarvet -Sjøbygda De høyereliggende områdene i Selbu blir i liten grad benyttet av elgen på vinteren. Taksten ble derfor utført under en høydegrense på meter over havet, trekt opp av Selbu kommune. I hvert av fire takstområdene ble det valgt ut 15 foryngelsesbestand med om lag jevn fordeling over hele takstområdet og med antatt trehøyde mellom 1,0 og 4.0 meter. Utvelgelsen av prøvebestand ble foretatt av Skogkurs ut fra flybilder produsert av Selbu kommune. Utvelgelsen ble foretatt uavhengig av treslag, boniteter, eiendomsgrenser og valdgrenser. I de utvalgte prøvebestanda ble ca 30 prøveflater lagt ut i et systematisk forband, slik at prøveflatene ble jevnt fordelt over hele bestandet. Prøveflatene hadde radius 1,99 m og dekket dermed 12,5 m 2. På hver prøveflate ble alle beiteplanter i aktuell høyde mellom 0,5 og 4 meter talt opp i antall og vurdert med henblikk på høyde og beitegrad. Både siste vinters beite og beitet de to foregående vintrene ble registrert. Vinterens møkkhauger med sentrum innen flata, ble også talt. Taksten ble noe utvidet i år i forhold til vår takst i I denne taksten er gran tatt med, småplanter er tatt med, og furu og gran er registrert med uskadde, skadde og ødelagte planter. Et bærekraftig beiteuttak er fra forskerhold satt til % av det tilgjengelige. Beiteproduksjonen vil da være utholdende over lang tid uten at betydelige andeler av de mer attraktive beiteplantene blir overbeitet og går ut. I områder der det satses mye på verdiproduksjon på furu, bør uttaket på dette treslaget ikke overskride 30 %. Beiteskadene for større områder i forhold til skogbruk blir da ikke over det akseptable. Uttaket i % av tilgjengelig vinterbeite på de ulike treslagene innen Selbu er i middel for alle takstbestandene: / /09 Furu: 67,1 % 69,1 % 53,6 % 42,1 % Bjørk 17,1 % 18,7 % 13,3 % 9,2 % Rogn osp, selje (og vier) 86,2 % 87,2 % 88,0 % 88,0 % Einer 53,9 % 58,2 % 51,8 % 45,6 % Gran 0,5 % 0,7 % Vier 76,3 % 77,2 % Beitet har vært svært hardt, særlig de to siste åra. I mange av prøvebestandene var det meste av tilgjengelig beite tatt. Uttaksprosenten de siste åra var totalt sett betydelig høyere enn ved forrige takst. Dette gjelder generelt for treslagene bjørk og einer, men særlig for furu. Beitet siste vinter var noe lavere enn de to foregående. Det kan skylles en særdeles snøfattig vinter. I middel for hele Selbu ble for furu registrert 12,8 % uskadet, 74,4 skadet og 12,8 % ødelagt. Av granplantene ble 1,8 % av skadet av elgbeite de 3 siste åra. 5

6 Bakgrunn Lovverk Kommunen er lokalt ansvarlig for å legge til rette for forsvarlig elgforvaltning innen gjeldende lovverk. Vi nevner her: Viltloven 1 Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Forskrift om Forvaltning av hjortevilt og bever 1 Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Selbu kommunens bakgrunn Kommunestyret hadde møte den og vedtok: Kommunestyret ber hovedutvalg bygdautvikling legge fram for kommunestyret en faglig analyse av beitesituasjonen for elg i Selbu. Om det er ubalanse mellom tilgjengelig beite på årsbasis og elgbestanden, må analysen fremkomme med tiltak for å bringe bestanden overensstemmende med beitetilgangen. Behovet for prosjektet er således behandlet i Hovedutvalget for bygdautvikling, der følgende vedtak ble gjort: Selbu bør gjennomføre en beitetakst for å beskrive omfanget av beitetrykket i kommunen. Dette bør skje i et samarbeide mellom planstyrene i de ulike områdene, viltutvalget i Utmarksrådet, skogeierlaget, bondelaget og kommunen. Disse må sammen bli enige om når og hvordan taksten skal gjennomføres, og hvilke tiltak som må gjøres i ettertid. Vedlegg 3 viser Selbu kommunestyres behandling med følgende konklusjon: Innen år 2015 bør det gjennomføres en oppfølgingstakst som kan fortelle oss om tiltakene har hjulpet. Arealer kommunen Totalarealet i Selbu er om lag km 2. Av dette er ca daa eller 63 % tellende areal for elgjakt. Minstearealet for elg er i lokal forskrift og ble i 2010 satt til daa for hele kommunen Ut fra disse arealene kan kommunen regulere minstearealet opp og ned med inntil 50 %. Selbusjøen og hoveddalførene, og menneskelig utbygging og aktivitet, deler til dels elgpopulasjonen i adskilte områder. I denne taksten ble arealene i de fire takstområdene taksert og vurdert særskilt, i tillegg til at resultater for hele kommunen er beregnet. I denne taksten var målet å finne beiteutnyttelsen i elgens viktige vinterområder. Derfor ble områdene under meter o. h. prioritert. Selbu kommune trakk opp grensen for takstområdet. Det aktuelle området utgjør omlag daa eller vel 53 % av tellende areal. 6

7 Arealene over denne satte høydegrensen ble generelt ansett som av mindre betydning i forhold til vinterbeite for elg, selv om de stedvis og tidvis blir en del benyttet. Elgens trekkmønster Elgens arealbruk i regionen preges av et betydelig sesongtrekk på senhøsten og tidlig-vinteren fra høyereliggende områder til vinterbeitene i de lavereliggende områdene. Det skylles både tidligere og mer snø i høyere strøk, og bedre boniterer med frodigere lauvoppslag i låglendet. En del av elgene vil på våren, sommeren og høsten følge etter utviklingen i vegetasjon oppover i høyden. Større systematiske elgtrekk inn eller ut av Selbu er ikke registrert. Et mindre merkeprosjekt for en del år siden viste en relativt stedegen elgbestand. Skogskade Selbu har en geologi med næringsrik fjellgrunn og løsavsetning. Sammen med et relativt fuktig klima, gir det naturlig barskog med stor overvekt av gran. Furu finner en mest på de skrinne boniteter med grunnlendt eller myrpreget mark. Furuinnslaget er større oppe på åsene enn i lisidene ned mot Selbusjøen. Noen skogeiere har satset på foryngelse av furu gjennom frøtrestilling og i noen grad planting. Stedvis kan det gå bra i forhold til elgbeite, men oftest blir skadene omfattende. Noen bestand av kontortafuru er plantet. Kontorta blir her, som normalt, beitet mindre enn vanlig furu, særlig der det settes ut på litt større arealer. Beiteskadene på furuforynelsen har i lengre tid vært så store i deler av takstområdet, at mange grunneierne har kviet seg for å hogge og å investere i foryngelse av furu. Noen skifter i stedet over til gran på furumark. Dette har over noen år gitt redusert beitetilgang og større skader på den furuforyngelsen som ble forsøkt etablert. Trafikkskade Hvert år skjer påkjørsler av et betydelig antall hjortevilt i Selbu. Av elg blir det årlig påkjørt 5-10 dyr. Særlig er Rv 705 utsatt gjennom Tømmerdalen, på Sirmoen og steder i Øverbygda. Noen påkjørsler forekommer også på bygdeveger. Andre beitetakster Dette er den andre helhetlige elgbeitetaksen i Selbu. Den første ble utført i 2010 av Skogkurs. Det ble derfor et ønske fra kommunen om å utføre takstene på en slik måte at resultatene ble sammenlignbare. Noe annet takstarbeid er også utført. Sommeren 2007 ble områdene tilhørende Vestre Vikvarvet Storviltforvaltning taksert av Unni Killi fra Selbu kommune og Marit Kjøsnes Renå fra Selbu Utmarksråd. 8 bestand mellom Gullset/Sørungen og Klæbu-grensa ble da undersøkt etter samme takstsystem. Lengre tilbake ble mindre deler av Selbu taksert som et ledd i studentoppgaver. Mange skogeiere, skogbrukere ellers og jegere har i mange 10-år hatt et våkent og bevisst forhold til elgens beitesituasjon og til beiteskade på furua. Noen registreringer er utført i tilknytning til jaktlaga og elgjakta. 7

8 Faglig innledning Beite-behov Som andre arter, er elgen fullstendig avhengig av mat med tilstrekkelig kvalitet og i tilstrekkelige mengder. For elgen i det meste av Norge, er vinteren flaskehalsen. Forskningsprogrammet Elg- Skog-Samfunn fant at i middel på vinteren trenger elgene disse mengdene rått beitekvist av bra kvalitet: Voksen okse: 15 kg Voksen ku: 12 kg Åring: 10 kg Kalv: 7 kg Beite-prioritering Elgen er bevisst i sitt beitevalg og tar sitt vinterføde ut fra fordøyelighet og smaklighet. Prioriteringene varierer noe i ulike strøk av landet og for ulike dyr, men for indre Trøndelag gjelder normalt: 1. prioritet: Rogn, osp, selje og vier 2. prioritet: Furu og einer 3. prioritet: Bjørk 4. prioritet: Gran og or På vinteren beites bare siste årsskudd. Ytterste del av skuddet er mest næringsrik, da det har knopper og relativt mer fordøyelig bark. Beite-høyde Elgens rekkevidde for beiting er avhengig av snødybden. Når snødybden er stor, rekker elgen høyere, samtidig som de nederste grenene ligge beskyttet under snøen. I denne taksten ble beitehøyde 0,5-4,0 meter benyttet. Planter lavere enn 0,5 meter blir også regnet med når årsaken til den lave høyden er vinterbeite av elg. Sommerbeite Sommerbeitet består i stor grad av høgvokste urter som geitrams, bringebær, bregner og turt der det finnes. Ut på sommeren går en del av elgen oppover i terrenget for å utnytte det næringsrike beitet på skogåsene og oppover mot tregrensa. Elgen benytter også i betydelig grad løvtrærne som sommerbeite. Løvrasping er effektiv spising og gir god mat, særlig på forsommeren. Ved takst av vinterbeitet må en være påpasselig med å skille ut hva som er vinterbeite og hva som er sommerbeite. Høst- og vårbeite I perioden om høsten, mellom urtevegetasjonens nedvisning og snødekt mark, og om våren mellom snøbar mark og løvsprett, er lyngbeitet svært viktig for elgen. Særlig er blåbærlyng et basisføde. I de mer glisne lisidene med friskere fuktighet, er det rikelig med godt lyngbeite. Stedvis ble det under taksten observert betydelig beiting på blåbærlyngen. 8

9 Takstopplegg Vurderingsområdet Hele arealet i Selbu kommune er på ca daa, hvorav ca er godkjent som tellende elgareal. Takstområdet Takstopplegget bygger på å taksere i de områdene som er av størst betydning for elgen sitt vinterbeite som er ungskogbestand med høyde 0,5-4 meter. Høytliggende områder og eldre skog gir relativt mindre vinterbeite og ble derfor ikke prioritert i taksten, selv om de stedvis og i enkelte år kan bli brukt av noen dyr hele eller deler av vinteren. Høydegrensen i Selbu ble satt av kommunen til moh, noe varierende etter skogforholda. Det ble derfor ikke taksert i de betydelige fjellnære områdene, særlig i øst og i sør. Av det tellende elg-arealet på daa ble om lag daa eller vel 53 % tegnet inn i takstområdene. Delområder Selbu ble av kommunen delt inn i disse fire delområdene: Delområder Grenser o 1 Selbustranda Klæbu - Tømra 15 takstbestand o 2 Innbygda og Øverbygda Tømra - Rotla 15 takstbestand o 3 Kleset, Mosletta, Flora Bønndalen/ Nåla Tydal 15 takstbestand o 4 Vikvarvet, Sjøbygda Bønndalen/ Nåla Klæbu 15 takstbestand o Til sammen 60 takstbestand ======================================================= Takstbestand En relativt stor del av elgens vinterbeite finner den i foryngelsesbestand med en trehøyde mellom 0,5 og 4 meter. Takstopplegget undersøker derfor beitetilgang og beiteutnyttelse på et utvalg av disse bestanda. Ut fra inndelingen av takstarealet til Selbu kommune, ble det av Skogkurs på flybilder fra kommunen valgt ut 15 takstbestand per område. Et mål i utvelgelsen var innbyrdes jevnest mulig fordeling av bestanda innen delområdene, uavhengig av eiendom- og vald-grenser og uavhengig av bonitet og treslag. Der takstbestand fra 2010 fortsatt var innen høydegrensen og andre krav, ble de benyttet i denne taksten. Mange granbestand var vokset seg ut av den aktuelle høyden. Det ble plukket ut reservebestand til bruk dersom de utvalgte bestandene ikke var egnet. Taksten måtte i enkelte tilfelle flyttes dit, på grunn av at gjenveksten i takstbestandet var kommet langt for kort eller for langt, at ungskogpleie var blitt utført i bestanda de 3-4 siste åra, at svært hardt husdyrbeite hadde påvirket elgbeitet eller at området var myrpreget. 9

10 Ønsket areal på takstbestandene var daa. Der foryngelsesbestandet var større enn 30 daa, kunne en på forhånd utvalgt del av bestandet benyttes. Takstbestandene ble tegnet inn på flybilder og på M711-kart og koordinatene funnet med GPS og i systemet med grader, minutter og sekunder. Takstmetode Det ble utført elgbeitetakst ut fra beskrivelsen i Skogkurs sitt Veiledningshefte. Metoden er utarbeidet av Knut Solbraa. I tillegg er lagt inn takst av små planter og fordeling på uskadde, skadde og ødelagte planter for furu og gran. Prøveflater I hvert takstbestand ble lagt ut ca 30 prøveflater ut fra systematisk forband over hele flata. Bestandsstørrelse ble dividert på 30 for å finne arealet hver prøveflate skulle representere. Dette arealet tilsvarer avstanden mellom takstlinjene ganget med avstanden mellom prøveflatene langs linja. Retningen på takstlinjene ble bestemt ut fra en tilnærmet rett bestandskant som da ble kompassretningen. Avstanden mellom takstlinjene og avstanden mellom prøveflatene i linja ble målt ut med skritt-telling. Det ble satt ned sentrumspåle i prøveflatas sentrum. En sirkel rundt pålen med radius 1,99 m ga en prøveflate på 12,5 m 2. 10

11 Registrering (Se Vedlegg 1. Takstinstruks, bak i rapporten) Det ble på prøveflata registrert på 5 treslag (-grupper): Furu Gran Bjørk Rogn, osp, selje og vier (ROSV) Einer Det ble registrert på hvert treslag: Planteantall Plantehøyde (Gjennomsnitt for alle tellende planter) Beitegrad siste år (ny) og midlet av beitingen for 2 og 3 år siden (gammel) Furu og gran med høyde 0,5-4,0 meter ble ved denne taksten i tillegg fordelt uskadde, skadde og ødelagte planter. Småplanter under 0,5 meter ble også registrert. I tillegg ble møkkhauger fra siste vinter og med sentrum innen prøveflata registrert. Beregninger og framstilling Utregningene for hvert bestand, for hvert delområde, for hvert takstområde og for hele Selbu har skjedd i henhold til Skogkurs sitt veiledning og regneprogram. Analyse I henhold til avtalen om takstoppdraget, skulle analysen inneholde: Konkludere med hensyn på beitetilgang, beiteutnyttelse og beiteskade Gi anbefaling til framtidig beiteforvaltning og størrelse på elgbestand Tid Skogkurs fikk oppdraget midt i april. Inventeringsarbeidet ble utført i mai og først i juni. Beregninger og rapportskriving er utført i oktober

12 Resultater I henhold til avtalen, blir resultatene gitt for hver av de fire delområdene. Hele materialet for Selbu er så slått sammen. Areal Ant. takserte bestand Ant. takserte flater Sum bestandsareal, daa. 1: Selbustranda : Innbygda/Øverbygda : Kleset/Mosletta/Flora : Vikvarvet/ Sjøbygda Selbu Totalt ble det taksert et areal på vel m 2. Plantetall Det er regnet maksimalt 20 planter av samme treslaget per prøveflate. Flere stammer på samme rotfeste ble regnet som en plante. Totalt plantetall Plantetallet nedenfor er regnet på planter mellom 0,5 og 4 meter. For gran og furu er planter under 0,5 m også tatt med. Furu Gran Bjørk ROSV Einer Sum 1: Selbustranda : Innbygda/Øverbygda : Kleset/ Mosletta/ Flora : Vikvarvet/ Sjøbygda Selbu % - fordeling 3,7 17,3 53,0 24,9 1,1 100,0 Da plantefelt på god bonitet har god høydevekst, vil disse bestanda raskt vokse seg ut av det aktuelle høyde-intervallet. I taksten blir derfor foryngelsesfelt på magrere marker noe overrepresentert i forhold til felt som etableres. Da furu er mer til stede på de magrere markene, vil furu i taksten bli noe overrepresentert. 12

13 Planter per daa, 0.5 4,0 m. Ødelagte planter er ikke med Furu Gran Bjørk ROSV Einer 1: Selbustranda 18,9 79, ,6 11,2 2: Innbygda/Øverbygda 20,5 133,6 469,8 301,8 9,3 3: Kleset/ Mosletta/ Flora 21,2 100,3 385,5 118,6 6,5 4: Vikvarvet/ Sjøbygda 21,4 98,2 368,3 126,9 7,4 Selbu 20,5 103,2 402,4 189,2 8,6 Planter per daa, 0.5 4,0 m For furu og gran ble plantene 0,5 4,0 meter delt inn i uskadde, skadde og ødelagte planter: Skadde planter er utviklingsdyktige, men har i løpet av de siste tre vintrene grunnet elgbeite: fått ødelagt toppen fått barkgnag på mer enn 25 % av stamme-omkretsen fått beitet bort mer enn 60 % av bar-massen Ødelagte planter er stående, men er døende eller døde. Ikke utviklingsdyktig 13

14 Furu Antall per daa Fordeling % 0,5m Uskadd Skadd Ødelagt Uskadd Skadd Ødelagt 1: Selbustranda 5,8 2,4 16,5 4,1 10,4 71,8 17,8 2: Innbygda/Øverbygda 2,6 4,3 16,2 0,0 21,0 79,0 0,0 3: Kleset/ Mosletta/ Flora 4,4 2,6 18,6 4,1 10,3 73,5 16,2 4: Vikvarvet/ Sjøbygda 4,8 2,7 18,7 4,1 10,6 73,3 16,1 Selbu 4,4 3,0 17,5 3,0 12,8 74,4 12,8 Plantetall furu pr daa Av de 60 undersøkte takstbestanda, ble det funnet furu på 38. I 8 bestand ble det registrert mer enn til sammen 40 uskadde og skadde furuplanter per daa. Størst andel furu ble funnet oppe på de magrere åsene. Kun mindre deler av takstområdene består av typisk furumark, men blandingsskog ville vært naturlig på de midlere bonitetene. I de noe lavereliggende, magre områder er det furuboniteter som ved rett behandling kan gi god tilvekst og bra tømmerkvalitet. Plantetallet for ung furu er lavt i mange bestand pga. hardt beite og mange drepte furuplanter. Stedvis står ungfurua i bra tette grupper, mens den andre steder er tilnærmet eller helt borte. I et par bestand var det plantet kontortafuru. De ble registrert i gruppen furu. Fordeling av furu på skadeklasser i % 14

15 Gran Antall per daa Fordeling % 0,5m Uskadd Skadd Ødelagt Uskadd Skadd Ødelagt 1: Selbustranda 29,2 79,3 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 2: Innbygda/Øverbygda 43,9 132,5 1,1 0,0 99,2 0,8 0,0 3: Kleset/ Mosletta/ Flora 18,3 97,1 3,2 0,0 96,8 3,2 0,0 4: Vikvarvet/ Sjøbygda 19,4 94,9 3,3 0,0 96,6 3,4 0,0 Selbu 27,9 101,3 1,9 0,0 98,2 1,8 0,0 Selbu er i stor grad en granskog-kommune. Av alle registrerte bartre-planter var 82 % gran og 18% furu. God jordbunn med mye bergarter fra kambro-silur og normalt tilstrekkelig nedbør, er velegnet for norsk gran. Granandelen er også preget av tidligere beite og bestandspleie. Elgbeite på grantoppene er stedvis betydelig. På sørsida av bygda er over 3 % av toppen på granplantene beitet de tre siste åra. I middel for Selbu er skadene på 1,8 %. Mye tyder på at det er enkelte dyr som tar granskudd som en del av føden. Bjørk Bjørka trives best på mark med frisk fuktighet. Den er derfor å finne i stort antall over det meste av området. Det kan være vanskelig å vurdere antallet bjørk på prøveflata. De stammene som står på samme rot, blir i henhold til veilederen regnet som en plante. Rogn, osp, selje og vier (ROSV) Disse treslagene finnes normalt i stort antall i Trøndelag og i Selbu. Klimaet er relativt fuktig og jordsmonnet er relativt næringsrikt. I skogbruket har tidligere disse lauvtreartene stedvis blitt ryddet hardt. Beiting av husdyr før, og av elg nå de siste ti-årene, har tatt stort sett alt i beitehøyde. Et betydelig antall ble registrert, særlig i de østlige delene av bygda. Fordelingen mellom ROSV-artene varierer mellom bestand og områder. De aller fleste ROSV-plantene er 15

16 svært lave, opptil en meter. I de fleste ungskogbestanda har rogn, osp og selje ingen mulighet til å vokse til voksne trær. Vier finnes det generelt lite av i foryngelsesbestandene, med unntak der mer rikt vannsig gir næringsrik og jevn fuktighet. Mye av vieren er nedsnødd det meste av vinteren Einer Einer ble registrert på om lag 2/3 av takstbestanda: Størst andel i nord og øst. Antall einer kan være vanskelig å vurdere og tallfeste, da einerkjerr kan være mer eller mindre vokst sammen fra samme rot. Der ble andelen som eineren dekker, brukt til hjelp. Andre treslag Or og hegg ble ikke tatt med som registrerte treslag i denne taksten, da det er tilnærmet uinteressant som beiteplanter for elg. På de utvalgte prøvebestandene er det stedvis observert lerk. Den ble ikke registrert i taksten. Små-planter lavere enn 0,5 meter per daa Furu Gran Selbustranda 5,8 29,2 Innbygda/Øverbygda 2,6 43,9 Kleset/ Flora 4,4 18,3 Vikvarvet/ Sjøbygda 4,8 19,4 Selbu 4,4 27,9 16

17 Plantehøyde Plantehøyde er gjennomsnittlig høyde på alle de tellende plantene av arten. Plantehøyden bestemmes av plantenes alder og vekstbetingelser, men for de attraktive beiteplantene gir den et klart uttrykk for beitepresset. Plantehøyde i dm. Takstområde Furu Gran Bjørk ROSV 1: Selbustranda 10,4 15,2 13,8 3,7 2: Innbygda/Øverbygda 14,0 17,9 15,8 4,9 3: Kleset/ Flora 12,0 18,4 14,8 5,1 4: Vikvarvet/ Sjøbygda 12,1 17,6 14,5 5,1 Selbu 12,2 17,4 14,8 4,7 Plantehøyde i dm for planter med høyde 0,5-4,0 meter. For gran og furu regnes med trær i gruppene uskadd og skadd. 17

18 Furu Ungfuru er godt vinterbeite for elgen, særlig i indre strøk av landet. Den har rimelig god fordøyelighet og smaklighet, og grunnet nålene er den effektiv å beite på. Furuplantene i tilnærmet hele området er sterkt preget av beite, og plantehøyden i de ulike delområdene kan brukes som en indikasjon på intensiteten i elgbeitet. I mange av ungskogfelta ble tilnærmet alle plantene holdt nede på ½ - 1 meter. I enkelte bestand hadde ikke en eneste eller bare ytterst få planter mulighet til å vokse over elgens beitehøyde. Bare på ett fåtall prøvebestand kunne furuplantene vokse tilnærmet uskadet. Bjørk I de fleste av bestandene vokste bjørkeplantene opp uten for store beiteproblem. Noen steder ble bjørka hardt beitet, og flekkvis sto den nærmest som en frisert hekk på om lag en meters høyde. Rogn, osp, selje og vier (ROSV) Disse plantene ble knallhardt beitet og hadde liten sjanse til å komme særlig over snøhøyden. Stedvis kunne en se hardt beite også på sommeren, slik at plantene stoppet på 3-4 dm noen år før de gikk ut. Det kan, særlig på noe eldre beite, være vanskelig å avgjøre når på året det ble beitet. Vi prøvde å registrere bare vinterbeitet. Noen brattlendte bestand og deler av bestand var lite attraktive og tilgjengelig for elgen, og her klarte noen ytterst få av ROSV-planter å vokse seg større. Dette har dratt plantehøyden betydelig opp. Generelt er vier en lavtvoksende plante, særlig i indre og høyere strøk. Når den i tillegg er svært ettertraktet av elgen både sommer og vinter, var det sjelden å finne eksemplarer betydelig over knehøyde. Einer De aller fleste einerne blir i mange bestand sterkt beitet og stopper på omlag en meters høyde. Noen få stammer har vært mindre utsatt for beite og skader, og på bedre boniteter kan de måle opptil tre-fire meter. 18

19 Beituttak Beiteuttaket gjelder bare beite av elg. Det regnes for de ulike treslagene på alle planter innen høydegrensene 0,5 4,0 meter. Det noteres som % beitede skudd av antall tilgjengelige skudd når elgen var der. Det benyttes 10-%-klasser fra 0 til 9. For furu og gran regnes uskadde og skadde planter med. Det takseres både beite siste vinter og i tillegg for de to foregående vintrene. Beregning av uttaksprosent for alle planter av de ulike treslag innen de ulike delområdene, takstområdene og Selbu ga dette resultatet: % beiteuttak siste vinter (Sist) og for de to foregående vintre (Før) Takstområde Furu Gran Bjørk ROSV Einer Sist Før Sist Før Sist Før Sist Før Sist Før 1: Selbustranda 72,7 65,5 0,0 0,1 23,7 23,5 83,6 84,7 41,5 42,2 2: Innbygda/Øverbygda 71,9 72,6 0,5 0,9 17,3 14,3 88,8 89,5 73,5 70,9 3: Kleset/ Flora 62,3 69,6 0,6 1,0 13,5 18,8 84,7 86,4 48,7 60,3 4: Vikvarvet/ Sjøbygda 62,3 68,4 0,6 0,8 13,7 19,3 85,0 86,5 51,2 63,7 Selbu 67,1 69,1 0,5 0,7 17,1 18,7 86,2 87,2 53,9 58, Furu Gran Bjørk ROSV Einer Beiteuttak i % siste vinter. Beiteuttaket viser hvor stor andel av tilgjengelig skudd som elgen har beitet. Det ble vurdert på de ulike planteartene innen prøveflatene med en høyde mellom 0,5 og 4,0 meter. Planter som er under 0,5 meter er tatt med, der den lave høyden skylles elgbeite. 19

20 Det ble i hvert av de utlagte prøvebestandene lagt ut ca 30 prøveflater i systematisk forband med forband tilpasset flatestørrelsen. Resultatet for enkeltbestand har derfor statistisk sett god nøyaktighet. Antallet bestand i hvert delområde er 15. Resultatene for delområdene er derfor heftet med noe usikkerhet, da antall bestand som ligger bak, er mindre enn statistisk ønskelig. Usikkerheten er størst der variasjonen mellom bestandene er stor. Inndelingen innen forskningen brukes denne inndeling for beiteuttak furu: Beiteuttak < 20 % Lite beitet % Moderat beitet % Balansert beitet, stedvis noe overbeiting % Overbeitet > 50 % Sterkt overbeitet Furua er sterkt overbeitet i alle delområdene Medregnet alle beite-treslagene, furu, bjørk, ROSV og einer, viser det totale uttaket å være sterkt overbeitet. Bjørk beites forholdsvis lite med et uttak i Selbu på ca. 18 % av tilgjengelige skudd. Det skylles at bjørk finnes i stort antall, blir lavere prioritert av elgen pga. lavere næringsverdi enn ROSV og er mer tidkrevende å beite på enn furu og einer. Elgen går i energimessig underskudd ved beiting i dyp snø på små, glisne bjørkeplanter. 20

21 Beregningene bygger på resultat for antall og middelhøyde for de takserte flatene i Selbu samlet. Utgangspunktet er produksjonen for ubeitede planter ved ulik høyder er hentet fra forskningsresultater til Elg-Skog-Samfunn. Sterkt beite vil redusere flere arter sin produksjon av tilgjengelig elgbeite. Dette gjelder særlig furu som kun har primære sideskudd, og det gjelder artene rogn, osp, selje og vier som blir betydelig nedbedt og skadet og tappet for overskudd til skuddveksten. Godt over halvparten av det mest attraktive beitet er beitet bort. Det er delvis erstattet med mindre attraktiv bjørk. Beiteuttak i kg. fordelt på treslag Furu Gran Bjørk ROSV Einer Sum Selbustrand 4,1 0 4,2 2,0 1,1 11,4 Inbygda - Øverbygda 4,4 0,3 5,4 4,1 1,7 15,9 Kleset - Flora 4,0 0,2 2,7 1,5 0,7 9,1 Vikvarvet - Sjøbygda 4,1 0,2 2,7 1,6 0,9 9,5 Selbu 16,6 0,7 15,0 9,2 4,4 45,9 21

22 Fordeling av beiteuttaket i % Årsaken til at Inbygda Øverbygda ligger noe høyere enn andre områder, er det høye antallet der av hardt beitede ROSV-planter. 22

23 Mer om beite på enkelttrær Furu Beitetrykket siste år på furua er svært hardt med et middel for hele Selbu på 67 %. Det er noe variasjon mellom takstområdene og delområdene. Hardest er beitet nord og øst i bygda med uttak på vel 70 %, mens resten av Selbu har et uttak på vel 60. I mange bestand har beitetrykket vært hardt i lang tid og en betydelig del av furuplantene er gått ut. Ødelagte planter er stående, med døde eller totalt ødelagte planter. De er ikke tellende i beiteuttaket, men utgjør 13 % av furuplantene 0,5-4,0 meter. I noen bestand er det plantet kontortafuru. Den kan være eneste furuarten, eller oftest står den i blanding med vanlig furu. I taksten er kontortafuru og vanlig furu regnet som ett treslag. Kontortafuru blir i alle bestand beitet en del, men tendensen er tydelig på at den blir mindre beitet enn stedegen furu. Attraktiv er kontortafuru til revirmarkering for alle hjorteviltartene. Bjørk Bjørk regnes som et akseptabelt, men ikke særlig attraktivt beite i lavere strøk, og den står et stykke ned på elgens prioritetsliste. Det skyldes en god del antibeitestoffer i kvister og skudd. I tillegg har den svært tynne kvister som er svært arbeidsomme for elgen å beite. Den forbruker kanskje like mye energi på beitinga som det den klarer å innta og utnytte. Trykket i bjørkebeitet varierte betydelig fra bestand til bestand og mellom områder. Også innen det enkelte bestandet var beiteuttaket ulikt. I middel for Selbu er uttaket 17 %, med mest i nord og øst. Helt lokalt klippes noe bjørk hvert år på om lag en meters høyde. Den blir som en hekk og vil da utgjøre en betydelig andel av fòret for elgen. Bjørka utsettes også for stort beitepress om sommeren. Særlig om våren og forsommeren når løvet er nytt og friskt, går mye elg og rasper kvistene. Den ytterste delen av skuddet er ikke forvedet og følger med i raspet. Når det er vinterbeitet som skal takseres, må en være våken på dette, og ikke regne inn sommerbeitet. Rogn, osp, selje og vier (R O SV) Det er en god del av disse treslagene i Selbu, og elgen beiter knallhardt på det som er av alle disse artene. Beitet er stort sett totalt over snøen. De aller fleste plantene av disse artene som får vokse opp til voksne trær står i bratt terreng eller vanskelig til på andre måter. De siste vinter var mindre snørik enn tidligere år. Noen mindre skudd i denne grensehøyden 0,5-1,0 meter kan også ha blitt bøyd ned av snøen, slik at de uriktig ble tatt med i taksten som ubeitet. Resultatet for uttaket skulle derfor kanskje være ennå høyere enn resultatene viser. Mange steder ser en at disse artene taes hardt også om sommeren. De holdes da nede på et par desimeter. Sommerbeiting og vinterbeiting kan være vanskelig å skille, men forsøk ble gjort. 23

24 Det er ytterst få voksne eksemplarer av artene rogn, osp, selje og vier å finne i skogene. Det kan være en trussel for biologisk mangfold, særlig for de mange hundre arter av sopp, lav og insekter som er avhengig av store levende og døde trær av disse lauvtreartene. Jordbunn og klima i takstområdet er lite gunstig for vier og antallet er beskjedent Noe finnes stedvis langs bekkefar og vannsig. Det som finnes, blir svært ettertraktet og klippes på noen få desimeter. Noe blir også tatt av elgen på sommeren. Einer Det er en del naturlig einer i distriktet, vel 200 planter ble registrert. Noe einer finnes spredt og sparsomt over deler av arealet, stedvis er det grupper. Mye av den er lav og blir bøyd ned av snøen og er ikke tilgjengelig vintermat for elgen. Den eineren som ble vurdert som tilgjengelig vinterbeite for elg, var beitet i betydelig grad. Gran Det har foregått lite elgbeiting på gran. Stedvis kan en se at elgen har forsynt seg med en og annen topp eller et sideskudd, men det er nesten uten betydelig. Mens alt det beitbare er tatt på andre treslag, står normalt grana tilnærmet urørt. Men flekkvis, på noen hundre m 2, var grana beitet betydelig siste vinter. Det tyder på at enkelte elger i større grad enn andre beiter granskudd. Gråor er for elgen et uegnet beite. I takstområdet som helhet ble heller ikke or beitet, med unntak av enkelte bitt hist og her. På noen få flekker kunne en se at elger bevisst og systematisk har forsynt seg av kvister og skudd. Lerk Det er plantet noen mindre lerkebestand i Selbu. Med unntak av noen mer sporadiske bitt, har lerka fått stått urørt. Bark er normalt nødbeite for elgen, men barkgnag på stammene kan forekomme på flere treslag. Osp, rogn og selje er mest utsatt der de finnes som trestammer, men også gran, furu og gråor kan barkgnages. Under taksten ble det oppdaget bare noen ti-talls tilfelle av barkgnag og da mest på yngre furu og på de få, litt større ROS-plantene med høyde 4 6 meter. Hjorten bruker bark i større grad enn elgen. Ved barkgnag var vi derfor særlig oppmerksom og lette bevisst etter hjortemøkk. 24

25 Andre beitende dyrearter. Hjort finnes det nå en god del av i flere områder i Selbu. En del av dyra trekker vestover på senhøsten og ut av bygda. Andre overvintrer i bratte lier i lavere strøk, og særlig er Sjøbygda i et par 10-år benyttet som overvintringssted. Hjort og elg vil derfor til dels oppholde seg på ulike steder på vinteren. På vinteren med snødekt mark, er det et visst overlapp i beite mellom elg og hjort. Bitemerkene og beitemønsteret på kvistbeite kan det være noe vanskelig å skille artene. En ser da etter visittkort i form av møkkhauger. I de takserte bestandene også utenom Sjøbygda ble det funnet møkk fra hjort. Beite som med rimelig sikkerhet var forårsaket av hjort, ble ikke tatt med i taksten. Tamrein ble observert i betydelige mengder på sørsiden av Selbusjøen, men også sør-østover på begge sider av Nea. Fra Hånnåa til Nekåbjørga ble det observert ca 40 rein, mens bare to elger ble sett. I hvor stor grad reinen står i plantefelta på vinteren er usikkert. Usikkert er også hvor stort overlappet i beite som rein og elg har. Forskningen mener det ikke stort. Den observerte tamreinen beitet stort sett på nye gras-spirer. Hare har rike forekomster i store delene av Selbu, og med mye snø kan den beite opp til 1 1½ meter. Hares bitt på skudd og løvkvister er lett å skille fra elgens ved at snittflaten er jevn og slett som skåret i 45 o med kniv, mens elgen river av eller knekker skuddet, og snittflaten blir fliset. På 2-3 år gamle bitt, kan dyreartene være vanskeligere å skille. Husdyr, som storfe og sau, går på utmarksbeite i noen av de takserte områdene. Særlig i den store beitetrøa fra Varmdal til Vinsmyra med flere hundre ungdyr og ammedyr av storfe, blir vegetasjonen betydelig påvirket. Det aller meste av husdyrbeitet er gras og urter, men buskapen vil beite også en del på løv. Det var der særlig viktig å prøve å skille løv-rasping på sommeren og elgbeiting kvistene på vinteren. 25

26 Utvikling i beiteuttaket. I forvaltningen av elg og elgbeite er det svært interessant og nyttig å se utviklingen i beiteuttaket. Det ble derfor tatt med i takstinstruksen en taksering av eldre beite på de samme buskene som ble taksert for siste vinters beite: Beiteprosenten ble der vurdert og notert for de to foregående årene i middel. Taksering av eldre beite var stort sett greit på furu, mens eldre beite på lauvtreartene var noe vanskeligere. Der det var problemer, ble det ofte en vurdering av om beitet de to foregående åra var hardere, like hardt eller mindre hardt enn siste år. Som en ser av tabellen og figuren under, har det skjedd noen endringer i beitetrykket. Enkelte planter og bestand som har hatt moderat beite før, men ble nå sist vinter tatt betraktelig hardere, mens for andre var det motsatt. Utviklingen i beitetrykket for de enkelte bestand vil naturligvis variere en god del etter hvor elgene stopper og hvor lenge de blir stående. Derfor må en bruke resultatene for større områder for å få pålitelige tall og trender. Beiteutvikling 2010 til 2015 Beitet på furu, som utgjør en stor del av vinterbeitet, har økt betraktelig i årene siden Dette gjelder i hovedsak delområdene, men mest i nord og øst. Gran ble ikke taksert i 2010, men inntrykket er at toppbeiting på gran har økt. Bjørk blir noe mer beitet, særlig i øst. ROSV-artene finnes det mindre av i Selbu. De plantene som finnes, blir over hele området sterkt kuet av elgbeite og har ikke mulighet til å komme opp. De utgjør en liten del av beitet. Den registrerte nedgangen i beiteuttaket i noen områder og oppgangen i andre kan være tilfeldig. Beiteuttaket på einer varierer mellom områdene. Et relativt lite antall planter i bare noen av bestanda, kan gi tilfeldige utslag ut fra hvor dyra står og hvordan de beiter. Endringer i beiteuttak-% fra 2010 til siste vinter (2015) 26

27 Beiteutvikling 2012/ Endringer i beiteuttak-% fra de to foregående vintre (Før) til siste vinter (Sist) Beitet de siste 2-3 åra har vært relativt stabilt på alle treslagene og de fleste områdene. Tendensen er et noe mindre beitetrykk på noen % sør i Selbu. På Selbustrand er furua noe hardere beitet mens bjørk og einer ble tatt noen % mer i øst. 27

28 Møkkhauger Møkkhauger er interessante i beitesammenheng da de forteller mye om hvor mange elger som har stått i områdene på vinteren og hvor lenge den har stått der. Møkkhaugene var rasjonelle å telle som en del av taksten. Siste års hauger med sentrum innenfor prøveflatesirkelen ble talt med. Tidligere års møkkhauger er svært usikkert å finne og å tolke, så de ble ikke talt i denne taksten. De fleste hauger var tydelige hauger med et tydelig sentrum og var enkle å definere inn eller ut. Andre hauger var mer langstrakt og spredt utover. Ved tvil ble annenhver haug talt med Selbustranda 9,3 10,6 Innbygda/Øverbygda 7,5 10,9 Kleset/ Flora 10,6 8,0 Vikvarvet/ Sjøbygda 10,3 6,8 Selbu 9,4 9,0 Antall møkkhauger per daa. Resultatet for kommunen er rimelig pålitelige. Resultatene for det enkelte delområde og i alle fall bestandene må taes med noe forbehold, da elgen i varierende grad vil slipper møkka innenfor eller utenfor takstbestandene og takstflatene. Det ble på takstflatene registrert 222 møkkhauger, noe som gir i middel vel 55 for hvert takstområde. Taksten viser helt klart at det har stått betydelig med elg i hele kommunen. 28

29 Ut fra resultatet for hele kommunen, er elgbestanden like stor eller har økt noe siden Forskning har vist at elgen i middel slipper ut 16 møkkhauger per døgn. I områder med godt, lettfordøyelig beite er antallet noe høyere. Med dårlig beite går fordøyelsen tregere og antall møkkhauger per døgn minker. Antall dager som elgene går på vinterkost variasjonen betydelig, men kan normalt regnes til 120 dager. Ut fra antall møkkhauger per daa, kan en finne hvor mange daa ungskog det går bak hver vinterelg siste vinter. (Det forutsettes da ungskog tilsvarende egenskaper som de takserte bestandene i område). 29

30 Snødybde Fra Statkraft har vi fått informasjon om snødybden siste vinter fra utvalgte steder i Selbu (og fra Lomtjønna i Klæbu) Sted Dato Snødybde Middel cm cm i % Fargåstjønna Hersjøen Dragsten Fargåstjønna Hersjøen Usma Lomtjønna Til sammen % Vinteren 2014/2015 var kort og snøfattig i Selbu. I middel var snødybden bare 57 % av en normalvinter. I tillegg til liten snødybde, var også vinteren uvanlig kort. Etter informasjon fra lokale personer, var også vinteren 2013/2014 om lag like snøfattig. Vintrene har variert gjennom alle tider. Det vil den sikkert gjøre i åra framover, slik at det snart vil komme snøvintre på det normale og over det normale. Kanskje har drivhuseffekten allerede gitt seg utslag. Den har kanskje økt vintertemperaturen med om lag 1 grad C. Samtidig er det beregnet større nedbørsmengder. 30

31 Statistikk for sette og skutte dyr Innsamlingen av data for sette og skutte dyr i Selbu har pågått like lenge og vært like grundig som i de beste områdene i landet. Statistikkene viser på neste side: Observert elg per dagsverk har steget mye, fra en rask vekst på 70 og 80-tallet til en topp i 1990, en reduksjon til i 1994 og siden en kraftig økning til ca Relativt stabile dagsverk-observasjoner siden 2009, noe som kanskje delvis skylles økt jaktinnsats. Antall skutte elger har variert svært mye, med en topp i 1992, en kraftig nedgang rundt 1996 og siden en stigning til 1992-nivå. Etter år 2000 har avskytingen økt fra 200 til 350 dyr. Relativt stor og stabil avskyting de siste 5 åra. Vi legger merke til at i Selbu (som ellers) er tildelingen og avskytingen noen år forsinket i forhold til bestandsutviklingen. Sett ku per okse har de siste åra holdt seg stabil på ca. 2,4. Det er om lag et ønsket kjønnsforholdet. Tvillingraten lå i 2000 på 1,4 som er relativt bra Den har de siste åra gått jevnt nedover til ca. 1,25. Kalv per ku var i årene før 2008 på 0,8 som er relativt bra. Det har vært en nedgang de siste 10 åra til ca. 07. Selbu har en grundig statistikk over vektene blant skutte dyr i de ulike gruppene. Slaktevektene vil normalt variere med noen kilo ut fra vær- og snø-forholda. I middel er vektene ikke særlig høye, faktisk noen kilo lavere enn landsgjennomsnittet. Statistikken over sette og skutte dyr blir enda mer interessant og lærerik når en får tall for en lengre tidsperiode og ulike parametere kan sammenstilles. Elgen er avhengig av nok vinterbeite av akseptabel kvalitet. Det finnes i andre deler av landet eksempler på små, svekkede dyr med lav produktivitet og på vinterdødelighet, når elgstammen blir større enn beite gir grunnlag for. En frisk og høgproduktiv stammen med stor kalvproduksjon og høge vekter, må alltid være ett av de mest sentrale målene i elgforvaltningen. Vi er ikke blitt informert om sultedød for elg i området, og beinrestene etter kun en elg ble funnet under taksten. Tross relativ hard beiting, har vinterdød ikke vært et problem i Selbu de siste åra. I Selbu samles inn og sammenstilles resultater fra Sett elg og Skutte dyr. Det tyder på at stammen har økt betraktelig den siste 20 åra. Sett elg tyder på en relativ stabil stamme de siste ti åra. Om stammen generelt er for stor, er det grunnlag til ekstra oppmerksomhet. NINA-rapporter viser at når elgstammen går opp, vil ikke Sett-elg per dagsverk øke riktig så mye. Det er derfor grunn til å anta at elgstammen i Selbu er mer enn 250 % større nå enn i

32 Bestandsutvikling Selbu År Gj.snitt Sett elg pr. jegerdag 0,66 0,69 0,63 0,69 0,64 0,58 0,59 0,59 0,63 Sett ku pr. okse 2,48 2,76 2,42 2,31 2,41 2,24 2,38 2,41 2,42 Sett kalv pr. ku 0,66 0,79 0,67 0,71 0,74 0,71 0,69 0,76 0,72 Sett kalv pr. kalvku 1,27 1,36 1,28 1,30 1,26 1,24 1,25 1,26 1,28 Prosent ku m/kalv av alle kyr 51,29 57,43 51,14 53,83 57,75 56,90 53,49 58,58 55,05 Prosent okse felt av sette okser 32,27 32,54 34,86 28,60 34,72 34,41 34,47 36,10 33,50 Prosent ku felt av sette kyr 13,11 11,03 12,14 12,81 12,42 14,37 13,51 12,94 12,79 Prosent kalv felt av sette kalver 14,46 17,01 14,69 12,34 13,71 13,86 13,18 9,66 13,61 Antall jegerdager ,88 Jaktfelt som har levert skjema ,75 32

33 33

34 Rettelse: Skutt elg i Selbu i 2008 skal være

35 Slaktevekter i Selbu 35

36 Diskusjon Viktig er det å ha oversikt over vinterbeitene, da de forteller om de eksisterende livsbetingelsene for elgen i området. Når vektene og kalveproduksjonen begynner å gå ned pga. overbeiting, er stor skade allerede skjedd. Store og kraftige kuer vil en periode kunne føde og fostre opp relativt store kalver, selv om beitene er nedgnagd. Om stammen reduseres, vil det alltid være et etterslep noen på år i beiteproduksjonen for at plantene skal ta seg igjen. Det vil være et enda lenger etterslep i elgstammens produktivitet og vekter, da små og svake kuer vil føde og fostre opp relativt små kalver en periode, selv om beitene bedres. God elgforvaltning er vanskelig, men de ansvarlige må se store naturlige elgområder i sammenheng, De må også ha et langsiktig perspektiv og ta hensyn til alle impliserte parter. Ulike holdninger vil finnes blant folk med ulike forutsetninger. Det er da avgjørende at de forutsetninger som kan objektivt registreres og dokumenteres, blir fastlagt. Ut fra det ståstedet kan en ta diskusjonen og vurderingene og ta avgjørelser. Denne elgbeitetaksten er utført på oppdrag, etter en anerkjent metode og med noen lokale tilpasninger. Det er vår faste oppfatning at takstresultatene har tilstrekkelig nøyaktighet og at konklusjonene på taksten kan trekkes med stor sikkerhet. Vi viser til kommunens målsettinger som ble referert innledningsvis og som ligger som vedlegg 3. Mange av delmålene er koblet direkte og indirekte opp mot elgens beiteressurs. En stor elgstamme representerer store verdier for grunneiere, jegere, lokalmiljø og samfunn. I middel skytes i Selbu på om lag 340 elger. Med 125 kg per dyr og kr 70 per kg, representerer det en førstehånds bruttoverdi på 3 millioner kroner. For å redusere skogskadene, blir det enkelte steder i landet kjøpt inn og kjørt ut rundballe-fôr til fôringsstasjoner. Det foregår lite utlegging av fôr i Selbu. Dersom grunneierne enes om kostnadene, kan stammen holdes høyere nivå eller beiteskadene vil kunne reduseres. Av store rovdyr er det i Selbu kun bjørn som er interessant i elgforvaltningen. År om annet oppholder enkelte hannbjørner seg innen kommunens grenser, og da særlig sør for Selbusjøen. Disse dyra tar nok noen få elger i løpet av året, da helst en elg på vårsnøen og kalver tidlig på sommeren Men uttaket er ubetydelig i forvaltningssammenheng. 36

37 Konklusjon Uttaket i % av tilgjengelig vinterbeite på de ulike treslagene i Selbu er i middel for alle takstbestandene: / /09 Furu 67,1 % 69,1 % 53,6 % 42,1 % Bjørk 17,1 % 18,7 % 13,3 % 9,2 % Rogn osp, selje (og vier) 86,2 % 87,2 % 88,0 % 88,0 % Einer 53,9 % 58,2 % 51,8 % 45,6 % Gran 0,5 % 0,7 % Vier 76,3 % 77,2 % Et bærekraftig beiteuttak er fra forskerhold satt til % på de viktigste beitetreslagene. Beiteproduksjonen vi da kunne opprettholdes over lang tid og skogskadene begrenses til det akseptable. For foryngelser av furu der verdiproduksjon av tømmer skal vektlegges, bør uttaket på furu ikke overskride 35 %. Hele Selbu er betydelig overbeitet. Beitetrykket er så hardt og beitene er så nedbeitet at beiteproduksjonen på elgens mer attraktive beiteplanter er redusert med om lag 50 %. I stor grad blir bjørk beitet til erstatning for mer attraktive og næringsrike arter. Skogskadene er betydelige. Over store områder er det umulig å få opp tilfredsstillende foryngelse av furu. Om enkelte planter kommer seg gjennom beitehøgden, vil kvaliteten som regel bli sterkt redusert på grunn av skader på stammen og svært glisne bestand. I tillegg gir stedvis vanskelige foryngelsesforhold liten tilvekst av ny foryngelse. Beitetrykket totalt har siste vinter vært om lag som de to foregående vintre, på alle takstområdene og treslagene. Beiteuttaket har imidlertid økt betraktelig siden taksten for fem år siden. Det har skjedd på tross av at de siste to vintrene har vært relativt snøfattige og korte Gran og or gir lite beiteuttak. Kun sporadisk har elgen tatt noen bitt. Imidlertid er et relativt lite beiteuttak på gran svert skadelig, da det i stor grad er toppen som blir tatt med dobbeltopp eller trippeltopp som følge. Svært få skogeiere går inn med saksa og klipper der flere topper vokser opp. Hogstkvantumet og foryngelsesarealet er noe redusert de sist åra. I tillegg ble det før hogd mer på de beste bonitetene, noe som ga mye nytt oppslag og beite. Det er nå endret. Skogbruket er pålagt bl. a. gjennom Miljø-standard å ta hensyn til alle naturlige treslag under skogbrukstiltak som skjøtsel og hogst. Viktig er det å bevare de aktuelle elgbeite-treslagene som rogn, osp selje og vier for framtida. Enda mer sårbar enn disse artene er alle de mange hundre artene av sopp, lav og insekter som har disse treslagene i ulike utviklingsstadier som livsmiljø. Det hjelper lite at skogbruket tar hensyn, dersom elgen beiter ut det meste av disse artene. Med det harde beitetrykket som er nå i det aller meste av området, må elgen i større grad ernære seg på bjørk. Det gir mindre inntak av fôr og dårligere kvalitet på matet. Det øker vekttapet på vinteren og vil dra i retning mindre størrelse på dyra og dårligere reproduksjon. 37