Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten."

Transkript

1 Faun rapport Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf Fax Elgbeitetaksering i Søndre Land 28 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING KONSEKVENSUTGREIING LANDBRUK OG NÆRING Lars Erik Gangsei

2 Forord Vi takker for oppdraget med å skrive rapport om beitetaksering gjennomført i Søndre Land 28. Takk til Terje Roen for overføring av datamaterialet i plettfri stand. Vi håper at all forvaltning, offentlig som privat, i Søndre Land får nytte av rapporten. Fyresdal Lars Erik Gangsei Forsidefoto: Lars Erik Gangsei: Tommy Granlien ved innhegning (satt opp høsten 24, bilde mai 27), Beiteklipp på bjørk og Beiteklipp på furu. 2

3 Faun rapport 29-28: Tittel: Elgbeitetaksering i Søndre Land 28 Forfatter: Lars Erik Gangsei Tilgjengelighet: Fri Oppdragsgivere: Søndre Land kommune Prosjektleder: Lars Erik Gangsei Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Elgbeitetaksering på 58 bestand i Søndre Land er gjennomført i 28. Plantetetthetene man registrerer i Søndre Land er lave sammenlignet med områder lenger sør og vest. Dette gjelder både for furu og ROS, men ikke for bjørk. Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 22 s + vedlegg Beitepresset på furu og ROS er fremdeles høyt. På valdnivå viser resultata at Begna-Fluberg ligger innenfor gjeldende målsetninger. Tallmaterialet er imidlertid lite. Fluberg Øst er svært langt unna å nå målsetningene, mens man i Søndre Land Viltlag ligger på et noe høyere uttak av spesielt furukvist i forhold til gjeldende målsetning. Kontaktopplysninger : Post: Fyresdal Næringshage 387 FYRESDAL Internet: E-post: Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Navn: Lars Erik Gangsei E-post: Telefon: Telefaks:

4 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Buskspiseren... 4 Indikatorartene... 4 Bestandsutvelgelse... 5 Feltarbeid... 5 Registreringer på prøveflatene... 5 Presentasjon av resultater, utregninger... 6 Plantetetthet... 6 Uttaksprosent/ beitegrad... 6 Gjennomsnittshøyde... 6 Beitetrykk, beitepotensialet og geografisk plassering... 6 Resultat... 8 Hovedtrekk Søndre Land... 8 Figurer... 1 Sammenligning av vald Diskusjon Utvikling over tid, sammenligning mellom områder Biologisk mangfold Skogskader Konklusjon Litteratur Vedlegg:

5 Sammendrag Det ble i alt taksert 58 bestand i Søndre Land i 28. Av disse var 7 i Begna Fluberg, 8 i Fluberg Øst, 24 i Søndre Land Viltlag Vest og 19 i Søndre Land Viltlag Øst. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 3. juni til 4. juli 28 av Terje Roen. I gjennomsnitt ble det registrert ca 5 furu (7 i 26), 26 bjørk (27 i 26) og 5 ROS (8 i 26) per daa på de takserte bestanda, eller ca. 35 trær per daa i gjennomsnitt. For furu og ROS er dette lave gjennomsnittstall sammenlignet med andre områder, men taksten fra 28 bekrefter resultatene fra 26. Resultata for furu vil selvfølgelig variere mye med hvilke marktyper som kommer med i utvelgelsen. Selv på bonitetene 11 og delvis 14 ligger gjennomsnittlig registrert tetthet av furu rundt 7 planter per daa, noe som er lavt. Bjørk er der jevnt høy tetthet av på de fleste boniteter. På høyere boniteter kommer bjørk ofte inn som det dominerende beitetreslaget. Sett i forhold til andre områder er en gjennomsnittlig tetthet rundt 26 bjørk per daa normalt. Plantehøydene viser at ROS er lavere enn furu som igjen er lavere enn bjørk. Henholdsvis 11 dm, 13 dm og 16 dm i gjennomsnitt. Alle planteslagene har økt gjennomsnittshøyden med om lag 1 dm fra 26. Forskjellen i høyder skyldes et ulikt beitepress over tid. Følgen er at potensialet for produksjon av høykvalitetsfôr på ROS-artene og delvis furu blir strekt redusert. Beitepresset ser ut til å ha vært noe økende fra 26 til 28 for kommunen samlet sett. Uttaksprosentene i 28 for furu, bjørk og ROS var på henholdsvis 5 % (41 % i 26), 15 % (16 % i 26) og 53 % (44 % i 26) for Søndre Land samlet sett. På de takserte bestanda i Søndre Land ble det i 28 registrert i gjennomsnitt 13 møkkhauger per daa, noe som er høyt sammenlignet med de fleste andre områder. Der ser ut til å være en sammenheng mellom registrert møkktetthet og plantetettheten av furu. En tolkning av dette er at elgen i Søndre Land oppsøker de områdene hvor den finner høyest tetthet av furu vinterstid. Taksten som er gjennomført i Søndre Land gir ikke muligheter for å vurdere de skogbruksmessige kostnadene direkte. Det er likevel klart at beitepresset på furu gir betydelige kostnader for skogbruket. Furu var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent på over 35 %, i over halvparten av bestanda (56 %) hvor det var furu. Den er lav tettheten av furu i Søndre Land, også på typiske furuvegetasjonstyper. Dette er trolig et resultat av tidligere tiders plukkhogst. Gran er skyggetålende og ble favorisert fremfor furu. Dette har medført at der er mye hogstmoden gran i Søndre Land. I tillegg kan der være en viss effekt ved at enkelte skogeiere vegrer seg for å avvirke furu på grunn av vanskelige foryngelsesforhold på grunn av elgbeiting. I så måte er det særlig utfordrende at de tette furuforyngelsene ser ut til å være ekstra utsatt for elgbeiting. Begna-Fluberg skiller seg ut med lavere uttaksprosenter, mens Fluberg Øst skiller seg ut med høyere uttaksprosenter. I Fluberg Øst er de registrerte uttaksprosentene svært høye, noe som stemmer bra med at elgtettheten ser ut til å ha økt betydelig i dette valdet. Resultata indikerer noe høyere beitetrykk i vestre sammenligna med østre del av Søndre Land Viltlag. Det gjelder uttaksprosenten både for furu og bjørk. 2

6 Innledning Søndre land startet tidlig med beiteovervåkning gjennom en stor jobb gjennomført i 1998 da 18 bestand ble taksert av Gunhild Øksne. Disse takseringene er fulgt opp i 2, 21, 24 og 26 da 6 av de opprinnelige 18 bestanda ble taksert. Dette ble gjort av Rolf Børstad i 2-4 og av Iver Øksne i 26. I 28 ble 58 bestand taksert av Terje Roen. Elgtettheten i Søndre land er redusert med ca. 6 % fra toppnivået sent på 199-tallet, men ser ut til å være i forsiktig vekst per Samtidig er det innarbeidet målsettinger for hvilket beitepress man kan tillate seg både i de kommunale målsetningene og i bestandsplanene. Søndre Land kommune hadde også et klart ønske om å få et svar på i hvilken størrelsesorden beiteproduksjonen i ligger. Data fra beitetakseringene utgjør en vesentlig faktor i disse overslagsmessige beregningene. 1 Gangsei, L.E. 28. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 27. Faun Rapport 1-28., 387 Fyresdal. 36s 3

7 Metode Beitetakseringa ble gjennomført som overvåkingstakst etter SKI/ Solbraa metoden 2. Etter denne takstmetoden er det kun siste års beiting på de utvalgte indikatorartene som blir vurdert. Ved taksten gjennomført i Søndre Land betyr dette at det her kun var beiting på skudda fra vinteren 27/8 som ble registret. Buskspiseren Elgen er en buskspiser, dvs. at elgens fysikk, bein og halslengde, mage, m.m. er tilpasset en diett bestående av mye blad fra trær og busker sommerstid og kvister i det samme sjiktet vinterstid. Ulike undersøkelser indikerer at elgens sommerdiett i Sør Norge normalt består av 6 8 % bladmasse fra løvtre 3. Taksten baserer seg på busker og trær som indikatorer. Varierende forkvalitet mellom ulike treslag fører til varierende beitepress på de ulike artene. Forkvaliteten til indikatorartene er delvis kjent gjennom kjemiske forsøk av fordøyelighet og tidligere beiteforsøk. Hard beiting på dårlige beiteplanter som bjørk indikerer et hardt beitepress, mens lite beiting på gode beiteplanter som ROS tyder på lavt beitepress. Et hardt beitepress på de dårlige beiteplantene må tolkes som et klart signal på manglende tilgang til alle typer beite av tilfredsstillende kvalitet herunder feltsjiktarter som urter, gress og lyng. Indikatorartene Furu Furu utgjør en stor vinterfôrressurs av tilfredsstillende kvalitet. Elgen kan ved beiting skade den forstmessige verdien av furu. Furu finnes hovedsaklig på mark med lav produksjonsevne. Bjørk Bjørk finnes på nær sagt alle markslag og har stor geografisk utbredelse. Bjørk er ikke godt (høy kvalitets) elgfôr, men er i mange områder en viktig og mye benyttet forressurs på grunn av stor tilgjengelighet både sommer og vinter. Der bjørk blir hardt beita er det et klart signal om mangel på beiteressurser av høyere kvalitet. ROS Rogn, osp, selje og vier blir behandlet som ei gruppe, ROS. ROS er beiteplanter med høy forkvalitet, stort (for-) produksjonspotensial og vid geografisk utbredelse. ROS blir foretrukket av elgen vinter og sommer. ROS produksjonsevne reduseres raskt ved overbeiting. Rogn er den klart dominerende arten i gruppa. 2 Solbraa, K. 25. Veiledning i Elgbeitetaksering, 4 utgave. Skogbrukets Kursinstitutt, Honne, 2836 Biri. 28s. 3 Sæther, B.E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, Sluttrapport Elg-Skog-Samfunn. NINA. og Damli, K.G. & Roer, O.A Elgens sommerdiett og habitatvalg i Aust-Agder. Hovedoppgave ved Institutt for Skogfag, NLH, ÅS. 4

8 Bestandsutvelgelse 18 bestand ble i 1998 valgt ut av Gunhild Øksne. 6 av disse ble taksert videre av Rolf Børstad og Iver Øksne. Iver Øksne bytta i 26 ut en del bestand som var blitt for gamle. I 28 ble det taksert på de samme bestanda som i 26, men også i 28 ble 2 nye bestand taksert. De fleste av disse nær de gamle bestanda. Bestanda på Søndre Land er gitt en fortløpende nummerering fra 1 til 267. Der det er satt på b, evt. c er det nye bestand som er taksert helt i nærheten av det originale bestandet. Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 3. juni til 4. juli 28 av Terje Roen. Registreringer på prøveflatene I hvert enkelte bestand blir det lagt ut et fast prøveflateforband som gir ca 3 prøveflater jevnt fordelt over hele bestandet. Hver prøveflate er 12,5 m 2, dvs. en sirkel med radius på 199 cm. På hver prøveflate blir antall, gjennomsnittshøyde og beitegrad for hver indikatorart registrert. Bare trær mellom,5 og 4 meter, eller som skulle ha vært minimum,5 m om de ikke var beita, teller. Trær/ busker med rotfeste innenfor prøveflata telles. Beitegrad registreres på en skala fra 1 til 4, hvor beitegrad 1 benyttes dersom skudda fra 27 ikke er beita på siste året, med en gradvis økning til beitegrad 4 dersom alle tilgjengelige skudd vokst ut i 27 er beita siste året. Beitegrad 4 benyttes også dersom planten gjennom gjentatt overbeiting er så redusert at beitbare skudd ikke lenger produseres. I tillegg til indikatorartene blir tettheten av møkkhauger registrert på prøveflatene. Registreringene gir grunnlag for å beregne plantetetthet (antall planter per daa), gjennomsnittshøyde og beitegrad for de ulike gruppene på de takserte bestanda. Figur 1: Prinsippskisse som viser hvordan prøveflatene legges ut innenfor bestanda som blir taksert. Røde sirkler viser prøveflatene og svarte streker viser bestandsgrense + takstlinjer. Avstanden mellom prøveflatene justeres etter størrelsen på bestandet som takseres. Samlet takseres ca 3 prøveflater per bestand. 5

9 Presentasjon av resultater, utregninger Bakgrunnsinformasjon om hvert enkelt bestand og resultat på bestandsnivå er redegjort for i vedlegg 1 og 2. For utregningsformler vises det til heftet Veiledning i Elgbeitetaksering. Resultata fra åra er lagt inn i Access-databasen, men bare med resultat på bestandsnivå, ikke prøveflatenivå. Resultata er i noen grad resultat av omregninger og vi viser til rapporten fra 26 4 for nærmere forklaring. Ved utregningene i 26 og 8 er det brukt veide gjennomsnitt. Eksempelvis vil beitegrad og høyder på ei prøveflate (12,5 m 2, jamfør figur 1) med 1 trær/ busker av en art telle 1 ganger så mye som om der bare var 1 tre/ busk. Denne veiingen er ikke gjort tidligere år. Forskjellen mellom å benytte veide gjennomsnitt og å ikke gjøre dette ble undersøkt i fjor og man kom til at forskjellen var liten til ubetydelig. Plantetetthet Plantetettheten av de ulike treslaga på de enkelte bestanda er vist som antall per daa. I henhold til siste utgave av Veiledning i beitetaksering er maksimalt antall planter per prøveflate satt til 2 stk. Dette er også gjort i forhold til bestanda taksert i 26 og gir noen forskjeller i planteantall sammenlignet med de talla som blei presentert etter takseringa i 26. Uttaksprosent/ beitegrad Under feltarbeidet registreres beitegrad. Beitegraden settes som 1, 2, 3 eller 4. Ved presentasjon av data regnes gjennomsnittlig beitegrad om til uttaksprosent. Uttaksprosenten viser andelen beitbare fjorårsskudd som ble beita siste året. En uttaksprosent på 17 % betyr altså at 17 % av skudda som ble produsert sommeren 27 er beita i løpet av høst/ vinter 27/8. Beitegrad 1 tilsvarer uttaksprosent på %, beitegrad 2 tilsvarer 33 %, beitegrad 3 tilsvarer 67 % og beitegrad 4 tilsvarer 1 %. Begrepet overbeiting er vagt definert og man kan diskutere hva som ligger i det. I Veiledning i elgbeitetaksering er en uttaksprosent på 35 % på bestandsnivå brukt som grense for overbeiting. Man regner som tommelfinerregel med at ved uttaksprosent over 35 % blir plantenes fremtidige produksjonsevne redusert. Når vi bruker begrepet overbeiting mener vi bestand/ områder hvor den aktuelle plantearten har en uttaksprosent over 35 %. Gjennomsnittshøyde Gjennomsnittshøyden for de ulike treslaga på de enkelte bestanda er presentert i desimeter. Ulik høyde for eksempel mellom ROS og bjørk er ofte et resultat av ulikt beitetrykk over tid. Beiteproduksjonen (kg fôr/ plante) er økende med høyden på buskene, jamfør Veiledning i Elgbeitetaksering. Beitetrykk, beitepotensialet og geografisk plassering. Beitetrykket ble satt til stort beitepress dersom både ROS og furu var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent over 35 %, middels beitepress dersom ROS eller furu var overbeita, og lite beitepress om verken ROS eller furu var overbeita. I fjor brukte vi bjørk i stedet for furu som indikator for beitepress. 4 Gangsei, L.E. 27. Elgbeitetaksering i Søndre Land 26. Faun Rapport , 387 Fyresdal. 25s. 6

10 Beitepotensialet for et bestand er satt til stort dersom det er mer enn 4 furu + ROS per daa, middels dersom det er mellom 2 og 4 furu + ROS per daa og lite dersom det er mindre enn 2 furu +ROS per daa. De enkelte bestandenes geografiske plassering er presentert i form av UTM-koordinater. UTM-koordinatene er gitt på 1 m nivå ut fra avlesninger av GPS under feltarbeidet. Beiterykk, beitepotensial og flatenes geografiske plassering er presentert ved kartfigurer. Den geografiske skissa ( kartet ) i figuren er ei skisse med veier, vann og kommunegrenser og ikke noe ekte digitalisert kartverk. Gjennomsnittstalla for flere bestand er veide gjennomsnitt. Dvs. at innvirkningen de enkelte bestand får på uttaksprosenten og gjennomsnittshøyden er proporsjonal med plantetettheten, et bestand med 2 ROS per daa teller dobbelt så mye som et bestand med 1 ROS per daa for gjennomsnittlig uttaksprosent, høyde osv. 7

11 Resultat Hovedtrekk Søndre Land Omfang av beitetakseringa Det ble i alt taksert 58 bestand i Søndre Land i 28. Av disse var 7 i Begna Fluberg, 8 i Fluberg Øst, 24 i Søndre Land Viltlag Vest og 19 i Søndre Land Viltlag Øst. På de 58 bestanda ble det i alt registrert 1772 prøveflater à 12,5 m 2, i gjennomsnitt 3,5 stk per bestand. Hovedresultat for Søndre Land I gjennomsnitt ble det registrert ca 5 furu (7 i 26), 26 bjørk (27 i 26) og 5 ROS (8 i 26) per daa på de takserte bestanda, eller ca. 35 trær per daa i gjennomsnitt. For furu og ROS er dette lave gjennomsnittstall sammenlignet med andre områder, men taksten fra 28 bekrefter resultatene fra 26. Det ser ut til tettheten av ROS reduseres lenger østover og nordover i landet. Erfaringsmessig er også denne gruppa den vanskeligste å telle, ved at rotsystemet ofte forgreiner seg akkurat ved bakkenivå. For furu kan man merke seg at på Ringerike registrerte man 26 furu per daa i gjennomsnitt på 119 bestand i 28. En forskjell er nok at man på Ringerike trolig har konsentrert seg mer om vinterbeiteområder/ furumark i dalbunnene enn hva tilfellet er i Søndre Land. Furu finnes på 3 % av prøveflatene (dvs. 12,5 m 2 -flatene) mot 32 % i 26, for bjørk og ROS er tilsvarende tall henholdsvis 72 % og 23 % tilstedeværelse (mot 66 % og 33 % i 26). På prøveflater hvor furu var til stede sto der i gjennomsnitt 2,1 plante. For bjørk og ROS er tilsvarende tall 4,4 og 2,7 planter per prøveflate. Resultata for furu vil selvfølgelig variere mye med hvilke marktyper som kommer med i utvelgelsen. Selv på boniteter som 11 og delvis 14, hvor furu normalt skulle være dominerende treslag, ligger gjennomsnittlig registrert tetthet av furu rundt 7 planter per daa. Bjørk er der jevnt høy tetthet av på de fleste boniteter. På høyere boniteter er der lite furu og bjørk kommer ofte inn som det dominerende beitetreslaget. Sett i forhold til andre områder er en gjennomsnittlig tetthet rundt 26 bjørk per daa normalt. Antall ROS per daa er lavt i forhold til sammenlignbare områder i Buskerud, Telemark og Agderfylka. Plantehøydene viser at ROS er lavere enn furu som igjen er lavere enn bjørk. Henholdsvis 11 dm, 13 dm og 16 dm i gjennomsnitt. Dette skyldes overveiende sannsynlig et ulikt beitepress over tid. Potensialet for produksjon av høykvalitetsfôr på ROS-artene og furu blir strekt redusert. Alle planteslagene har økt gjennomsnittshøyden med om lag 1 dm fra 26. Dette kan skyldes at det gjennomgående er de samme bestanda som er taksert. Man kan heller ikke se helt bort fra at de to taksatorene kan ha hatt litt ulikt øyemål ved takseringen. Beitepresset ser ut til å ha vært noe økende fra 26 til 28 for kommunen samlet sett. Uttaksprosentene i 28 for furu, bjørk og ROS var på henholdsvis 5 % (41 % i 26), 15 % (16 % i 26) og 53 % (44 % i 26). I forhold til hvor mye elg som blir observert under jakta ligger uttaksprosentene for furu og delvis bjørk høyt i Søndre Land. Dette kan ha sammenheng med de relativt lave tetthetene av furu som er registrert. I perioden ser man at uttaksprosentene for furu og ROS har vært stabile. Uttaksprosenten for bjørk er mye lavere i 26 og 8. Dette skyldes sannsynligvis at sommerbeiting ble tatt med som beiting i perioden

12 Plantetetthet - beitepress På de takserte bestanda i Søndre Land ble det i 28 registrert i gjennomsnitt 13 møkkhauger per daa, noe som er høyt sammenlignet med de fleste andre områder, men på Ringerike var man oppe i hele 33 møkkhauger per daa i gjennomsnitt! Figur 7 viser at der ser ut til å være en sammenheng mellom registrert møkktetthet og plantetettheten av furu. En tolkning av dette er at elgen i Søndre Land oppsøker de områdene hvor den finner høyest tetthet av furu vinterstid. Figur 8 viser at der ser ut til å være en dårligere sammenheng mellom møkktetthet og uttaksprosent for furu. Man kan tolke dette som at elgen står kort tid (lite møkktetthet) i områder med lite furu, men lang tid (høy møkktetthet) i områder med mye furu. Det totale beitetrykket per plante vil da bli ganske likt. Beitepotensial Det vises rapporten fra 26 for metodebeskrivelse, samt arealfordeling på ulike boniteter. For plantetall på de ulike bonitetene benyttet vi talla både fra 26 og 28, for uttaksprosenter benyttet vi bare tall fra 28. Disse talla er oppgitt i vedlegg 3. Man ser at bonitetene 11 og 14 dominerer, først og fremst fordi de har størst areal. Samtidig er man at på de lavere bonitetene dominerer furu, mens bjørk blir viktigere på de høye bonitetene. Dersom HK II på Søndre Land har produsert heile produksjonspotensialet sitt, noe som er tvilsomt i og med at der har vært høyt beitepress over flere år, og uttaksprosentene fra beitetakseringene stemmer har elgen lagt i seg ca 8 tonn furukvist (51 % av produksjonen) og 2 tonn bjørkekvist (16 % av produksjonen) på HK II. Dette er en økning med 3 tonn i forhold til bergningene gjort i 26 og skyldes spesielt den høye uttaksprosenten for furu (64 %) på bonitet 14 hvor kvistproduksjonen også er svært stor. Det understrekes at disse beregningene bygger på overmåte mange forutsetninger og er av denne grunn svært usikre. Sett i forhold til den beregnede elgtettheten etter jakt 27 på ca 55 elg 5 svarer dette til opp mot 2 tonn per år og elg. Den totale kvistproduksjonen er og beregnet vesentlig høyere i 28 (rundt 3 tonn) enn i 26 (rundt 24 tonn). Dette skyldes i all hovedsak at der er registrert mye høyere plantettetthet av furu på bonitet 14. For eksempel gir bestand som 98b med tetthet på 3 furu per daa og uttaksprosent på 65 % store utslag. Vi har ikke beregna produksjon for andre treslag som ROS og einer, eller produksjonen å andre areal enn HK II. For furu og ROS blir produksjonspotensialet sterkt hemma av beiting. Bonitetsfordeling og skogskader Taksten som er gjennomført i Søndre Land gir ikke muligheter for å vurdere de skogbruksmessige kostnadene direkte. Det er likevel klart at beitepresset på furu gir betydelige kostnader for skogbruket. Furu var overbeita, dvs. hadde en uttaksprosent på over 35 %, i over halvparten (56 %) av bestanda hvor der var furu. Tilsvarende for bjørk er 14 %. Det er lav tettheten av furu i Søndre Land, også på typiske furuvegetasjonstyper. Dette er trolig et resultat av tidligere tiders plukkhogst. Gran er skyggetålende og ble favorisert fremfor furu. Dette har medført at der er mye hogstmoden gran i Søndre Land også på furuvegetasjon. I tillegg kan den lave furuavvirkningen være påvirket av at enkelte skogeiere vegrer seg for å avvirke furu på grunn av elgbeiting i furuforyngelser. I så måte er det særlig utfordrende at de tette furuforyngelsene ser ut til å være ekstra utsatt for elgbeiting. 5 Gangsei, L.E. 28. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 27. Faun Rapport 1-28., 387 Fyresdal. 36s 9

13 Figurer Tetthet Antall per daa Furu Bjørk ROS+vier Gjennomsnittshøyder dm Furu Bjørk ROS+vier Uttaksprosent % Furu Bjørk ROS+vier Figur 2: Gjennomsnittlig planteantall (øvre figur), høyde (midtre figur) og uttaksprosent (nedre figur) for furu, bjørk og ROS. Bestanda taksert i Søndre Land i 1998 (mørkt grå søyler), 2 (grå søyler), 21 (skraverte søyler), 24 (rutete søyler), 26 (hvite søyler) og 28 (svarte søyler) ligger til grunn for figurene. Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett rød strek i den nedre figuren. 1

14 Geografisk plassering Figur 3: Omtrentlig geografisk plassering av de takserte bestanda i Søndre Land

15 Beitepress Lite beitepress Middels beitepress Stort beitepress Figur 4: Figuren viser beitepresset på de takserte bestand i Søndre land 28. Stort beitepress = både ROS og furu er overbeita, vist med store røde firkanter, middels beitepress = bare ROS er overbeita, vist med middels store gule ruter, og lite beitepress = verken ROS eller furu er overbeita, vist med små grønne firkanter. 12

16 Beitepotensial Lite beitepotensiale Middels beitepotensiale Stort beitepotensiale Figur 5: Figuren viser beitepotensialet på takserte bestand i Søndre Land 28. Stort beitepotensial betyr her mer enn 4 furu + ROS per daa, vist med store firkanter, middels beitepotensial betyr mellom 2 og 4 furu + ROS per daa, vist med middels store ruter, og lite beitepotensial betyr mindre enn 2 furu + ROS per daa, vist med små firkanter. 13

17 Møkktetthet <1 møkk per daa mellom 1 og 3 møkk per daa >3 møkk per daa Figur 6: Figuren viser antall møkkhauger på de takserte bestanda i Søndre Land 28. Mer enn 3 møkkhauger per daa er vist med store røde firkanter, mellom 1 og 3 møkkhauger per daa er vist med middels store gule ruter, færre enn 1 møkkhauger per daa er vist med små grønne firkanter. 14

18 Vinter-sommer-beitepress Furutetthet-Møkktetthet 1 75 Møkk per daa Furu per daa Figur 7: Sammenhengen mellom antall furu per daa og antall møkkhauger per daa på bestandsnivå for Søndre Land i 28. Møkktetthet-beitepress furu 1 75 Uttaksprosent furu Møkk per daa Figur 8: Sammenhengen mellom møkktetthet og uttaksprosent for furu på bestandsnivå for Søndre Land

19 Bonitetsvariasjoner Tettheter - Bonitet 4 3 Antall per daa 2 Bonitet 8 Bonitet 11 Bonitet 14 Bonitet 17 Bonitet 2 1 Møkk Furu Bjørk ROS+vier Høyder - Bonitet 2 15 dm 1 Bonitet 8 Bonitet 11 Bonitet 14 Bonitet 17 Bonitet 2 5 Furu Bjørk ROS+vier Uttaksprosent - Bonitet 1 8 % 6 4 Bonitet 8 Bonitet 11 Bonitet 14 Bonitet 17 Bonitet 2 2 Furu Bjørk ROS+vier Figur 9: Plante- og møkktetthet (øvre figur), plantehøyder (midtre figur) og uttaksprosenter (nedre figur) fordelt på bonitet. Plantetettheten bygger på takseringene fra 26 og 8, n (antall takserte bestand) = 5, 37, 5, 16 og 4 for bonitetene 8-2 i stigende rekkefølge. Plantehøyder og uttaksprosenter er fra taksten i 28, hvor n = 2, 19, 23, 9, 2 for boniteter i samme rekkefølge. 16

20 Beitepotensial Produksjonspotensiale kvist, Søndre Land 4 3 Tonn 2 Bjørk Furu Totalt Bonitet Figur 1: Beregna potensiell årlig produksjon av furukvist (hvit) og bjørkekvist (grå) på HK II i Søndre Land fordelt på boniteter. De skraverte areala viser beregnet beita kvistmengde. 17

21 Sammenligning av vald Furu 5 4 Antall per daa SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg Bjørk 5 4 Antall per daa SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg ROS 5 4 Antall per daa SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg Figur 11: Sammenligning av registrerte plantetettheter fordelt på vald av furu (øvre delfigur), bjørk (midtre delfigur) og ROS (nedre delfigur). Bestanda taksert i 1998 (mørkt grå søyler), 2 (grå søyler), 21 (skraverte søyler), 26 (hvite søyler) og 28 (svarte søyler) ligger til grunn for figurene. 18

22 Furu 1 8 % SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg Bjørk 1 8 % SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg ROS 1 8 % SL Viltlag Vest SL Viltlag Øst Fluberg Øst Begna-Fluberg Figur 12: Sammenligning av registrerte uttaksprosenter fordelt på vald for furu (øvre delfigur), bjørk (midtre delfigur) og ROS (nedre delfigur). Bestanda taksert i 1998 (mørkt grå søyler), 2 (grå søyler), 21 (skraverte søyler), 24 (rutete søyler), 26 (hvite søyler) og 28 (svarte søyler) ligger til grunn for figurene. Kritisk beitenivå, 35 % er vist med vannrett rød strek. 19

23 Plantetetthetene i Søndre Land Viltlag Vest og Øst ser ut til å være relativt like. Det er også disse områdene hvor det taksert flest bestand. I 28 ble det bare taksert bestand i Søndre Land-delen av Begna-Fluberg, mens det i 26 også ble taksert i Sør-Aurdal. Den lave tettheten av furu i Begna-Fluberg fra 28 skyldes trolig tilfeldigheter som følge av få takserte bestand. Det samme gjelder de høye tetthetene av ROS og lave tetthetene av bjørk observert i Fluberg Øst. Med hensyn til uttaksprosenter skiller Begna-Fluberg seg ut med lavere uttaksprosenter, mens Fluberg Øst skiller seg ut med høyere uttaksprosenter. I Fluberg Øst er de registrerte uttaksprosentene svært høye, noe som stemmer bra med at elgtettheten ser ut til å ha økt betydelig i dette valdet. Tilsvarende er det som forventet at uttaksprosentene er lavere i Begna-Fluberg på grunn av lav elgtetthet. Resultata indikerer noe høyere beitetrykk i vestre sammenligna med østre del av Søndre Land Viltlag. Det gjelder uttaksprosenten både for furu og bjørk. Det motsatte er tilfellet for ROS, men tettheten av ROS er lav. Dessuten ser man at gjennomsnittshøyden er høyere på østsiden for ROS med 13 mot 11 dm i gjennomsnitt, noe som indikerer at vitaliteten for ROS er minst like god på østsida. Vedrørende målsetningene om å ha uttaksprosenter under 35 % i gjennomsnitt er dette oppfylt for alle planteartene i Begna-Fluberg (NB! Få bestand). I Søndre Land Viltlag Øst er det bare bjørk som har uttaksprosent under 35 %, mens både bjørk og ROS ligger under 35 % i Søndre Land Viltlag Vest. Til tross for dette ser beitetrykket ut til å være lavere på østsiden. Den lave uttaksprosenten for ROS på vestsida skyldes i stor grad bestand 175b med høy tetthet (249 ROS per daa) og uttaksprosent på 5. I Fluberg Øst ligger uttaksprosenten for alle artene langt over 35 %. 2

24 Diskusjon Resultatene fra den gjennomførte beitetakseringa gir et inntrykk av beitesituasjonen i vinterbeiteområdene i Søndre Land. Beitetakseringa fra 28 bekrefter resultatene fra 26. Utvikling over tid, sammenligning mellom områder Resultata fra 26 og 28 stemmer bra med hverandre på kommunenivå både med hensyn til registrerte plantetettheter og registrerte uttaksprosenter. Der er registrert noe lavere plantetetthet av ROS i 28 sammenlignet med 26. Vår erfaring er at ROS, særlig rogn, er utfordrende å telle siden planta ofte deler seg i flere stammer omtrent i bakkehøyde. Imidlertid er det relativt lett å observere om arten er til stede på ei prøveflate eller ikke. I 26 ble ROS registrert på 518 av 171 prøveflater (3 %), mot 416 av 1772 i 28 (23 %). Det ser altså ut til at tettheten av ROS reelt sett var lavere på bestanda taksert i 28 sammenlignet med 26. I forhold til områder i Buskerud, Telemark og Agderfylkene er tettheten av ROS svært lav. Fra 26 til 28 ser beitetrykket ut til å ha vært stabilt, eller svakt økende. Dette stemmer bra med utviklinga i elgtettheten i samme periode. Vi finner det betryggende at resultata for de enkelte valda står i stil med hva man kan forvente ut fra kunnskap om elgtettheten. Biologisk mangfold I de seinere åra har det også blitt fokusert på elgbeitingen sin virkning på det biologiske mangfoldet. Man mangler god dokumentasjon på disse sammenhengene, men det er hevet over tvil at elgbeitingen i stor grad påvirker treslagssammensetningen og dominansforholda i ungskogen. Einar Struksnæs har nevnt treslagsskifte til gran på furumark som en betenkelig utvikling med hensyn til biologisk mangfold. Dette vil påvirke vegetasjonen i hundreår fremover, og kan tenkes å ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet ved at økosystema blir mer ensarta med færre nisjer og lavere artsmangfold. Skogskader Uttaksprosenten viser imidlertid at elgbeiting på furu fremdeles er et betydelig problem i skogbruket. Uttaksprosenten på 5 % er svært høy. Når man også ser at uttaksprosenten for furu ligger over 35 % i 56 % av bestanda sier det seg selv at problemet er betydelig. I forhold til i 26 er der marginalt lavere uttaksprosent for furu og en noe lavere andel av bestanda har uttaksprosent over 35 %. Forskjellene er imidlertid små. Når man vurderer skogskadene må man selvsagt også skjele til plantetettheten. Bestand med høy plantetetthet tåler hardere beiting enn bestand med lav plantetetthet. Oppsettet med alle data i database gir vilkår for nærmere undersøkelser av plantetetthet m.m. av furu for ungskogen i Søndre Land. Det er verdt å merke seg at i perioden låg Søndre Land på 11. plass med hensyn til total avvirkning i skogbruket (118 m 3 i snitt, kilde Av kommunene på plassene over er der 8 kommuner fra Hedmark, 1 fra Buskerud (Ringerike) og 1 fra Akershus (Aurskog-Høland). Når det gjelder gjennomsnittlig avvirkning av furu ligger Søndre Land på 8. plass. Der er 6 Østfold-, 5 Akershus-, 17 Hedmark-, 8 Oppland-, 13 Buskerud-, 13 Telemark-, 1 Aust-Agder-, 5 Vest-Agder-, 1 Rogaland- og 1 Sør-Trøndelag- kommune foran på lista. Dette indikerer at Søndre Land er grandominert, men kan også tolkes som at man unngår å avvirke furu på grunn av problemer med foryngelsen. 21

25 Det ble foretatt en såkalt "bestandsuavhengig bonitering og vegetasjonskartlegging" i Søndre Land rundt Arealet omfattet bare gamle Søndre Land kommune. Figur 13 bygger på disse resultatene. Kartleggingen viste at en stor del av arealet i Søndre Land er bærlyngskog og blåbærskog. Man ser også at det i en periode for mellom 3 og 6 år siden, da bestandsskogbruket var startet og elgtettheten var lav økte andelen furu på typisk furuvegetasjon. For skog yngre enn 3 år ser det ut til å være vanskelig å rekruttere furu på typisk furuvegetasjon. Treslagsfordeling skog under 3 år daa 3 Gran og lauv Furu 2 1 Lav- Bærlyng og Røsslyngsko Blåbærskog Småbregne- og lågurtskog Treslagsfordeling skog mellom 3 og 6 år daa 3 Gran og lauv Furu 2 1 Lav- Bærlyng og Røsslyngsko Blåbærskog Småbregne- og lågurtskog Treslagsfordeling skog eldre enn 6 år daa 3 Gran og lauv Furu 2 1 Lav- Bærlyng og Røsslyngsko Blåbærskog Småbregne- og lågurtskog Figur 13: Areal med furu som dominerende treslag (hvite søyler) og gran + lauv som dominerende treslag fordelt på vegetasjonstyper og skogens alder. Furuvegetasjoner, dvs. lav-, røsslyng og bærlyngskog i venstre søyler, barblandingsvegetasjon, dvs. blåbærskog i midtre søyler og granvegetasjon, dvs. småbregne og lågurtskog i høyre søyler. Øvre figur viser fordelinga for skog under 3 år, midtre figur for skog mellom 3 og 6 år og nedre figur eldre skog. Data fra Søndre Land kommune. 22

26 Konklusjon Beitetakseringa frå 28 underbygger resultata fra beitetakseringa i 26. Plantetetthetene man registrerer i Søndre Land er lave sammenlignet med områder lenger sør og vest. Dette gjelder både for furu og ROS, men ikke for bjørk. Beitepresset på furu og ROS er fremdeles høyt. Resultata indikerer at elgen i Søndre Land aktivt oppsøker tette furuforyngelser for å beite om vinteren. Dersom man på kommunenivå skal nå gjeldende målsetninger for uttaksprosent av furu (under 3 %) må elgtettheten reduseres i forhold til dagens nivå. Resultata indikerer at elgtettheten må ned på et lavere nivå enn man hadde rundt 23-4 kommunen sett under ett. På valdnivå viser resultata at Begna-Fluberg ligger innenfor de satte målsetninger. Tallmaterialet er imidlertid lite. Fluberg Øst er svært langt unna å nå målsetningene, mens man i Søndre Land Viltlag ligger på et noe høyere uttak av spesielt furukvist i forhold til målsetningen som er satt. 23

27 Litteratur Damli, K.G. & Roer, O.A Elgens sommerdiett og habitatvalg i Aust-Agder. Hovedoppgave ved Institutt for Skogfag, NLH, ÅS. Gangsei, L.E. 28. Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 27. Faun Rapport 1-28., 387 Fyresdal. 36s. Solbraa, K. 25. Veiledning i Elgbeitetaksering. Skogbrukets Kursinstitutt, 2836 Biri. 28s. Sæther, B.E., Solbraa, K., Sødal, D.P. & Hjeljord, Sluttrapport Elg-Skog- Samfunn. NINA. 24

28 Vedlegg: 1. Bestandsopplysninger Søndre Land Resultat på bestands-, vald-, og kommunenivå for Søndre Land Gjennomsnittstall ulike boniteter 25

29 Vedlegg 1: Bestandsopplysninger Søndre Land 28 Begna Fluberg Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag 25b, Lars W. Grøholt, Myrsjøen G x2 225, Arne Bull; Gransetra G x25 242b, Lars W. Grøholdt, Damtjern M x4 251b, Lars W. Grøholdt, Bergvatnet/ M x25 253b, Norderaak M x35 254b, O.Sætre H x2 255b, Per Bjørnstad, Vikersetera M x2 Fluberg Øst Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag?, Børresen G x1 P G 194b, Børresen M x2 2b, S. Fretheim G x15 P G 21b, H.K. Aarstad G *2 P G 228b, Landåsen Skog G *4 P G 231, Haldsrud H x1 237b, A. M. Aadnes H x25 266, Lien G x1

30 Søndre Land Viltlag Vest Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag 11b, Ellen B. Lomsdalen G *2 P G 15b, A.Lomsdalen G x1 P G 17b, A. Lomsdalen G *15 P G 19, A. Lomsdalen G x15 115b, Lars Skude G x2 P G 119b, Lars Skude G x15 P G 12c, Lars Skude G x2 P G 125b, Ola Askvig G x1 P G 128b, Ola Askvik G x35 P G 136, E. Brager G x3 14b, E. Brager G x4 149, H. Wahlstrøm G x5 15c, Marta Radine Egge G x3 151b, Hofsameia G *4 P G 156b, Hofsameiga G *1 P G 163b, Ole N. Sand G *2 P G 165b, Ringelia Sameige (Holst) G *35 P G 166b, Ringelia Sameige G *25 P G 175b, Gudbrand Skude G *2 P G 179b, Hans B. Englien Bondestykket G *1 P G 184b, T.S. Myhre F *15 87b, Myhre Skog G x2 95b, Østdahl G *25 P G 98b, Ellen B. Lomsdalen G *4 P G

31 Søndre Land Viltlag Øst Navn UtmØst UtmNord Bonitet Areal G/BR/Tnr/ Bestnr. Forbandt Planteslag 17, Ola Eid G x2 P G 22b, N J Strandvik G x15 265, Stiftelsen Solliakollektivet F x15 P 267, Blom og Backe G x1 27c, Finn Øksne G x1 P G 29b, Finn Øksne G *3 P G 34b, Lars Grøholt G x15 P G 37c, Backe G x35 P G 47, K. Granum G x15 49b, kommune G *1 P G 52, Ringvold Inger Lise G x15 54b, S L kommune G x2 55b, Søjordet Lars O Fald G *1 68b, Anette Sand G x35 71, J. Hesla G x35 77b, Kalvig G x4 P G 7b, Engelien N.Narum G *15 Nei 81, L.Grime G x35 82b, Morten Eid Moland F x3 F

32 Vedlegg 2: Resultat på bestands-, vald-, og kommunenivå i Søndre Land 28. Begna Fluberg Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% 25b, Lars W Terje Roen , Arne Bull; Terje Roen b, Lars W Terje Roen b, Lars W Terje Roen b, Norderaak Terje Roen b, O.Sætre Terje Roen Søndre Land 255b, Per Terje Roen Begna-Fluberg Fluberg Øst Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U%?, Børresen Terje Roen b, Børresen Terje Roen b, S. Fretheim Terje Roen b, H.K. Aars Terje Roen b, Landåsen S Terje Roen , Haldsrud Terje Roen b, A. M. 266, Lien Terje Roen Terje Roen Fluberg Øst

33 Søndre Land Viltlag Vest Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% 11b, Ellen B Terje Roen b, A.Loms Terje Roen b, A. Lomsdale Terje Roen , A. Lomsdalen Terje Roen b, Lars Skude Terje Roen b, Lars Skude Terje Roen c, Lars Skude Terje Roen b, Ola Askvig Terje Roen b, Ola Askvik Terje Roen , E. Brager Terje Roen b, E. Brager Terje Roen , H. Wahlstrøm Terje Roen c, Marta Radi Terje Roen b, Hofsameia Terje Roen b, Hofsameiga Terje Roen b, Ole N. Sand Terje Roen b, Ringelia Terje Roen b, Ringelia Terje Roen b, Gudbrand Terje Roen b, Hans B Terje Roen b, T.S. Myhre Terje Roen b, Myhre Skog Terje Roen b, Østdahl Terje Roen b, Ellen B Terje Roen Søndre Land Viltlag Vest

34 Søndre Land Viltlag Øst Furu Bjørk ROS Einer Antall Navn Dato Taksator pr. fl. Møkk Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% Tett Høyde U% 17, Ola Eid Terje Roen b, N J Strandvik Terje Roen 3 1, , Stiftelsen Terje Roen , Blom og Backe Terje Roen 27 2, c, Finn Øksne Terje Roen b, Finn Øksne Terje Roen 3 85, b, Lars Grøholt Terje Roen 3 2, c, Backe Terje Roen , K. Granum Terje Roen b, Terje Roen 31 5, , Ringvold Inger Terje Roen 32 2, b, S L kommune Terje Roen 31 18, b, Søjordet Lars Terje Roen b, Anette Sand Terje Roen , J. Hesla Terje Roen 3 42, b, Kalvig Terje Roen 34 21, b, Engelien N.Narum Terje Roen 3 18, , L.Grime Terje Roen b, Morten Eid Terje Roen Søndre Land Viltlag Øst Søndre Land

35 Vedlegg 3: Gjennomsnittstall for ulike boniteter, antall bygger på 26 og 8, mens møkk, høyder og uttaksprosenter bare er fra 28. Bonitet Møkk Furu Bjørk ROS Antall bestand Tetthe Tetthe Høgde U % TettheHøgde U % TettheHøgde U % Bonitet Bonitet Bonitet Bonitet Bonitet Totalt 112 bestand med kjent bonitet i 26 og 8, i 28 var det 55 bestand.

Faun rapport 004-2009

Faun rapport 004-2009 Faun rapport 004-2009 Beitetaksering i Gjerstad 2008 Oppdragsgiver: -Gjerstad Viltlag Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til Gjerstad Viltlag ved Helge Rød for oppdraget med å behandle data fra beitetakseringa

Detaljer

Faun rapport 042-2009

Faun rapport 042-2009 Faun rapport 042-2009 Elgbeitetaksering i Froland og Arendal 2009 Oppdragsgiver: Arendal og Froland kommuner Lars Erik Gangsei & Lars Egil Libjå Forord Undertegnende ønsker å takke Arendal og Froland kommuner

Detaljer

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 021-2013 Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Elgbeitetaksering i Drangedal Oppdragsgiver: Drangedal kommune

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Elgbeitetaksering i Drangedal Oppdragsgiver: Drangedal kommune Faun rapport 024-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 Elgbeitetaksering i Drangedal 2008 Oppdragsgiver: Drangedal kommune www.fnat.no post@fnat.no VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

Elgbeitetaksering i Vinje 2006

Elgbeitetaksering i Vinje 2006 Faun rapport 34-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 post@fnat.no Elgbeitetaksering i Vinje 26 Oppdragsgivar: Vinje kommune VILTFORVALTNING FISKEFORVALTNING

Detaljer

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 043-2012 Elgbeitetaksering i Hjartdal 2012 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Forord Vi vil med dette takke Hjartdal kommune for oppdraget med beitetaksering

Detaljer

Elgbeitetakst 2009 Gol

Elgbeitetakst 2009 Gol Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 041-2009 Elgbeitetaksering i Vorma-Storsjøen Elgregion 2009 Oppdragsgiver: Vorma-Storsjøen Elgregion Lars Erik Gangsei, Lars Egil Libjå & Anne Engh Nylend Forord Vi vil med dette takke Vorma-Storsjøen

Detaljer

Faun rapport 032-2011

Faun rapport 032-2011 Faun rapport 032-2011 Elgbeitetaksering i Sør-Odal 2011 Oppdragsgiver: Sør-Odal kommune Magnus Stenbrenden Forord Vi vil med dette takke Sør-Odal kommune for oppdraget med beitetaksering med tilhørende

Detaljer

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.

Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere

Detaljer

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002

Innledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari

Detaljer

Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET RAPPORTUTGAVE

Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET RAPPORTUTGAVE Faun Fxx-2008 Faunrapport 2008 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Elgbeitetaksering i Gjerstad viltlag 2007 FORENKLET

Detaljer

Faun rapport Oppdragsgiver: Notodden kommune. Elgbeitetakseringer i Notodden Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Faun rapport Oppdragsgiver: Notodden kommune. Elgbeitetakseringer i Notodden Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 18-215 Oppdragsgiver: Notodden kommune Elgbeitetakseringer i Notodden 215 Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Notodden kommune ved Tommy Granlien for oppdraget med

Detaljer

Elgbeitetakseringer i Drangedal Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Drangedal kommune

Elgbeitetakseringer i Drangedal Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Drangedal kommune Faun rapport 018-2014 Oppdragsgiver: Drangedal kommune Elgbeitetakseringer i Drangedal 2014 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Drangedal kommune ved Erik

Detaljer

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning

Hensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Elgbeitetaksering på Ringerike Oppdragsgiver: Ringerike Kommune

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Elgbeitetaksering på Ringerike Oppdragsgiver: Ringerike Kommune Faun rapport 027-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 Elgbeitetaksering på Ringerike 2008 Oppdragsgiver: Ringerike Kommune www.fnat.no post@fnat.no VILTFORVALTNING

Detaljer

Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor

Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Faun rapport 017-2014 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark 2014 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Midt-Telemark

Detaljer

Elgbeitetaksering i østre Trysil Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. Faun rapport Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst

Elgbeitetaksering i østre Trysil Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. Faun rapport Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst Faun rapport 21-215 Oppdragsgiver: Elgregion Trysil Øst Elgbeitetaksering i østre Trysil 215 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Elgregion

Detaljer

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune

Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Svein Morten Eilertsen 1 Elgbeitetaksering Sørnes, Vefsn kommune Sammendrag Våren 2005 ble det gjennomført elgbeitetaksering på skogen i området Sørnes, Vefsn

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013

Elgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013 UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et

Detaljer

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.

Elgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring. Vinterbeitesituasjonen for elg belyst med eksempler fra elgbeitetaksering i østlige deler Av Evenes Kommune konsekvenser for størrelsen på elgstammen i området. ved Geir Elvebakk Elgbeitetaksering Bakgrunn:

Detaljer

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011

Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Elgbeitetakst Elgregion Mjøsa Glomma 2011 Forord Mjøsen Skog BA fikk våren 2011 i oppdrag av Elgregion Mjøsa Glomma å gjennomføre en elgbeitetakst etter samme lest som en elgbeitetakst fra 2006 i Løten

Detaljer

Elgbeitetaksering i Sigdal Morten Meland & Tor Gunnar Austjord. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Sigdal Morten Meland & Tor Gunnar Austjord. -vi jobber med natur Faun rapport 25-216 Oppdragsgiver: Sigdal kommune Elgbeitetaksering i Sigdal 216 Morten Meland & Tor Gunnar Austjord -vi jobber med natur Forord Faun ønsker å rette en takk til Sigdal kommune v/ Kjell

Detaljer

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Notodden 9. april 2016 Om Faun Naturforvaltning AS 4 Fagområder: Viltforvaltning Aldersbestemmelse av hjortevilt Elgbeitetaksering Rådgivning/bestandsvurdering

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu

Elgbeitetaksering i Øvre Bardu Elgbeitetaksering i Øvre Bardu En overvåkingstakst av vinterbeitet i det viktigste vinterbeiteområdet for elg i Bardu kommune Av Sissel K. Grongstad, Reidun Haukenes, Gjermund Gomo og Per Magnus Strømsmo

Detaljer

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011

Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 1. Rafjellet/Kuberget elgforvaltning 2. Roverudsberget/Digeren elgforvaltning 3. Austmarka Driftsplanområde Tittel Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune

Detaljer

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007

TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 UMB-rapport TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord Erling J. Solberg Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Gjøvik kommune utført sommeren

Detaljer

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS

Elgbeitetaksering. Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS Elgbeitetaksering Av: Kerstin Laue Fag og trinn: Naturfag og matematikk, 8. trinn Skole: Gimle skule Samarbeidspartner: Faun Naturforvaltning AS 1. Velg tema. Tema: Naturforvaltning- elgbestanden i Fyresdal

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014

Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014 Beitetrykksundersøkelse av vinterbeite for hjortevilt Stange kommune 2014 Av Kent Ove Moren Forord Mjøsen Skog SA fikk vinteren 2014 oppdraget fra Stange Utmarkslag med samarbeidsparter å gjennomføre en

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp

Detaljer

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.

Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget. Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse

Detaljer

TINN KOMMUNE. Foto: Stein Øyvind Bystrøm. Forslag til. Målsettinger for elgforvaltningen i Tinn kommune

TINN KOMMUNE. Foto: Stein Øyvind Bystrøm. Forslag til. Målsettinger for elgforvaltningen i Tinn kommune TINN KOMMUNE Foto: Stein Øyvind Bystrøm Forslag til Målsettinger for elgforvaltningen i Tinn kommune 2013-2015 Innhold 1 Innledning.... 3 2 Overordna rammer for den lokale forvaltningen.... 3 2.1 Lovgrunnlag...

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013

Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor

Detaljer

Elgbeitetakseringer i Østfold 2016

Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Stenbrenden Vilt & Skog rapport nr. 1 Elgbeitetakseringer i Østfold 2016 Oppdragsgivere: Østfold fylkeskommune Halden kommune Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune Aremark kommune Marker

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013

Elgbeite på gran. Taksering i Stange og Våler kommuner 2013 Elgbeite på gran Taksering i Stange og Våler kommuner 2013 Fylkesmannen i Hedmark Landbruksavdelingen Staten hus, Parkgata 36 Pb. 4034, 2317 Hamar Telefon 62 55 10 00 Telefaks 62 55 12 01 e-post: fmhepost@fylkesmannen.no

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012

Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012 UTiNA Rapport 01-2012 Elgbeitetakst i Meråker kommune 2012 En taksering av beitet i de viktigste vinterbeiteområdene. Oppdragsgiver: Meråker kommune Reidun Gomo 1. Forord På oppdrag fra Meråker kommune

Detaljer

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad

Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje?

Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Hjorteviltet hva er fremtiden for rogn, osp og selje? Tor Myking og Erling J. Solberg (NINA) Skog og Tre, Gardermoen 20. juni 2012 Foto: Erling J. Solberg Fellestrekk rogn, osp og selje (ROS) Pionerplanter:

Detaljer

UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006

UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Aurskog-Høland utført sommeren 2006. Undersøkelsen

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.

Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W. REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 28-214 Oppdragsgiver: Flesberg kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Gjennom jegernes egne observasjoner (sett

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...

Detaljer

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017

Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017 Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion Vestre område Elg 2014-2017 Nord Østerdal - Røros elgregion Vestre område Bestandsplan 2014-2017 Side 1 BESTANDSPLAN FOR VALD/STORVILTOMRÅDER INNEN NORD-ØSTERDAL/RØROS

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.

BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....

Detaljer

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Vedtatt 3. juni 2015, Fylkestinget i Østfold, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Foto: StudioCB Alle foto: Bjørn Aksel Bjerke Bakgrunn Ansvar Klima-

Detaljer

Elgbeitetakst for Selbu 2015. Elgbeitetakst for. Selbu

Elgbeitetakst for Selbu 2015. Elgbeitetakst for. Selbu Elgbeitetakst for Selbu 2015 1 Elgbeitetakst for SELBU Utført i mai og juni 2015 Utført av Skogbrukets Servicesenter ved Skogbrukets Kursinstitutt (Skogkurs) på oppdrag fra Selbu kommune 2 Forord Norge

Detaljer

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013. Analyse av nasjonale prøver i lesing I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i. Sammendrag Jenter presterer fremdeles bedre enn gutter i lesing.

Detaljer

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM

Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM 1 Bestandsdynamikk i 6 regioner 2 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon

Detaljer

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune

BESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...

Detaljer

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5 OBJECTID BESTAND_ID BESTANDSNR DELBESTANDSNR SKOGTYPE BEREGNTYPE BERMIDDIM GRUNNFLATESUM BERMIDHOYDE 62152 130010 15 0 1 0 23 34 20 383957 130001 7 0 1 0 22 29 20 424504 130002 5 0 1 0 19 25 19 544519

Detaljer

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre

Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 70 2008 Kartlegging av beitestatus i vinterbeiteområder for hjort på Søre Sunnmøre Erling L. Meisinget, Øystein Brekkum & Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk, Tingvoll Forfatter,

Detaljer

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010

Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgundersøkelsene i Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa 2005-2010 Elgokse 2410, merket november 2007 Christer Moe Rolandsen NTNU / Naturdata Sluttrapport, juni 2010 Bevegelsesmønster Trekkelg / stasjonær Utvandring

Detaljer

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2014-23 Ekstrakt Et mindre areal ble undersøkt for mulig

Detaljer

Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006

Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 141 2006 Elgbeitetaksering på halvøya mellom Straumbotn og Utskarpen i Rana kommune 2006 Ronald Bjøru og Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A.

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010

Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 Hvor stort problem utgjør snutebillene? - Resultater fra undersøkelsen på Sør- og Østlandet 2010 NordGen Skog temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Foto: Kjersti H Hanssen

Detaljer

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016

Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen

Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Effekten av ulik markberedningsintensitet på tettheten av blåbær Masteroppgave presentasjon Marius F. Knudsen Innledning Blåbær (Vaccinium myrtillus) er en viktig art i den boreale barskogen Er en vanlig

Detaljer

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald

Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...

Detaljer

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling J. Solberg, I A, m fl.

Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt. Erling J. Solberg, I A, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Nytt forskningsprosjekt Erling J. Solberg, I A, m fl. Mot en bærekraftig forvaltning av elg, hjort og deres beiteressurser Erling Johan

Detaljer

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Hogstplan for Strøm og Moe skog Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL Registrert 2001 Planperiode: 2002-2007 Utarbeidet av Avd.

Detaljer

"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018. "FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet

Detaljer

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM

FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 12-21 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 29 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Kristin Halvorsen

Detaljer

Målsetninger for forvaltning av. elg, hjort og rådyr. i Hurum kommune.

Målsetninger for forvaltning av. elg, hjort og rådyr. i Hurum kommune. Målsetninger for forvaltning av elg, hjort og rådyr 1 i Hurum kommune. Innhold BAKGRUNN...3 Hjemmelsgrunnlaget...3 JAKT I HURUM...3 Rådyr...3 Hjort...4 Elg...4 UTFORDRINGENE...5 Naturens bæreevne...5 Skogskader...

Detaljer

Elgforvaltningen i Vest-Agder 2008

Elgforvaltningen i Vest-Agder 2008 Faun rapport 16-28 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Elgforvaltningen i Vest-Agder 28 - avskyting - bestandsutvikling - vurdering av elgbeite - anbefalinger

Detaljer