Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.
|
|
- Kristine Alfhild Petersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er et godt elgbeite? Hva er markenes bæreevne for elg? Beite og snø avgjørende.
2 Slaktevekt åring i Aurskog Høland og Eidsskog Kongsvinger Kongsvinger Skotterud Bjørkelangen Typisk er elgen tung og kraftig i lavereliggende strøk ned mot bygda og lettere i høyereliggende områder innpå skauen Hemsing et al. 2009
3 Foretrukket beite: rogn, osp, selje (ROS) Mindre smakelig: bjørk
4 Management fails to improve performance of Norwegian moose populations Larvik Rakkestad Slaktevekt kalv, kg. Elgstammen i kystnære områder i syd-vest Norge vokste over beitenes bæreevne utover på 1980-tallet. Siden den gangen har det vært en vedvarende nedgang i vekter og reproduksjon og problemet synes å spre seg. I det følgende skal vi sammenligne bestand og beiter i to kommuner, Larvik (294 km2) på vestsiden av Oslofjorden, hvor vektene har gått kraftig ned og Rakkestad (274 km2) på østsiden av fjorden, hvor vektene har vært stabile. Histøl & Hjeljord upubl. 4
5 Yield, kg/km 2 Kjøttutbytte, kg/km Larvik West East Rakkestad År Year Kjøttutbytte fra elgjakta i Larvik er redusert til halvparten av hva den var før bestandsveksten startet i 1968! I Rakkestad er kjøttutbyttet i dag 3 4 ganger høyere enn i Larvik. 5
6 Kg, slaktevekt Management fails to improve performance of Norwegian moose populations År Larvik I Larvik har slaktevekt for kalv gått ned fra ca 70 kg rundt 1970 til ca 50 kg i dag. I Rakkestad har vektene vært stabile rundt 70 kg. West Rakkestad East 6
7 Kalv pr ku 1 1/2 år DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 1 0,9 0,8 0,7 0,6 East Larvik Rakkestad West 0,5 0, År I Larvik har det vært en dramatisk nedgang i kalv pr ku ( 1 ½ år) forholdet siden begynnelsen på 1980 tallet. 7
8 Animals/km2 Animals shot/km2 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Dyr skutt pr km 2 Tetthet- dyr pr km2 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 A År Year West East 3,5 3 B 2,5 2 1,5 1 0, År Year Økende kvoter og bestandsreduksjon, men for sent, beitene ødelagt! Larvik Rakkestad A Dyr skutt pr km 2 B Estimert bestands-tetthet, dyr pr km 2, (ut fra endring i sett elg ). I Larvik er avskytningen redusert med 80 %, bestandstettheten med 60 %. På tross av reduksjonen i årlig avskytning i Larvik, har elgbe-standen i kommunen minket kontinuerlig siden starten på I dag færre og mindre produktive dyr i stammen. 8
9 Hva er problemet i Larvik elgen eller beitene?
10 Sommer Vinter Rakkestad: Larvik: Bjørk Annet buskbeite Furu Rogn Vier Larvik, vinter Elgens buskbeite i Rakkestad og Larvik: Bjørk dominerer i Rakkestad Rogn dominerer i Larvik 10 Wam & Hjeljord 2010
11 Rakketstad, feltskikt-beite Bregner Blåbær Bringebær Gras, ubestemt Lyng, ubestemt Urter, ubestemt Larvik, feltskikt-beite Blåbærlyng er viktig sommerbeite både i Rakkestad og Larvik (fra ekskrement analyser). Wam & Hjeljord 2010
12 Percent browsed/available Prosent beitet/tilgjengelig Beitet Browsed Tilgjengelig Available Rowan Birch Aspen Salix sp. Juniper Pine Rogn Bjørk Osp Salix sp. Einer Furu Beiteplanter For 50 år siden beitet ikke Rakkestad-elgen bjørk overhodet vinterstid. I årene ble det utført omfattende undersøkelser av elgens valg av beiteplanter vinterstid i Rakkestad. Elgbestanden var liten og per capita tilgjengelighet av beite høy. Bjørk ble ikke beitet overhodet (Hagen 1983). 12
13 Percent browsed/available Prosent beitet/tilgjengelig s DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Rowan Birch Aspen Salix sp. Juniper Pine Browsed Beitet Available Tilgjengelig Bjørk Annet buskbeite Furu Rogn Vier På tross av endring i diett til mindre smakelige beiteplanter, har elgen i Rakkestad beholdt høy kropsvekt og høy kalv produksjon. 13
14 Lav East Rakkestad Bonitet i Rakkestad Høy West Larvik Bonitet i Larvik Høy Mid dels Høy Middels Lav Middels Gjennomsnittelig skog bonitet i Rakkestad og Larvik I Rakkestad dominerer middels og lav bonitet, og mye av skogen er åpen furuskog, noe som favoriserer bjørk. I Larvik er det overvekt av granskog på høy bonitet og rogn og osp dominerer på hogstflatene. 14
15 s Bjørk er mer robust overfor kraftig beiting enn rogn. Rogn er viktig beite i Larvik, i mindre grad i Rakkestad. Der den finnes i Rakkestad er den hardt beitet.
16 Hardt beitet rogn i Larvik
17 Hvorfor kolapset elgbestanden i Larvik men ikke i Rakkestad? Sansynlig årsak: En høy tetthet ble opprettholdt i for mange år i Larvik. Høyt preferert rogn ble hardt nedbeitet i begge kommunene..men dominerend bjørk i Rakkestad er mer tolerant til beiting og har opprettholdt en høyt ytende elgbestand.
18 Den grunnleggende læresetning i klauvdyrforvaltning: Jo bedre beitetilgang per dyr (energi og næringsstoffer) jo høyere vekter og jo bedre overlevelse og reproduksjon
19 Kalv/ku Dyr/km2 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Larvik 0, År 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 Larvik Men: over de siste årene har elgbestanden i Larvik blitt redusert med 60 %, men dette har ikke gitt forbedring i dyrenes vekter og ytelse. 0, År 19
20 s Kan hende overbeitede trær (særlig rogn) reagerer sent og lite på reduksjon i elgbestand og beitepress, og det vesle som kommer blir holdt nede av elgen?
21 Nye hogstflater er det som teller?
22 5-års gj. sn. slaktevekt kalv Rakkestad Larvik R = Skog kommuner Lite skog Årlig tømmeruttak m 3 /km 2 (5-års gj. sn. 5 år tilbake) Jo større årlig tømmeruttak, jo større areal av hogstflater, dermed mer beite og større elg. 22
23 Konklusjoner (hypoteser) Når kraftig overbeite er et faktum har reduksjon i elgbestanden liten effekt. Tilgjengelighet av beite må økes ved hogstflater, brann, vindfelling etc. Det som er igjen av hogstmoden skog i Larvik finner vi i dag i marginale områder som gir lite beite for elgen. I Larvik får vi ingen forbedring i elgbeite før den nye skogen på høy bonitet hogges? (tar ytterligere år). Vi forutsetter altså at det ikke er blitt noe galt med elgen.
24 Hva vi bør ha lært: La aldri en elgbestand alvorlig overskyte biotopens bæreevne. Det kan ta lang tid før den gjenvinner kondisjon og ytelse.
25 Hva er kvalitetskomponenten i beitet?
26 Sommerbeite har størst betydning for elgens vekst og produksjon. Rakkestadelgen gjør det bra på bjørk. Utover sommeren er det de nye bladene på de voksende kronekvistene som gir kvalitetsfor. High quality leaves Low quality leaves 26
27 Elgens beiting i krona på bjørk over sommeren. Valg av blad er relatert til fiberinnhold. Elgens sommerbeiting er et søk etter plantevev av høy kvalitet heller enn etter bestemte treslag.
28 Lauv på voksende toppskudd prefereres!
29 Management fails to improve performance of Norwegian moose populations 29
30 Management fails to improve performance of Norwegian moose populations Elgforvalterens beslutning på ett tidpunkt kan ha konsekvenser langt inn i framtiden..for forfedrenes skyld vil han straffe barn og barnebarn i fjerde og femte generasjon Fjerde Mosebok. 30
31 Maksimal kjøttproduksjon på elg kalv eller åring?
32 Vanlig legger en opp til ca % ungdyr (kalv + åring) i avskytningen, hvilket er fornuftig. Vi forutsetter konstant vinterstamme Ved lav kalvskyting får vi få kuer - vi produserer da kjøtt på klauven og velger åringer i stede for kalvbærende kuer i vinterstammen.
33 En hver vinterbestand av dyr er satt sammen slik: A + B + C Hunndyr Hanndyr Kalver 1 ½ og eldre 1 ½ og eldre
34 Når vi kjenner forholdet mellom okser og kuer (ku/okse = p), antall kalv pr ku (r), og andel kalv som overlever til vinteren (b) kan vi uttrykke vinterstammen ut fra antall kuer (A), om vi forutsetter stabil bestand: A + A/p + A r b I en jaktet elgbestand skal kalvene (A r b) delvis erstatte skutte voksne dyr og delvis tas ut som åringer.
35 A + A/p + A r b Kjønsforholdet (p) og kalv/ku (r) får vi fra sett elg, Antall (eg. andel) kalv som overlever jakta (b) blir antall fødte kalver minus de som skytes. Forutsetter vi stabil bestand blir antall fødte kalver lik antall dyr skutt. Kalvandelen i jaktuttaket blir dermed også andel kalver skutt av fødte kalver. Dermed får vi også prosent kalv (andel (b)) som overlever.
36 Bestandsdata for elgstammene i Gausdal og Øyer ut fra sett elg : Ku/okse (p) Kalv/ku (r) % skutt kalv Gausdal Øyer Sammensetningen av vinterstammen i Gausdal blir da: A + A/1.5 + A * * = 0.7 (eller 70 %)
37 A + A/1.5 + A = 1000 For å kunne sammenligne ulike bestander må vi gå ut fra samme bestandsstørrelse. Vi setter den til 1000 dyr. Løser vi ligningen får vi A = 472 Vinterbestanden består derfor av: 472 kuer 315 okser 213 kalver = 1000 Hvert år fødes det = 307 kalver, som også er det antall dyr som kan skytes. Vi legger merke til at gitt stabile verdier av ku pr okse og kalv pr ku, bestemmes sammensetningen av vinterstammen av kalvprosenten i avskytningen
38 Setter vi avskytningen av voksne dyr til 14 % av totalbestanden, kalv i avskytningen til 30 % (som angitt) blir skutte åringer det som er igjen av åringer etter at vi har trukket fra de åringene i høststammen som skal erstatte de voksne dyrene vi har skutt. Avskytningen blir da slik: Antall skutt Voksne kuer: 472 x 0.14 = 66 okser: 315 x 0.14 = 44 Åring: 213 ( ) = 105 Kalv: 307 x 0.3 = 92 Sum skutt: 307 (lik antall kalver født)
39 Setter vi slaktevekten for voksne til 185 kg, åring 130 kg og kalv 63 kg, blir kjøttutbyttet: Antall skutt Kjøtt kg Voksne kuer: okser: Åring: Kalv: Sum:
40 Setter vi forkonsumet pr døgn over vinteren til 13 kg for voksne dyr og 7 kg for kalv, blir vinterstammens døgnkonsum av kvist: Antall dyr i vinterstammen Kvistkonsum/døgn (kg) Voksne 787 ( ) Kalv Totalt kg
41 Dermed blir vinterstammens forbruk av vinterfor pr døgn for å produsere 1 kg kjøtt til jakten: 11722/41556 = 0.30 kg
42 Kjøttavkastning i tonn relativt til % kalv i avskytningen: % kalv Gausdal Øyer
43 Konsum av vinterkvist pr kg produsert kjøtt relativt til kalv i avskytningen % kalv Gausdal Øyer Økning i forinntak i forhold til kjøttproduksjon om vi går fra 10 % til 44 % kalv i avskytningen blir ca 11 % i Gausdal og ca 16 % i Øyer.
44 Totalt antall dyr å skyte (eg kalvproduksjon) relativt til kalv i avskytningen % kalv Gausdal Øyer
45 Eldre kuer/okser i vinterstammen relativt til kalv i avskytningen. % kalv Gausdal 444/ / /328 Øyer 469/ / /340
46 Kalv i vinterstammen relativt til kalv i avskytningen % kalv Gausdal Øyer Ved høy kalvedødelighet over vinteren vil gevinsten ved å skyte åring minke. Ved 20 prosent kalvdødelighet er de to alternativene, 10 % og 44 %, like med hensyn på kjøttproduksjon.
47 Samtidig skal sommernæringen dekke vedlikehold, vekst og melkeproduksjon, mens vinternæringen hovedsakelig går til vedlikehold. Beregninger for sommeren er mer problematisk vi mangler tall for konsum av beite for ulike aldersklasse sommerstid. Grønt sommerfor har et vanninhold på ca 80 %, mot 50 % for vinterkvist, Fordøyelgheten av sommerfor er %, mot ca 40 % for vinterkvist.
48 Vi setter inntak av sommerfor (råvekt) pr døgn slik: Voksne = 40 kg Åring = 30 Kalv = 10
49 Sommerstammen blir lik vinterstammen pluss kalv, for Øyer: 10 % kalv i avskytningen: 469 kuer okser åringer kalv 44 % kalv i avskytingen: 510 kuer okser åringer kalv
50 Døgnforbruket av for over sommeren for de to alternativene i Øyer blir da:: Ved 10 % kalvskyting Ved 44 % eller ca 2 %..det blir liten forskjell fordi voksen dyrenes konsum dominerer. Reduserer vi åringens konsum til 20 kg blir forskjellen ca 4 %.
51 Hvorfor da skyte kalv? Hva med andel okser i stammen ved åringskyting?
52 Takk for oppmerksomheten!
Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
Detaljerfordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen
Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje
DetaljerRegion Vest Nordmarka, Asker og Bærum
Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt
DetaljerInnledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002
Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari
DetaljerElgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013
UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013
DetaljerBESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune
BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.
BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....
DetaljerUMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006
UMB-rapport foreløpig utgave av 01.03.07 ELGBEITEUNDERSØKELSE AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 2006 Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Aurskog-Høland utført sommeren 2006. Undersøkelsen
DetaljerFaun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer
Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.
DetaljerLevanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.
Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere
DetaljerBioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg
Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp
DetaljerRegion Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene
DetaljerForvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.
Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerStatus for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:
Detaljer1. Øvre Romerike Elgregion ØRE
1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion
DetaljerDriftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik
Driftsplan for elgforvaltning 2005-2007 Indre Evenes Grunneierlag og Bergvik Planperiode Planperioden er på 3 år og gjelder for årene 2005 til og med 2007. Driftsplanområdet Driftsplanområdet omfatter
DetaljerHensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning
Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerPlan for forvaltning av elg i Leirfjord
Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019 Kommunal plan for forvaltning av elg i Leirfjord Bakgrunn 11.02.2011 sendte Nordland Fylkeskommune ved Fylkesråd for kultur og miljø, Marit Tennfjord,
DetaljerElgstammen etter jakta 2011
Elgstammen etter jakta 211 Bestandsstørrelsen I Aurskog-Høland skal det : Være en produktiv og sunn elgstamme som gir kilde til rekreasjon og næringsutvikling. Tas hensyn til andre samfunnsinteresser.
DetaljerElgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad
Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av
Detaljer1. Region Follo. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg 1. Region Follo 1.1 Områdebeskrivelse Follo Omfatter bestandsplanområdet Follo Elgregion, som er valdene Ski Viltstell og Kråkstad Grunneierlag i Ski kommune, samt hele Vestby, Ås, Frogn,
DetaljerTAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007
UMB-rapport TAKSERING AV ELGBEITE GJØVIK KOMMUNE 2007 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord Erling J. Solberg Forord Denne rapporten presenterer en registrering av elgbeitene i Gjøvik kommune utført sommeren
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerForvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst
Forvaltning og avskytningsmodeller for en hjortebestand i vekst Utfordringer med forvaltningen av hjort i Agder Erling L. Meisingset Bioforsk Kvinnesdal, 08.04.2015 Felt hjort i Norge 1950-2014 Bestandsutvikling
DetaljerElgbeitetaksering. Bakgrunn: Sørlandselgen mye syk på tallet, med bl.a. utvikling av beinskjørhet. Årsak var underernæring.
Vinterbeitesituasjonen for elg belyst med eksempler fra elgbeitetaksering i østlige deler Av Evenes Kommune konsekvenser for størrelsen på elgstammen i området. ved Geir Elvebakk Elgbeitetaksering Bakgrunn:
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerViltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerÅrsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen
Årsmøte Indre Evenes Grunneierlag 12. april 2014 Kai Mathisen 2002-2004 Første bestandsplan (en pioner i nord) 32 dyr: 21 kalver, 9 ungdyr, 4 kyr, ingen okser 2005-2007 Bergvik og Strand kommer til som
DetaljerBestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/273-6 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2018 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerDen produktiv elgstammen
Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM
MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes
Detaljer1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.
Tidslinje i grunneierlaget 1995: Grunneierlaget stiftet 25. februar Årsmøte 1.4 med fortsettelse 6.5 Kilopris elgkjøtt fastsatt til 35 kroner kiloet 1996: Bevilget 5.000 kroner til kirkeorgel Innført jaktkort
DetaljerBestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd
DetaljerDriftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Storvald
Driftsplan for elgforvaltning 2008-2010 Planperiode Planperioden er på 3 år og gjelder for årene 2008 til og med 2010. Driftsplanområdet Driftsplanområdet omfatter Gnr. 26 (Lenvik), Gnr. 27 (Snubba), Gnr
DetaljerViltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerBestandsplan for elg Follo Elgregion. Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune
Bestandsplan for elg Follo Elgregion Ski kommune Vestby kommune Ås kommune Frogn kommune Nesodden kommune 2015 2017 1 Innhold Innhold... 2 Planperiode... 3 Geografisk avgrensning... 3 Status... 3 Elgens
DetaljerKOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN
KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerBestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen
Bestandsreduksjon av elg og hjort i Nordfjellaregionen Erling J. Solberg, I. M. Rivrud, E. B. Nilsen, V. Veiberg, C. M. Rolandsen, H. Viljugrein & A. Mysterud Oppdraget Sammenstille data fra kommuner i
DetaljerFroland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen
Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland
DetaljerVariasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander
Variasjon i bestandskondisjon i norske elgbestander Dagens bestandstetthet - hvor mye elg har vi? Litt generell teori Geografisk variasjon i bestandskondisjon vekter, reproduksjonsrater, naturlig dødelighet
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift
DetaljerSaksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2
Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022 SAMARBEIDSORGANET FOR UTMARKSNÆRING I GAUSDAL M.FL. Vedlegg: Bestandsplan
DetaljerFroland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen
Froland viltlag Driftsplan for elg 2019-2021 Foto Svein E Kristiansen 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 19 734 Oland/Røysland 14 177 Askland/Rosef
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT
BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen
Detaljer"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".
"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt
DetaljerSør-norske elgbeiter varierende kvalitet, til dels nedslitte
Sør-norske elgbeiter varierende kvalitet, til dels nedslitte Treslag som rognog osp vil redusereskraftig ellerforsvinne ved hardt elgbeite. Utenfor det inngjerdedefeltet er rognagdtt helt ut. Beskyttet
DetaljerFORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE
FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017
DetaljerElgbeitetakst 2011 Gol
Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa
DetaljerDriftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerSAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018
Dato... 07.06.2018 Vår Ref... ES-5908/18 Arkiv... K46 Saksnr... 18/743 Deres Ref... SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning
DetaljerForvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016
Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)
DetaljerØstskogen Storvald. Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen
Østskogen Storvald Driftsplan for elgforvaltning 2009-2011 Evaluering av måloppnåelse - Forvaltningsdelen (Tvillingku, 12. august 2011. Foto: Svein J. Pettersens viltkamera) Styret i Østskogen Storvald,
DetaljerBeite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi. Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013
Beite(skade)taksering for hjort; metodikk og nytteverdi Erling L. Meisingset Bioforsk Økologisk, Tingvoll Molde, 13.11.2013 Hjorten må ha mat hele året! Hjorten må ha mat hele året! Utviklingstrekk Stor
DetaljerBestandsplan hjortevilt for Vest-Torpa
Bestandsplan hjortevilt 2017-2021 for Vest-Torpa 8. april 2017 FORORD 2 Historisk utvikling: Tilbake i 1955 ble det skutt kun 18 elger i Nordre Land kommune. I siste halvdel av forrige århundre økte elgstammen
DetaljerSide 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag
Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...
DetaljerISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE
Vedlegg 1: ISTIND BESTANDSPLANOMRÅDE BESKRIVELSE AV ELGVALDET. AVGRENSNINGER OG STØRRELSE 1. I det nye bestandsplanområdet inngår jaktfelt nr 19 Elverum, 22 Myre/Maukdal, og 30 Fagerlidal og 63 Istind.
DetaljerSETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no
SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 7.5.215 Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt
DetaljerMålsetting for hjorteviltforvaltningen
!!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning
DetaljerKommune Område Begrunnelse Vurdering
Søknader om utvidet jakttid på elg i Nordland fylke 2015 Oppsummering: Det har kommet inn 9 søknader fra til sammen 11 kommuner i Nordland. 1 søknad realitetsbehandles ikke (se beslutningsdokument). 3
DetaljerForvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune
Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2017-2019 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 3/17, 16.03.2017 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning Dato... 07.06.2016 Vår Ref... ES-6361/16 Arkiv... K46 Saksnr... 16/956 Deres Ref... SAK 004/2016 - FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2016
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18
BESTANDSPLAN FOR ELG PORSANGER BESTANDSPLANOMRÅDE PERIODEN 2015-18 Bestandsplan for Porsanger bestandsplanområde 1.0. Grunnlag 1.1. Avgrensning Bestandsplanen omfatter Porsanger bestandsplanområde, som
DetaljerSTATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006
Fra prosjektet Biologisk og økonomisk bæreevne for elg i Norge STATUS FOR ELGBEITENE i Vegårshei, Kjose, Re, Sande, Halden, Rakkestad, Aurskog, Finnskogen og Stjørdal 2005-2006 Hilde Karine Wam Olav Hjeljord
DetaljerBestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst
Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd
Detaljer1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse.
1.0 Driftsplanområdets avgrensning og størrelse. Driftsplanområdet omfatter Risør viltlag med jaktområdene: Hope/Sandnes/Fie, Dalsvann/Svart, Gjernes/Hødnebø/Husaas, Akland/Lindland Viltlaget består av
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2016-2018 Behandlet på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 14.04.2016 Behandlet på styremøte i Alvdal Grunneierlag SA 09.05.2016 Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerElgforvaltning i ulveområder. Strategi Handling
Elgforvaltning i ulveområder Strategi Handling Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold Utmarksavdelingen Havass Skog SA Viken Skog SA Akershus Grunneierlag Østfold Utmarkslag Østfold Bondelag Akershus
DetaljerElgforvaltning i Steigen kommune
Elgforvaltning i Steigen kommune Gunnar Svalbjørg, plan- og miljøvernleder/viltansvarlig Værnes 1.11.2012 Elgforvaltning i Steigen Formål med foredraget Kunnskap, bestandsplaner, målsettinger, prosess,
DetaljerElgbeitetakst 2009 Gol
Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol
DetaljerElgbeitetakst i Gjøvik kommune 2012
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 134, 2012 Elgbeitetakst i Gjøvik kommune 2012 Vinterbeiting på bjørk i Snertingdal, Foto: Unni S. Lande, Bioforsk - en oppfølging av tilsvarende takst utført
DetaljerFaun rapport 004-2009
Faun rapport 004-2009 Beitetaksering i Gjerstad 2008 Oppdragsgiver: -Gjerstad Viltlag Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til Gjerstad Viltlag ved Helge Rød for oppdraget med å behandle data fra beitetakseringa
DetaljerBestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen.
Bestandsplan for Baron Ljøner Fjeldskogen, Bestandsplan Baron - Ljøner - Fjeldskogen. STATUS: Planområde: Denne bestandsplanen omfatter Stangeskovenes areal nord i AurskogHøland, i Nes og i Eidskog. Den
DetaljerRAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Viltnemnda Utvalg: Møtested: Møterom 2.etg. Administrasjonsbygget, Bygg- og anleggsavd. Dato: 14.12.2010 Tidspunkt: 10:00 11:30 Følgende faste medlemmer møtte:
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerDriftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2013-2015 April 2013 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerHOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00
Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 14/09 15/09 Utvalg: Viltnemnda Møtested: Utmarkssenteret Dato: 18.08.2009 Tidspunkt: 20:00 22:00 Følgende medlemmer møtte: Terje Skriudalen, Ingebjørg Ulbåsen
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION
BESTANDSPLAN FOR ALSTEN ELGREGION 1/51-/ 5-Se9 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler
DetaljerHjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM
Hjorteviltets effekt på vegetasjonen erfaringer fra uthegningsstudiene Erling J. Solberg, Gunnar Austrheim mfl. NINA/NTNU-VM 1 Bestandsdynamikk i 6 regioner 2 Betydningen av økende bestandstetthet på vegetasjon
DetaljerBestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017
Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion Vestre område Elg 2014-2017 Nord Østerdal - Røros elgregion Vestre område Bestandsplan 2014-2017 Side 1 BESTANDSPLAN FOR VALD/STORVILTOMRÅDER INNEN NORD-ØSTERDAL/RØROS
DetaljerElgbeitetaksering i Øvre Bardu
Elgbeitetaksering i Øvre Bardu En overvåkingstakst av vinterbeitet i det viktigste vinterbeiteområdet for elg i Bardu kommune Av Sissel K. Grongstad, Reidun Haukenes, Gjermund Gomo og Per Magnus Strømsmo
DetaljerElgregionråd Øst. En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer
Elgregionråd Øst En kort presentasjon Historien og samarbeidet Etablering og formål Organisering Arbeidsoppgaver og -planer 31. januar 2008 Elgreginråd Øst 1 Elgregionråd Øst 2 fylker 7 kommuner 29 vald
DetaljerSide 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag
Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4
DetaljerRosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden
Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,
DetaljerBakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.
Karen Marie Mathisen, Førsteamanuen sis Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Hjortevilt og Skogbruk Fagseminar, Notodden, 8/4-216 Bakgrunn Milner et al 212 En av verdens tetteste elgstammer
DetaljerDriftsplan for elgforvaltning Indre Evenes Grunneierlag
Driftsplan for elgforvaltning 2002-2004 Indre Evenes Grunneierlag Driftsplanområdet Driftsplanområdet ligger i østlige deler av Evenes Kommune i Nordland Fylke. Driftsplanområdet omfatter Gnr. 26 (Lenvik),
Detaljer