Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur"

Transkript

1 Faun rapport Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur

2 Forord På vegne av Faun Naturforvaltning AS, vil undertegnede takke Midt-Telemark Landbrukskontor ved Øystein Saga for oppdraget med aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta En takk rettes også til alle jegere som har bidratt til innsamling av tannmateriale fra felt elg, ikke bare i 2014, men også tidligere år. Det samlede materialet begynner å få et brukbart omfang, og dette gjør også beregningene våre sikrere. Vi håper denne rapporten, sammen med beitetakstene som ble gjennomført våren 2014, vil danne et godt beslutningsgrunnlag for kommende periode. Vi ønsker skitt jakt i 2015! Fyresdal Magnus Stenbrenden Forsidefoto: Elgku og kalv i Fyresdal sommeren 2014 (Faun Naturforvaltning AS). Faun Naturforvaltning AS 1

3 Faun rapport : Tittel: Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Midt- Telemark etter jakta 2014 Forfatter: Magnus Stenbrenden ISBN: Tilgjengelighet: Fritt Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Prosjektleder: Magnus Stenbrenden Prosjektstart: Prosjektslutt: Referat: Aldersregistrering av felt elg i kommunene Nome, Bø og Sauherad er gjennomført etter jakta Det er gjort beregninger av utviklinga i elgtetthet, bestandsstruktur og bestandskondisjon for perioden Sammendrag: Norsk Dato: Antall sider: 37 + vedlegg Elgtettheten etter jakta 2014 er beregnet til ca. 790 elg for Midt-Telemark samlet. Vi har foreslått et uttak på minimum 210 elg i 2015, som etter beregningene vil føre til en stabil, eller svakt redusert elgtetthet frem til neste jakt. Kontaktopplysninger Faun Naturforvaltning AS: Post: Internet: E-post: Telefon: Telefaks: Kontaktopplysninger forfatter: Klokkarhamaren 6, 3870 FYRESDAL Navn: Magnus Stenbrenden E-post: Telefon: Telefaks: Faun Naturforvaltning AS 2

4 Innhold Sammendrag... 4 Materiale og metode... 5 Materiale... 5 Metode... 6 Kohortsanalyse... 6 Konfidensintervall... 6 Resultat Midt-Telemark samlet... 7 Hovedtall for de skutte elgene Avskyting i Midt-Telemark i perioden Utvikling med alder... 9 Elgtetthet og kjønnsforhold Bestandskondisjon «Sett elg» data og fellingstall på kommunenivå Nome Vald i Nome Bø Vald i Bø Sauherad Vald i Sauherad Irregulær avgang av elg Diskusjon Konklusjon Vedlegg. Rådata aldersregistreringer 2014 Faun Naturforvaltning AS 3

5 Sammendrag Aldersregistrering Det ble i 2014 i alt felt 186 elg i Midt-Telemark. Fra innsendte tannkonvolutter, og opplysninger tilgjengelig i Hjorteviltregisteret, har vi alders- og vektdata for i alt 159 dyr. Etter gjennomførte aldersregistreringer viser den samlede fordelingen at det ble felt 44 kalv (24 %), 53 ungdyr (28 %), 37 eldre ku (20 %) og 52 eldre okse (28 %). Elgtetthet og bestandsstruktur Det er beregnet en bestand på ca. 790 elg i Midt-Telemark etter jakta Beregningene bakover i tid viser en bestandstopp etter jakt i 1997 på ca elg. Siden 2011 gir våre beregninger en stabil elgtetthet i siste fireårsperiode på rundt 800 elg etter jakt. «Sett per dag» verdiene har også i siste fireårsperiode ligget stabilt på rundt 0,3. Kjønnsforholdet i bestanden ligger per i dag på om lag 1,8 ku per okse. Bestandskondisjon Både kalv og tvillingraten viste en klar, nedadgående tendens frem til slutten av 90-tallet. Siden den gang ser man tegn til at verdiene har stabilisert seg, og i perioden /08 så man også tegn til at verdiene viste en positiv utvikling. I 2014 ble det observert en kalverate på 0,54 og en tvillingandel på 9 % (1,09 kalv per kalvku). Slaktevektene for kalv og ungdyr har vært på et relativt stabilt nivå i siste tiårsperiode, likevel med en svak negativ tendens. I 2014 var snittvektene for kalv og ungdyr på hhv. 55 og 117 kg. Samlet sett er dette de laveste vektene som er registrert i perioden , selv om nedgangen fra tidligere år er marginal. Kommunene Bestandssituasjonen for elg synes å være nokså lik over hele Midt-Telemark, både med tanke på tetthet, gjennomsnittlige slaktevekter og kalvrater. Lokale variasjoner på valdnivå forekommer, men det er vanskelig å peke på opplagte forskjeller mellom de tre kommunene. Elgtettheten, målt som «sett per dag», har de siste år ligget noe lavere i Sauherad, samtidig som man her også har hatt et noe jevnere kjønnsforhold. De to siste årene er jaktuttaket i Midt-Telemark redusert med om lag 70 elg. Denne nedgangen skyldes i første rekke et redusert uttak i Sauherad, og dels i Nome. Jaktuttak 2015 Vi har skissert et forslag til jaktuttak i Midt-Telemark på til sammen 210 elg i Dette forslaget vil etter beregningene gi en marginal tetthetsreduksjon frem til etter jakt Gjennomførte beitetakseringer og den generelle utviklingen i elgtetthet målt opp mot hogstaktivitet i Midt-Telemark, tilsier at fôrproduksjonen kan utvikle seg positivt i årene som kommer. For å legge til rette for en bedret bestandskondisjon, tror vi det er avgjørende at man ikke tillater en vekst i elgstammen, før en ser målbare forbedringer i individuelle slaktevekter og kalvrater. Faun Naturforvaltning AS 4

6 Materiale og metode Materiale Aldersregistrering Alderen til elgene blir bestemt ved hjelp av tannsnitt. Kalken i de innsamlede tennene blir fjernet ved å sette tennene i 5 % saltsyre (HCl). Tennene blir da myke. Det blir så tatt snitt (tykkelse mindre enn 40 tusendels millimeter) på langs av tanna fra nederst på tannrota og ca. 1/3 opp på tannhalsen (Figur 1). Emaljen blir ikke brukt. Deretter settes tennene i rennende vann i minst et døgn for å fjerne syrerester fra tennene. Snitta blir farga i Hematoxylin (et fargestoff), lagt på objektglass og alderen blir avlest under lupe. Man kan da lese av årringer i kalklaget (Figur 1). Alle objektglass med ferdige tannsnitt blir tatt vare på og registreringene fra tannkonvoluttene blir lagt inn i en database, der vi senere kan hente ut dataene for å lage tabeller fra ulike kommuner, vald, etc. (jamfør vedlegg over aldere). Figur 1. Det er området fra rotspissen og ca. 1/3 opp på tannhalsen som benyttes ved aldersregistreringen (venstre bilde). På ferdige fargede snitt kan man lese av årringer i kalklaget (høyre bilde). Elg-datagrunnlag Etter tall fra Hjorteviltregisteret ( er det i perioden 1987 til 2014 felt elg i Midt-Telemark. For perioden har vi mer eller mindre komplette sett med aldersregistreringer fra felt elg i hele Midt-Telemark. For Sauherad har vi i tillegg noe aldersdata (ikke komplett) for perioden , mens vi for Nome har noe data (ikke komplett) for perioden For Bø har vi aldersdata for noen få dyr i fra For Midt-Telemark samlet har vi alders- og vektdata for i alt 630 elg 2,5 år eller eldre felt i perioden Vi har ellers hentet vektdata fra kalver og ungdyr i Hjorteviltregisteret for å supplere opplysninger fra innsendte tannkonvolutter. Sett og felt elg Data fra jegernes egne «sett elg» skjemaer er benytta. Data er henta fra Hjorteviltregisteret ( Fra Statistisk sentralbyrå ( har vi hentet tallmateriale om irregulær avgang av elg (tabell 03501), skogavvirkning (tabell 03895) og produktivt skogareal (tabell 07366). Faun Naturforvaltning AS 5

7 Metode Kohortsanalyse Metoden vi benytter finpusses noe fra år til år. Prinsippet er hele tiden det samme; dersom man ser bort fra migrasjon og naturlig dødelighet vil alle elger med leveområde i Midt- Telemark før eller senere bli skutt i Midt-Telemark. Siden vi kjenner alderen til alle elger som er skutt i Midt-Telemark i 2014 vet vi i hvilken periode de har levd og hvor gamle de til en hver tid har vært. For eksempel vil en okse på 8,5 år felt i 2014, ha vært «tilstede» i bestanden siden I 2008 var den 2,5 år, i ,5 år osv. Gjør man tilsvarende beregninger for alle dyr kan man følge størrelsen til de ulike årsklassene (kohortene) i elgbestanden. Når man kjenner størrelsen på de ulike kohortene på et gitt tidspunkt kjenner man også størrelsen på elgbestanden. Konfidensintervall I flere av figurene blir det benyttet konfidensintervall. Under gitte forutsetninger (ikke alltid oppfylt!) viser disse intervallene yttergrensene hvor man med 95 % sikkerhet vet at den reelle verdien befinner seg innenfor. Dess større antall observasjoner som ligger bak, dess smalere blir konfidensintervallene. Faun Naturforvaltning AS 6

8 Resultat Midt-Telemark samlet Hovedtall for de skutte elgene 2014 I følge tall fra Hjorteviltregisteret ( ble det felt 186 elg i Midt- Telemark i Fra innsendte tannkonvolutter, og opplysninger tilgjengelig i Hjorteviltregisteret, har vi alders- og vektdata for i alt 159 dyr felt i 2014 (Tabell 1 og 2). Tabell 1: Hovedresultat for okser med kjent alder og vekt felt i Data for kalver hentet fra Hjorteviltregisteret ( Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , , , Tabell 2: Hovedresultat for kyr med kjent alder og vekt felt i Data for kalver hentet fra Hjorteviltregisteret ( Alder Snittvekt Antall (n) 0, , , , , , , , , , , Faun Naturforvaltning AS 7

9 Antall Sett per dag Avskyting i Midt-Telemark i perioden I takt med en stigende elgtetthet, økte avskytingen i Midt-Telemark kraftig gjennom hele perioden (Figur 2). I perioden ble det felt mer enn 500 elg årlig, med det høyeste fellingstallet i år 2000 på 551 elg. De høye jaktuttakene ga en betydelig bestandsreduksjon, som har vedvart frem til i dag. I siste femårsperiode ser en tegn til at «sett per dag» verdiene har stabilisert seg rundt 0,3. Fellingstallet har imidlertid fortsatt å falle noe og i 2014 ble det felt i alt 186 elg. Dette er på nivå med fellingstallene midt på 80-tallet. Gjennomsnittlig fellingstall for hele perioden er til sammenlikning 351 elg årlig. Etter gjennomførte aldersregistreringer viser den samlede fordelingen av dyr at det ble felt i alt 44 kalv (24 %), 53 ungdyr (28 %), 37 eldre ku (20 %) og 52 eldre okse (28 %). Disse tallene vil avvike noe fra hva som ligger registrert i Hjorteviltregisteret, da i alt 9 innsendte ungdyr ble aldersbestemt til eldre dyr. Ei ku, innmeldt som eldre dyr, gikk motsatt vei (1,5 år). Felte elg i Midt-Telemark Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Sett per dag ,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Figur 2. Felte elg i Midt-Telemark (kommunene Nome, Bø og Sauherad) i perioden (venstre y-akse) og sett elg per jegerdag (røde punkt, høyre y-akse). Data fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 8

10 Utvikling med alder Vekt/ gevir -okser Oksene viser en utholdende vekst frem til 6-8 års alder, både når det gjelder kroppsvekt og gevirstørrelse målt etter antall tagger (Figur 3 og 4). Datamaterialet for de eldre årsklassene er noe spinkelt, men oksene holder seg godt i vekt også i årsklassene eldre enn 8 år. Den tyngste oksen felt i 2014, hadde en oppgitt slaktevekt på 252 kg. Det ble til sammen kun felt fire okser med en slaktevekt på 230 kg eller mer, mens i alt fem okser hadde 8 tagger eller mer i geviret. Det høyeste taggantallet var 11. Dette var en okse på 207 kg, som ble aldersbestemt til 5,5 år. Vekt/ produktivitet kyr Kyrnes vekst flater ut ved 4 års alder, med en gjennomsnittsvekt på 168 kg for denne aldersklassen (data for hele perioden ). De felte kyrne i 2014 hadde en gjennomsnittlig slaktevekt per aldersklasse om lag som gjennomsnittet for hele perioden (Figur 5). Som for okser, ser vi at vektvariasjonene i de eldre årsklassene er store. Dette skyldes i hovedsak et begrenset statistisk grunnlag, særlig for årsklassene 8,5 og 9,5 år. Andelen kyr med kalv og/eller melk i juret ved felling viser en stigende trend frem til 5-7 års alder (Figur 6), men holder seg høy helt frem til 10 års alder. Merk likevel at andelene vist i Figur 6 overveiende sannsynlig er lavere enn de reelle kalvandelene per aldersklasse, siden kyr uten kalv er overrepresentert i jaktuttaket. Det er heller ikke alle konvolutter som inneholder opplysninger om de felte kyrne hadde melk i juret ved felling. Gjennomsnittsalder De felte eldre dyra i 2014 hadde en gjennomsnittsalder på hhv. 4,5 (okser) og 6 år (kyr). Dette er omtrent samme verdier som gjennomsnittet for hele perioden (Figur 7). Verdiene i perioden , samt perioden , ligger nokså stabilt rundt dette nivået. I mellomperioden er det statistiske grunnlaget spinkelt, og etter all sannsynlighet hovedforklaringen på variasjonen i snittalder. Alt i alt ser det ut som gjennomsnittsalderen blant eldre dyr i Midt-Telemark har holdt seg på et stabilt nivå i siste års periode, på et «normalt» nivå i Norsk sammenheng. I den grad en kan se tegn til en trend, synes snittalderen for okser å synke noe. Dette er også som en skulle forvente ut ifra at kjønnsforholdet også har blitt noe skjevere gjennom den samme perioden (Figur 9). Faun Naturforvaltning AS 9

11 Figur 3. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for okser skutt i Midt-Telemark i perioden med svarte ruter (n = 1 233). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for okser felt i 2014 (n = 99) vist med røde kryss. Figur 4. Gjennomsnittlig antall tagger i forhold til alder for okser skutt i Midt-Telemark i perioden med svarte ruter (n =392). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for antall tagger til de samme aldersklassene. Gjennomsnittlig antall tagger for okser felt i 2014 (n = 48) vist med røde kryss. Faun Naturforvaltning AS 10

12 Figur 5. Gjennomsnittsvekter i forhold til alder for kyr skutt i Midt-Telemark i perioden med svarte ruter (n = 1 068). Svarte streker viser øvre og nedre grense for 95 % konfidensintervall for forventet vekt til de samme aldersklassene. Enkeltindivid vist med grå punkter og gjennomsnittlig vekt for kyr felt i 2014 (n = 52) vist med røde kryss. Figur 6. Andel skutte elgkyr i ulike aldersklasser (2,5 år eller eldre) i Midt-Telemark som hadde kalv(er) og/eller melk i juret ved felling i perioden (n = 295). 95 % konfidensintervall med sorte streker. Faun Naturforvaltning AS 11

13 Figur 7. Gjennomsnittsalder for felte kyr (røde kryss, n =295) og okser (svarte punkter, n = 335) minst 2,5 år gamle felt i Midt-Telemark i perioden Faun Naturforvaltning AS 12

14 Elgtetthet og kjønnsforhold Det er beregnet en bestand på ca. 790 elg i Midt-Telemark etter jakta 2014 (Figur 8). Beregningene bakover i tid viser en bestandstopp etter jakt i 1997 på ca elg, og «sett per dag» verdiene lå i denne perioden på rundt 0,6. Deretter ble bestanden raskt redusert til rundt 1000 dyr etter jakt i , omlag den samme bestandstettheten som på siste halvdel av 80- tallet. Etter en periode med relativt stabil elgtetthet, men også en marginal økning frem til 2009/10, falt tettheten igjen noe i Dette stemmer med at fellingstallene i samme periode viste en svak økning. Siden 2011 gir våre beregninger en stabil elgtetthet i siste fireårsperiode på rundt 800 elg etter jakt. «Sett per dag» verdiene har også i siste fireårsperiode ligget stabilt på rundt 0,3. Det observerte kjønnsforholdet har i stort sett hele perioden vist en rolig, jevn tendens til at kjønnsforholdet gradvis er blitt noe skjevere, uten at utviklingen på noen måte er dramatisk (Figur 9). Mens det observerte kjønnsforholdet i perioden lå stabilt rundt 1,5 ku per okse, er det de to siste sesongene er observert om lag 1,8 ku per okse. Dette er til sammenlikning omtrent som landsgjennomsnittet på 1,87 ku per okse i Faun Naturforvaltning AS 13

15 Figur 8. Beregnet elgtetthet etter jakt i Midt-Telemark i perioden med svarte firkanter (venstre y-akse). Sett per dag med røde kryss (verdier på høyre y-akse). 95 % -konfidensintervall for antall elg er vist med grå streker. Figur 9. Beregnet kjønnsforhold i Midt-Telemark etter endt jakt i perioden med svarte firkanter og 95 % konfidensintervall med grå strek. Ku per okse fra sett elg med røde kryss. Faun Naturforvaltning AS 14

16 Bestandskondisjon Kalv- og tvillingrate Både kalv og tvillingraten viste en klar, nedadgående tendens frem til slutten av 90-tallet (Figur 10 og 11). Siden den gang ser man tegn til at verdiene har stabilisert seg, og i perioden /08 så man også tegn til at verdiene viste en positiv utvikling. I 2014 ble det observert en kalverate på 0,54 og en tvillingandel på 9 % (1,09 kalv per kalvku). Dette er nær identiske verdier med hva som ble observert i 2012 og 13, og også på samme nivå med perioden rundt årtusenskiftet. På tidlig 90-tall lå kalveraten på 0,7-0,8 kalv per ku, og tvillingandelen rundt 20 %. Kalv- og ungdyrvekter Vi har vektdata for perioden , og utviklingen viser en svak nedgang gjennom denne perioden frem til i dag (Figur 12 og 13). Vektnedgangen de siste 8-9 årene er imidlertid svak, og både kalv og ungdyrvektene har vært på relativt stabile nivå i denne perioden. I 2014 var de gjennomsnittlige slaktevektene for kalv og ungdyr på hhv. 55 og 117 kg. Samlet sett er dette de laveste vektene som er registrert i perioden , selv om nedgangen fra tidligere år er marginal. Generelt vil vi tolke en høy andel hannkalv som et positivt tegn for bestanden. Vi forutsetter at andelen hannkalv i jaktuttaket, representerer andelen hannkalv i den levende bestanden. Andelen hannkalv vil også påvirke rekrutteringen av okser inn i bestanden, og vil således kunne dempe effekten av en skjev kjønnsfordeling av eldre dyr i jaktuttaket. I Midt-Telemark ser en at andelen hannkalv lå nokså stabilt rundt 50 % i jaktuttaket frem til og med De tre siste årene har imidlertid hannkalvandelen økt markert, og i 2014 var den oppe i 68 % (Figur 14). Vi må ta høyde for at dette dels kan skyldes tilfeldigheter, men det er sannsynlig at fordelingen i jaktuttaket til en viss grad reflekterer den reelle andelen i den levende bestanden. I siste treårsperiode synes det klart at det i alle fall ikke er en undervekt hannkalv blant fødte kalver. Faun Naturforvaltning AS 15

17 Figur 10. Kalv per ku fra sett elg i Midt-Telemark i perioden med røde kryss. Estimert kalverate i samme periode med svarte firkanter. 95 % konfidensintervall med grå streker. Figur 11. Kalv per kalvku/tvillingrate fra sett elg i Midt-Telemark i perioden Faun Naturforvaltning AS 16

18 Figur 12. Gjennomsnittsvekter for kalver skutt i Midt-Telemark i perioden med svarte ruter (n = 696). Svarte streker viser øvre og nedre grense for hvor 95 % av vektdataene befinner seg innenfor. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Figur 13. Gjennomsnittsvekter for ungdyr skutt i Midt-Telemark skutt i perioden med svarte ruter (n = 975). Svarte streker viser øvre og nedre grense for hvor 95 % av vektdataene befinner seg innenfor. Slaktevekter for enkeltindivid vist med grå punkt. Faun Naturforvaltning AS 17

19 Figur 14. Kjønnsforhold blant de skutte kalvene i Midt-Telemark i perioden % konfidensintervall med grå streker. Faun Naturforvaltning AS 18

20 Antall «Sett elg» data og fellingstall på kommunenivå Nome Fellingstallet i Nome nådde toppen rundt tusenårsskiftet, med om lag 300 felt årlig i perioden (Figur 15). Fellingstallet falt raskt til om lag 150 dyr i Deretter har reduksjonen i fellingstall avtatt jevnt og trutt frem til i dag og i 2014 ble det felt 83 elg. Etter gjennomførte aldersregistreringer viser fordelingen av felte dyr en andel kalv på 25 %, en andel ungdyr på 25 %, en andel eldre kyr på 20 % og en andel eldre okse på 30 %. Vi understreker at ikke alle felte dyr i 2014 er kontrollert for alder ved tannsnitting. 350 Felte elg i Nome Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 15. Felte elg i Nome i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( NB! Figuren er ikke justert for reelle ungdyr bestemt ved hjelp av tannsnitt. Elgtettheten, målt som sett per dag, følger utviklingen i fellingstall. Fra siste halvdel av 80-tallet steg «sett per dag» verdien frem til en topp i treårsperioden , da det ble observert ca. 0,7 elg per dag (Figur 16, øvre del). Deretter har verdiene falt mer eller mindre jevnt og trutt helt frem til i dag. Unntaket er i 2007 da «sett per dag» verdien var klart høyere enn årene før og etter. Det er vanskelig å finne en god forklaring på dette spranget, men en lav jaktinnsats dette året kan være en delvis forklaring. Som regel vil «sett per dag» verdien øke i år med lav jaktinnsats, og motsatt. I tillegg var kalvraten relativt god dette året, noe som også vil påvirke «sett per dag» verdien noe. I 2014 ble det sett 0,32 elg per dag, og verdiene har vært relativt stabile i siste femårsperiode. Det observerte kjønnsforholdet ligger i nær hele perioden i intervallet 1,5-2 ku per okse (Figur 16, midtre del). De to siste årene ser en tegn til at kjønnsforholdet er blitt noe skjevere, uten at dette på noen måte er dramatisk. I 2014 ble det observert 1,95 ku per okse. Både kalv- og tvillingraten viste en klar synkende tendens i perioden frem til tusenårsskiftet (Figur 16, nedre del). Deretter har både kalv- og tvillingraten holdt seg på et relativt stabilt nivå, riktignok med årlige variasjoner. I 2014 ble det observert en kalv- og tvillingrate på hhv. 0,56 og 1,11 (11 % tvillingandel). Etter meget lave verdier i 2012, har kalvratene de to siste årene vist en liten bedring. Faun Naturforvaltning AS 19

21 Sett elg pr. jegerdag 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, ,5 Sett ku per okse 2 1,5 1 0, Kalvrater Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Figur 16. Sett elg per jegerdag (øvre delfigur), sett ku per okse (midtre delfigur) og kalvrater (nedre delfigur) i Nome i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 20

22 Vald i Nome På valdnivå varierer de ulike «sett elg» parameterne betydelig, og dette er også som forventet (Figur 17). Dette skyldes både at elgtettheten og bestandsstrukturen varierer mer på lokalt nivå, men også at den gjennomsnittlige jaktinnsatsen er mindre. Dette gjør materialet mer sårbart for tilfeldigheter i observasjonene. Det kan likevel være interessant å se på ulike forskjeller valdene i mellom. Det er relativt store forskjeller i «sett per dag» verdien, som varierer fra rundt 0,2 i valdene Flåbygd og Kleppe, Helgen og Fen, Tveitstulen og Skreddarholet, til om lag 0,65 i Landsmarka og Viftingen og Kverndalen (Figur 17, øvre del). Tilsvarende varierer også det observerte kjønnsforholdet fra om lag 1 ku per okse i valdene Helgen og Fen og Viftingen og Kverndalen, til om lag 2,2 ku per okse i flere andre vald (Figur 17, midtre del). Tvillingraten er gjennomgående lav, og det er i siste treårsperiode kun observert tvillingkyr i fire vald (Figur 17, nedre del). Det er i Flåbygd og Kleppe, Nipe, Breisås og Skreddarholet. Breisås har den høyeste tvillingandelen med 15 %, etterfulgt av Flåbygd og Kleppe som har hatt en tvillingandel på 11 % i siste treårsperiode. Kalvraten er imidlertid høyest i Helgen og Fen med 0,67 kalv per ku. Faun Naturforvaltning AS 21

23 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Sett per dag ( ) 2,50 Sett ku per okse ( ) 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Kalvrater ( ) Figur 17. Sett elg per dag (øvre delfigur), sett ku per okse (midtre delfigur) og kalvrater (nedre delfigur) uttrykt som gjennomsnittsverdier i de ulike vald i Nome i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 22

24 Antall Bø Fellingstallet i Bø nådde toppen i perioden rundt tusenårsskiftet, med om lag 90 felte elg årlig i perioden (Figur 18). Etter relativt stabile fellingstall på dyr i perioden , falt fellingstallet ned til 39 dyr i Fellingstallet økte imidlertid noe igjen i 2014, og endte på i alt 48 elg. Fordelingen av felte dyr viser en andel kalv på 23 %, en andel ungdyr på 29 %, en andel eldre kyr på 25 % og en andel eldre okse på 23 %. Felte elg i Bø Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 18. Felte elg i Bø i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( Elgtettheten, målt som sett per dag, følger utviklingen i fellingstall, med en markert topp i 1998, da det ble sett 0,75 elg per dag (Figur 19, øvre del). Frem til 2003 falt verdiene så brått ned til om lag 0,4 elg per dag, og har deretter ligget rundt dette nivået, riktignok med årlige variasjoner. I 2013 var sett per dag verdien nede i 0,31, men steg til 0,37 i Sett per dag verdien ligger de siste år gjennomgående noe høyere i Bø, enn i Nome og Sauherad. Det observerte kjønnsforholdet ble gradvis noe skjevere frem til 2010, da det ble sett om lag 2,3 ku per okse. Siden den gang har imidlertid kjønnsforholdet jevnet seg ut, og lå i 2014 på 1,63 ku per okse (Figur 19, midtre del). Som for Midt-Telemark for øvrig viste både kalv- og tvillingraten en klar synkende tendens i perioden frem til tusenårsskiftet (Figur 19, nedre del). Både kalv- og tvillingraten har deretter fortsatt vist en nedadgående tendens, med særlig lave verdier de to siste år. I 2014 ble det observert en kalv- og tvillingrate på hhv. 0,45 og 1,06 (6 % tvillingandel). Faun Naturforvaltning AS 23

25 Sett elg pr. jegerdag 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Sett ku per okse 2,5 2 1,5 1 0, Kalvrater Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Figur 19. Sett elg per jegerdag (øvre delfigur), sett ku per okse (midtre delfigur) og kalvrater (nedre delfigur) i Nome i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 24

26 Vald i Bø Bø har en grei valdstruktur bestående av Bø Sør, Bø Nord og Bø Nord-Aust. I tillegg et enkelt jaktfelt (Nystul) vi har utelatt fra figurene, da det statistiske grunnlaget herfra blir noe spinkelt. «Sett per dag» verdiene ligger på et relativt jevnt nivå de tre valdene imellom, fra 0,26 i Bø Sør, til 0,36 i Bø Nord. I Bø Nord-aust ble det i siste treårsperiode observert 0,35 elg per dag (Figur 20, øvre del). Det observerte kjønnsforholdet er jevnest i Bø Sør, med 1,36 ku per okse, mens det i Bø-Nord og Bø Nord-Aust er observert hhv. 2,24 og 2 ku per okse i siste treårsperiode (Figur 20, midtre del). Både kalv- og tvillingraten er på et jevnt nivå de ulike valdene imellom (Figur 20, nedre del). I Bø Nord og Nord-Aust er kalv og tvillingraten identisk i siste treårsperiode, med hhv. 0,53 kalv per ku og en tvillingandel på 4 %. Kalvraten er marginalt lavere i Bø Sør med 0,51 kalv per ku, mens tvillingandelen er marginalt høyere med 1,05 kalv per kalvku (5 % tvillingandel). Faun Naturforvaltning AS 25

27 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 2,50 Sett per dag ( ) Bø Sør Bø Nord Bø Nord-Aust Sett ku per okse ( ) 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1,20 Bø Sør Bø Nord Bø Nord-Aust Kalvrater ( ) Kalv per ku Kalv per kalvku 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Bø Sør Bø Nord Bø Nord-Aust Figur 20. Sett elg per dag (øvre delfigur), sett ku per okse (midtre delfigur) og kalvrater (nedre delfigur) uttrykt som gjennomsnittsverdier i de ulike vald i Bø i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 26

28 Antall Sauherad Som for Midt-Telemark for øvrig steg fellingstallet i Sauherad gradvis frem til 1998 da det ble felt 148 elg (Figur 21). Etter relativt stabile fellingstall på rundt 100 elg i perioden , har fellingstallene falt brått de tre siste årene. I 2014 ble det kun felt 55 elg. Bortsett fra de tre siste årene, har fellingstallet over tid vært noe mer stabilt i Sauherad enn i Bø og Nome. Etter gjennomførte aldersregistreringer viser fordelingen av felte dyr en andel kalv på 25 %, en andel ungdyr på 31 %, en andel eldre kyr på 15 % og en andel eldre okse på 29 % Felte elg i Sauherad Kalv Ungdyr Eldre okse Eldre ku Figur 21. Felte elg i Sauherad i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( NB! Figuren er ikke justert for reelle ungdyr bestemt ved hjelp av tannsnitt. I likhet med fellingstallene, viser også «sett per dag» verdiene i Sauherad en mindre markert topp enn i Nome og Bø. I 1992 ble det sett 0,53 elg per dag, og dette er den høyeste verdien i hele perioden (Figur 22, øvre del). Sett per dag verdien holdt seg høy frem til 1999, før den deretter falt brått ned til om lag 0,3 sett per dag i Etter noe årlige variasjoner har «sett per dag» verdien falt videre til lavere nivå de tre siste årene, og i 2014 ble det sett 0,24 elg per dag. Sett per dag verdiene har tradisjonelt ligget på noe lavere nivå i Sauherad enn i Nome og Bø, og har også de siste årene ligget noe lavere. Kjønnsforholdet varierer en del fra år til år, men har over tid vist tegn til å bli noe skjevere (Figur 22, midtre del). I 2014 ble det sett 1,68 ku per okse, og dette er fremdeles et jevnere kjønnsforhold enn i Nome, og om lag det samme som i Bø. Det observerte kjønnsforholdet i Sauherad har aldri vært skjevere enn 1,85 ku per okse (2002). Kalvratene har siden årtusenskiftet holdt seg på et relativt stabilt nivå, de fleste år på et marginalt bedre nivå enn i Bø og Nome, men med årvisse variasjoner (Figur 22, nedre del). I 2014 ble det observert en kalv- og tvillingrate på hhv. 0,57 og 1,06 (6 % tvillingandel). Faun Naturforvaltning AS 27

29 Sett elg pr. jegerdag 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, ,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Sett ku per okse 0, Kalvrater 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 0, Figur 22. Sett elg per jegerdag (øvre delfigur), sett ku per okse (midtre delfigur) og kalvrater (nedre delfigur) i Sauherad i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 28

30 Vald i Sauherad Også i Sauherad varierer de ulike «sett elg» parameterne på valdnivå (Figur 23, øvre del). Sett per dag ligger som nevnt generelt noe lavere i Sauherad, og dette gjenspeiler seg i at noen av valdene har relativt lave «sett per dag» verdier. Vardefjell og Jønsi ligger begge i underkant av 0,2 sett per dag i siste treårsperiode, mens Klevarside og Sauar og Jonsås ligger høyest med hhv. 0,38 og 0,36 sett elg per dag. De øvrige vald ligger på om lag 0,2-0,25 sett per dag. Kjønnsforholdet ligger relativt jevnt i de fleste vald rundt 1,5 ku per okse, men er noe lavere (1,2) i Gullnås storvald (Figur 23, midtre del). I Vardefjell og Hjuksebø er kjønnsforholdet noe skjevere, med hhv. 2,18 og 2,37 ku per okse i siste treårsperiode. Kalv og tvillingraten varierer også mellom de ulike vald, men også innad i de ulike vald (Figur 23, nedre del). I Vardefjell er kalvraten relativt lav i siste treårsperiode med 0,46 kalv per ku. Tvillingraten er imidlertid relativt god med 1,15 kalv per kalvku (15 % tvillingandel). Det er imidlertid kun sett i alt 6 tvillingkyr i siste treårsperiode, noe som viser at det statistiske grunnlaget er spinkelt. Det er ikke observert tvillingkyr i Sunds storvald eller Hjuksebø i siste treårsperiode. Sauar og Jonsås har en god kalvrate med 0,78 kalv per ku i siste treårsperiode. Det samme gjelder også Klevarsida og Jønsi, med hhv. 0,77 og 0,76 kalv per ku. Faun Naturforvaltning AS 29

31 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Sett per dag ( ) 2,50 Sett ku per okse ( ) 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Kalvrater ( ) 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Kalv per ku Kalv per kalvku Figur 23. Sett elg per dag (øvre delfigur), sett ku per okse (midtre delfigur) og kalvrater (nedre delfigur) uttrykt som gjennomsnittsverdier i de ulike vald i Sauherad i perioden Tall fra Hjorteviltregisteret ( Faun Naturforvaltning AS 30

32 Antall Sett per dag Irregulær avgang av elg Det er godt dokumentert at antall påkjørsler av elg over tid har sammenheng med elgtetthet, vinterklima (snø og temperatur) og trafikkbelastning 1. Den irregulære avgangen av elg i Midt- Telemark viser i det hele en god sammenheng med elgtettheten over tid. I år 2000 ble i alt 81 elg registrert omkommet utenom jakt, og 47 av disse ble drept i trafikken. Siden den gang har den irregulære avgangen blitt kraftig redusert, og de tre siste årene er det i gjennomsnitt registrert kun 8 elg omkommet utenom jakt årlig (Figur 24). Det aller laveste antallet var i 2013/14, da det ble drept 3 elg i trafikken (2 langs vei og en elg langs jernbane). I tillegg ble en elg registrert omkommet av andre årsaker. Irregulær avgang av elg i Midt-Telemark Trafikkdrept Andre årsaker Sett per dag ,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Figur 24. Irregulær avgang av elg i Midt-Telemark i perioden på venstre y-akse, fordelt på elg omkommet i trafikken (bil og tog) samt andre årsaker (Felt som skadedyr, felt ulovlig eller funnet døde). Elg sett per jegerdag for perioden vist på høyre y-akse (røde punkt). Tall fra Statistisk sentralbyrå ( og Hjorteviltregisteret ( Merk at årstalla følger jaktåret for trafikkdrepte. Søylen for 1987 representerer tidsrommet 1. april 1987 til 31. mars 1988 osv. 1 Solberg, E. J., Rolandsen, C. M., Herfindal, I. & Heim, M Hjortevilt og trafikk i Norge: En analyse av hjorteviltrelaterte trafikk- ulykker i perioden NINA rapport 463. Norsk Institutt for Naturforskning. Faun Naturforvaltning AS 31

33 Diskusjon Elgtetthet De generelle usikkerhetsmomentene til tetthetsvurderingene er knyttet til forhold som blant annet naturlig dødelighet og netto inn/utvandring av elg gjennom året. Beregningene bygger på en naturlig dødelighet i elgbestanden på 5 % gjennom året, da dette er antatt å være et sannsynlig anslag. Dette innebærer at dersom den reelle dødeligheten er lavere, vil vi overvurdere elgtettheten i våre beregninger. Om den naturlige dødeligheten derimot er høyere, for eksempel 10 %, vil den beregnede elgtettheten undervurderes. Det er også overveiende sannsynlig at noen av de elgene som blir født i Midt-Telemark, vandrer ut og etablerer seg i en av nabokommunene. Tilsvarende vil også noen elger vandre inn. Vi har satt en forutsetning om denne utvekslingen av dyr går opp i opp. I mangel av eksakt kunnskap er dette forutsetninger vi må stille, som det er knyttet usikkerhet til. Alt i alt føler vi oss likevel sikre på at tetthetsberegningene, og den historiske utviklingen som beregnet for Midt- Telemark, gir et godt bilde på den faktiske utviklingen. Siden tetthetsberegningene i prinsippet bygger på en «tilbakeberegning» av bestanden (gjennom aldersbestemmingen av felte elg), er usikkerheten størst for siste års tetthet. Bestandskondisjon og fôrtilgang Bestandskondisjonen hos elg i Midt-Telemark, holder seg på et «brukbart» nivå i Sør-norsk sammenheng, men både slaktevekter og kalvrater må isolert sett sies å være på et lavt nivå med stort forbedringspotensiale. Både slaktevekter og kalvrater har holdt seg på et relativt stabilt nivå i siste periode. Det er interessant at man etter den kraftige bestandsreduksjonen frem til årtusenskiftet, fikk positive utslag i kalveratene i perioden Denne utviklingen stagnerte dessverre fort, og den videre positive trenden uteble. I 2014 ble det gjennomført elgbeitetakseringer i Midt-Telemark 2. De gjennomførte takseringene viste at de skogbruksmessige kostnadene knyttet til beiteskader synes å være på et akseptabelt og bærekraftig nivå, og ser ut til å være et lite problem for foryngelse av og kvalitet på furuskog. Beiteskader på gran var nærmest fraværende (Figur 25). Det registrerte beitetrykket var noe høyere i Bø, med Sauherad i en mellomstilling og et noe lavere uttak i Nome. For Midt-Telemark sett under ett var de kvalitetsmessig beste beiteplantene (ROS = rogn, osp, selje) fremdeles noe overbeitet. Selv om vi mangler tall for å dokumentere utviklingen i beitepress over tid er det sannsynlig at beitepresset, i takt med en redusert elgtetthet, også er redusert i samme periode. Dette underbygges av resultater fra takster gjennomført i Telemark 3 og Nedre Telemark 4 på tidlig 2000-tall, da beitepresset gjennomgående var langt høyere. ROS-artene, og særlig rogn, bærer ofte preg av tidligere års beiting. Et lavt beitepress må opprettholdes over tid for at også ROS- artene skal kunne gi økt produksjon av kvalitetsfôr. 2 Stenbrenden, M Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark Faun-rapport Faun Naturforvaltning, Klokkarhamaren 6, 3870 Fyresdal. 3 Austjord, T. G. & Gangsei, L. E Elgbeiteregistrering i Telemark Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. 4 Austjord, T. G., Gangsei, L. E., Nygård, Å Elgbeiteregistrering i Nedre Telemark Faun Naturforvaltning AS, Fyresdal Næringshage, 3870 Fyresdal. Faun Naturforvaltning AS 32

34 % 60 Beitepress Furu Bjørk ROS Gran Einer Figur 25. Gjennomsnittlig andel beitede skudd (uttaksprosenter) i de takserte bestand i Midt- Telemark (n = 39) i Kritisk beitenivå, 35 %, er vist med vannrett, rød strek. Beitepresset og tilgjengelig fôrmengde per dyr, vil ikke nødvendigvis øke eller avta proporsjonalt med endringer i elgtettheten. Et langvarig overbeite vil kunne redusere plantenes evne til å produsere nye skudd i lang tid, og aktiviteten i skogbruket vil påvirke areal ungskog hvor elgen finner mye av føden. I Midt-Telemark er den samlede tømmeravvirkningen opprettholdt på et relativt stabilt nivå over tid (Figur 26, øvre del). I kombinasjon med en redusert elgtetthet, har dette de siste årene gitt en «positiv» utvikling i forholdet mellom tømmeravvirkning (som et mål på produksjonen av nye hogstflater/ungskog) og fellingstall (mål på elgtetthet). I forhold til andre fylker på Sør og Østlandet har man i siste periode derfor hatt en høy tømmeravvirkning i forhold til antall elgfellinger (Figur 26, midtre del). I likhet med i Østfold, ligger tømmeravvirkningen på om lag 400 m 3 per felte elg i Midt-Telemark i perioden Dette er nær det dobbelte av gjennomsnittet for hele Telemark fylke. Også bakgrunnsarealet (produktiv skog) per felte elg er høyere i Midt-Telemark enn i Telemark for øvrig (Figur 26, nedre del), og betydelig høyere enn gjennomsnittet for Buskerud, Oppland, Hedmark og Østfold. Bakgrunnsarealet per felt elg i Aust-Agder er høyere enn i Midt-Telemark, men aktiviteten i skogbruket er derimot betydelig lavere. Faun Naturforvaltning AS 33

35 daa m3 Tømmeravvirkning (m 3 ) for salg Gran Furu og lauvtre m Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg ( ) Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg ( ) Figur 26. Tømmeravvirkning i Midt-Telemark i perioden (øvre delfigur), samt tømmeravvirkning per felt elg (midtre delfigur) og produktivt skogareal per felt elg (nedre delfigur) i fylkene Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Telemark og Midt- Telemark. Midtre og nedre delfigur uttrykt som snittverdier for perioden (endelige tall for 2014 er ikke klare). Tall fra Statistisk sentralbyrå ( Faun Naturforvaltning AS 34

36 Tallene presentert i Figur 26, peker i retning av at man i Midt-Telemark per i dag har en moderat elgtetthet i forhold til ressursgrunnlaget. Likevel er det først de senere årene man har fått en positiv utvikling i tømmeravvirkningen målt opp mot elgtettheten. En må påregne at det tar litt tid før fôrproduksjonen i nye bestand kommer i gang, særlig i bestand med lavere bonitet. I tillegg til lave kostnader knyttet til beiteskader, er også konfliktene knyttet til påkjørsler betydelig redusert over tid. Mens det gjennom 90-tallet ble drept ca. 25 elg årlig i trafikken, er det i perioden 2011/12-13/14 kun registrert 13 trafikkdrepte elg tilsammen. Vi understreker at tall for siste år (2014/15) ikke er endelige, og derfor ikke vist i Figur 24. Potensialet for å oppnå en god og helhetlig forvaltning, der elgstammen medfører akseptable kostnader både med tanke på skader på skog og innmark, samt få påkjørsler langs vei og jernbane, er i stor grad til stede. For å oppnå et bedre jaktutbytte på sikt, synes det klart at den generelle bestandskondisjonen må bedres, slik at man kan høste flere dyr på samme vinterbestand som i dag. Jaktuttak 2015 Det samlede jaktuttaket i Midt-Telemark har de to siste årene falt betydelig. Et gradvis fall i antall felte elg over tid, skyldes naturligvis en redusert elgtetthet, i kombinasjon med at produktiviteten (kalveproduksjonen) også har vist en nedgang. I tillegg skyldes nok det reduserte uttaket i 2014, også et redusert jaktpress. I første rekke i Sauherad, og dels i Nome. I Bø økte jaktuttaket fra forrige år. Det er ikke usannsynlig at jaktuttaket for Midt-Telemark samlet i 2014, lå noe under tilveksten. For å legge til rette for en bedret bestandskondisjon, tror vi det er avgjørende at man ikke tillater en vekst i elgstammen, før en ser målbare forbedringer i individuelle slaktevekter og kalvrater. Vi har skissert et forslag til jaktuttak i Midt- Telemark på til sammen 210 elg i 2015 (Tabell 3). Dette forslaget vil etter beregningene gi en marginal tetthetsreduksjon frem til etter jakt Om man vil være på den sikre siden med tanke på å holde elgtettheten stabil, eller noe redusert, kan man gjerne ta ut flere elg enn vi foreslår. Forslaget kan ses på som et minimumsuttak, og vi anbefaler sterkt at man ikke senker jaktuttaket i Dette først og fremst for å kunne legge til rette for en bedret produktivitet i stammen på sikt. Tabell 3. Beregninger for antall elg fra og med før jakt 2014 til og med etter jakt 2015 i Midt- Telemark. Forutsetningene er 5 % naturlig dødelighet, samt 0,53 kalv per ku før jakt i 2015 og en hannkalvandel på 55 %. Før jakt 2014 Jaktuttak 2014 Etter jakt 2014 Før jakt 2015 Jaktuttak 2015 Etter jakt 2015 Kalver Kyr Okser Sum Kalv per ku 0,55 0,52 0,53 0,48 Ku per okse 1,53 1,90 1,52 1,86 Faun Naturforvaltning AS 35

37 Vi har også skissert en fordeling av det foreslåtte jaktuttaket på 210 elg i Midt-Telemark på de tre kommunene Bø, Nome og Sauherad (Tabell 4). Vi har foreslått et jaktuttak i Bø på til sammen 48 elg, identisk med uttaket i I Nome og Sauherad innebærer vårt forslag en økning til hhv. 92 og 70 elg i 2015, noe som er nær identisk med jaktuttakene i disse kommunene i Forslagene er satt opp slik at kalvandelen blir tilnærmet lik i alle kommunene, og også tilnærmet lik fordelingen man har hatt i jaktuttaket de senere år for Midt-Telemark samlet. Fordelingen av kyr og okser er også satt opp for å få en jevn fordeling på de ulike kommuner, men helt likt kan det ikke bli. Siden Nome har et noe skjevere kjønnsforhold enn Bø og Sauherad, er andelen kyr her noe høyere i vårt forslag. Sauherad har på sin side fått en litt høyere okseandel i vårt forslag. Vi understreker likevel at forslagene til fordelingen i jaktuttak ikke må tolkes for nøye. Vi er i liten grad opptatt av å fremme detaljerte avskytingsstrategier. Noen god sammenheng mellom avskytingsstrategier og kvaliteten på elgstammene i Norge, synes heller ikke å kunne dokumenteres. Et jevnt uttak av både kalv og ungdyr, kan gjøre det enklere å ta ut de dyra man skal, enn om man tilstreber en høy andel kalv eller en høy andel ungdyr. Videre vil et jevnt kjønnsforhold gi gode muligheter for «oksejakt», ved at jaktpresset på okser reduseres og flere okser dermed får anledning til å bli eldre. Et skeivere kjønnsforhold gir et større produksjonspotensial i stammen (høyere andel kyr i vinterbestanden), og man kan således høste flere dyr enn ved et jevnt kjønnsforhold. Slik vi ser det, er det ingen grunn til å anta at bedekningskapasiteten i dag er begrenset som følge av mangel på okser. Tabell 4. Skissert fordeling av et samlet uttak på 210 elg i Midt Telemark i 2015, fordelt på kommuner og kategorier dyr (ku, kalv og okse). Kolonnen merket med gult viser den samme fordelingen som vist i Tabell 3. Midt-Telemark 2015 Bø Nome Sauherad Sum Kalv Kyr Okser Sum Faun Naturforvaltning AS 36

38 Konklusjon Det er beregnet en bestand på ca. 790 elg i Midt-Telemark etter jakta Beregningene bakover i tid viser en bestandstopp etter jakt i 1997 på ca elg. Siden 2011 gir våre beregninger en stabil elgtetthet i siste fireårsperiode på rundt 800 elg etter jakt. «Sett per dag» verdiene har også i siste fireårsperiode ligget stabilt på rundt 0,3. Kjønnsforholdet i bestanden ligger per i dag på om lag 1,8 ku per okse. Både kalv og tvillingraten viste en klar, nedadgående tendens frem til slutten av 90-tallet. Siden den gang ser man tegn til at verdiene har stabilisert seg, og i perioden /08 så man også tegn til at verdiene viste en positiv utvikling. I 2014 ble det observert en kalverate på 0,54 og en tvillingandel på 9 % (1,09 kalv per kalvku). Slaktevektene for kalv og ungdyr har vært på et relativt stabilt nivå i siste tiårsperiode, likevel med en svak negativ tendens. I 2014 var snittvektene for kalv og ungdyr på hhv. 55 og 117 kg. Samlet sett er dette de laveste vektene som er registrert i perioden , selv om nedgangen fra tidligere år er marginal. Bestandssituasjonen for elg synes å være nokså lik over hele Midt-Telemark, både med tanke på elgtetthet, vekter og kalvrater. Lokale variasjoner på valdnivå forekommer, men det er vanskelig å peke på opplagte forskjeller mellom de tre kommunene. Elgtettheten, målt som «sett per dag», har de siste år ligget noe lavere i Sauherad, samtidig som man her også har hatt et noe jevnere kjønnsforhold. De to siste årene er jaktuttaket i Midt-Telemark redusert med om lag 70 elg. Denne nedgangen spores i første rekke gjennom et redusert uttak i Sauherad, og dels i Nome. Kostnadene knyttet til skogskader og påkjørsler av elg er betydelig redusert over tid, og på et nivå de fleste vil kunne enes om er akseptabelt. For å oppnå et bedre jaktutbytte på sikt, synes det klart at den generelle bestandskondisjonen og produktiviteten må økes, slik at man kan høste flere dyr på samme vinterbestand som i dag. Gjennomførte beitetakseringer og den generelle utviklingen i elgtetthet målt opp mot hogstaktivitet i Midt-Telemark, tilsier at fôrproduksjonen kan utvikle seg positivt i årene som kommer. For å legge til rette for en bedret bestandskondisjon, tror vi det er avgjørende at man ikke tillater en vekst i elgstammen, før en ser målbare forbedringer i individuelle slaktevekter og kalvrater. Vi har skissert et forslag til jaktuttak i Midt-Telemark på til sammen 210 elg i Dette forslaget vil etter beregningene gi en stabil, eller marginalt redusert elgtetthet frem mot neste jakt. Det er heller ikke skadelig om man tar ut flere elg enn vi foreslår. Tvert om tror vi dette bare vil være en fordel for å snu den negative trenden i vekter og kalvrater på sikt. Faun Naturforvaltning AS 37

39 Vedlegg. Rådata aldersregistreringer 2014 Rådata for: BØ (TEL.) Fellingsår: 2014 Valdnummer: 0821V0014 Bø Sør Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0821J0001 Bakkjer-Tveiten Jaktleder: John Tjønntveit 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Ho ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0821J0003 Skoe (Forberg-Skoe) Jaktleder: Hans Martin Skoe 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0821J0004 Nordbø og Eikjabygda Jaktleder: Arne Momrak 1 Ho ,5 Ingen Ingen

40 Jaktfeltnr: 0821J0008 Uvdal Jaktleder: Christian Ramberg 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0821J0012 Sandstul Jaktleder: Eirik Haugland 1 Ho ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Hann ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen Valdnummer: 0821V0015 Bø Nord Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0821J0005 Østerli-Vihus Jaktleder: Olav Langkås Hann ,5 Ingen Ikke reg. Ho ,5 Få Ingen Hann ,5 En del Ingen Faun Naturforvaltning AS 1

41 Jaktfeltnr: 0821J0007 Verpe Jaktleder: Øyvind Erikstein 1 Hann ,5 Få Ingen 2 Ho ,5 Få Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Hann ,5 Ingen Ingen Jaktfeltnr: 0821J0010 Li-Vreim Jaktleder: Gunnar Bergskås 1 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 2 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. 3 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 4 Ho ,5 Ikke reg. Ikke reg. 5 Hann ,5 Få Ikke reg. 6 Hann ,5 Ikke reg. Ikke reg. Valdnummer: 0821V0016 Bø Nord-Aust Valdansvarlig Jaktfeltnr: 0821J0002 Jørgedal Jaktleder: Geir Tore Bråthen 1 Hann ,5 Ingen Ingen 2 Hann ,5 Ingen Ingen 3 Ho ,5 Ingen Ingen 4 Ho ,5 Ingen Ingen Faun Naturforvaltning AS 2

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014

Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Faun rapport 005-2015 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2014 Oppdragsgivere: Søndre Land kommune, Søndre Land Viltlag, Fluberg Vest driftsplanområde og Fluberg Øst

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2015 Oppdragsgiver: Flå og Nes kommuner Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Flå og Nes etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Flå og Nes kommuner

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2015 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Takk til ValHal elgregion

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2014 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi vil takke Hjartdal kommune for oppdraget

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 004-2015 Oppdragsgiver: Ringerike kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Ringerike etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord takker Ringerike kommune

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 003-2013 Oppdragsgiver: Søndre Land Kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil jeg

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013. Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 016-2014 Oppdragsgiver: ValHal elgregion Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i ValHal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi retter en takk

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2014 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2013 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av

Detaljer

Faun rapport 016-2010

Faun rapport 016-2010 Faun rapport 16-21 Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 29 Oppdragsgivere: -Skien -Siljan -Porsgrunn -Drangedal kommuner Forfatter: Lars Erik Gangsei og Anne Nylend Forord Vi

Detaljer

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.

Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008. Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen

Detaljer

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden

Revsnes Hotell Bygland, 05.03.2015. v/magnus Stenbrenden Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg-

Detaljer

Vurdering av hjorteviltbestander

Vurdering av hjorteviltbestander Aldersregistrering av hjortevilt Vurdering av hjorteviltbestander -Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Om Faun Naturforvaltning AS Faun har lang og bred erfaring med aldersbestemming av hjortevilt,

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2013 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Hjartdal etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi vil

Detaljer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer

Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune. Ole Roer Faun rapport 022- Bestandsvurdering for elg i Sarpsborg etter jakta Oppdragsgiver: -Sarpsborg kommune Ole Roer Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger for elg i Sarpsborg etter jakta.

Detaljer

Faun rapport 009-2009

Faun rapport 009-2009 Faun rapport 009-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Landbrukskontoret for Hadeland Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord På Hadeland har det

Detaljer

Faun rapport 011-2012

Faun rapport 011-2012 Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2015 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Sør-Aurdal etter jakta 2014 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Undertegnede

Detaljer

Faun rapport 004-2012

Faun rapport 004-2012 Faun rapport 004-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg på Ringerike etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden 1 Forord Denne rapporten er en av de første

Detaljer

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden

Rosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,

Detaljer

Faun rapport 003-2012

Faun rapport 003-2012 Faun rapport 003-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Froland etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Froland kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Undertegnede vil herved takke for oppdraget

Detaljer

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland

Viltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte

Detaljer

Faun rapport 010-2012

Faun rapport 010-2012 Faun rapport 010-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Stange etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Stange kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Faun rapport 011-2009

Faun rapport 011-2009 Faun rapport 11-29 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 28 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke Søndre Land kommune

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer

Elg og hjort i Aust-Agder 2015. Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune. Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer Faun rapport 003-2015 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2015 Forfattere: Magnus Stenbrenden og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi takker Aust-Agder fylkeskommune ved

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 28-214 Oppdragsgiver: Flesberg kommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Flesberg etter jakta 214 Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Gjennom jegernes egne observasjoner (sett

Detaljer

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007.

Forord Vi vil takke kommunene i Nedre Telemark for oppdraget med å vurdere elg- og hjortebestanden etter jakta 2007. Faun rapport 14-28 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg og hjort i Nedre Telemark etter jakta 27 Oppdragsgivere:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 011-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil med dette, på vegne

Detaljer

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale.

Takk til alle jegere som har bidratt med å skaffe til veie et meget bra tannmateriale. Fau un rappo ort 004 2 2013 Oppdraagsgiver:: Notodd den Komm mune Alde ersregisstrerin ng og b bestan ndsvurderingg av elgg i Notodd N den ettter jakkta 201 12 Maggnus Ste enbrend den vi jjobber med d

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 12-21 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Søndre Land etter jakta 29 Oppdragsgiver: -Søndre Land kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Kristin Halvorsen

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 006-2013 Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Østfold etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur

Detaljer

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS

Søndre Land Viltlag. Bestandsplan for elg og hjort Ole Martin Aanonsen. Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Søndre Land Viltlag Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse...

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016 Oppdragsgiver: Søndre Land kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Søndre Land etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 012-2016:

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 007-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Magnus Stenbrenden Forord Jeg vil på vegne av takke for oppdraget

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2016. Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 005-2016 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Vest-Agder fylkeskommune

Detaljer

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no

SETT-ELG RAPPORT 2013. Lierne Kommune. Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter. www.hjorteviltregisteret.no SETT-ELG RAPPORT 2013 Lierne Kommune Indekser Fellingsstatistikk Slaktevekter www.hjorteviltregisteret.no Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 2. Resultater og vurderinger... 4 2.1 Jaktinnsats... 4

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2017 Oppdragsgiver: Sigdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sigdal etter jakta 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Undertegnede vil få takke

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 001-2016 Oppdragsgiver: Notodden kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Notodden etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord takker Notodden kommune

Detaljer

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...

Detaljer

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag

Side 1 av 13. Bestandsplan for Elg Søndre Land Viltlag Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2009-2011 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandsituasjon... 4 Søndre Land kommune...4

Detaljer

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur

Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012. Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2013 Oppdragsgiver: Telemark fylkeskommune Bestandsvurdering av elg og hjort i Telemark etter jakta 2012 Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi

Detaljer

Faun rapport 026-2010

Faun rapport 026-2010 Faun rapport 026-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i ValHal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion ved

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune

Elg og hjort i Aust-Agder 2014. Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Faun rapport 009-2014 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Aust-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Fluberg Vest Driftsplanområde

Fluberg Vest Driftsplanområde Bestandsplan for elg og hjort 2017-2021 Ole Martin Aanonsen Fluberg Vest Driftsplanområde Utarbeidet i samarbeid med Faun Naturforvaltning AS -vi jobber med natur Innhold 1. Bestandsplanens avgrensning

Detaljer

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Ole Martin Aanonsen. Elg og hjort i Vest-Agder 2014. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2014 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Ole Martin Aanonsen Elg og hjort i Vest-Agder 2014 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 002-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sigdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sigdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Jeg håper rapporten skaper et godt grunnlag

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 008-2016 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Faun Naturforvaltning AS takker Aust-Agder fylkeskommune

Detaljer

Faun rapport 023-2012

Faun rapport 023-2012 Faun rapport 023-2012 Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg og hjort i Drangedal etter jakta 2011 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfattere: Lars Erik Gangsei og Magnus Stenbrenden 1 Forord

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 010-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Drangedal etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Drangedal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til jegerne i Drangedal for

Detaljer

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden

Strand Hotell Fevik, 03.04.2013. v/magnus Stenbrenden Strand Hotell Fevik, 03.04.2013 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler, «flått

Detaljer

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Åseral 2013. Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden. -vi jobber med natur Faun rapport 021-2013 Oppdragsgiver: Åseral kommune Elgbeitetaksering i Åseral 2013 Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord På vegne av, vil undertegnede takke for oppdraget med

Detaljer

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Aust-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 009-2013 Oppdragsgiver: Aust-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Aust-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur

Elg og hjort i Vest-Agder 2013. Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 010-2013 Oppdragsgiver: Vest-Agder fylkeskommune Elg og hjort i Vest-Agder 2013 Forfattere: Magnus Stenbrenden, Lars Erik Gangsei og Ole Roer -vi jobber med natur Forord Utviklingen til bestandene

Detaljer

Faun rapport 022-2011

Faun rapport 022-2011 Faun rapport 22-211 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg og hjort i ValHal etter jakta 21 Oppdragsgiver: -ValHal Elgregion Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Vi ønsker å takke ValHal Elgregion

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 014-2010 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 2009 Oppdragsgiver: -Sør-Aurdal kommune Ole Bjørn Bårnes Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Takk til alle

Detaljer

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden

Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden Faun rapport 020-2015 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Elgbeitetaksering i Nordre Land 2015 Morten Meland, Lars Egil Libjå & Magnus Stenbrenden -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Nordre Land

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 001-2009 Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2008 Oppdragsgiver: -Ringerike kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Nok et år takk til Liv og Hans

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i

Foto: Ola Devik Kjønnsraten målt som sett ku pr. okse i hele Nord-Trøndelag sank i perioden 1999 til 2008, Bestandsvurdering av elg og hjort i Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015

FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015 Notat Til... Kopi.. Søndre Land kommune Lokalsamfunn og Stab Dato 23.2.216 Saksbehandler ES Saksnummer 16/321 Løpenummer 289/16 Arkiv / K46 / Fra... FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 215

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 014-2017 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta 2016 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 014-2017:

Detaljer

Elgbeitetaksering i Vest-Agder Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer. -vi jobber med natur

Elgbeitetaksering i Vest-Agder Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 022-2017 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune Elgbeitetaksering i Vest-Agder 2017 Morten Meland, Hans Bull, Sigbjørn Rolandsen & Ole Roer -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å rette en

Detaljer

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE

HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1

Detaljer

Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor

Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Faun rapport 017-2014 Oppdragsgiver: Midt-Telemark landbrukskontor Elgbeitetakseringer i Midt-Telemark 2014 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Midt-Telemark

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Faun rapport 017-2008 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2007 Oppdragsgiver:

Detaljer

Elgrapport for Oppdal kommune

Elgrapport for Oppdal kommune Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer

Faun rapport

Faun rapport Faun rapport 016-2011 Bestandsvurdering for elg og hjort i Hjartdal etter jakta 2010 Oppdragsgiver: Hjartdal kommune Forfatter: Lars Erik Gangsei Forord Foreliggende rapport presenterer bestandsvurderinger

Detaljer

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Fet og Sørum (øst) og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Fet og Sørum (øst) (1 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 1 Elgregionråd

Detaljer

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE FORSLAG TIL NYE MINSTEAREALER FOR JAKT PÅ ELG OG HJORT I KVINESDAL KOMMUNE Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: K40 2013/214 1250/2017 Edgar Vegge Saksnr: Utvalg: Dato: 7/17 Viltnemnda 30.01.2017

Detaljer

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg

Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for

Detaljer

BESTANDSVURDERING AV ELG OG

BESTANDSVURDERING AV ELG OG Sammendrag Naturdata har i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidet en bestandsvurdering for elg i 20 kommuner i Nord-Trøndelag, og kommer med tilrådninger for videre forvaltning.

Detaljer

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune

I samarbeid med: Lars Erik Gangsei. Faun rapport Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Faun rapport 7-6 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Sør-Aurdal etter jakta 5 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1)

Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) Elg i nord- trønderske kommuner 2013 (Hjorteviltregion 1) En vurdering av elgbestandene i fylket ved Rune Hedegart Oddvar Hallås Tor Kvam Geir Modell Erling Solberg T. Kvam, HiNT 1 Gjennomsnittsvekter

Detaljer

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning

Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden Godkjenning Arkivsak. Nr.: 2017/753-4 Saksbehandler: Bjørn Ingolf Bakkhaug Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 06.06.2016 Nye bestandsplaner for hjorteviltforvaltningen i Inderøy for perioden

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2014 samt årene 2005 2014 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (6 vald) og Elgregionråd Øst (28 vald / jaktfelt) 6. februar 2015 Elgregionråd

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning

SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 7.5.215 Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2005 Faun rapport -6 Fyresdal Næringshage 87 Fyresdal Tlf. 5 6 77 Fax. 5 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 5 Oppdragsgiver: Landbrukskontoret for Hadeland (Kommunene

Detaljer

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006

Lars Erik Gangsei. Faun rapport Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Faun rapport 015-2007 Fyresdal Næringshage 3870 Fyresdal Tlf. 35 06 77 00 Fax. 35 06 77 09 www.fnat.no post@fnat.no Aldersregistrering og bestandsvurdering for elg på Hadeland etter jakta 2006 Oppdragsgiver:

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1985 2006 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Faun rapport Oppdragsgiver: Notodden kommune. Elgbeitetakseringer i Notodden Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur

Faun rapport Oppdragsgiver: Notodden kommune. Elgbeitetakseringer i Notodden Lars Egil Libjå. -vi jobber med natur Faun rapport 18-215 Oppdragsgiver: Notodden kommune Elgbeitetakseringer i Notodden 215 Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Notodden kommune ved Tommy Granlien for oppdraget med

Detaljer

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur

Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta Morten Meland & Ole Roer. -vi jobber med natur Faun rapport 013-2016 Oppdragsgiver: Sør-Aurdal kommune Aldersregistrering og bestandsvurdering av elg i Sør-Aurdal etter jakta 2015 Morten Meland & Ole Roer -vi jobber med natur Faun rapport 013-2016:

Detaljer

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005

Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 2005 Faun rapport 7-26 Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg på Ringerike etter jakta 25 Oppdragsgiver: Ringerike kommune VILTFORVALTNING

Detaljer

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland

Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Fremdeles for mye elg i skogen? v / Morten Meland Notodden 9. april 2016 Om Faun Naturforvaltning AS 4 Fagområder: Viltforvaltning Aldersbestemmelse av hjortevilt Elgbeitetaksering Rådgivning/bestandsvurdering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift

Detaljer

Elgbeitetakseringer i Drangedal Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Drangedal kommune

Elgbeitetakseringer i Drangedal Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå. Faun rapport Oppdragsgiver: Drangedal kommune Faun rapport 018-2014 Oppdragsgiver: Drangedal kommune Elgbeitetakseringer i Drangedal 2014 Magnus Stenbrenden & Lars Egil Libjå -vi jobber med natur Forord Vi ønsker å takke Drangedal kommune ved Erik

Detaljer

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst

Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Bestandsvurdering Eidskog og Elgregionråd Øst Jakta i år 2012 samt årene 2003 2012 Baserer seg på nøkkeltall fra: Eidskog (7 vald) og Elgregionråd Øst (29 vald) Elgregionråd Øst Eidskog 7 vald 1 Elgregionråd

Detaljer

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold

Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Vedtatt 3. juni 2015, Fylkestinget i Østfold, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Foto: StudioCB Alle foto: Bjørn Aksel Bjerke Bakgrunn Ansvar Klima-

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,

Detaljer

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde

Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Interkommunalt utmarksråd for Aure, Halsa og Hemne Kommune : Hemne Art: Elg Vald: Hemne Bestandsplanområde Vald nr Tellende areal Minsteareal Tildeling etter minsteareal Handlingsrom, ant. dyr 1 126.868

Detaljer

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald

BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald BESTANDSPLAN Hurumhalvøya Elgvald 2013-2015 INNHOLD 1. Beskrivelse av planområdet 2. Planperiode 3. Organisering og samarbeidsorgan 4. Grunnlags- og bestandsdata for valdet 5. Målsetninger 6. Virkemidler

Detaljer

Elgens beitegrunnlag i Norge:

Elgens beitegrunnlag i Norge: Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen

Detaljer

Faun rapport 15-26 Faun Naturforvaltning AS Fyresdal Næringshage 387 Fyresdal Tlf. 35 6 77 Fax. 35 6 77 9 www.fnat.no post@fnat.no Bestandsvurdering for elg i Vinje etter jakta 25 Oppdragsgiver: Vinje

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@ninanaturdata.no tlf. 74 33 53 fax. 74 33 53 Sett elg i 14 28 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Denne presentasjonen er tilrettelagt av

Denne presentasjonen er tilrettelagt av Denne presentasjonen er tilrettelagt av e-post: post@naturdata.no tlf. 74 33 53 00 fax. 74 33 53 01 Sett elg i 1997 20 Sett elg-metoden er en bærebjelke i norsk elgforvaltning. Metoden er kostnadseffektiv

Detaljer

Trond Rian

Trond Rian Verdal kommune Sakspapir Hjorteviltjakta 2013 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Rian trond.rian@innherred-samkommune.no 74048552 Arkivref: 2008/12609 - /K46 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015

Elgrapport for Nord-Trøndelag 2015 Elgrapport for Nord-Trøndelag Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra fylkeskommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter

Detaljer