Elgens bestandsøkologi i Norge og råd for god forvaltning. Erling J. Solberg mfl.

Transkript

1 Elgens bestandsøkologi i Norge og råd for god forvaltning Erling J. Solberg mfl.

2 Dagsorden Overvåkingsområder i Norge Elgens bestandsdynamikk Bestandsutvikling og bestandskondisjon i nord og sør Moderne elgforvaltning en balansegang Bestandsovervåking og styringsverktøy Råd om bærekraftig forvaltning

3 Elgens bestandsdynamikk: Bestandsstørrelse i år t-1 Bestandens vekstrate Bestandsstørrelse i år t % 130

4 Elgens bestandsdynamikk: Høstingsraten Kvote Kjønns- og aldersavskytning Bestandsstørrelse i år t-1 Bestandens vekstrate Bestandsstørrelse i år t Voksen kjønnsrate Kyrnes kondisjon Kalvens kondisjon Kualder Mattilgang og kvalitet Andel kalver produsert Klima Naturlig dødelighetsrate Predasjon

5 Elgens bestandsdynamikk: Naturlig dødelighet Kvote Høstingsraten Kjønns- og aldersavskytning 2-10 % av bestanden hvert år Bestandsstørrelse i år t-1 Bestandens vekstrate Bestandsstørrelse i år t Voksen kjønnsrate Kyrnes kondisjon Kalvens kondisjon Kualder Mattilgang og kvalitet Andel kalver produsert Klima Naturlig dødelighetsrate Predasjon

6 Elgens bestandsdynamikk: Jaktdødelighet Kvote Høstingsraten Kjønns- og aldersavskytning 70-85% av alle elg dør av en kule Bestandsstørrelse i år t-1 Bestandens vekstrate Bestandsstørrelse i år t Voksen kjønnsrate Kyrnes kondisjon Kalvens kondisjon Kualder Mattilgang og kvalitet Andel kalver produsert Klima Naturlig dødelighetsrate Predasjon

7 Elgens bestandsdynamikk: Selektiv jakt Høstingsraten 30-50% av vinterbestand Kvote Kjønns- og aldersavskytning 20-30% av vinterbestand Bestandsstørrelse i år t-1 Bestandens vekstrate Bestandsstørrelse i år t Voksen kjønnsrate Kyrnes kondisjon Kalvens kondisjon Kualder Mattilgang og kvalitet Andel kalver produsert Klima Naturlig dødelighetsrate Predasjon

8 Ku pr. okse (snitt) Kalv pr. ku (snitt) Ku pr. okse, Elgens kjønnsrate i norske kommuner Sett ku pr. okse: Svært høy på 1990-tallet Spesielt i Trøndelag (3-4) Vesentlig lavere nå (snitt: 1,8) Fortsatt høyest i Trøndelag Konsekvenser for bestandsveksten For det meste positiv Men ikke alltid (Trøndelag) 1,82 Østlandet-Ø Østlandet-V Sørlandet Nord-Norge Tr. lag

9 Elgens bestandsdynamikk: Beitetilbudet Kvote Høstingsraten Kjønns- og aldersavskytning -Beitetilbudet (klima) -Tetthetsavhengig næringsbegrensning Bestandsstørrelse i år t-1 Bestandens vekstrate Bestandsstørrelse i år t Voksen kjønnsrate Kyrnes kondisjon Kalvens kondisjon Kualder Mattilgang og kvalitet Andel kalver produsert Klima Naturlig dødelighetsrate Predasjon Foto: Ronald Haarberg

10 Varierende vekt og fruktbarhet i Norge Et resultat av tetthet, klima og mattilbud: Lave verdier i sør Høy tetthet, magert beitetilbud, varme og tørre somre Høyere verdier i nord Lavere tetthet, bedre beitetilbud, kjølige somre Tilbakegang i hele Norge Størst reduksjon i sør Men negativ trend også i nord

11 Beitetrær pr. elg Beitetilbud og beitetrykk: Høyest i Nord-Norge Lavest på Østlandet og Sørlandet Antall beitetrær pr. elg i

12 Ha pr. elg Beitetilbud og beitetrykk: Urter og lyng pr. elg i Mest urter i Nord-Norge Mest lyng på Østlandet og Sørlandet

13 Bestandsutvikling i nord og sør Nord-Norge Midt-Norge Østlandet-vest Østlandet-øst Sørlandet

14 Slaktevekt Antall elg Tidsforsinket dynamikk Utviklingen i Sør-Norge: Vesentlig bestandsreduksjon (50-60 %) de siste 25 årene Ingen positiv respons i slaktevekter eller rekrutteringsrater

15 Tidsforsinket dynamikk Forsinka effekter av varierende bestandstetthet: En stor bestand kan leve godt på en akkumulert ressurs på kort sikt, men ikke på lang sikt Tilvekstraten av beiteplanter reduseres Bufferkapasiteten i bestanden reduseres Små kalver blir små mødre som produserer små kalver Det du ser, er ikke alltid hva du får!! Produktiviteten kan synke over tid selv om bestandstettheten holdes konstant (eller reduseres)

16 Mulige medvirkende årsaker Klimaendringer: Temperatur og nedbør tidlig i vekstsesongen Beitekvalitet Stoffskifte og atferd Økende temperatur i hele landet Ca. 1 C økning siden 1990 Økende nedbør Dårligere forhold for elgen spesielt i sør Men ikke spesielt ille på Sørlandet Redusert bufferkapasitet

17 et ekstremt værår Eksepsjonell varm og tørr sommer Særlig fra Trøndelag og sørover Mer som normalt i Nord-Norge Høye temperaturer og lite nedbør i mai-juli Halvering av grovfôrprduksjonen på Østlandet (20 % reduksjon nasjonalt) Også svært snørik vinter i Sør-Norge Men ikke lenger nord

18 Og et historisk lavmål for elgen Vesentlig reduserte slaktevekter og rekrutteringsrater (fra HR) Fra Trøndelag og sørover Stabilt i Nord-Norge Endringer i Trøndelag og Sør-Norge: Kalvkuandel: % reduksjon Tvillingrate: % reduksjon Kalvevekter: 5-10 % reduksjon Åringsvekter: 2-4 % reduksjon Effekter av sommer eller vinter???

19 Mulige medvirkende årsaker Parasitter og sykdommer Flått og flåttbåren smitte Anaplasmose (sjodogg) Redusert immunforsvar og økt aborteringsrate (sau, ku) Redusert melkeproduksjon (ku) Annen smitte?? Hjortelusflue (Bartonella) Elgbrems CWD Høy prevalens hos elg og hjort Ingen redusert fruktbarhet (Milner & VB 2013) Mulig effekter på kalvevekt (Puraite mfl. 2015) Helseovervåking som del av bestandsovervåkingen Systematisk over tid Utvalgte agens

20 Lavere skogbruksaktivitet Redusert fôrproduksjon Mulige medvirkende årsaker Parasitter og sykdommer Flått og flåttbåren smitte Anaplasmose (sjodogg) Redusert immunforsvar og økt aborteringsrate (sau, ku) Redusert melkeproduksjon (ku) Ingen relativ økning i uspesifiserte fallvilt på Sørlandet Til forskjell fra i Trøndelag og Nord- Norge

21 Mulige medvirkende årsaker Hjorten; Økende tetthet Høyere tetthet en elg? Lavere beiteuttak Men relativt sett høyere Begrenset diettoverlapp % Mer sommerstid

22 Moderne elgforvaltning en balansegang! Kommunen har avgjørelsesmyndighet Nasjonale rammer Overordna mål Politisk behandlet Brukergrupper Jaktrettshavere har økt forvaltningsansvar Bestandsplan i samsvar med overordna mål Evaluering etter planperioden

23 Hva er riktig bestandsforvaltning? Mye avhenger av verdier: Riktig bestandsforvaltning er å sette seg ønskede og realistiske forvaltningsmål og siden styre mot disse Valg av forvaltningsmål inkluderer også valg av risiko Jaktuttaket er det viktigste (eneste) styringsverktøyet vi har, og bestandens størrelse og struktur er de eneste bestandsegenskapene vi kan manipulere direkte Andre bestandsegenskapene endrer seg som en konsekvens av jaktuttaket, og et varierende miljø (som sjeldent er styrbart) Men ikke nødvendigvis øyeblikkelig eller proporsjonalt Kunnskap om hvordan bestander responderer bygger på erfaring Og erfaring krever systematisk overvåking

24 Velg en bærekraftig bestand Bærekraftig bestand: En bestand som imøtekommer dagens ønsker uten å redusere framtidige muligheter for det samme En bestand som opprettholder det samme produksjonspotensialet over tid Dvs. i balanse med næringsgrunnlaget Og ikke i seg selv fører til et økt konfliktnivå på kort og på lang sikt Mange bestander av ulik størrelse er bærekraftige, men ikke alle er like attraktive Fordeler og ulemper varierer med bestandsstørrelsen Men gir seg forskjellig utslag i ulike bestander Optimal forvaltning krever derfor et verdivalg: Hvilke kvaliteter skal prioriteres?

25 Elg Planter Elg Planter Elg Planter Tetthet, bæreevne og bærekraft Tid Tid Tid Økologisk bæreevne: Høy bestandstetthet lavt tilbud av beiteplanter Høy naturlig dødelighet lav kalv pr. ku Intet høstbart overskudd (få kalver, høy dødelighet) Høyt beitetrykk, store trafikkskader og skogskader Økonomisk bæreevne med fokus på inntekter: Middels bestandstetthet og beitetilbud Moderat naturlig dødelighet middels kalv pr. ku Maksimalt bærekraftig overskudd (mange elgkyr) Middels beitetrykk, trafikkskader og skogskader Økonomisk bæreevne med fokus på kostnader: Lav bestandstetthet høyt tilbud av beiteplanter Lav naturlig dødelighet høy kalv pr ku Moderat høstbart overskudd (få elgkyr) Lavt beitetrykk, små trafikkskader og skogskader

26 Råd for god forvaltning: Vær konkret og kvantitativ når forvaltningsmålene settes: Bruk overvåkingsindekser som kvantitative (og proporsjonale) mål Dersom målet er å redusere bestanden, angi ønsket prosentvis nedgang, og hvilke bestandsindekser utviklingen skal måles med Husk å sjekke datakvaliteten Lag kortsiktige og langsiktige forvaltningsmål Kortsiktige mål gjelder i planperioden Langsiktige mål er ønsket utvikling på lengre sikt (10-20 år) Vær realistisk med hensyn til forvaltningsmål «Forvaltningsmål er realistiske utfall av forvaltningstiltak og ikke et valg fra øverste hylle» Valg av forvaltningsmål krever innsikt i elgens biologi og bestandsdynamikk.

27 Takk for oppmerksomheten

28 Overvåkingsdata og styringsverktøy Bestandstetthet, avgang og struktur Sett elg pr. jegerdag, skutt elg pr. jegerdag, sett ku pr. okse Jaktuttak (kjønn og alder), fallvilt Forvaltningens styringsverktøy Bestandskondisjon Slaktevekter Rekrutteringsrater (kalvkuandel, tvillingandel) Beiteforhold og skogskader Lokale takster (eks. Solbraa) Regionale takster (Landsskogtakseringen) Jaktinnsats og jakttekniske forhold Antall jaktfelt, jegere og jegerdager Jaktpraksis, ettersøk

29 Presisjon i forvaltningsindeksene? Forvaltningsindeksene viser relative endringer, ikke absolutte Sett elg - økende presisjon med økende innsats >1000 dagsverk >500 observasjoner Også estimater fra beitetakseringer bør oppfattes som relative endringer over tid er mer avgjørende enn estimatenes absolutte verdier Bestandstetthet og struktur responderer umiddelbart på endringer i jakttrykk og er førende for utviklingen i bestandskondisjon primære forvaltningsmål Bestandskondisjonen responderer med en tidsforsinkelse på endringer i bestandstetthet lite egnet som kortsiktige forvaltningsmål sekundære forvaltningsmål

30 Antall elg Antall elg Endringer i sett dyr-instruksen Alle enkeltjegeres observasjoner skal registreres Ingen kanselleringer Resultat: Fjerner avhengigheten av jaktlagsstørrelse Fjerner usikkerheten om hvorvidt enkeltdyr er registrert av flere personer Bruk antall elg skutt pr. jegerdag som alternativ bestandsindeks Inntil tilstrekkelig erfaring er opparbeidet for ny sett pr. jegedag-indeks

31 Praktisk bestandsforvaltning på lokalt nivå: Overvåkingsmetoder Forvaltningsverktøy Forvaltningsmål Overordna mål Nasjonale rammer Langsiktige mål års horisont Kortsiktige mål planperioden

32 Forvaltningsmål i Trondheim storviltvald: Målparameter Trondheim kommune Trondheim Storviltvald Antall elg pr. jegerdagsverk Skal ikke økes utover 0,8 elg sett pr. dagsverk. Antall elg felt Bør ligge rundt 130 dyr, inkludert avlivet skadet elg og skadegjørende elg. Karakter: G G- Sett ku pr. okse Kalv- og åringsvekter Tilstrebe et observert ku pr. okseforhold på 2. Tilstrebe kalv- og åringsvekter på henholdsvis 75 og 140 kg i gjennomsnitt Tilstrebe et observert ku pr. okseforhold på 2. G Mg- Voksen ku- og oksevekter Tilstrebe vekter for voksne okser og kyr på henholdsvis 200 og 170 kg i gjennomsnitt. Avskytning av kalv og åringsdyr i % Avskytning av eldre kyr i % Andel kalv skal utgjøre minst 35 %, kalv og åring minst 60 % Bør ikke overstige 17 %, men kan økes til 20 % inntil riktig ku pr. okseforhold er nådd. Sg Mg Mg Andel elg drept i trafikken Beitetrykk på ROS-artene Bør ikke overstige 5 % av jaktuttaket Bør ikke overstige 40 % av kvistproduksjonen Akseptabel beitegrad Bør være maks 30 % Bør ikke overstige 5 % av jaktuttaket G Lg Lg?

33 Overvåkingsprogrammet for hjortevilt Overvåker elgens bestandsutvikling i hele landet Intensiv innsamling i egne overvåkingsområder (eks. Troms) Ekstensiv innsamling fra hele landet (sett elg-, felt elg-, og fallviltdata) Landsdekkende beiteovervåking Landsskogtakseringen (NIBIO) Fokus på: Utvikling i bestandstetthet, kondisjon, reproduksjon og bestandsstruktur Variasjon i dødelighet (fallvilt, inkludert trafikkulykker) Variasjon i beitetrykk og beitetilbud

34 Beitetrykk % Beitetilbud og beitetrykk: Beitetrykk i Høyt beitetrykk på ROS i alle fylker Noe lavere i Nord- Norge Lavere beitetrykk på furu og lauv Lavere i Trøndelag og Nord-Norge Moderat beitetrykk på kysten

35 Elgen en landskapsarkitekt En elg spiser ca kg friskt plantemateriale pr år Tråkker ned et areal på ca 10 mål Tilbakefører omkring 5000 møkkdunger = 730 kg 1.5 elg pr km 2 vil forbruke 12 tonn plantemateriale, produsere ca 1 tonn gjødsel og betråkker 1.5% av arealet Ca elg i Norge tar ut tonn vegetasjon og produserer om lag tonn gjødsel Til sammenligning er det en tilvekst på ca tonn (22 mill. m 3 ) trevirke hvorav omkring tonn (10 mill. m 3 ) avvirkes hvert år

36 Andel Slaktevekt, kalv Tvillingrate Elgens varierende fruktbarhet i Norge Et resultat av (alder), tetthet, klima, mattilbud, (genetikk): Lav fruktbarhet i sør Høy tetthet, lavt beitetilbud, varme somre Høyere fruktbarhet i nord Lavere tetthet, bedre beitetilbud, kjølige somre 0,23 Østlandet-Ø Østlandet-V Sørlandet Nord-Norge Trøndelag

37 Bestandstettheten av elg i Norge