Elgbeitetaksering i østre Trysil Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. Faun rapport Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst Elgbeitetaksering i østre Trysil 215 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur

2 Forord Vi ønsker å takke Elgregion Trysil Øst v/ Bjørn Teppen for oppdraget med elgbeitetakseringen i 215, samt praktisk tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av feltarbeidet. Dette er den sjuende rapporten i rekken fra Trysil i perioden og vi mener beitetakseringer er et godt hjelpemiddel i elgforvaltningen. Rapporten omfatter elgregionene «Trysil Øst» og «Ljørdalen viltstellområde». For enkelhetens skyld så har vi kalt rapporten «Elgbeitetaksering i østre Trysil». Årets resultater indikerer at beitetrykket er redusert siden forrige takst i 211. Til tross for dette er beitetrykket per 215 fremdeles på et høyt nivå for de fleste av indikatorartene. Vårt råd er at elgbestanden bør reduseres til et nivå der beitetrykket på furu og bjørk avtar vesentlig. Vi håper rapporten kommer til nytte, og at den kan inspirere til den videre elgforvaltningen i elgregionene i Trysil. Fyresdal Morten Meland Forsidefoto: «Elgbeitetaksering i Trysil» (). 2

3 Faun rapport : Tittel: Elgbeitetaksering i østre Trysil 215 Forfatter: Morten Meland ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgivere: Elgregion Trysil Øst Prosjektleder: Morten Meland/Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraametoden er gjennomført på i alt 4 bestand i østre Trysil i 215. Det ble taksert 2 bestand i elgregion Trysil Øst og 2 bestand i Ljørdalen viltstellområde. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 29 + vedlegg Beitetrykket per 215 er redusert siden beitetaksten i 211, men er fremdeles på et høyt nivå for de fleste av indikatorartene, spesielt gjelder dette for ROS-artene. Furu og bjørk er også relativt hardt beitet. Beiteskader på gran forekommer ikke. De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader på furu er betydelige. Beitetrykket synes å være gjennomgående høyere i elgregionen Trysil Øst sammenlignet med Ljørdalen viltstellområde. Vår anbefaling vil være å redusere elgstammen fra dagens størrelse ned til et nivå der beitetrykket på furu og bjørk avtar vesentlig. Kontaktopplysninger : Post: Internett: E-post: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Morten Meland E-post: mm@fnat.no Telefon: Fyresdal Næringshage 387 FYRESDAL post@fnat.no 3

4 Innhold Sammendrag... 5 Innledning... 6 Bakgrunn for beitetakst Hvorfor beitetakst?... 6 Valg av beiteplanter og fôrbehov... 6 Elgbestanden i østre Trysil... 7 Metode... 1 Bestandsutvelgelse og feltarbeid... 1 Registeringer på prøveflatene... 1 Indikatorartene Presentasjon av resultater og utregninger Resultat Kartfigurer Hovedtrekk Skogskader og fôrproduksjon Valdnivå... 2 Sammenligning med andre områder Diskusjon Konklusjon Vedlegg 1. Resultater østre Trysil 215 Vedlegg 2. Bestandsopplysninger østre Trysil 215 Vedlegg 3. Gjennomsnittstall bestandsnivå østre Trysil 215 4

5 Sammendrag Elgbeitetaksering (overvåkingstakst) etter SKI/Solbraametoden er gjennomført på i alt 4 bestand i østre Trysil i 215. Av dette ble det taksert 2 bestand i elgregion Trysil Øst og 2 bestand i Ljørdalen viltstellområde. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 2. juni til 19. juni av Magnus Stenbrenden fra. I beitetakseringen i østre Trysil ble det i gjennomsnitt registrert 266 furu, 92 bjørk, 16 ROS og 25 gran per daa. Det ble det registrert 1 møkkhauger per daa. De gjennomsnittlige plantehøydene var i 215 for furu 11,6 dm, bjørk 11,5 dm, ROS 4,7 dm, og gran 12,1 dm. Uttaksprosentene var for furu 25 %, bjørk 22 %, ROS 83 % og gran %. Beitetrykket var høyt for de fleste av indikatorartene. Beitetrykket synes å være gjennomgående høyere i elgregionen Trysil Øst sammenlignet med Ljørdalen viltstellområde, spesielt for furu og bjørk. Ut fra de gjennomførte beitetakseringene ble det trukket følgende konklusjon: «De gjennomførte beitetakstene i østre Trysil i 215, viser et godt tilbud av furu og bjørk på HK II. ROS og gran opptrer i lave tettheter. Beitetrykket per 215 er redusert siden beitetaksten i 211, men er fremdeles på et høyt nivå for de fleste av indikatorartene. Furu og bjørk er fortsatt relativt hardt beitet, spesielt i elgregion Trysil Øst. Beitetrykket i Ljørdalen er markert lavere. Beiteskader på gran forekommer ikke. De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader på furu er betydelige og dagens beitetrykk hemmer furuforyngelse av tilfredsstillende kvalitet. Tilsvarende beitetrykk over tid vil føre til alvorlige negative konsekvenser sett i et skogbruksmessig perspektiv i delområder. Å gi en anbefaling om elgstammens størrelse ut fra beitepress og bestandskondisjon er i utgangspunktet enkelt, og ut fra taksten i østre Trysil vil det være å redusere elgstammen tilstrekkelig til et nivå der uttaksprosenten på ROS-artene kommer ned mot 35 %. Et slikt tiltak krever høy grad av gjennomføringsvilje blant jegerne og er utfordrende i praksis. Da tettheten av ROS generelt er svært lav i Trysil, kan nok dette også medvirke til at det er urealistisk å komme ned på et så lavt uttak for ROS. Vårt råd til østre Trysil vil være å redusere elgstammen fra dagens størrelse ned til et nivå der beitetrykket på furu og bjørk avtar vesentlig. Dette for å hindre framtidig nedgang i bestandskondisjon, samt forebygge ulemper for andre samfunnsinteresser (reduksjon i trafikkulykker/skogskader). Vi er klar over at dette kan være utfordrende å oppnå i vinterbeiteområder, spesielt for Trysil Øst der beitetrykket var markert høyere enn i Ljørdalen. Et godt samarbeid over et større areal er nødvendig for å oppnå dette. I Ljørdalen er beitetrykket betydelig redusert, spesielt for furu. Her bør en nå søke å forhindre ny bestandsvekst slik at beitetrykket holdes på et lavt nivå. Ideelt sett kan også beitetrykket reduseres noe. Oppfølgende beitetakseringer på noen år sikt vil være nyttig for å følge den videre utviklingen i beitetrykk i området.» 5

6 Innledning Bakgrunn for beitetakst 215 Data fra sett- og felt elg er generelt det viktigste beslutningsgrunnlaget en har i dagens elgforvaltning. Slike data kombinert med beitetakseringer gjennomført over flere år gjør at man samlet sett har et godt beslutningsgrunnlag for elgforvaltningen i Trysil. Foruten å gi et «øyeblikksbilde» på dagens beitepress, vil periodevise beitetakseringer gi muligheten til å følge og dokumentere eventuelle endringer i beitepress parallelt med utviklingen i elgstammen for øvrig. Hvorfor beitetakst? I beitetaksten registrerer man data fra de viktigste trær og busker som inngår i elgens vinterbeite. Målet er å avdekke sammensetningen av dette, og hvor stort beitetrykket er. Nedgangen i bestandskondisjon, som man har opplevd mange steder på Øst- og Sørlandet siden tidlig 9-tall, har trolig ikke bare en årsak. Næringsbegrensning (høykvalitetsfôr) som følge av høyt beitetrykk er likevel av de fleste fagmiljø akseptert som den mest sannsynlige hovedårsaken 1 (Solberg m.fl. 28). Mens man i enkelte områder har klart å snu trenden, ser man mange steder fortsatt ikke tegn til bedret kondisjon, selv med betydelig reduserte tettheter. Elgtettheten kan økes dersom beitene tar seg opp, men beiteuttaket må holdes lavt helt til plantene igjen er oppe i full produksjon. Ved overbeiting bør presset reduseres så sterkt at beiteuttaket kommer under 2-3 % for de viktigste beiteplantene. Desto lengre tid dette tar, jo mer ødelagt blir beitene og jo lavere må elgtettheten 2. I en situasjon hvor man har eller har hatt en for stor bestand, med dertil overbeite, gir beitetakseringer mulighet til å dokumentere utviklingen under reduksjon av beitepresset. Selv om metodikken til overvåkningstakst ikke gir et eksakt mål på det økonomiske tapet i skogbruket, får man en oversikt over omfanget av skogskadene, og et inntrykk av hvordan beitingen på bartrær påvirker fremtidig tømmerproduksjon. Valg av beiteplanter og fôrbehov Elgens sommerbeite består for en stor del av blad fra trær og busker, men i tillegg vil den også beite mye på urter og andre feltsjiktarter fram til plantene visner ned om høsten. For en elgstamme med normal alderssammensetning er det beregnet at hvert dyr bør ha et inntak på kg kvist (friskvekt) per dyr per døgn vinterstid. Vinterbeite består i hovedsak av trær og busker, men også blåbærlyng kan bli beitet i dette tidsrommet dersom den er tilgjengelig. Vår og høstbeite består for det meste av blåbærlyng og andre lyngarter, men også bjørk, ROS (rogn, osp, selje og vier) og eik kan beites hardt i dette tidsrommet. Selv om man bare takserer trær og busker brukes disse artene som indikatorer. Fôrkvaliteten til indikatorartene er både kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og gjennom tidligere beiteforsøk. Hard beiting på mindre prefererte beiteplanter indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. 1 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Heim, M., Grøtan, V. Garel, M. Sæther, B.-E., Nilsen, E.B., Austrheim, G., Herfindal, I. 28. Elgen i Norge sett med jegerøyne En analyse av jaktmaterialet fra overvåkingsprogrammet for elg og det samlede sett elg materialet for perioden NINA Rapport s. 2 Solbraa, K. 28. Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 6

7 Elgens beiting vil først ramme de kvalitetsmessig beste beiteplantene, mens andre fortsatt kan ha god vekst i samme område. Det er lett å undervurdere betydningen av hard beiting på høykvalitetsarter, dersom dårligere planter, som bjørk, fortsatt vokser opp 3. Det synes også klart at beiteseleksjonen endrer seg med tettheten av elg, altså med graden av næringskonkurranse. Dess høyere elgtetthet i et gitt område, dess lavere vil fôrseleksjonen være, og motsatt. Dette har også betydning for hvordan vi kan tolke utfallet av beitetakseringer 4. Generelt vil beitetrykket på ROS-artene nok variere mindre mellom områder enn beitetrykket på furu og andre lauvtrearter. Å være kresen i matfatet er noe elgen bare kan tillate seg under de aller beste forholdene 4. Ulike undersøkelser viser at elgens beiting i busksjiktet sommerstid varierer en god del mellom ulike deler av landet. Når elgen beiter i busksjiktet om sommeren er det hovedsakelig blader som beites, ikke kvist slik tilfellet er vinterstid. Generelt ser en at tilbudet av urter og bregner blir større nordover i landet, mens det på Sørlandet er blåbærlyng som dominerer 4. Sommerdietten består derfor av en større andel blader fra lauvtre i sør enn i nord, der urter utgjør en større andel av fôrtilbudet sommerstid. Vårt inntrykk er at man i områder med et betydelig innslag av «andre» areal enn rene skogbiotoper, som innmark og høyereliggende områder, har opprettholdt en god bestandskondisjon selv om uttaket av kvist vinterstid stedvis har vært på et meget høyt nivå. Det er nærliggende å anta dette skyldes tilgang på gode sommerbeiter. Vinterens varighet (snødekke- og dybde) vil også påvirke elgens valg av beiteplanter, og hvor lenge den må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Ved tolkning av resultater fra beitetakseringer er derfor dette noe man også bør ha i bakhodet når man sammenlikner resultater fra år til år. Elgbestanden i østre Trysil Tall over sette og felte elg i elgregionene «Trysil Øst» og «Ljørdalen viltstellområde», heretter kalt «østre Trysil» er tilgjengelig i Hjorteviltregisteret ( fra og med Ut fra «elg sett per dag» og antall felte elg, så var elgbestanden i vekst fra begynnelsen av -9 tallet og frem til rundt 22 da det ble observert,37 elg per jegerdag (Figur 1 øvre del). Avskytingen økte gradvis som svar på den økte tettheten fra i overkant av 4 felte dyr i 1993 til 57 dyr i 23. Siden den gang har bestanden og antall felte elg hatt en svak nedgang og stabilisert seg med et årlig uttak på i underkant av 4 dyr. Sett elg per dag ser i dag ut til å ligge på de nivåene som ble observert på starten av -9 tallet. Dagens bestand synes i midlertidig å være mindre produktiv. Fra så langt tilbake som vi har tall fra hjorteviltregistre (1993) og frem til i dag har de observerte kalv- og tvillingratene totalt sett gått ned (Figur 1 nedre del). Mens det i perioden ble observert en gjennomsnittlig kalv- og tvillingrate på henholdsvis,77 og 1,33, ligger verdiene for perioden til sammenlikning på,58 og 1,21. Det kan virke som at kalve- og tvillingratene har vært svakt synkende i perioden fra starten av 9 tallet frem til i dag. Etter 23 ser kalveratene riktig nok ut til å ha stabilisert seg, men en 3 Solbraa, K. 28. Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 4 Solberg, E.J., Rolandsen, C., Eriksen, R., Astrup, R Elgens beiteressurser i nord og sør. Hjorteviltet 212, s

8 Sett kalv per ku/kalvku Felte elg Sett elg per jegerdag ser fremdeles tendenser til svak nedgang. Det må understrekes, som figur 1 viser, at det er årlige variasjoner i kalveratene Felte og sette elg,4,35,3,25,2,15,1,5 Sum felte elg Sett elg pr. jegerdag 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Kalverater Sett kalv pr. kalvku Sett kalv pr. ku Figur 1. Totalt antall felte elg (grå søyler, venstre y-akse) og sett elg per jegerdag (sorte kryss, høyre y-akse) i østre Trysil i perioden (øvre delfigur). Nedre delfigur viser kalv sett per ku (kalvrate) og kalv sett per kalvku (tvillingrate) for østre Trysil i samme periode. Data fra Hjorteviltregisteret ( Gjennomsnittlige slaktevekter er registrert systematisk i hjorteviltregisteret ( fra og med 25. Vektene har som figur 2 viser, vært ganske variable og dessverre er tallmaterialet for de ulike kategoriene og årene noe fåtallige i starten av perioden. Det er derfor vanskeligere å tolke bestandskondisjonen ut i fra disse dataene alene. I siste treårsperiode var snittvektene på henholdsvis 67 kg for kalv og 135 kg for ungdyr. Dette er relativt sett forholdvis gode vekter og bedre enn forventet ut fra den observerte nedgangen i kalveratene. 8

9 Kg Kg Det kan være vanskelig å forklare mekanismene som styrer vektutviklingen hos voksne dyr. Årsvariasjonen i vekt hos voksne dyr kan for eksempel gjenspeile endringer i avskytingsstrategier, for eksempel gjennom å spare store okser. Oksene har hatt en variabel vektutvikling med en svak økning i slaktevekt de siste 2-3 årene. I siste treårsperiode er de gjennomsnittlige vektene for eldre okser og kyr (2,5 år eller eldre) på hhv. 24 og 179 kg Slaktevekter kalv og ungdyr (1,5 år) Kalv Ungdyr Slaktevekter eldre dyr (2,5 år eller eldre) Eldre okse Eldre ku Figur 2. Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv og ungdyr (øvre delfigur) og eldre okser og kyr (nedre delfigur) felt i østre Trysil i perioden Tall mangler for alle kategorier i 26, 27 og 29 og for alle kategorier unntatt kalv i 211. Tall fra Hjorteviltregisteret ( 9

10 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ «Solbraametoden». Etter denne takstmetoden er det siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Bestandsutvelgelse og feltarbeid Utvelgelsen av bestand er utført av oppdragsgiver etter standardisert instruks fra Faun. Bestandene ble valgt ut tilfeldig fra kartgrunnlag, med bakgrunn i å tilstrebe en geografisk, jevn fordeling i valdene. Det ble taksert 2 bestand i elgregion Trysil Øst og 2 bestand i Ljørdalen viltstellområde i 215. Av disse ble om lag halvparten av bestandene i Trysil Øst taksert i 211. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 2. juni til 19. juni av Magnus Stenbrenden fra. Registreringer på prøveflatene På hver prøveflate (Figur 3) ble antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom,5 og 3 meter, eller som skulle ha vært minimum,5 meter om de ikke var beita teller med, og det er kun trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata som telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom siste års skudd er ikke/eller ubetydelig beita med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom tilnærmet alle tilgjengelige skudd er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planta gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. Dersom toppen er beitet, resulterer dette alene i beitegrad 3. Planter som åpenbart er lavere enn,5 meter på grunn av beiting, settes i beitegrad 4, da disse ikke produserer beitbare skudd vinterstid som følge av beiting. I tillegg til indikatorartene, ble antall møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestandene. Figur 3. Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestanda som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca. 3 prøveflater per bestand. 1

11 Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den skogbruksmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsakelig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke høykvalitets elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet fôrressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Dersom bjørk blir hardt beita er det et signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe (ROS). ROS er beiteplanter med høy fôrkvalitet, stort (fôr-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS plantene blir foretrukket av elgen både vinter og sommer. ROS plantenes produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Merk at vier er tatt med i denne gruppa. Rogn er imidlertid den dominerende arten i gruppa. Gran Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for hjortevilt. Taksering av gran vil likevel gi en «gratis» oversikt over tilslaget av et kommersielt viktig treslag i ungskogen. Da det er meldt om tilfeller av betydelig granbeiting flere steder i Norge de siste årene, har vi ved Faun tatt med gran som indikatorart i de fleste områder vi utfører beitetaksering. På generelt grunnlag tilsier våre erfaringer at innslaget av granbeiting stiger i takt med økende beitepress. Einer Einer er en plante elgen ofte benytter seg av på ettervinteren. Tilgjengeligheten av einer varierer geografisk og einer opptrer kun i lave tettheter i bestandene i østre Trysil slik at den nok ikke har noen stor betydning som fôr, derfor er den byttet ut til fordel for gran. Alle data vi benytter oss av under beitetakseringer blir tatt vare på og lagt til i databasen vi benytter ved. På den måten skaffer vi oss størst mulig datagrunnlag over tid fra ulike områder i Norge, samtidig som vi lagrer dataene på en sikker måte. Alle resultater fra tidligere gjennomførte takseringer, kan når som helst hentes ut av databasen. 11

12 Presentasjon av resultater og utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er presentert i vedlegg. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering 5. Plante- og møkktetthet Tettheten av de ulike treslaga, samt antall møkkhauger på de enkelte bestandene er vist som antall per daa. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på eksempelvis 26 % betyr altså at 26 % av skuddene som ble produsert foregående sommer (214) er beita i løpet av høst/ vinter 214/15. Beitegrad 1 tilsvarer en uttaksprosent på %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 1 %. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Kartfigurer Beitetrykk, beitepotensial og tetthet av møkkhauger er presentert ved kartfigurer. De enkelte bestand har fått navn etter løpenr. slik at de kan identifiseres i vedlegg 2 og 3. Møkktettheten er satt til «høy» ved en tetthet >3 møkkhauger per daa, «middels» ved en tetthet mellom 1 og 3 møkkhauger per daa og «lav» ved en tetthet <1 hauger per daa (Figur 4). Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både furu og bjørk var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom uttaket på enten furu eller bjørk var over 35 %, og lite beitepress om verken furu eller bjørk hadde en uttaksprosent over 35 % (Figur 5). Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 6 furu og ROS per daa, middels dersom det er mellom 2 og 6 furu og ROS per daa og lite dersom det er mindre enn 2 furu og ROS per daa (Figur 6). 5 Solbraa, K. 28. Veiledning i Elgbeitetaksering, 5 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 12

13 Resultat Kartfigurer Figur 4. Gjennomsnittlig møkktetthet for takserte bestand i østre Trysil for 215. Mer enn 3 møkkhauger per daa er vist med rødt, mellom 1 og 3 møkkhauger per daa er vist med gult og færre enn 1 møkkhauger per daa er vist med grønt. 13

14 Figur 5. Beitepress i takserte bestand for østre Trysil i 215. Stort beitepress definert som overbeiting (uttak >35 %) på både furu og bjørk (vist med rødt), middels beitepress definert som overbeiting på enten furu eller bjørk (vist med gult), og lite beitepress definert som at verken furu eller bjørk er overbeita, vist med grønt. 14

15 Figur 6. Beitepotensialet i takserte bestand for østre Trysil i 215. Områder med mer enn 6 furu + ROS per daa, vist med store symboler, mellom 2 og 6 furu + ROS per daa vist med medium symboler, og mindre enn 2 furu + ROS per daa, vist med små symboler. 15

16 Hovedtrekk i østre Trysil I beitetakseringen i østre Trysil ble det i gjennomsnitt registrert 266 furu, 92 bjørk, 16 ROS og 25 gran per daa (Figur 7, øvre del). Det er relativt stor forskjell i tettheten av furu mellom elgregionene Trysil Øst (383 furu pr daa) og Ljørdalen viltstellområde (152 furu pr daa). For de resterende artene er det liten variasjon mellom regionene. Tettheten av ROS var generelt lav i begge regioner. I årets beitetakseringer ble gran inkludert i stedet for einer på grunn av at vi i andre områder der vi har utført takster, ser at granbeiting enkelte steder har økt. Vi antar at dette kan være delvis forårsaket av den økte hjortebestanden som vi ser på Østlandet, men dette har vi ikke bevis for, bare antakelser. Tettheten av gran var lav med 25 gran per daa, noe som viser overvekt av furumark i utvalgte bestand. Det ble funnet mindre møkkhauger i Ljørdalen viltstellområde (4,6 møkkhauger pr daa) sammenlignet med Trysil Øst (16,1). Samla sett ble det registrert 1 møkkhauger per daa i snitt. Gjennomsnittshøydene til indikatorartene vil påvirkes noe av alderen på de takserte bestandene, men vil også kunne si noe om forskjellene i beitetrykk mellom de ulike artene. De gjennomsnittlige plantehøydene var i 215 for furu 11,6 dm, bjørk 11,5 dm, ROS 4,7 dm, og gran 12,1 dm (Figur 7, midtre del). Det innbyrdes høydeforholdet stemmer godt overens med tidligere resultater. En ser tydelig at ROS artene med høyt beitetrykk, har en markant lavere gjennomsnittshøyde enn furu, bjørk og gran. Det er lite avvik mellom elgregionene med hensyn på plantehøyde. Uttaksprosentene var for furu 25 %, bjørk 22 %, ROS 83 % og gran % (Figur 7, nedre del). Beitetrykket var høyt for de fleste av indikatorartene. Beiting på gran forekommer i praksis ikke. Beitetrykket på bjørk ligger under kritisk beitenivå (35 %), men var også relativt hardt beitet, spesielt i Trysil Øst elgregion. Høy grad av beiting på bjørk indikerer mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. Beitepresset er høyere enn hva som er biologisk optimalt ut i fra et ønske om en optimal skuddproduksjon. ROS var kraftig overbeitet i begge regioner. I praksis innebærer dette at fôrproduksjonen ROS-artene står for er hemmet som følge av dagens beitepress. Dette underbygges av de lave tetthetene og de lave plantehøydene på ROS. Her skal nevnes at tettheten av ROS generelt er svært lav i Trysil, noe tidligere takster har bekreftet. Beitetrykket er generelt betydelig høyere i elgregionen Trysil Øst sammenlignet med Ljørdalen viltstellområde, noe som også stemmer godt overens med registrert møkktetthet. 16

17 % dm Antall per daa Plantetetthet og møkk Ljørdalen 215 Trysil Øst 215 Samlet Plantehøyder Ljørdalen 215 Trysil Øst 215 Samlet 215 Furu Bjørk ROS Gran Beitetrykk Furu Bjørk ROS Gran Figur 7. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestand i elgregion Trysil Øst (n = 2), Ljørdalen viltstellområde (n = 2) og samlet for østre Trysil i 215 (n = 4). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 17 Ljørdalen 215 Trysil Øst 215 Samlet 215

18 Ljørdalen 16 Otto Tagestad (28) Ljørdalen 2 A.Galaasen Tandheimt.59 S.Galaasen Olsen (22) Ljørdalen 6 Rolf Kvile Nesteigen 51 L.H.Nordgaard(r.B) Røgeberg S.Grønås. (26) Ljørdalen 5 M.O.Lutneæs.T.5B.14(21) Ljørdalen 19 Trysil k.skoger, 51 (24) B.Almgren,(23,r. A) Rolf Kvile Kokkora 67 FlermoenSameieskog(29) Morten Lutnæs, 3, 27 Trysil k.skoger,14,14-1 Trysil k.skoger,14,37-2 Flermoen sameieskog16 Peder Anker 3 Uttak(%) Skogskader og fôrproduksjon Beitetakstene som er utført i østre Trysil er utført med henblikk i å kartlegge det samlede beitetrykket i området. Ut fra dette skal det være mulig å få en pekepinn på om en har en elgstamme som har et størrelsesforhold som samsvarer med de beiteressursene som er til rådighet. Fra en overvåkingstakst som her er det ikke mulig å si noe eksakt om de direkte kostnadene på skogskader forårsaket av elgbeite. Taksten vil allikevel kunne gi oss en viss oversikt over kostnadene som er knyttet til skogskader forårsaket av elgbeite. Skogskader på grunn av hardt beitetrykk gjelder først og fremst furu. Kostnadene kan gjøre seg gjeldende ved: 1) økt omløpstid som følge av at plantene blir holdt nede i beitehøyde, 2) tapt produksjon som følge av redusert tetthet i foryngelsen/ treslagsskifte til dårligere produserende treslag og 3) kvalitetsforringelse på trevirke som følge av beiting. Tettheten av furu var høy i østre Trysil, men tallet sier ikke noe om eventuelle lokale variasjoner blant de takserte bestand. For å se nærmere på furubeiting i enkeltbestand, har vi plukket ut de bestandene som hadde tetthet av furu > 2 planter per daa. I østre Trysil gjaldt dette 21 av 4 bestand (Figur 8). Beitetrykket for furu var i gjennomsnitt 24 % uttak i disse bestandene. Det høyeste uttaket av furukvist av disse fant vi i bestandet «Peder Anker 3». Her ble det registrert en tetthet av furu på 53 planter per daa, og et uttak på 81 %. Uttaket av furukvist lå over kritisk beitenivå (35 % uttak) for 5 av bestandene. Lokalt medfører dette store negative konsekvenser for foryngelsen sett i et skogbruksmessig perspektiv. I tillegg bærer enkelte bestand fremdeles preg av tidligere års hard beiting. Så lenge trærne produserer beitbare skudd, ser vi imidlertid bort fra tidligere beiteskader jf. metodikken som benyttes ved «overvåkingstakst». Det er siste års beiting som blir tillagt vekt. Resultatene indikerer at furu utgjør en viktig del av elgens diett på vinteren i østre Trysil. Dagens harde beitetrykk gjør det i tillegg vanskelig å få opp furuforyngelse av god kvalitet på aktuelle lokaliteter. Særlig gjelder dette Trysil Øst, der furu opptrer i høyere tettheter. Dette bekreftes av at 9 av bestandene med høyest beitetrykk er fra Trysil Øst Beitepress furu (bestand>2 furu pr daa) Figur 8. Uttak av furu i enkeltbestand med en plantetetthet > 2 furu per daa i østre Trysil i 215. Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek. 18

19 Ljørdalen 2 Ljørdalen 17 Trysil k.skoger (3) Ljørdalen 14 Ljørdalen 18 Ljørdalen 2 Ljørdalen 1 Ljørdalen 15 Ljørdalen 5 S.Grønnæss Nesteigen 85 Ljørdalen 11 Trysil k.skoger, 14, 37-2 Trysil k.skoger, 14, 14-1 Uttak(%) Tilsvarende fremstilling kan illustreres for bjørk. I østre Trysil hadde 13 av 4 bestand en tetthet av bjørk mer enn 1 planter per daa (Figur 9). Beitetrykket for bjørk var i gjennomsnitt 22 % uttak i disse bestandene. Det høyeste uttaket av bjørk var 52 %, og med en tetthet på 172 planter per daa Beitetrykk (bestand >1 bjørk pr daa) Figur 9. Uttak av bjørk på enkeltbestand med en plantetetthet > 1 bjørk per daa i østre Trysil i 215. Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek. For ROS-artene stiller saken seg annerledes. Av de 4 takserte bestandene hadde kun 2 bestand en tetthet av ROS > 1 planter per daa. Dette bekrefter den lave tettheten av ROS i østre Trysil. De høyeste tetthetene ble funnet i bestandet «Ljørdalen 15», med 116 planter per daa og et uttak på 82 % av tilgjengelige skudd. Det andre bestandet, «Ljørdalen 11», hadde et uttak på 81 %. Det synes klart at beitetrykket i slike bestand er så høyt at plantene i stor grad blir holdt nede, og den årlige fôrproduksjonen blir svært begrenset. Gran er i utgangspunktet ingen beiteplante for elg. I utsatte områder med høyt beitetrykk av hjortevilt kan likevel granbeiting medføre betydelige skogbruksmessige kostnader. Vi har i andre områder av landet sett eksempler på at granbeiting kan medføre betydelige skogbruksmessige kostnader, men som tidligere vist, har vi allerede slått fast at granbeitingen synes å være av et ikke eksisterende omfang i østre Trysil per i dag. 19

20 Valdnivå Ljørdalen I 215 ble det taksert 2 bestand i Ljørdalen (18 bestand i 211). Det er relativt stor variasjon mellom tettheten av planter fra tidligere år (Figur 1, øvre del). Årsaken til forskjellene i tetthet mellom de forskjellige artene skyldes utskifting av bestand. Det er furumark som dominerer i bestandene i Ljørdalen. Økningen i tettheten av bjørk i 215 skyldes enkeltbestand med svært høye bjørketettheter. Gjennomsnittshøydene til indikatorartene har hatt en svak nedgang siden 211 (Figur 1, midtre del). Nedgangen skyldes trolig alderen på de takserte bestandene. Alternativt kan en synkende gjennomsnittshøyde over tid indikere et økende beitepress. Dette synes ikke å være tilfelle i Ljørdalen. Uttaksprosenten for furu, bjørk og ROS har gått ned i 215 sammenlignet med forrige takst i 211. For furu er nedgangen markert, fra en uttaksprosent på 29 % i 211 til en uttaksprosent på 1 % i 215. Man skal være klar over at den markante nedgangen i uttaksprosent for furu, kan tenkes å ha en delvis sammenheng med en tilsvarende lavere tetthet av furu i 215 sammenlignet med 211 (Figur 1, øvre del). 2

21 % dm Antall per daa Plantetetthet og møkk Furu Bjørk ROS Gran Møkk(ha) Plantehøyder Furu Bjørk ROS Gran Beitetrykk Furu Bjørk ROS Gran Figur 1: Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestandene i Ljørdalen (n = 2). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren

22 Trysil Øst I 215 ble det taksert 2 bestand i Trysil Øst (2 bestand i 211). Plantetettheten har for furu økt fra 211 til 215. Som for Ljørdalen er det relativt stor variasjon mellom tettheten av planter fra tidligere år. Årsaken til forskjellene i tetthet mellom de forskjellige artene skyldes utskifting av bestand (Figur 11, øvre del). Gjennomsnittshøydene til indikatorartene har holdt seg relativt stabilt i hele perioden det har foregått elgbeitetaksering. Det kan synes som at gjennomsnittshøyden er svakt synkende. Hvorvidt dette er en trend eller dette skyldes variasjon i alderen på bestanden som blir taksert, er vanskelig å si (Figur 11, midtre del). Uttaksprosenten for furu og bjørk har gått kraftig ned i 215 sammenlignet med forrige takst i 211 (Figur 11, nedre del). Beitetrykket i Trysil Øst er nå «tilbake» på tilsvarende verdier som ble registrert ved beitetaksering i 28. Til tross for en kraftig reduksjon i beitetrykket fra 211 til 215, er uttaksprosenten for bjørk og furu fortsatt så høy at den ligger opp mot kritisk beitenivå (35 %), med verdier på henholdsvis 31 % og 33 %. Beitetrykket på ROS-artene er redusert fra 94 % i 211 til 81 % i år. 22

23 % dm Antall per daa Plantetetthet og møkk Furu Bjørk ROS Gran Møkk(ha) Plantehøyder Furu Bjørk ROS Gran Beitetrykk Furu Bjørk ROS Gran Figur 11: Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i de takserte bestandene i Trysil Øst (n = 2). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren

24 Sammenligning med andre områder Vi har sammenliknet resultatene med tall fra andre takster vi har gjennomført i 215 og 214 blant annet fra Hjartdal 215, Nissedal 215, Notodden 215, Fritzøe Skoger 214 og Nordre Land (Figur 12). Tettheten av de ulike indikatorartene varierer noe mellom områdene, som igjen sannsynligvis gjenspeiler forskjellene i andel produktiv skog/ulike markslag. For eksempel ser en at tettheten av furu var lav i Nordre Land og Fritzøe Skoger. Østre Trysil og Nissedal skiller seg ut med høye tettheter av furu. Bjørk opptrer i høye tettheter i Notodden og Fritzøe, mens østre Trysil og Nordre Land hadde de laveste tetthetene. Tettheten av ROS arter var relativt lik i alle områdene utenom østre Trysil. Her ligger tettheten av ROS-planter betydelig lavere enn i andre områder. Når det gjelder gran så var tettheten betydelig høyere i Nordre Land og Fritzøe enn i resten av områdene. For øvrig ser man den samme trenden i alle områdene med unntak av østre Trysil, ved at bjørk dominerer antallsmessig, etterfulgt av ROS, deretter gran/furu (Figur 11, øvre del). Den registrerte møkktettheten var høyest i Nordre Land med drøye 14 hauger per daa, og lavest i Hjartdal og hos Fritzøe med ca. 3 møkkhauger per daa. Forskjellene i den registrerte møkktettheten samsvarer godt med det samlede beitepresset (uttaksprosentene) i de ulike områdene. Når det gjelder gjennomsnittlige plantehøyder er det også god samvariasjon mellom de ulike områdene. Ulike plantehøyder hos de ulike indikatorartene kan dels skyldes forskjeller i alder på de utvalgte bestand. Likevel merker man seg den klare tendensen i alle områder ved at ROS artene har en merkbart lavere gjennomsnitthøyde enn de øvrige indikatorartene (Figur 11, midtre del). All den tid ROS-artene er foretrukne beiteplanter, er dette resultatet selvsagt ikke overraskende, men indikerer likevel på en god måte hvordan varierende beitepress påvirker høydeveksten til de ulike plantene. Rogn, som er den dominerende arten i ROS-gruppa, er også trolig den arten som har det største vekstpotensialet av indikatorartene, gitt fravær av beiting fra hjortevilt. Beitepresset på furu og bjørk, målt som prosentandel beitede skudd, er per i dag på et relativt jevnt nivå i alle områdene. Unntakene er østre Trysil og Nordre Land der uttaksprosentene ligger på henholdsvis 25 % og 48 % for furu og 22 % og 28 % for bjørk. For de andre kommunene er det gjennomsnittlige uttaket av både furu og bjørk godt innenfor et bærekraftig nivå, både med tanke på skogskader og fremtidig fôrproduksjon disse artene står for. Granbeiting er lite utbredt i de fleste områder, selv om enkelte kommuner har en uttaksprosent på 2-3 %. Beiting på gran gir en klar indikasjon på høyt beitetrykk. ROS artene er per definisjon overbeitet de fleste steder, men varierer en del mellom områdene, fra en uttaksprosent på 45 % hos Fritzøe til 83 % i østre Trysil (Figur 11, nedre del). Av de seks områdene har vi gode tall over tid fra blant annet Fritzøe 6 og Notodden 7. I disse områdene ser man en markert reduksjon i beitepress over tid. Uttaket av både furu, bjørk og ROS var her langt høyere for 5-1 år siden. Årsaken til nedgangen i beitepress i nevnte områder er naturlig nok en markert reduksjon i elgbestanden. Det er tilsynelatende først de siste årene 6 Stenbrenden, M Elgbeitetakseringer hos Fritzøe Skoger 211. Faun rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 7 Stenbrenden, M og Libjå, L. E Elgbeitetaksering i Notodden 212. Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 24

25 % dm Antall per daa at elgtettheten her er redusert tilstrekkelig til at også beitetrykket på ROS-artene er merkbart redusert Plantetettheter Furu Bjørk ROS Gran Møkk (ha) Plantehøyder Furu Bjørk ROS Gran Østre Trysil 215 Hjartdal 215 Nissedal 215 Notodden 215 Fritzøe 214 Nordre Land 215 Østre Trysil 215 Hjartdal 215 Nissedal 215 Notodden 215 Fritzøe 214 Nordre Land Beitepress Furu Bjørk ROS Gran Figur 12. Gjennomsnittlig planteantall per daa og møkk per ha (øvre figur), gjennomsnittlig plantehøyde i dm (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) i takserte bestand i østre Trysil (n = 4), Hjartdal 215 (n = 3), Nissedal 215 (n =19), Notodden 215 (n = 44), Fritzøe Skoger 214 (n = 15) og Nordre Land 215 (n = 47). Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek i den nedre figuren. 25 Østre Trysil 215 Hjartdal 215 Nissedal 215 Notodden 215 Fritzøe 214 Nordre Land 215

26 Diskusjon Takstmetodikk, takseringspersonell og bestandsutvelgelse Vi tror utvelgelsen og fordelingen av de takserte bestand, i stor grad er representativ og gir et godt bilde for elgregionene Trysil Øst og Ljørdalen viltstellområde som helhet. Det samlede antall bestand bør også statistisk være tilfredsstillende for å få et pålitelig resultat. Takseringene i østre Trysil er gjennomført av samme takstmann og ulik individuell vurdering av beitegrad er derfor ikke en feilkilde. På generelt grunnlag vil en faktor som snøforhold vinterstid kunne virke inn på uttaket av kvist i et gitt område. Vi tenker da både på snødekkets varighet og dybde. Snøforholdene spiller en viktig rolle for varigheten av elgens opphold i eventuelle «sommer»- og «vinterområder», men er også av betydning for hvor lenge elgen må holde seg til en diett bestående av kvist i busksjiktet. Derfor er snøforholdene noe en også kan ta med i betraktningen når en vurderer uttaket et bestemt år. Vi har imidlertid ikke sett nærmere på dette i denne rapporten. Når det gjelder fordelingen av de takserte bestand, så er dette valgt ut av oppdragsgiver, men sett ut fra tømmeravvirkning og fordeling i området, fremstår denne som representativ for området som helhet. På generelt grunnlag anbefaler vi at beitetakseringen følges opp på noen års sikt, slik at man kan følge utviklingen i hvordan beitetrykket utvikler seg kombinert med utviklingen i elgbestanden. Elgens bestandskondisjon og utvikling i beitepress Elgbestanden i østre Trysil var i vekst fra begynnelsen av -9 tallet og frem mot en bestandstopp tidlig på 2 tallet. Økt avskytning medførte deretter en reduksjon av bestanden. Avskytingen i de senere år har gradvis avtatt og indeksen «sett elg per jegerdag» har holdt seg forholdsvis stabil fra 28 til i dag. Kalveratene har totalt sett vært synkende siden tidlig på 9-tallet, men ser ut til å ha stabilisert seg i perioden etter 23. Det ser likevel ut til fortsatt å være en svak negativ trend i kalveratene. Vekter på kalv og ungdyr registrert i perioden har holdt seg forholdsvis stabile, men likevel med et forbedringspotensial. Årets beitetaksering viser at furu og bjørk er sterkt beitet i tillegg til at ROS-artene er kraftig overbeitet, spesielt i Trysil Øst. Dette til tross for en reduksjon i beitepress siden forrige beitetakst. Beitetrykket ser ut til å være tilbake på samme nivå som registrert ved beitetaksten i 28. Beitetrykket på bjørk og furu i Trysil Øst ligger i dag like under det som er definert som kritisk beitenivå (35 %). Høy grad av beiting på bjørk indikerer mangel på beiteressurser av høyere kvalitet, og dette ser ut til å være tilfelle i Trysil øst. I Ljørdalen viltstellområde er beitetrykket på furu og bjørk gjennomgående lavere, noe som høyst sannsynlig skyldes en lavere vinterbestand av elg i denne elgregionen. Møkktettheten i Ljørdalen indikerer også klart en lavere vinterbestand enn i Trysil Øst. Uten videre kjennskap til elgtrekk og vandringer i området, antar vi at variasjon i beitetrykk skyldes topografiske forhold/snødybde om vinteren. 26

27 Betydningen av ROS for elgens bestandskondisjon er ofte diskutert, også i våre tidligere rapporter 8. Sommerbeitene til elgen består hovedsakelig av lyng, busker og små trær, og de samme artene beites både sommer og vinter 9. I områder med et høyere innslag av urterike vegetasjonstyper, vil elgen også ha et bedre beitetilbud av arter som gir gode sommerbeiter. Solbraa 1 anbefaler, for områder med overbeite, at man raskt reduserer bestanden til et nivå som gir et beiteuttak for ROS og vier på maksimalt 35 %. På grunn av gjennomgående lave tettheter av ROS-arter i østre Trysil, utgjør disse en mindre andel av tilgjengelig elgbeite for begge elgregionene selv om beitetrykket er svært høyt på de få ROSplantene som finnes. I tillegg til det høye beitetrykket, bærer mange planter preg av tidligere års beiting, og produserer i praksis lite elgfôr som følge av dette. Furu og bjørk spiller høyst sannsynlig en viktig rolle som fôrprodusent i østre Trysil, da tettheten av disse plantene gir et langt større tilbud av tilgjengelig vinterbeite enn ROS-artene 11. Utviklingen av beitepress av furu og bjørk er derfor trolig et bedre mål for å følge utviklingen på beitetrykket i området. En situasjon der beitepresset er høyt over lengre tid vil føre til en markert kondisjonsnedgang. Erfaringer viser at det kan ta lang tid for å bedre kondisjonen i elgstammen når en slik overbeitesituasjon først har oppstått. Det kan gå flere generasjoner før en degenerert stamme har nådd sin tidligere status 12. I slike tilfeller anbefaler vi å være «føre-var» slik at man reduserer bestanden før en nedgang i bestandskondisjon inntreffer. Til tross for et kraftig overbeite over lengre tid viser elgstammen i østre Trysil ingen utpreget markert endring i bestandskondisjonen selv om kalve- og tvillingratene har hatt en tydelig nedgang over tid. Dette har midlertidig ikke gitt like markerte utslag i slaktevektene. I denne sammenhengen må det poengteres at registreringer av slaktevekter bare har foregått siden 25 i Trysil, og at disse registreringene er noe mangelfulle. Kalveratene hadde en tydelig negativ trend igjennom 9-tallet, noe som også kan ha vært tilfelle for slaktevektene på kalv og ungdyr i samme periode. I beitetakstrapporten fra 211 skrev vi at det er meget sannsynlig at bestandskondisjonen vil svekkes på sikt dersom ikke beitesituasjonen tar seg opp. At bestandskondisjonen i dag tross alt er akseptabel, kan skyldes at elgen har god tilgang på urter, blåbær eller andre innslag av kvalitetsbeite som sikrer elgen fôr av høy kvalitet sommerstid. Dette blir likevel bare prediksjoner fra vår side. Basert på dette bør elgbestanden i østre Trysil reduseres for å unngå at overnevnte situasjon inntreffer. Bestandsreduksjonen bør fortrinnsvis skje i regionen Trysil øst hvor beitetrykket er størst. Hogstaktiviteten er av meget stor betydning for produksjon av elgfôr i skogområdene, og hogstaktiviteten er sjelden konstant. Tall på tømmeravvirkning kan derfor brukes som en «grov indeks» på utviklingen i fôrproduserende areal. Tømmeravvirkningen i Trysil viser at 8 Stenbrenden 211. Elgbeitetaksering i Trysil og omegn 211. Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 9 Solbraa, K. 28. Elg i Atndal og naboområder forvaltning av elg og skog. Høgskolen i Hedmark. Oppdragsrapport nr Solbraa, K Elgjakt og elgforvaltning. Oplandske bokforlag. 224 s. 11 Stenbrenden 211. Elgbeitetaksering i Trysil og omegn 211. Faun-rapport Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 387 Fyresdal. 12 Storaas, T., Milner, J. & Van Beest, F Hjorteviltet 213:

28 areal i hogstklasse II har holdt seg relativt stabil over tid i perioden , med en svak økning totalt sett (Figur 13 øvre del). Ved å bruke fellingstallet for elg som et mål på elgtettheten, ser en at forholdstallet mellom tømmeravvirkning og elgtetthet har vært svært variabel i perioden 1993 og fram mot i dag. De siste årene viser en positiv tendens sett med «elgøyne» og viser en økende andel tømmer avvirket per felte elg. (Figur 13 nedre del). Økningen i tømmeravvirkning per felt elg de siste årene skyldes en kombinasjon av nedgang i fellingstall og økt hogstaktivitet. Dette bidrar til at stadig nye hogstflater kan produsere elgmat, for på denne måten å holde bæreevnen for elg på et høyere nivå. 35 Tømmeravvirkning (m 3 ) i Trysil 3 25 m Tømmeravvirkning (m 3 ) per felte elg i Trysil m Figur 13. Tømmeravvirkning (m3) per felt elg i Trysil i perioden (nedre figur), Tømmeravvirkning totalt i Trysil i perioden (øvre figur). Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og hjorteviltregistret ( 28

29 Jaktuttak og avskytingsstrategier Som vi har gjort rede for i tidligere rapporter, er vi i hovedsak opptatt av rådgivning rundt hvilken elgtetthet man bør holde seg med. I tillegg til at elgtettheten er avgjørende for bestandskondisjonen og produksjonsevnen i elgbestanden, vil den påvirke de samfunnsmessige kostnadene (skogskader, påkjørsler etc.). Beitetakseringene skal i første rekke gi kunnskap om dagens bestandsstørrelse i forhold til næringsgrunnlaget. Et stadig tilbakevendende diskusjonstema innen elgforvaltning er valg av avskytingsstrategi, som for eksempel kalvandel i jaktuttaket og kjønnsforhold i bestanden. Grunnleggende sett må valg av avskytingsstrategi velges med tanke på hva en ønsker å oppnå med forvaltningen, hvilke dyr en ønsker å høste, og hvilke dyr en ønsker å ha igjen etter jakt. I tillegg må planene før eller senere justeres eller endres i takt med endringer i bestanden, enten disse er tilsiktet eller ei. Valg av strategi bør derfor være et utslag av lokale ønsker, og etter vår oppfatning bør rettighetshaverne gis et betydelig handlingsrom med tanke på hvilke avskytingsregimer som tillates. Dette forutsetter imidlertid at forvaltningsenhetene er av en fornuftig størrelse og utforming. De fleste vil være enige om at de største dyra ideelt sett bør spares, på bekostning av mindreverdige dyr. Dette gjelder kanskje særlig kalv og ungdyr, som skal utgjøre kommende års elgbestand, men også dagens avlsdyr. Dess mer detaljerte og ambisiøse avskytingsplaner en setter seg fore, dess mer innsats og tid bør en imidlertid være villig til å legge ned i jakta. Konklusjon De gjennomførte beitetakstene i østre Trysil i 215, viser et godt tilbud av furu og bjørk på HK II. ROS og gran opptrer i lave tettheter. Beitetrykket per 215 er redusert siden beitetaksten i 211, men er fremdeles på et høyt nivå for de fleste av indikatorartene. Furu og bjørk er fortsatt relativt hardt beitet, spesielt i elgregion Trysil Øst. Beitetrykket i Ljørdalen er markert lavere. Beiteskader på gran forekommer ikke. De skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader på furu er betydelige og dagens beitetrykk hemmer furuforyngelse av tilfredsstillende kvalitet. Tilsvarende beitetrykk over tid vil føre til alvorlige negative konsekvenser sett i et skogbruksmessig perspektiv i delområder. Å gi en anbefaling om elgstammens størrelse ut fra beitepress og bestandskondisjon er i utgangspunktet enkelt, og ut fra taksten i østre Trysil vil det være å redusere elgstammen tilstrekkelig til et nivå der uttaksprosenten på ROS-artene kommer ned mot 35 %. Et slikt tiltak krever høy grad av gjennomføringsvilje blant jegerne og er utfordrende i praksis. Da tettheten av ROS generelt er svært lav i Trysil, kan nok dette også medvirke til at det er urealistisk å komme ned på et så lavt uttak for ROS. Vårt råd til østre Trysil vil være å redusere elgstammen fra dagens størrelse ned til et nivå der beitetrykket på furu og bjørk avtar vesentlig. Dette for å hindre framtidig nedgang i bestandskondisjon, samt forebygge ulemper for andre samfunnsinteresser (reduksjon i trafikkulykker/skogskader). Vi er klar over at dette kan være utfordrende å oppnå i vinterbeiteområder, spesielt for Trysil Øst der beitetrykket var markert høyere enn i Ljørdalen. Et godt samarbeid over et større areal er nødvendig for å oppnå dette. I Ljørdalen er beitetrykket betydelig redusert, spesielt for furu. Her bør en nå søke å forhindre ny bestandsvekst slik at beitetrykket holdes på et lavt nivå. Ideelt sett kan også beitetrykket reduseres noe. Oppfølgende beitetakseringer på noen år sikt vil være nyttig for å følge den videre utviklingen i beitetrykk i området. 29

30 Vedlegg 1. Resultater østre Trysil 215 Navn Møkk Furu Bjørk ROS + vier Gran Antall prøveflat Tetthet Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Tetthet Høgd U % Ljørdalen Trysil samlet Trysil Øst

31 Vedlegg 2. Bestandsopplysninger østre Trysil 215 Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag Ljørdalen F *25 Ljørdalen G *35 Ljørdalen G *2 Ljørdalen G *3 Ljørdalen F *35 Ljørdalen F *15 Ljørdalen G *35 Ljørdalen F 15 2*25 Ljørdalen F *3 Ljørdalen F *3 Ljørdalen F *2 Ljørdalen F *3 Ljørdalen F 5 1*15 Ljørdalen F *3 Ljørdalen F *2 Ljørdalen F 2 25*3 Ljørdalen F *3 Ljørdalen F *35 Ljørdalen F *3 Ljørdalen F 15 2*2