Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten.

Transkript

1 Faun rapport Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf Fax Elgbeitetaksering i Søndre Land 28 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune post@fnat.no VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Lars Erik Gangsei

2 Forord Vi takker for oppdraget med å skrive rapport om beitetaksering gjennomført i Søndre Land 28. Takk til Terje Roen for overføring av datamaterialet i plettfri stand. Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten. Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Erik Gangsei: Tommy Granlien ved innhegning (satt opp høsten 24, bilde mai 27), Beiteklipp på bjørk og Beiteklipp på furu. 2

3 Faun rapport 29-28: Tittel: Elgbeitetaksering i Søndre Land 28 Forfatter: Lars Erik Gangsei Tilgjengelighet: Fri Oppdragsgivere: Søndre Land kommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering på 58 bestand i Søndre Land er gjennomført i 28. Plantetetthetene man registrerer i Søndre Land er lave sammenlignet med områder lenger sør og vest. Dette gjelder både for furu og ROS, men ikke for bjørk. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 22 s + vedlegg Beitepresset på furu og ROS er fremdeles høyt. På valdnivå viser resultata at Begna-Fluberg ligger innenfor gjeldende målsetninger. Tallmaterialet er imidlertid lite. Fluberg Øst er svært langt unna å nå målsetningene, mens man i Søndre Land Viltlag ligger på et noe høyere uttak av spesielt furukvist i forhold til gjeldende målsetning. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 387 FYRESDAL Internet: E-post: post@fnat.no Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei E-post: leg@fnat.no Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Buskspiseren... 4 Indikatorartene... 4 Bestandsutvelgelse... 5 Feltarbeid... 5 Registreringer på prøveflatene... 5 Presentasjon av resultater, utregninger... 6 Plantetetthet... 6 Uttaksprosent/ beitegrad... 6 Gjennomsnittshøyde... 6 Beitetrykk, beitepotensialet og geografisk plassering... 6 Resultat... 8 Hovedtrekk Søndre Land... 8 Figurer... 1 Sammenligning av vald Diskusjon Utvikling over tid, sammenligning mellom områder Biologisk mangfold Skogskader Konklusjon Litteratur Vedlegg:

5 Sammendrag Det ble i alt taksert 58 bestand i Søndre Land i 28. Av disse var 7 i Begna Fluberg, 8 i Fluberg Øst, 24 i Søndre Land Viltlag Vest og 19 i Søndre Land Viltlag Øst. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 3. juni til 4. juli 28 av Terje Roen. I gjennomsnitt ble det registrert ca 5 furu (7 i 26), 26 bjørk (27 i 26) og 5 ROS (8 i 26) per daa på de takserte bestanda, eller ca. 35 trær per daa i gjennomsnitt. For furu og ROS er dette lave gjennomsnittstall sammenlignet med andre områder, men taksten fra 28 bekrefter resultatene fra 26. Resultata for furu vil selvfølgelig variere mye med hvilke marktyper som kommer med i utvelgelsen. Selv på bonitetene 11 og delvis 14 ligger gjennomsnittlig registrert tetthet av furu rundt 7 planter per daa, noe som er lavt. Bjørk er der jevnt høy tetthet av på de fleste boniteter. På høyere boniteter kommer bjørk ofte inn som det dominerende beitetreslaget. Sett i forhold til andre områder er en gjennomsnittlig tetthet rundt 26 bjørk per daa normalt. Plantehøydene viser at ROS er lavere enn furu som igjen er lavere enn bjørk. Henholdsvis 11 dm, 13 dm og 16 dm i gjennomsnitt. Alle planteslagene har økt gjennomsnittshøyden med om lag 1 dm fra 26. Forskjellen i høyder skyldes et ulikt beitepress over tid. Følgen er at potensialet for produksjon av høykvalitetsfôr på ROS-artene og delvis furu blir strekt redusert. Beitepresset ser ut til å ha vært noe økende fra 26 til 28 for kommunen samlet sett. Uttaksprosentene i 28 for furu, bjørk og ROS var på henholdsvis 5 % (41 % i 26), 15 % (16 % i 26) og 53 % (44 % i 26) for Søndre Land samlet sett. På de takserte bestanda i Søndre Land ble det i 28 registrert i gjennomsnitt 13 møkkhauger per daa, noe som er høyt sammenlignet med de fleste andre områder. Der ser ut til å være en sammenheng mellom registrert møkktetthet og plantetettheten av furu. En tolkning av dette er at elgen i Søndre Land oppsøker de områdene hvor den finner høyest tetthet av furu vinterstid. Taksten som er gjennomført i Søndre Land gir ikke muligheter for å vurdere de skogbruksmessige kostnadene direkte. Det er likevel klart at beitepresset på furu gir betydelige kostnader for skogbruket. Furu var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent på over 35 %, i over halvparten av bestanda (56 %) hvor det var furu. Den er lav tettheten av furu i Søndre Land, også på typiske furuvegetasjonstyper. Dette er trolig et resultat av tidligere tiders plukkhogst. Gran er skyggetålende og ble favorisert fremfor furu. Dette har medført at der er mye hogstmoden gran i Søndre Land. I tillegg kan der være en viss effekt ved at enkelte skogeiere vegrer seg for å avvirke furu på grunn av vanskelige foryngelsesforhold på grunn av elgbeiting. I så måte er det særlig utfordrende at de tette furuforyngelsene ser ut til å være ekstra utsatt for elgbeiting. Begna-Fluberg skiller seg ut med lavere uttaksprosenter, mens Fluberg Øst skiller seg ut med høyere uttaksprosenter. I Fluberg Øst er de registrerte uttaksprosentene svært høye, noe som stemmer bra med at elgtettheten ser ut til å ha økt betydelig i dette valdet. Resultata indikerer noe høyere beitetrykk i vestre sammenligna med østre del av Søndre Land Viltlag. Det gjelder uttaksprosenten både for furu og bjørk. 2

6 Innledning Søndre land startet tidlig med beiteovervåkning gjennom en stor jobb gjennomført i 1998 da 18 bestand ble taksert av Gunhild Øksne. Disse takseringene er fulgt opp i 2, 21, 24 og 26 da 6 av de opprinnelige 18 bestanda ble taksert. Dette ble gjort av Rolf Børstad i 2-4 og av Iver Øksne i 26. I 28 ble 58 bestand taksert av Terje Roen. Elgtettheten i Søndre land er redusert med ca. 6 % fra toppnivået sent på 199-tallet, men ser ut til å være i forsiktig vekst per Samtidig er det innarbeidet målsettinger for hvilket beitepress man kan tillate seg både i de kommunale målsetningene og i bestandsplanene. Søndre Land kommune hadde også et klart ønske om å få et svar på i hvilken størrelsesorden beiteproduksjonen i ligger. Data fra beitetakseringene utgjør en vesentlig faktor i disse overslagsmessige beregningene. 1 Gangsei, L.E. 28. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 27. Faun Rapport 1-28., 387 Fyresdal. 36s 3

7 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ Solbraa metoden 2. Etter denne takstmetoden er det kun siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Ved taksten gjennomført i Søndre Land betyr dette at det her kun var beiting på skudda fra vinteren 27/8 som ble registret. Buskspiseren Elgen er en buskspiser, dvs. at elgens fysikk, bein og halslengde, mage, m.m. er tilpasset en diett bestående av mye blad fra trær og busker sommerstid og kvister i det samme sjiktet vinterstid. Ulike undersøkelser indikerer at elgens sommerdiett i Sør Norge normalt består av 6 8 % bladmasse fra løvtre 3. Taksten baserer seg på busker og trær som indikatorer. Varierende forkvalitet mellom ulike treslag fører til varierende beitepress på de ulike artene. Forkvaliteten til indikatorartene er delvis kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og tidligere beiteforsøk. Hard beiting på dårlige beiteplanter som bjørk indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Et hardt beitepress på de dårlige beiteplantene må tolkes som et klart signal på manglende tilgang til alle typer beite av tilfredsstillende kvalitet herunder feltsjiktarter som urter, gress og lyng. Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den forstmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsaklig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke godt (høy kvalitets) elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet forressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Der bjørk blir hardt beita er det et klart signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe, ROS. ROS er beiteplanter med høy forkvalitet, stort (for-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS blir foretrukket av elgen vinter og sommer. ROS produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Rogn er den klart dominerende arten i gruppa. 2 Solbraa, K. 25. Veiledning i Elgbeitetaksering, 4 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 28s. 3 Sæther, B.E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn. NINA. og Damli, K.G. & Roer, O.A Elgens sommerdiett og habitatvalg i Aust-Agder. Hovedoppgave ved Institutt for Skogfag, NLH, ÅS. 4

8 Bestandsutvelgelse 18 bestand ble i 1998 valgt ut av Gunhild Øksne. 6 av disse ble taksert videre av Rolf Børstad og Iver Øksne. Iver Øksne bytta i 26 ut en del bestand som var blitt for gamle. I 28 ble det taksert på de samme bestanda som i 26, men også i 28 ble 2 nye bestand taksert. De fleste av disse nær de gamle bestanda. Bestanda på Søndre Land er gitt en fortløpende nummerering fra 1 til 267. Der det er satt på b, evt. c er det nye bestand som er taksert helt i nærheten av det originale bestandet. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 3. juni til 4. juli 28 av Terje Roen. Registreringer på prøveflatene I hvert enkelte bestand blir det lagt ut et fast prøveflateforband som gir ca 3 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet. Hver prøveflate er 12,5 m 2, dvs. en sirkel med radius på 199 cm. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom,5 og 4 meter, eller som skulle ha vært minimum,5 m om de ikke var beita, teller. Trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom skudda fra 27 ikke er beita på siste året, med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom alle tilgjengelige skudd vokst ut i 27 er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planten gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. I tillegg til indikatorartene blir tettheten av møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestanda. Figur 1: Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestanda som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca 3 prøveflater per bestand. 5

9 Presentasjon av resultater, utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er redegjort for i vedlegg 1 og 2. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering. Resultata fra åra er lagt inn i Access-databasen, men bare med resultat på bestandsnivå, ikke prøveflatenivå. Resultata er i noen grad resultat av omregninger og vi viser til rapporten fra 26 4 for nærmere forklaring. Ved utregningene i 26 og 8 er det brukt veide gjennomsnitt. Eksempelvis vil beitegrad og høyder på ei prøveflate (12,5 m 2, jamfør figur 1) med 1 trær/ busker av en art telle 1 ganger så mye som om der bare var 1 tre/ busk. Denne veiingen er ikke gjort tidligere år. Forskjellen mellom å benytte veide gjennomsnitt og å ikke gjøre dette ble undersøkt i fjor og man kom til at forskjellen var liten til ubetydelig. Plantetetthet Plantetettheten av de ulike treslaga på de enkelte bestanda er vist som antall per daa. I henhold til siste utgave av Veiledning i beitetaksering er maksimalt antall planter per prøveflate satt til 2 stk. Dette er også gjort i forhold til bestanda taksert i 26 og gir noen forskjeller i planteantall sammenlignet med de talla som blei presentert etter takseringa i 26. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på 17 % betyr altså at 17 % av skudda som ble produsert sommeren 27 er beita i løpet av høst/ vinter 27/8. Beitegrad 1 tilsvarer uttaksprosent på %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 1 %. Begrepet overbeiting er vagt definert og man kan diskutere hva som ligger i det. I Veiledning i elgbeitetaksering er en uttaksprosent på 35 % på bestandsnivå brukt som grense for overbeiting. Man regner som tommelfinerregel med at ved uttaksprosent over 35 % blir plantenes fremtidige produksjonsevne redusert. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %. Gjennomsnittshøyde Gjennomsnittshøyden for de ulike treslaga på de enkelte bestanda er presentert i desimeter. Ulik høyde for eksempel mellom ROS og bjørk er ofte et resultat av ulikt beitetrykk over tid. Beiteproduksjonen (kg fôr/ plante) er økende med høyden på buskene, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Beitetrykk, beitepotensialet og geografisk plassering. Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både ROS og furu var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom ROS eller furu var overbeita, og lite beitepress om verken ROS eller furu var overbeita. I fjor brukte vi bjørk i stedet for furu som indikator for beitepress. 4 Gangsei, L.E. 27. Elgbeitetaksering i Søndre Land 26. Faun Rapport , 387 Fyresdal. 25s. 6

10 Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 4 furu + ROS per daa, middels dersom det er mellom 2 og 4 furu + ROS per daa og lite dersom det er mindre enn 2 furu +ROS per daa. De enkelte bestandenes geografiske plassering er presentert i form av UTM-koordinater. UTM-koordinatene er gitt på 1 m nivå ut fra avlesninger av GPS under feltarbeidet. Beiterykk, beitepotensial og flatenes geografiske plassering er presentert ved kartfigurer. Den geografiske skissa ( kartet ) i figuren er ei skisse med veier, vann og kommunegrenser og ikke noe ekte digitalisert kartverk. Gjennomsnittstalla for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på uttaksprosenten og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten, et bestand med 2 ROS per daa teller dobbelt så mye som et bestand med 1 ROS per daa for gjennomsnittlig uttaksprosent, høyde osv. 7

11 Resultat Hovedtrekk Søndre Land Omfang av beitetakseringa Det ble i alt taksert 58 bestand i Søndre Land i 28. Av disse var 7 i Begna Fluberg, 8 i Fluberg Øst, 24 i Søndre Land Viltlag Vest og 19 i Søndre Land Viltlag Øst. På de 58 bestanda ble det i alt registrert 1772 prøveflater à 12,5 m 2, i gjennomsnitt 3,5 stk per bestand. Hovedresultat for Søndre Land I gjennomsnitt ble det registrert ca 5 furu (7 i 26), 26 bjørk (27 i 26) og 5 ROS (8 i 26) per daa på de takserte bestanda, eller ca. 35 trær per daa i gjennomsnitt. For furu og ROS er dette lave gjennomsnittstall sammenlignet med andre områder, men taksten fra 28 bekrefter resultatene fra 26. Det ser ut til tettheten av ROS reduseres lenger østover og nordover i landet. Erfaringsmessig er også denne gruppa den vanskeligste å telle, ved at rotsystemet ofte forgreiner seg akkurat ved bakkenivå. For furu kan man merke seg at på Ringerike registrerte man 26 furu per daa i gjennomsnitt på 119 bestand i 28. En forskjell er nok at man på Ringerike trolig har konsentrert seg mer om vinterbeiteområder/ furumark i dalbunnene enn hva tilfellet er i Søndre Land. Furu finnes på 3 % av prøveflatene (dvs. 12,5 m 2 -flatene) mot 32 % i 26, for bjørk og ROS er tilsvarende tall henholdsvis 72 % og 23 % tilstedeværelse (mot 66 % og 33 % i 26). På prøveflater hvor furu var til stede sto der i gjennomsnitt 2,1 plante. For bjørk og ROS er tilsvarende tall 4,4 og 2,7 planter per prøveflate. Resultata for furu vil selvfølgelig variere mye med hvilke marktyper som kommer med i utvelgelsen. Selv på boniteter som 11 og delvis 14, hvor furu normalt skulle være dominerende treslag, ligger gjennomsnittlig registrert tetthet av furu rundt 7 planter per daa. Bjørk er der jevnt høy tetthet av på de fleste boniteter. På høyere boniteter er der lite furu og bjørk kommer ofte inn som det dominerende beitetreslaget. Sett i forhold til andre områder er en gjennomsnittlig tetthet rundt 26 bjørk per daa normalt. Antall ROS per daa er lavt i forhold til sammenlignbare områder i Buskerud, Telemark og Agderfylka. Plantehøydene viser at ROS er lavere enn furu som igjen er lavere enn bjørk. Henholdsvis 11 dm, 13 dm og 16 dm i gjennomsnitt. Dette skyldes overveiende sannsynlig et ulikt beitepress over tid. Potensialet for produksjon av høykvalitetsfôr på ROS-artene og furu blir strekt redusert. Alle planteslagene har økt gjennomsnittshøyden med om lag 1 dm fra 26. Dette kan skyldes at det gjennomgående er de samme bestanda som er taksert. Man kan heller ikke se helt bort fra at de to taksatorene kan ha hatt litt ulikt øyemål ved takseringen. Beitepresset ser ut til å ha vært noe økende fra 26 til 28 for kommunen samlet sett. Uttaksprosentene i 28 for furu, bjørk og ROS var på henholdsvis 5 % (41 % i 26), 15 % (16 % i 26) og 53 % (44 % i 26). I forhold til hvor mye elg som blir observert under jakta ligger uttaksprosentene for furu og delvis bjørk høyt i Søndre Land. Dette kan ha sammenheng med de relativt lave tetthetene av furu som er registrert. I perioden ser man at uttaksprosentene for furu og ROS har vært stabile. Uttaksprosenten for bjørk er mye lavere i 26 og 8. Dette skyldes sannsynligvis at sommerbeiting ble tatt med som beiting i perioden

12 Plantetetthet - beitepress På de takserte bestanda i Søndre Land ble det i 28 registrert i gjennomsnitt 13 møkkhauger per daa, noe som er høyt sammenlignet med de fleste andre områder, men på Ringerike var man oppe i hele 33 møkkhauger per daa i gjennomsnitt! Figur 7 viser at der ser ut til å være en sammenheng mellom registrert møkktetthet og plantetettheten av furu. En tolkning av dette er at elgen i Søndre Land oppsøker de områdene hvor den finner høyest tetthet av furu vinterstid. Figur 8 viser at der ser ut til å være en dårligere sammenheng mellom møkktetthet og uttaksprosent for furu. Man kan tolke dette som at elgen står kort tid (lite møkktetthet) i områder med lite furu, men lang tid (høy møkktetthet) i områder med mye furu. Det totale beitetrykket per plante vil da bli ganske likt. Beitepotensial Det vises rapporten fra 26 for metodebeskrivelse, samt arealfordeling på ulike boniteter. For plantetall på de ulike bonitetene benyttet vi talla både fra 26 og 28, for uttaksprosenter benyttet vi bare tall fra 28. Disse talla er oppgitt i vedlegg 3. Man ser at bonitetene 11 og 14 dominerer, først og fremst fordi de har størst areal. Samtidig er man at på de lavere bonitetene dominerer furu, mens bjørk blir viktigere på de høye bonitetene. Dersom HK II på Søndre Land har produsert heile produksjonspotensialet sitt, noe som er tvilsomt i og med at der har vært høyt beitepress over flere år, og uttaksprosentene fra beitetakseringene stemmer har elgen lagt i seg ca 8 tonn furukvist (51 % av produksjonen) og 2 tonn bjørkekvist (16 % av produksjonen) på HK II. Dette er en økning med 3 tonn i forhold til bergningene gjort i 26 og skyldes spesielt den høye uttaksprosenten for furu (64 %) på bonitet 14 hvor kvistproduksjonen også er svært stor. Det understrekes at disse beregningene bygger på overmåte mange forutsetninger og er av denne grunn svært usikre. Sett i forhold til den beregnede elgtettheten etter jakt 27 på ca 55 elg 5 svarer dette til opp mot 2 tonn per år og elg. Den totale kvistproduksjonen er og beregnet vesentlig høyere i 28 (rundt 3 tonn) enn i 26 (rundt 24 tonn). Dette skyldes i all hovedsak at der er registrert mye høyere plantettetthet av furu på bonitet 14. For eksempel gir bestand som 98b med tetthet på 3 furu per daa og uttaksprosent på 65 % store utslag. Vi har ikke beregna produksjon for andre treslag som ROS og einer, eller produksjonen å andre areal enn HK II. For furu og ROS blir produksjonspotensialet sterkt hemma av beiting. Bonitetsfordeling og skogskader Taksten som er gjennomført i Søndre Land gir ikke muligheter for å vurdere de skogbruksmessige kostnadene direkte. Det er likevel klart at beitepresset på furu gir betydelige kostnader for skogbruket. Furu var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent på over 35 %, i over halvparten (56 %) av bestanda hvor der var furu. Tilsvarende for bjørk er 14 %. Det er lav tettheten av furu i Søndre Land, også på typiske furuvegetasjonstyper. Dette er trolig et resultat av tidligere tiders plukkhogst. Gran er skyggetålende og ble favorisert fremfor furu. Dette har medført at der er mye hogstmoden gran i Søndre Land også på furuvegetasjon. I tillegg kan den lave furuavvirkningen være påvirket av at enkelte skogeiere vegrer seg for å avvirke furu på grunn av elgbeiting i furuforyngelser. I så måte er det særlig utfordrende at de tette furuforyngelsene ser ut til å være ekstra utsatt for elgbeiting. 5 Gangsei, L.E. 28. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 27. Faun Rapport 1-28., 387 Fyresdal. 36s 9

13 Figurer Tetthet Antall per daa Furu Bjørk ROS+vier Gjennomsnittshøyder dm Furu Bjørk ROS+vier Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS+vier Figur 2: Gjennomsnittlig planteantall (øvre figur), høyde (midtre figur) og uttaksprosent (nedre figur) for furu, bjørk og ROS. Bestanda taksert i Søndre Land i 1998 (mørkt grå søyler), 2 (grå søyler), 21 (skraverte søyler), 24 (rutete søyler), 26 (hvite søyler) og 28 (svarte søyler) ligger til grunn for figurene. Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett rød strek i den nedre figuren. 1

14 Geografisk plassering Figur 3: Omtrentlig geografisk plassering av de takserte bestanda i Søndre Land

15 Beitepress Lite beitepress Middels beitepress Stort beitepress Figur 4: Figuren viser beitepresset på de takserte bestand i Søndre land 28. Stort beitepress = både ROS og furu er overbeita, vist med store røde firkanter, middels beitepress = bare ROS er overbeita, vist med middels store gule ruter, og lite beitepress = verken ROS eller furu er overbeita, vist med små grønne firkanter. 12

16 Beitepotensial Lite beitepotensiale Middels beitepotensiale Stort beitepotensiale Figur 5: Figuren viser beitepotensialet på takserte bestand i Søndre Land 28. Stort beitepotensial betyr her mer enn 4 furu + ROS per daa, vist med store firkanter, middels beitepotensial betyr mellom 2 og 4 furu + ROS per daa, vist med middels store ruter, og lite beitepotensial betyr mindre enn 2 furu + ROS per daa, vist med små firkanter. 13

17 Møkktetthet <1 møkk per daa mellom 1 og 3 møkk per daa >3 møkk per daa Figur 6: Figuren viser antall møkkhauger på de takserte bestanda i Søndre Land 28. Mer enn 3 møkkhauger per daa er vist med store røde firkanter, mellom 1 og 3 møkkhauger per daa er vist med middels store gule ruter, færre enn 1 møkkhauger per daa er vist med små grønne firkanter. 14

18 Vinter-sommer-beitepress Furutetthet-Møkktetthet 1 75 Møkk per daa Furu per daa Figur 7: Sammenhengen mellom antall furu per daa og antall møkkhauger per daa på bestandsnivå for Søndre Land i 28. Møkktetthet-beitepress furu 1 75 Uttaksprosent furu Møkk per daa Figur 8: Sammenhengen mellom møkktetthet og uttaksprosent for furu på bestandsnivå for Søndre Land

19 Bonitetsvariasjoner Tettheter - Bonitet 4 3 Antall per daa 2 Bonitet 8 Bonitet 11 Bonitet 14 Bonitet 17 Bonitet 2 1 Møkk Furu Bjørk ROS+vier Høyder - Bonitet 2 15 dm 1 Bonitet 8 Bonitet 11 Bonitet 14 Bonitet 17 Bonitet 2 5 Furu Bjørk ROS+vier Uttaksprosent - Bonitet 1 8 % 6 4 Bonitet 8 Bonitet 11 Bonitet 14 Bonitet 17 Bonitet 2 2 Furu Bjørk ROS+vier Figur 9: Plante- og møkktetthet (øvre figur), plantehøyder (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) fordelt på bonitet. Plantetettheten bygger på takseringene fra 26 og 8, n (antall takserte bestand) = 5, 37, 5, 16 og 4 for bonitetene 8-2 i stigende rekkefølge. Plantehøyder og uttaksprosenter er fra taksten i 28, hvor n = 2, 19, 23, 9, 2 for boniteter i samme rekkefølge. 16

20 Beitepotensial Produksjonspotensiale kvist, Søndre Land 4 3 Tonn 2 Bjørk Furu Totalt Bonitet Figur 1: Beregna potensiell årlig produksjon av furukvist (hvit) og bjørkekvist (grå) på HK II i Søndre Land fordelt på boniteter. De skraverte areala viser beregnet beita kvistmengde. 17

21 Sammenligning av vald Furu 5 4 Antall per daa SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg Bjørk 5 4 Antall per daa SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg ROS 5 4 Antall per daa SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg Figur 11: Sammenligning av registrerte plantetettheter fordelt på vald av furu (øvre delfigur), bjørk (midtre delfigur) og ROS (nedre delfigur). Bestanda taksert i 1998 (mørkt grå søyler), 2 (grå søyler), 21 (skraverte søyler), 26 (hvite søyler) og 28 (svarte søyler) ligger til grunn for figurene. 18

22 Furu 1 8 % SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg Bjørk 1 8 % SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg ROS 1 8 % SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg Figur 12: Sammenligning av registrerte uttaksprosenter fordelt på vald for furu (øvre delfigur), bjørk (midtre delfigur) og ROS (nedre delfigur). Bestanda taksert i 1998 (mørkt grå søyler), 2 (grå søyler), 21 (skraverte søyler), 24 (rutete søyler), 26 (hvite søyler) og 28 (svarte søyler) ligger til grunn for figurene. Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett rød strek. 19

23 Plantetetthetene i Søndre Land Viltlag Vest og Øst ser ut til å være relativt like. Det er også disse områdene hvor det taksert flest bestand. I 28 ble det bare taksert bestand i Søndre Land-delen av Begna-Fluberg, mens det i 26 også ble taksert i Sør-Aurdal. Den lave tettheten av furu i Begna-Fluberg fra 28 skyldes trolig tilfeldigheter som følge av få takserte bestand. Det samme gjelder de høye tetthetene av ROS og lave tetthetene av bjørk observert i Fluberg Øst. Med hensyn til uttaksprosenter skiller Begna-Fluberg seg ut med lavere uttaksprosenter, mens Fluberg Øst skiller seg ut med høyere uttaksprosenter. I Fluberg Øst er de registrerte uttaksprosentene svært høye, noe som stemmer bra med at elgtettheten ser ut til å ha økt betydelig i dette valdet. Tilsvarende er det som forventet at uttaksprosentene er lavere i Begna-Fluberg på grunn av lav elgtetthet. Resultata indikerer noe høyere beitetrykk i vestre sammenligna med østre del av Søndre Land Viltlag. Det gjelder uttaksprosenten både for furu og bjørk. Det motsatte er tilfellet for ROS, men tettheten av ROS er lav. Dessuten ser man at gjennomsnittshøyden er høyere på østsiden for ROS med 13 mot 11 dm i gjennomsnitt, noe som indikerer at vitaliteten for ROS er minst like god på østsida. Vedrørende målsetningene om å ha uttaksprosenter under 35 % i gjennomsnitt er dette oppfylt for alle planteartene i Begna-Fluberg (NB! Få bestand). I Søndre Land Viltlag Øst er det bare bjørk som har uttaksprosent under 35 %, mens både bjørk og ROS ligger under 35 % i Søndre Land Viltlag Vest. Til tross for dette ser beitetrykket ut til å være lavere på østsiden. Den lave uttaksprosenten for ROS på vestsida skyldes i stor grad bestand 175b med høy tetthet (249 ROS per daa) og uttaksprosent på 5. I Fluberg Øst ligger uttaksprosenten for alle artene langt over 35 %. 2

24 Diskusjon Resultatene fra den gjennomførte beitetakseringa gir et inntrykk av beitesituasjonen i vinterbeiteområdene i Søndre Land. Beitetakseringa fra 28 bekrefter resultatene fra 26. Utvikling over tid, sammenligning mellom områder Resultata fra 26 og 28 stemmer bra med hverandre på kommunenivå både med hensyn til registrerte plantetettheter og registrerte uttaksprosenter. Der er registrert noe lavere plantetetthet av ROS i 28 sammenlignet med 26. Vår erfaring er at ROS, særlig rogn, er utfordrende å telle siden planta ofte deler seg i flere stammer omtrent i bakkehøyde. Imidlertid er det relativt lett å observere om arten er til stede på ei prøveflate eller ikke. I 26 ble ROS registrert på 518 av 171 prøveflater (3 %), mot 416 av 1772 i 28 (23 %). Det ser altså ut til at tettheten av ROS reelt sett var lavere på bestanda taksert i 28 sammenlignet med 26. I forhold til områder i Buskerud, Telemark og Agderfylkene er tettheten av ROS svært lav. Fra 26 til 28 ser beitetrykket ut til å ha vært stabilt, eller svakt økende. Dette stemmer bra med utviklinga i elgtettheten i samme periode. Vi finner det betryggende at resultata for de enkelte valda står i stil med hva man kan forvente ut fra kunnskap om elgtettheten. Biologisk mangfold I de seinere åra har det også blitt fokusert på elgbeitingen sin virkning på det biologiske mangfoldet. Man mangler god dokumentasjon på disse sammenhengene, men det er hevet over tvil at elgbeitingen i stor grad påvirker treslagssammensetningen og dominansforholda i ungskogen. Einar Struksnæs har nevnt treslagsskifte til gran på furumark som en betenkelig utvikling med hensyn til biologisk mangfold. Dette vil påvirke vegetasjonen i hundreår fremover, og kan tenkes å ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet ved at økosystema blir mer ensarta med færre nisjer og lavere artsmangfold. Skogskader Uttaksprosenten viser imidlertid at elgbeiting på furu fremdeles er et betydelig problem i skogbruket. Uttaksprosenten på 5 % er svært høy. Når man også ser at uttaksprosenten for furu ligger over 35 % i 56 % av bestanda sier det seg selv at problemet er betydelig. I forhold til i 26 er der marginalt lavere uttaksprosent for furu og en noe lavere andel av bestanda har uttaksprosent over 35 %. Forskjellene er imidlertid små. Når man vurderer skogskadene må man selvsagt også skjele til plantetettheten. Bestand med høy plantetetthet tåler hardere beiting enn bestand med lav plantetetthet. Oppsettet med alle data i database gir vilkår for nærmere undersøkelser av plantetetthet m.m. av furu for ungskogen i Søndre Land. Det er verdt å merke seg at i perioden låg Søndre Land på 11. plass med hensyn til total avvirkning i skogbruket (118 m 3 i snitt, kilde Av kommunene på plassene over er der 8 kommuner fra Hedmark, 1 fra Buskerud (Ringerike) og 1 fra Akershus (Aurskog-Høland). Når det gjelder gjennomsnittlig avvirkning av furu ligger Søndre Land på 8. plass. Der er 6 Østfold-, 5 Akershus-, 17 Hedmark-, 8 Oppland-, 13 Buskerud-, 13 Telemark-, 1 Aust-Agder-, 5 Vest-Agder-, 1 Rogaland- og 1 Sør-Trøndelag- kommune foran på lista. Dette indikerer at Søndre Land er grandominert, men kan også tolkes som at man unngår å avvirke furu på grunn av problemer med foryngelsen. 21

25 Det ble foretatt en såkalt "bestandsuavhengig bonitering og vegetasjonskartlegging" i Søndre Land rundt Arealet omfattet bare gamle Søndre Land kommune. Figur 13 bygger på disse resultatene. Kartleggingen viste at en stor del av arealet i Søndre Land er bærlyngskog og blåbærskog. Man ser også at det i en periode for mellom 3 og 6 år siden, da bestandsskogbruket var startet og elgtettheten var lav økte andelen furu på typisk furuvegetasjon. For skog yngre enn 3 år ser det ut til å være vanskelig å rekruttere furu på typisk furuvegetasjon. Treslagsfordeling skog under 3 år daa 3 Gran og lauv Furu 2 1 Lav- Bærlyng og Røsslyngsko Blåbærskog Småbregne- og lågurtskog Treslagsfordeling skog mellom 3 og 6 år daa 3 Gran og lauv Furu 2 1 Lav- Bærlyng og Røsslyngsko Blåbærskog Småbregne- og lågurtskog Treslagsfordeling skog eldre enn 6 år daa 3 Gran og lauv Furu 2 1 Lav- Bærlyng og Røsslyngsko Blåbærskog Småbregne- og lågurtskog Figur 13: Areal med furu som dominerende treslag (hvite søyler) og gran + lauv som dominerende treslag fordelt på vegetasjonstyper og skogens alder. Furuvegetasjoner, dvs. lav-, røsslyng og bærlyngskog i venstre søyler, barblandingsvegetasjon, dvs. blåbærskog i midtre søyler og granvegetasjon, dvs. småbregne og lågurtskog i høyre søyler. Øvre figur viser fordelinga for skog under 3 år, midtre figur for skog mellom 3 og 6 år og nedre figur eldre skog. Data fra Søndre Land kommune. 22

26 Konklusjon Beitetakseringa frå 28 underbygger resultata fra beitetakseringa i 26. Plantetetthetene man registrerer i Søndre Land er lave sammenlignet med områder lenger sør og vest. Dette gjelder både for furu og ROS, men ikke for bjørk. Beitepresset på furu og ROS er fremdeles høyt. Resultata indikerer at elgen i Søndre Land aktivt oppsøker tette furuforyngelser for å beite om vinteren. Dersom man på kommunenivå skal nå gjeldende målsetninger for uttaksprosent av furu (under 3 %) må elgtettheten reduseres i forhold til dagens nivå. Resultata indikerer at elgtettheten må ned på et lavere nivå enn man hadde rundt 23-4 kommunen sett under ett. På valdnivå viser resultata at Begna-Fluberg ligger innenfor de satte målsetninger. Tallmaterialet er imidlertid lite. Fluberg Øst er svært langt unna å nå målsetningene, mens man i Søndre Land Viltlag ligger på et noe høyere uttak av spesielt furukvist i forhold til målsetningen som er satt. 23

27 Litteratur Damli, K.G. & Roer, O.A Elgens sommerdiett og habitatvalg i Aust-Agder. Hovedoppgave ved Institutt for Skogfag, NLH, ÅS. Gangsei, L.E. 28. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 27. Faun Rapport 1-28., 387 Fyresdal. 36s. Solbraa, K. 25. Veiledning i Elgbeitetaksering. Skogbrukets Kursinstitutt, 2836 Biri. 28s. Sæther, B.E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, Sluttrapport Elg-Skog- Samfunn. NINA. 24

28 Vedlegg: 1. Bestandsopplysninger Søndre Land Resultat på bestands-, vald-, og kommunenivå for Søndre Land Gjennomsnittstall ulike boniteter 25

29 Vedlegg 1: Bestandsopplysninger Søndre Land 28 Begna Fluberg Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag 25b, Lars W. Grøholt, Myrsjøen G x2 225, Arne Bull; Gransetra G x25 242b, Lars W. Grøholdt, Damtjern M x4 251b, Lars W. Grøholdt, Bergvatnet/ M x25 253b, Norderaak M x35 254b, O.Sætre H x2 255b, Per Bjørnstad, Vikersetera M x2 Fluberg Øst Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag?, Børresen G x1 P G 194b, Børresen M x2 2b, S. Fretheim G x15 P G 21b, H.K. Aarstad G *2 P G 228b, Landåsen Skog G *4 P G 231, Haldsrud H x1 237b, A. M. Aadnes H x25 266, Lien G x1

30 Søndre Land Viltlag Vest Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag 11b, Ellen B. Lomsdalen G *2 P G 15b, A.Lomsdalen G x1 P G 17b, A. Lomsdalen G *15 P G 19, A. Lomsdalen G x15 115b, Lars Skude G x2 P G 119b, Lars Skude G x15 P G 12c, Lars Skude G x2 P G 125b, Ola Askvig G x1 P G 128b, Ola Askvik G x35 P G 136, E. Brager G x3 14b, E. Brager G x4 149, H. Wahlstrøm G x5 15c, Marta Radine Egge G x3 151b, Hofsameia G *4 P G 156b, Hofsameiga G *1 P G 163b, Ole N. Sand G *2 P G 165b, Ringelia Sameige (Holst) G *35 P G 166b, Ringelia Sameige G *25 P G 175b, Gudbrand Skude G *2 P G 179b, Hans B. Englien Bondestykket G *1 P G 184b, T.S. Myhre F *15 87b, Myhre Skog G x2 95b, Østdahl G *25 P G 98b, Ellen B. Lomsdalen G *4 P G

31 Søndre Land Viltlag Øst Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag 17, Ola Eid G x2 P G 22b, N J Strandvik G x15 265, Stiftelsen Solliakollektivet F x15 P 267, Blom og Backe G x1 27c, Finn Øksne G x1 P G 29b, Finn Øksne G *3 P G 34b, Lars Grøholt G x15 P G 37c, Backe G x35 P G 47, K. Granum G x15 49b, kommune G *1 P G 52, Ringvold Inger Lise G x15 54b, S L kommune G x2 55b, Søjordet Lars O Fald G *1 68b, Anette Sand G x35 71, J. Hesla G x35 77b, Kalvig G x4 P G 7b, Engelien N.Narum G *15 Nei 81, L.Grime G x35 82b, Morten Eid Moland F x3 F

32 Vedlegg 2: Resultat på bestands-, vald-, og kommunenivå i Søndre Land 28. Begna Fluberg Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% 25b, Lars W Terje Roen , Arne Bull; Terje Roen b, Lars W Terje Roen b, Lars W Terje Roen b, Norderaak Terje Roen b, O.Sætre Terje Roen Søndre Land 255b, Per Terje Roen Begna-Fluberg Fluberg Øst Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U%?, Børresen Terje Roen b, Børresen Terje Roen b, S. Fretheim Terje Roen b, H.K. Aars Terje Roen b, Landåsen S Terje Roen , Haldsrud Terje Roen b, A. M. 266, Lien Terje Roen Terje Roen Fluberg Øst

33 Søndre Land Viltlag Vest Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% 11b, Ellen B Terje Roen b, A.Loms Terje Roen b, A. Lomsdale Terje Roen , A. Lomsdalen Terje Roen b, Lars Skude Terje Roen b, Lars Skude Terje Roen c, Lars Skude Terje Roen b, Ola Askvig Terje Roen b, Ola Askvik Terje Roen , E. Brager Terje Roen b, E. Brager Terje Roen , H. Wahlstrøm Terje Roen c, Marta Radi Terje Roen b, Hofsameia Terje Roen b, Hofsameiga Terje Roen b, Ole N. Sand Terje Roen b, Ringelia Terje Roen b, Ringelia Terje Roen b, Gudbrand Terje Roen b, Hans B Terje Roen b, T.S. Myhre Terje Roen b, Myhre Skog Terje Roen b, Østdahl Terje Roen b, Ellen B Terje Roen Søndre Land Viltlag Vest

34 Søndre Land Viltlag Øst Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% 17, Ola Eid Terje Roen b, N J Strandvik Terje Roen 3 1, , Stiftelsen Terje Roen , Blom og Backe Terje Roen 27 2, c, Finn Øksne Terje Roen b, Finn Øksne Terje Roen 3 85, b, Lars Grøholt Terje Roen 3 2, c, Backe Terje Roen , K. Granum Terje Roen b, Terje Roen 31 5, , Ringvold Inger Terje Roen 32 2, b, S L kommune Terje Roen 31 18, b, Søjordet Lars Terje Roen b, Anette Sand Terje Roen , J. Hesla Terje Roen 3 42, b, Kalvig Terje Roen 34 21, b, Engelien N.Narum Terje Roen 3 18, , L.Grime Terje Roen b, Morten Eid Terje Roen Søndre Land Viltlag Øst Søndre Land

35 Vedlegg 3: Gjennomsnittstall for ulike boniteter, antall bygger på 26 og 8, mens møkk, høyder og uttaksprosenter bare er fra 28. Bonitet Møkk Furu Bjørk ROS Antall bestand Tetthe Tetthe Høgde U % TettheHøgde U % TettheHøgde U % Bonitet Bonitet Bonitet Bonitet Bonitet Totalt 112 bestand med kjent bonitet i 26 og 8, i 28 var det 55 bestand.